Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebygging av fall Erfaringer fra fallforebyggende arbeid Forslag til forebyggende tiltak Eskil Skjeldal og Johan Lund, Helsedirektoratet Skadeforebyggende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebygging av fall Erfaringer fra fallforebyggende arbeid Forslag til forebyggende tiltak Eskil Skjeldal og Johan Lund, Helsedirektoratet Skadeforebyggende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av fall Erfaringer fra fallforebyggende arbeid Forslag til forebyggende tiltak Eskil Skjeldal og Johan Lund, Helsedirektoratet Skadeforebyggende forum, Voksenkollen 27. november 2012

2 Rapport fra Hdir, høsten 2012 • I høst lager Helsedirektoratet en oppsummerende oversikt. Rapporten inneholder den viktigste kunnskapen og erfaringene i fallforebyggende arbeid. • Rapporten er tenkt som et innspill til HOD • Rapporten er ennå ikke ferdig, dette er en foreløpig presentasjon • Denne presentasjonen setter søkelys på:

3 Rapport fra Hdir, høsten )Fakta om fall i Europa og Norge 2)Fallforebyggende arbeid og helseøkonomi 3)Fallforebyggende arbeid og lovgivning 4)Fallforebyggende arbeid og fremtidens helseutfordringer 5)Fallforebyggende arbeid i Norge: Plattform 6)Viktige tiltak

4 Fall-Europa • Fall er den ledende årsaken til fatale skader blant eldre i alle land i Europa. • 30 % over 65 år og 50 % over 80 år faller hvert år. • Fall er den største årsaken til dødsfall etter skade for de fleste land i Europa

5 Fall-Norge • Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre (65+) skyldes fall, de fleste skjer rundt og i hjemmet (inkl. sykehjem) • 90 % av de som dør som følge av et fall er over 65 år, 70 % over 80 år. • Sjansen for skade og ulykke øker jo eldre man blir. • Fallulykker er hovedårsak til hoftebrudd. • 30 % av personer over 65 år faller hvert år. • Risikoen for å falle øker betraktelig etter 75 års alder: Frekvensen for fall er over 40 % for de over 75 år, og nesten en av to personer over 80 år faller minst en gang hvert år. • I 2008 ble ca personer over 50 år Norge innlagt med hoftebrudd

6 Utgifter, nasjonalt I • Et gjennomsnittlig hoftebrudd koster stat og kommune rundt ,- å behandle og rehabilitere det første året. • I en kommune med innbyggere vil det årlig være 15 enkle og 7,5 kompliserte hoftebrudd: – 3,45 millioner til sykehusbehandling + – 3,38 millioner til sykehjem + – 1,73 millioner til kommunal rehabilitering hvert år • De totale kostnadene i 2008 var på ca. 3.5 milliarder • En stor andel av de som får et hoftebrudd kommer ikke tilbake til samme funksjonsnivå som før bruddet. De blir i etterkant avhengig av økt hjelp fra hjemmetjenesten eller trenger plass i en hel-døgns institusjon.

7 Utgifter, nasjonalt II • En plass i sykehjem koster ca ,- pr. år. • Hoftebrudd medførte liggedøgn i norske sykehus. • Den eldre delen av befolkningen i Norge vil øke sterkt i årene som kommer. I 2050 vil det sannsynligvis være ca. 1.2 millioner personer over 65 år. • Dersom hoftebrudd i denne aldersgruppen ikke reduseres vil det være personer som får hoftebrudd i Med dagens kostnader vil dette koste samfunnet 4.8 milliarder NOK pr. år. • Oversikt fra Folkehelseinstituttet (Omsland et al 2012) antyder imidlertid at insidensen går nedover, dvs. det blir antakelig færre enn i 2050

8 En kost-nytte analyse Hektoen et al. Cost-effectiveness in fall prevention for older women. Scandinavian Journal of Public Health 2009,37:584-9 • Et treningsprogram hjemme for eldre – OTAGO (New Zealand) har vist en reduksjon i antall fall på 40%. • Kostnadene for å drive et slikt program i Norge ble anslått til 3160 NOK per person som deltar i programmet • Reduksjonen i antall fall gir en reduksjon i helseutgifter på 5852 NOK per person • Gevinsten er 1,85, dvs. for hver krone investert tjener du 1,85 kroner • Sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kommer de personlige kostnadene den skadde lider ved smerte, nedsatt funksjonsevne og konsekvenser for pårørende i tillegg.

9 Fallforebygging er samfunnsøkonomisk gunstig • Fallforebyggende arbeid er kostnadsreduserende. I tillegg kommer de mange helsegevinstene som følger naturlig ved økt trening, korrekt ernæring, sosial glede (ved trening i fellesskap, sosiale tilstelninger), gevinster som kan forhindre kognitiv svikt og ensomhet (noe som i seg selv er knyttet til farer for fall).

