Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

OOSU 8.nov 2011 TEMA : Programvarearkitektur HVORDAN UTFORME PROGRAMVARELØSNINGEN ?  Mappe 5 i prosjektene deres  Oppgaveteksten  Eksempler fra tidligere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "OOSU 8.nov 2011 TEMA : Programvarearkitektur HVORDAN UTFORME PROGRAMVARELØSNINGEN ?  Mappe 5 i prosjektene deres  Oppgaveteksten  Eksempler fra tidligere."— Utskrift av presentasjonen:

1 OOSU 8.nov 2011 TEMA : Programvarearkitektur HVORDAN UTFORME PROGRAMVARELØSNINGEN ?  Mappe 5 i prosjektene deres  Oppgaveteksten  Eksempler fra tidligere år (ETC, Styresakssystem, AKTIVe)  Rep. av arkitektur fra Systemutvikling og IT-Ledelse  Lagdeling, Klient-Tjener, Modularisering  Distribuert Objektarkitektur og Web Service  Software Architecture Document artefaktet i RUP  Service Oriented Architecture (forts. neste gang) Dagens Pensum :  Arkitekturstoff fra IMT2243 Systemutvikling, Artikkelsamling 2 artikkel 6 og 7 + SAD-artefaktet

2 1995  Distribuert ObjektArkitektur Etter at Lagdelingsarkitektur og Klient/Tjenerarkitektur var etablert innen Programvareutvikling gikk utviklingen i retning av Distribuert Objektarkitektur. Det ble “kamp” mellom ulike aktører om å vinne rollen som “Middleware” leverandør. (eks1. CORBA fra Object Management Group) (eks 2. COM / COM+ / DCOM fra Microsoft ) (eks 3. RMI / EJB / Jboss fra Java-kretser) + ressursdeling, åpenhet, samtidighet, fleksibilitet, skalerbarhet - kompleksitet, uforutsigbarhet, uklarhet rundt grensesnitt, sikkerhetsproblematikk

3 Distribuert ObjektArkitektur (IMT Sommerville fig )

4 2000  Web Services setter sitt preg på programvareutv. Fra å benytte internett til å vise statiske informasjonssider gikk utviklingen i retning av å utvikle stadig flere Web- applikasjoner der man gjennom å la browseren ta seg av presentasjonslaget fikk tilgang på applikasjonsservere og databasetjenester via internett. Disse kunne driftes i internt IT-avdeling eller hos ulike Web Hosts / Application Service Providers. Ansvarsdelingen mellom klientene og server kunne varieres gjennom programmering av Applets og serversideprogrammer. Hovedskille gikk likevel på at klient tok presentasjon og serverne applikasjonslogikk og databasehåndtering.

5 Web Service Web service – dels en arkitektur, dels en teknologi som er en viktig premissgiver for SOA. Hovedbidraget ligger i at man fikk en standardisering innen Web- applikasjoner. “Web services provide a standard means of interoperating between different software applications, running on a variety of platforms and/or frameworks. This document (WSA) is intended to provide a common definition of a Web service, and define its place within a larger Web services framework to guide the community. The architecture does not attempt to specify how Web services are implemented, and imposes no restriction on how Web services might be combined. The WSA describes both the minimal characteristics that are common to all Web services, and a number of characteristics that are needed by many, but not all, Web services. “ kilde : (desember 2004)http://www.w3.org/TR/ws-arch/

6 Forts. Web Service Skisse hentet fra Web Service på wikipedia.org : SOAP (Simple Object Access Protocol) : Protokoll for utveksling av informasjon I et desentralisert, distribuert miljø UDDI (Universal Description, Discovery and Integration) : En katalogtjenester som inneholder oversikt over tilgjengelige web-tjenester og beskriver disse WSDL (Web Services Description Language) : Et språk som benyttes for å beskrive XML-baserte Web-tjenester

7 Service Oriented Architecture  Web Sevices er en standardisert måte for å gjøre gjenbrukbare komponenter tilgjenglige og anvendbare på web. Tjenestene er basert på ”betal etter bruk” og man kan i prinsippet skifte leverandør etter ønske. Bruk av ”åpne API’er” (Application Programming Interface) står sentralt.  Tankegangen på å dele inn applikasjoner basert på en tjenesteorientert struktur med ”tjeneste” ”tjenestetilbyder” og ”tjenesteforespørrer” har etter hvert blitt adoptert og forbedret til også intern bruk i organisasjoners IT-systemer. SOA er blitt en toneangivende arkitektur for IT-løsninger de senere årene.

