Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innovasjon i kommunal helse og omsorgstjeneste – grenseløse muligheter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innovasjon i kommunal helse og omsorgstjeneste – grenseløse muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjon i kommunal helse og omsorgstjeneste – grenseløse muligheter
Trude Andresen Direktør KS forskning, innovasjon og digitalisering

2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Kommunene må ha frihet til lokal tilpasning – innovasjon springer ut fra et lokalt definert og erkjent problem Åpen innovasjon – samspill med omgivelsene vil skape nye organisatoriske løsninger framover KS’ visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor

3 Innovasjon – hva er nå det?
Nytt Nyttig Nyttiggjort Innovasjon - en ny, og samtidig så god løsning, at folk vil ta den i bruk. Den skaper merverdi! Innovasjoner kan skje gradvis eller være radikale! Opplagte eksempler fra offentlig sektor: Altinn Selvangivelse SMS-varsling Andre eksempler: Omorganiseringa av sykehjem til bruk av røde og grønne ansatte NPM som styringsform Lotte sykehjem i Danmark – imitert flere steder i Norge Fastsykepleier Osv…

4 Kommunene er historisk innovative
Identifiserte behov i lokalsamfunnet – etablerte nye løsninger for å møte behovet Eks. Sparebankene, Forsikringsselskaper, pleie og omsorgssektoren Men har gått fra å være stifinnere til å bli statstjenere (Professor Hallvard Vike, UiO) Mye «hverdagsinnovasjon», mindre radikal innovasjon

5 Wicked problems Går på tvers av sektorer og «fag»
Lar seg ikke løse ved tradisjonelle metoder eller organisasjonsformer Er stadig flere slike i kommunal sektor Eks. frafall i skolen, «utsatte» barn, forebygging blant eldre ---) Innovasjon trengs for å løse disse problemene!

6 Her ligger innovasjonen
Her har de fleste oppmerksomheten! God praksis Beste praksis Neste praksis Inspirasjon fra ”Prinsipper for offentlig innovasjon. Fra best practice til next practice”, Jensen, Jensen, Digmann og Bendix, 2008.

7 Det som etterspørres får fokus – hva fanger vi opp i styringssystemene?
Egenkontroll Innovasjon Ikke alt som teller, kan telles

8

9 ”Vi tror på, at man kan skabe en arbejdspladskultur, hvor de geniale nybrud kommer hyppigt – og det er et ledelsesansvar at hjælpe tilfældene på vej”. Anne Mette Digmann, Region Midt-Jylland KS Omstilling og konkurranse

10 Innovasjon er et veivalg
Ikke bare et stunt…

11 Motpoler – eller to sider av samme sak?
Innovasjon i omsorg? Innovasjon – det er vel bare tekniske dupeditter….? Innovasjon har ingenting med omsorg å gjøre – omsorg er varme hender! Dette er bare en ny «bølge» – det går nok snart over! Motpoler – eller to sider av samme sak?

12 Alt er mulig «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig!» (Kåre Hagen) Vi må løsrive oss fra den gamle medisinen som er mer penger, plasser og personell… Alltid snakk om mer penger, mer folk, mer tid… osv… Vi løper fortere og fortere – men løper vi smart nok? Tenker vi riktig? Er vi åpne for nye og ukjente løsninger?

13 Hagen-utvalgets mandat
”Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer.” Hvis du skal lese en NOU i hele ditt liv – les denne! Brageprisen til en utredning!

14 Perspektivene i Hagen-utvalget
Fra bruker til borger Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Fra eksperten vet til skape sammen Fra beste til neste praksis Kommunene må initiere, og staten må støtte Omsorg betraktes som et felles offentlig ansvar! Fellesskapsløsninger tilpasset nye behov og tilgjengelige ressurser.

15 Den andre samhandlingsreformen
Mellomrommene mellom offentlig virksomhet og sivilsamfunn er en nøkkel. Her kan noe av den mest spennende fornyelsen komme til å skje i årene som kommer. Mobilisering av ressurser; sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten, næromsorg.  Tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, rette oppmerksomheten mot alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap! Hva slags kompetanse trengs da?