10 Aktuell lovgivning • Folkehelseloven § 4, Kommunens ansvar for folkehelsearbeid • Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3-2 og 3-3, Ansvaret for helse- og omsorgstjenester, og for helsefremmende og forebyggende arbeid

11 4 sentrale dokumenter • Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer er behandlet i fire sentrale dokumenter: – St.meld. nr. 47 ( ): Samhandlings- reformen – St.meld. nr. 25 ( ): Omsorgsplanen – NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg – ”Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade ”

12 Arbeid i kommuner: Plattform • Det er allerede gjennomført fallforebyggende arbeid i en rekke norske kommuner. • Skadeforebyggende forum (www.skafor.org) er sekretariat for ”Trygge lokalsamfunn”, 18 kommuner og en fylkeskommune.www.skafor.org • Sunne kommuner er et annet forebyggende nettverk: 15 kommuner og 3 fylkeskommuner • Dette kan være et laboratorium for fremtidig fallforebyggende arbeid for andre kommuner. • Her finnes en etablert infrastruktur og de aktuelle kommunene kan være forsøkskommuner for å prøve ut nye tiltak

13 4 typer tiltak • Holdningsendrende tiltak: informasjonsbrosjyrer, kampanjer og foredrag. Mål: å endre eldres holdninger til sikkerhet. • Adferdsendrende tiltak: trimgrupper og kurs (for eksempel stavgangskurs). Mål: å endre den eldres sikkerhetsadferd. • Strukturelle tiltak: undervisning av ansatte i hjemmetjenesten, installering av sikkerhetsutstyr og hjelpemidler i hjemmene og samarbeid med frivillige om å tilby strøsand. Mål: å endre miljøet og organisasjoner mht. sikkerhet. • Kombinerte tiltak, som bruker tiltak fra to eller alle tre tiltaksgruppene ovenfor. Disse kan også kalles multifaktorielle tiltak. Brukes ofte i kommunebaserte intervensjoner (Trygge lokalsamfunn)

14 1) Holdningsendrende tiltak I • Informasjonsbrosjyrer – Mange kommuner har utarbeidet lokale brosjyrer som gir gode tips om sikkerhetstiltak, kosthold og fysisk aktivitet. – Brosjyrene kommer også med en oversikt over den enkelte kommunes tilbud både i kommunal og frivillig regi. – Staten kan lage en mal for brosjyrer som kan legges på nettet – og tilpasses i den enkelte kommune

15 1) Holdningsendrende tiltak II • Undervisning av eldre: – Undervisning og foredrag rettet mot eldre er en naturlig del av det holdningsendrende arbeidet. – Foredrag eller undervisning kan foregå i ulike lag og foreninger, eldresentre. – Temaene kan variere fra forebygging av fallulykker, tema som ernæring, hjelpemidler, medisinbruk, fysisk aktivitet. – Det er viktig med faglig bredde (fysioterapeut, ergoterapeut, osteoporosekontakt, ernæringsfysiolog, audiograf, synskontakt, representanter fra hjemmehjelp og omsorgstjenester/rehabiliteringssenter) i undervisningen.

16 1) Holdningsendrende tiltak III • Alkohol og legemidler – Alkohol og legemidler er risikofaktorer for ulykker – Det er for lite bevissthet om den risikoen som er knyttet til samtidig bruk av alkohol og legemidler. – Alkoholbruk hos eldre skjules ofte av symptomer på annen sykdom, eller skader og plager blant annet fra fallulykker, søvnløshet og kognitiv svikt. – Erfaringer fra praksisfeltet viser at hjelpeapparatet kan være unnvikende når det gjelder å spørre eldre om deres alkoholvaner og legemiddelbruk, og det er blitt avdekket kunnskapshull og tabubelagte holdninger hos ansatte i pleie- og omsorgsfeltet angående de eldres sensitivitet for virkningen av alkohol og vanedannende legemidler. – Det er god grunn til å konkludere med at alkohol og medisinbruk er en vesentlig faktor når det gjelder å forstå hvorfor eldre faller i sine hjem. Kunnskap om alkoholbruk hos eldre må i større grad inn i utdanning av helsepersonell.

17 2) Adferdsendrende tiltak I • Undervisning til eldre – Undervisning av eldre kan også endre adferd – Det er gode erfaringer med likemanns-prinsippet, dvs at eldre tar til seg informasjon bedre dersom den som underviser er i samme situasjon som den som undervises

18 2) Adferdsendrende tiltak II • Trening – Via trening endres atferden til den eldre ved at hun trener på å gjøre bevegelser som han/hun ellers ikke ville gjort. – Trening med fokus på styrket muskelstyrke, og bedret balanse viser god effekt på fallforebygging. – Det er utviklet en rekke programmer med tanke på fallforebygging, som Tai Chi eller OTAGO. – Manglende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og begrensninger i mobilitet forbindes med både doblet og tredoblet risiko for å falle. – I tillegg er det sosiale en positiv effekt ved trening: Eldre kommer i bedre form, det er mindre fare for ensomhet og kognitiv svikt, og de får mer livsglede.