8 Forretningsprosesser i sentrum Enterprise applications automate processes that span multiple business functions and organizational levels and may extend outside the organization. Figure 2-7 Laudon © 2010 Prentice Hall

9 Service Oriented Architecture I perioden 2004 – 2009 var SOA en svært mye omtalt trend innen programvarearkitektur. Utgangspunktet for SOA er at man lar forretningsprosessene og behovet for fleksibilitet til å endre disse prege inndelingen og organiseringen av IT-systemene. Man har fokus på de tjenester som IT-systemene skal levere til virksomhetens forretningsprosesser. Istenden for å ha ulike systemer som “eies” av ulike avdelinger i virksomheten med delvis overlappende funksjonalitet, er idealet at man kartlegger alle tjenester som ønskes. Tjenestene innkapsles med veldefinerte grensesnitt og gjenbrukes i alle ledd av organsisasjonen som har dette behovet.

10 Service Oriented Architecture (fig. fra Sommerville)

11 SOA – sitater fra pensum ComputerWorld Norge – juni 2006 (art.6 i artikkelsamling 2) :  Fellesnevner for de ulike tilnærmingene til SOA er en erkjennelse av at det stilles stadig strengere krav til virksomhetenes omstillingsevne. Dagens prosesser holder ikke i morgen. (s.4)  En av fordelene med SOA er at tett integrasjon kan kombineres med stor omstillingsevne. Dette oppnås gjennom å løse opp i koblingene mellom forretningslogikken og applikasjonene. I stedet innføres frittstående tjenester, eller programmoduler, som kan settes sammen på ulike måter og brukes av flere prosesser. (s.5)  Mot slutten av 90-tallet og i tiden etter årtusenskiftet var det Web Services, eller web-tjenester, som skulle gi interoperabiliteten it-bransjen ventet på. Utrolig nok ble selskaper som Microsoft, Oracle, Sun og IBM enige om at det ville være bra å komme fram til felles standarder. Standardiseringen av web- tjenester la grunnlaget for at det nå er mulig å bygge it-systemer basert på en tjenesteorientert arkitektur. (s.5)

12 Forts. SOA – sitater fra pensum CW – juni 2006 :  I en tjenesteorientert arkitektur kuttes applikasjonene opp i biter som leverer tjenester til virksomhetens forretningsprosesser. (s.6)  Med en tjenesteorientert arkitektur utgjøres forretningsprosessene av et sett med tjenester. Skal prosessene endres, er det i prinsippet bare å bytte rekkefølge eller å hente inn nye tjenester. En salgsprosess støttes altså ikke av en kundestøtte-applikasjon (crm), men av en serie med tjenester. (s.6)  Noen vil velge å holde seg til én eller få programvareleverandører som leverer komplette forretningsløsninger…… Den andre leiren utgjøres av virksomheter som velger å kjøpe moduler fra flere leverandører, såkalt «best of breed». I teorien skal tjenesteorientering basert på Web Services gjøre at løsninger snakker med hverandre uten at det er nødvendig å gjøre tilpasninger. I praksis blir det nok ikke så lett, mener ekspertene. (s.7)

13 Forts. SOA – sitater fra pensum  Tenk hele tiden på at målet er færre såkalte siloer, altså avdelingsspesifikke forretningsprosesser tett knyttet sammen med én eller flere applikasjoner. SOA gjør at programkode i større grad enn tidligere kan gjenbrukes. (s.10)  Løskoblede tjenester som settes sammen etter behov, står sentralt i en tjenesteorientert arkitektur. Men like viktig er det å etablere en infrastruktur som gjør at tjenestene kan kalle hverandre opp og snakke sammen. (s.14)  Microsoft støtter i likhet med sine Javaorienterte konkurrenter opp under tjenesteorientert arkitektur. Men i stedet for å markedsføre et produkt som tjenestebuss, bruker selskapet BizTalk Server og den nye Windows Communication Foundation (WCF) som infrastruktur for integrasjon. (s.14)  Oracle leverer gjerne applikasjonsserver sammen med databasene, Microsoft legger integrasjon inn i sine Windows-server, IBMs WebSphere kommer sammen med Lotus-produkter, mens SAP gjerne vil at du bruker elementer fra Netweaver. - Alle vil dominere midten, påpeker Accentures Bergens-sjef. (s.14)

14 Cloud Computing SOA  “Apper”


Laste ned ppt "OOSU 8.nov 2011 TEMA : Programvarearkitektur HVORDAN UTFORME PROGRAMVARELØSNINGEN ?  Mappe 5 i prosjektene deres  Oppgaveteksten  Eksempler fra tidligere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google