16 Sektortenkning og helhetsperspektiv
Spesialisthelse-tjenesten Omgivelsene; sivilsamfunn, akademia, næringslivet osv.. Samhandlings-reformen Helse- og omsorgstjenesten Det samlede kommuneoppdraget KS Omstilling og konkurranse

17 Hverdagsrehabilitering er i vinden
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker - lengst mulig i eget liv Borgerens eget behov som utgangpunkt – ikke systemets behov Eldre mennesker er ikke en oppgave, men en ressurs. Utvikling ikke avvikling Økt satsing på forebygging og tidlig innsats Arbeidslag på tvers – tverrfaglig oppgaveløsning. Fredericia har vist oss at det er mulig. Nå kommer Norge etter Voss, Nøtterøy, Arendal og Bodø jobber sammen Flott initiativ av Ergoterapiforbundet – men viktig at det er et tverrfaglig prosjekt

18 Velferdsteknologi Kommunene må initiere, industrien må satse – og staten må støtte
På dagsorden i stadig flere kommuner Industrien trenger mer kunnskap om de mulighetene som ligger i pleie og omsorgssektoren Kompetanse nødvendig: teknologi inn i helseutdanningene – og helse inn i teknologiutdanningene Industrien må våge å investere og ha tro på markedet Staten og virkemiddelapparatet må gi risikoavlastning til både industri og kommuner som vil gå foran. Nasjonalt knutepunkt. Forskningsmidler.

19 Velferdsteknologi Det er behov for:
mer informasjon om teknologien og markedet mer kompetanse om velferdsteknologi i egen organisasjon risikoavlastning ved investering og utvikling å finne samarbeidspartnere blant bedrifter et lovverk som er oppdatert i fht dagens problemstillinger Kommunene har tro på at velferdsteknologi kan gjøre folk mer selvhjulpne og frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver. Men: få er villige til å påta seg risikoen med å investere og utvikle velferdsteknologi i stor skala. Innovasjon i skjæringspunktet privat og offentlig sektorer er i sin spede begynnelse i Norge. KS Omstilling og konkurranse

20 Anskaffelser – her ligger et stort potensiale for innovasjon
Nasjonalt program for leverandørutvikling NHO og KS hovedpartnere, sammen med store statlige aktører + kommuner Fokus: helse og miljø. Mange kommuner i piloter – også små Velferdsteknologi ofte piloter Metodeutvikling, i tett samarbeid med Difi

21 Tverrfaglighet – en forutsetning for å lykkes
Det blir ikke innovasjon av at hver profesjon kun jobber sammen med «sine egne» - like barn leker ikke best Det er i mellomrommene mellom tjenester, profesjoner, sektorer at de nye løsningene ligger Hvem har mellomromskompetanse?

22 en sti… Når ekspertene lager en trapp, lager brukerne en sti…
Behovet er utgangspunktet for Innovasjon Ergo må vi: Bli flinkere til å forstå og definere behovet Dyrke evnen til å se og skape åpning for å tenke annerledes Spørsmål: Kan vi jobbe annerledes med behovsforståelsen? Svar: JA – tradisjonelle brukerundersøkelser er ikke nok. Etnografisk metode; feltarbeid, deltagende observasjon og kvalitative dybdeintervju Bevis: Antropologen som ble «bruker» på sykehjemmene i Bjugn Stilte nye spørsmål – søkte nye svar… Når ekspertene lager en trapp, lager brukerne en sti… KS Omstilling og konkurranse

23 «Cocreation» – å skape sammen
Involverer alle «stakeholders» gjennom HELE prosessen Skape løsninger MED, ikke FOR Ny viten og kreative ideer generert gjennom gjensidig læring Skape neste praksis – sammen Dette er noe annet enn måten vi tradisjonelt tenker brukerundersøkelse dere! Her skal folk med fra a til å. Hvordan får vi til det? Husk at brukeren er ekspert på sitt eget liv, sine opplevelser. Som kommunalt ansatt må du se og anerkjenne det – men samtidig håndtere helheten, systemene osv… Dere trenger noen som kan banne i kirka, stille nye spørsmål

24 Hvem skjuler seg i våre omgivelser – som kan være gull å samarbeide med?

25 7 råd for en bærekraftig omsorg NOVA-rapporten Bærekraftig omsorg
7 råd for en bærekraftig omsorg NOVA-rapporten Bærekraftig omsorg? Familien velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Mars 2012 Ta demografien med fatning Tro at forebygging og rehabilitering nytter Finn alternativer til sykehjem, utsett og unngå langtidsopphold i institusjon Bygg allianser med familie og nærmiljø Velferdsstatens primæransvar, kvinner ikke lenger familiens ulønnede tjener Lytt til folkemeningen – de vil ha tjenester, ikke kontantstøtte Sett pris på personalet – invester i utdanning og lønn 1. Ta demografien med fatning Men hva så? Vi har en nær tilsvarende aldring bak oss uten å ha tatt større skade av det, og er politikken i utakt med folket, er det vel politikken som er feil? Skulle Norge ha vanskelig for å absorbere 25 prosent over 65 år om 30–40 år, hvordan skal da Tyskland, Italia og Japan klare sine 30–35 prosent? Det er i realiteten vanskelig å finne noe land som er bedre stilt enn nettopp Norge – gode tjenester, solid økonomi og moderat motvind (aldring) fremover. Det første rådet er derfor å ta demografien med fatning. Det er nok av andre ting å ta fatt i, som betyr mer og som vi har større innflytelse over. 2. Tro at det nytter Behovet for omsorg vil nok øke selv om morgendagens gamle har bedre helse. Til gjengjeld har de kanskje høyere krav og forventninger? Vi kan moderere eller utsette behovene ved aktiv rehabilitering som i danske Fredericia, som tente begeistring i kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) forleden. De har naturligvis rett: Forebyggelse og rehabilitering nytter, og troen på det nytter også. Alternativet er passivisering og oppbevaring. Ideen er riktignok ikke ny, men den må fornyes og ikke minst, den må praktiseres. 3. Alternativer til sykehjem Omsorgspengene fordeles i dag nokså likt mellom sykehjem og hjemmetjenester, men denne likheten skjuler to helt forskjellige typer omsorg: Mens nær tre av fire kroner i eldreomsorgen går til sykehjem, går nær ni av ti kroner i yngreomsorgen til hjemmetjenester og boliger. Problemet i eldreomsorgen er likevel ikke primært sykehjemmene, selv om dekningen er lavere enn på lenge. Problemet er mangelen på alternativer. Flere omsorgsboliger har riktignok kompensert for færre sykehjem, men bare få kommuner har fylt boligene med innhold. Penger og brukere trekkes derfor mot det dyreste tilbudet, for det er lite å hente før man kommer dit. Det tredje rådet er å styrke alternativene og dermed utsette, ja, unngå langtidsopphold i institusjon. 4. Bygg allianser Kommuner som prioriterer omsorgsboliger, hjemmetjenester og korttidsopphold i sykehjem er få, men når ut til mange. Denne modellen gir dessuten familien en rolle, for familien er da bokstavelig talt på hjemmebane. Trygghet for at det kommunale ansvaret ligger i bunnen kan også gjøre det lettere å mobilisere nærmiljøet slik Hagen-utvalget nylig har foreslått. Tilgang til fellesskap og naboer kan gi trygghet til å hjelpe seg selv og hverandre. Litt hjelp kan da gjøre stor forskjell. Fjerde råd er derfor å bygge allianser med familien og nærmiljøet. 5. Velferdsstatens primæransvar Eldreomsorgen hviler først og fremst på familien og velferdsstaten, men fordelingen varierer. Velferdsstaten står sterkt i Norden, familien står temmelig aleine i mange andre land. Men familien kan vanskelig klare mer når balansen mellom yngre og eldre blir mindre gunstig og kvinner ikke lenger kan tas for gitt som familiens ulønnede tjener. I land der velferdsstaten står svakt og familien desto sterkere, er det vanskelig å kombinere familie og yrke. Det resulterer i lave yrkesrater og lav fertilitet, som svekker økonomien og forsterker aldringen. Femte råd er å ta disse realitetene på alvor. 6. Lytt til folkemeningen Folk flest ser eldreomsorgen som et samfunnsansvar og foretrekker hjelp fra tjenester fremfor familieomsorg. Familien kan nok støttes med kontanter slik Kaasa-utvalget har foreslått. Det kan også gjøres lettere å kombinere omsorg og yrke, men risikoen er at kvinner blir tapere og at familien påføres plikter som hverken unge eller gamle ønsker. Flertallet prioriterer tjenester fremfor kontantstøtte og vil ha frigjøring fremfor anerkjennelse. Folkemeningen plasserer primæransvaret i velferdsstaten, og mer så jo eldre man blir. Kvinner gjør det mer enn menn, og økonomisk svaktstilte mer enn de som har mye. Det er også disse som har mest å tape om velferdsstaten forvitrer. 7. Sett pris på personalet Hvem skal så gjøre jobben? Kan høyere lønn tiltrekke seg nye og få gamle til å stå lenger? Ligger løsningen i utlandet? Hva med et par års verneplikt – kanskje eneste måten å få menn med? Kan frivillige gjøre en forskjell? Kan vi håpe på et gjennombrudd i demensforskningen? Er teknologien et fremtidig hokus pokus, som dessuten kan gi økt verdiskapning? Det er lov å håpe, men familien og velferdsstaten må like fullt ta brorparten i overskuelig fremtid, og de to er avhengige av hverandre. Uten denne gjensidigheten risikerer vi at familien blir tvang mer enn samhold, og at velferdsstaten blir en stat uten velferd. Syvende råd er å investere i utdanning og lønn som kan få flere inn i yrket. Så må også familien legge godviljen til; hva har vi ellers en familie for? Soria Moria? Det tar 25–30 år å få frem en ny generasjon ansatte, i passe tid før Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete flytter inn i sin alderdoms Soria Moria. Der er nok grenser for hvor mye av verdiskapningen som kan brukes på omsorg, men vi er neppe der ennå. Omsorgen tar i dag ca. to prosent av nasjonalproduktet og antas å øke til fire i 2040, som virker overkommelig. Er det så mye annet som er bedre å bruke våre felles midler til? Skulle det knipe, kan vi kanskje også skrape et flak av den private velstanden? En bærekraftig omsorg er ikke primært et spørsmål om å kunne, men om å ville.
 Rapporten «Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen» utgis av NOVA i dag.

26 Ny kunnskap er nødvendig
Forskning og innovasjon må kobles bedre sammen Det blir ikke nødvendigvis innovasjon av forskning Forskningen må være praksisnær og bidra til endring Hagen-utvalget (NOU 2011:11): Uforsvarlig lite kunnskap i pleie og omsorgssektoren: under 2 promille av budsjettene går til kunnskapsutvikling og forskning, innovasjon og utviklingsarbeid. Etablere et nasjonalt utdanningstilbud i innovasjon for kommunale ledere Etablere et sekretariat for kommunal innovasjon

27 Behov for støtte til innovasjonsarbeid
Virkemidlene er laget for næringslivet Kommunene har ikke ressurser til søknadsprosesser – trenger lav terskel Hva finnes i dag? Regionale forskningsfond Fylkesmannens skjønnsmidler OFU-ordningen i Innovasjon Norge Fylkeskommunen som regionalutvikler Forskningsrådet EU Det er behov for virkemidler som er skreddersydd for offentlig sektor KS Omstilling og konkurranse

28 KS mener Å utvikle innovative løsninger er en avgjørende faktor for at offentlig sektor skal kunne opprettholde god kvalitet på sine tjenester og møte utfordringene i framtida. Innovasjon er like aktuelt for offentlig sektor, den rollen og de tjenestene som leveres der, som for næringslivet. Å utvikle innovasjonskultur fordrer tillit og frihet Lovgivning virker i mange tilfeller konserverende og er til hinder for innovasjon. Vi trenger virkemidler for å innfri behovet for støtte og risikoavlastning for innovasjonsprosesser i kommunene. «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» er en riktig tilnærming for å skape bærekraft. Framtidige tjenester og bomiljø bør utvikles sammen med brukere. Dette perspektivet bør gjennomsyre samfunns- og arealplanleggingen. Økt kompetanse på alle nivå er avgjørende for at man lykkes med å arbeide både strategisk og praktisk med innovasjon i kommunen, KS ønsker en innovasjonsutdanning for kommunal sektor Hovedstyret i KS ber administrasjonen utarbeide høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, basert på følgende prinsipper: 1. KS mener at å utvikle innovative løsninger er en avgjørende faktor for at offentlig sektor framover skal kunne opprettholde god kvalitet på sine tjenester og møte utfordringene i framtida. NOU 2011:11 slår fast at innovasjon er like aktuelt for offentlig sektor, den rollen og de tjenestene som leveres der, som for næringslivet. KS er tilfreds med at utredningen tydeliggjør dette, og vil i videre arbeid se innovasjon i omsorg som et første steg på vegen til et helhetlig arbeid med innovasjon i kommunesektoren. 2. KS mener det er viktig at arbeidet med innovasjon i offentlig sektor følges opp videre ikke bare av HOD og NHD, men også av andre departementer. FAD og KRD er viktige for at innovasjon ikke blir et tema isolert til omsorg, og KS forventer at regjeringen tar dette opp i full bredde i det videre arbeidet. 3. For at kommunesektoren skal utvikle innovasjonskultur, må den ha den nødvendige tillit og frihet til å kunne gjøre det. KS mener at lovgivning i mange tilfeller virker konserverende og er til hinder for innovasjon. Vi mener derfor at flere lovfestinger ikke er veien å gå, og støtter ikke forslaget om lovfesting av et kommunalt ansvar for å ta i bruk velferdsteknologi. 4. KS er tilfreds med at Hagen-utvalget peker på at vi mangler reelle og kraftige nok virkemidler for å innfri behovet for støtte og risikoavlastning for mer radikale innovasjonsprosesser i kommunene. Dette er et nytt område for kommunesektoren, som krever friske midler og nasjonal oppmerksomhet. 5. KS mener at det nå er viktig å få på plass virkemidler som understøtter innovasjonsarbeidet i kommunene, ikke på omsorgsfeltet alene, men for den samlede kommunale oppgaveporteføljen. KS ønsker å se satsningen på velferdsteknologi i sammenheng med en målrettet satsning på innovasjon i offentlig sektor. Dagens virkemiddelapparat fungerer ikke som tilrettelegger for innovasjon i offentlig sektor. KS støtter derfor at det etableres en nasjonal ordning («sekretariat») som tar utgangspunkt i partnerskap mellom kommunen og omgivelsene rundt (næringsliv, sivilsamfunn, forskningsmiljø og frivillige organisasjoner), der målet er både kunnskapsutvikling og innovasjon. Ordningen må finansieres av nasjonale forskningsmidler, og gi muligheter for å søke støtte til innovasjonsprosesser, enten det dreier seg om innovasjon knyttet til teknologi, arbeidsprosesser, forvaltning, lokaldemokrati eller tjenester. 6. KS forutsetter at alle virkemidler for kommunal innovasjon har en oppbygging tuftet på følgende prinsipper; nærhet til praksisfeltet, favner kommunens helhetsperspektiv og en bakgrunn i reelle kommunale behov og problemer. Først da vil man skape grobunn for nye løsninger og neste praksis i større skala. 7. Morgendagens eldre vil leve uavhengige liv, og ønsker å bidra i samfunnet så lenge de kan. KS mener at «fra passiv mottaker til aktiv deltaker» er en riktig tilnærming for å skape bærekraft. KS er opptatt av at framtidige tjenester og bomiljø bør utvikles med brukere og ikke bare for brukere. Dette perspektivet bør gjennomsyre samfunns- og arealplanleggingen på alle nivå og de virkemidlene som kommer som følge av forslagene i utredningen. 8. KS ser at økt kompetanse på alle nivå vil være avgjørende for at man lykkes med å arbeide både strategisk og praktisk med innovasjon i kommunen. KS stiller seg derfor positiv til initiativ i retning av en bred kompetanseheving på området, og økt forskning ses på som en naturlig del av dette. KS støtter forslaget om en innovasjonsutdanning for kommunal sektor. Vi legger til grunn at en slik kompetanseheving skjer på flere nivå, er praksisnær, tar utgangspunkt i kommunesektorens reelle behov og utvikles i samarbeid med sektoren selv. 9. KS stiller seg positiv til utvalgets forslag på næringsutviklingsområdet, deriblant til å utvide «Inn på tunet»- ordningen, en styrking av kommunenes rolle som krevende kunde samt en forenkling av de juridiske vilkårene på innkjøpsområdet. 10. Utvalget foreslår å innføre felles egenbetalingsordninger, finansieringsordning og rettigheter til medisiner, tekniske hjelpemidler og bostøtte for alle, enten de bor i institusjon eller de bor i eid eller leid bolig. KS mener dette kan ha konsekvenser vi per i dag ikke har nok informasjon om. Forslaget må derfor utredes grundigere før vi kan ta stilling til det. 11. KS ønsker å bli tatt med i videre dialog omkring forslagene, og understreker at en dreining mot økt forebygging innebærer at norsk omsorgs- og helsesektor setter inn innsats tidlig, og at dette må medføre en omprioritering av innsats og ressurser i retning kommunesektoren. KS Omstilling og konkurranse

29 Følg med på - www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/ - Innovasjonsalliansen på Facebook


Laste ned ppt "Innovasjon i kommunal helse og omsorgstjeneste – grenseløse muligheter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google