19 3) Strukturelle tiltak I • Utdeling av sikkerhetsutstyr – Sikkerhetsutstyr er antisklimatter (under tepper), håndtak for trapper og baderom, isbrodder eller sikkerhetsstøvler. – Sikkerhetsutstyret bør være tilgjengelig på pensjonistsentre eller helsestasjon for eldre. – Et eksempel: I Harstad gjorde man forsøk med opp-piggede støvler. Støvlene var svært solide, hadde integrerte pigger og var designet for å gå på isete veier og fortau. Piggingen av støvlene ble gjort av et verksted til en god pris, akkurat slik som vinterdekk blir pigget opp.

20 3) Strukturelle tiltak II • Strøing/salting – Strøing/salting av gater og veier er et enkelt grep for å forebygge fall på høst, vinter og vår. – De eldre må også få hver sin sandsekk/bøtte slik at de kan strø egen oppgang, inngangspartier og trapp. Dette kan tilbys gratis.

21 3) Strukturelle tiltak III • Tipstelefon – Kommunenes innbyggere kan få et telefonnummer hvor de kan ringe og melde fra til teknisk personell i kommunen om ulike fysiske forhold i det offentlige miljøet som kan være en risiko for skader og ulykker. – Kommunenes sentralbord eller servicetorg kan motta meldingene og formidle dem videre til teknisk personell. Det dreier seg om alt fra hull i veien til ikke-fungerende utelys og glatte veier.

22 3) Strukturelle tiltak IV • Undervisning og kursing av hjemmehjelp – Det er svært viktig at fallforebyggende arbeid kommer inn i utdanning av helsepersonell. – Hjemmehjelperne er sentrale aktører i å redusere fallfarer i hjemmet. – Man må legge vekt på forhold som kan påvirke eldres falltendenser, aldersforandringer, ernæring (kosthold, D-vitamin-tilskudd), sykdom, medikamentbruk, alkohol og fysiske forhold i bolig (dårlig belysning, løse tepper, manglende støttehåndtak, manglende sklisikkert underlag på badet) og nærmiljø. – Obligatoriske fallskjemaer kan innføres og kurses i (der kartlegges årsak og fallfarer).

23 3) Strukturelle tiltak V • Støtdeming – Om man ikke helt kan forhindre fall, kan man forhindre at sammenstøtet blir hardt. Dette er den samme logikken som på lekeplasser for barn, der det myke underlaget kan forhindre skader – Hoftetruser – Støtdempende gulv, konstruert for å gi etter når kroppen faller – Finsk produkt med sensorer i gulvet på sykehjem • Helsestasjon for eldre

24 4) Kombinerte tiltak I • Sikkerhetssjekk av bolig utført av frivillige/ forebyggende hjemmebesøk: – Alle boliger til eldre i risikogruppen bør gjennomgås med tanke på fallfarer. Man må vurdere om frivillige organisasjoner og likemannsprinsippet skal satses på, eller om man bare skal benytte fagutøvere med helseutdanning. Det kreves muligens en viss faglig kompetanse for å vurdere den enkeltes helsetilstand i eget hjem. Fagpersonell kan være enten folkehelsekoordinator, ergoterapeut eller ansatte i hjemmetjenesten. – Fokuset på hjemmebesøket har bestått av: sjekk av boligens egnethet, sikkerheten i hjemmet (brann- og ulykkesforebygging), kosthold, fysisk aktivitet, helsetilstanden, både fysisk, psykisk og mentalt, syn og hørsel, hvordan den eldre skal klare seg i egen bolig, interesser og aktiviteter og sosialt nettverk. I tillegg har det blitt gitt informasjon om generelle helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen og i frivillig regi.

25 4) Kombinerte tiltak II • Forebyggende hjemmebesøk, forts. – Sikkerhetspakker (med bredere fokus enn bare fallforebygging) kan deles ut: isbrodder, refleksvest, røykvarslerbatteri og info-materiell. – Et eksempel: Fra 1991 fikk alle Harstadinnbyggere fra år tilbud om besøk fra helsepersonell. 80 % tok i mot tilbudet og ble besøkt. – Hovedintensjonen var tredelt: 1) Fjerne fallfarer. 2) Gi informasjon om fallforebygging. 3) Promotere en sunn diett og livsstil og å redusere inaktivitet og isolasjon. – Kontakt med pårørende er en fordel, og de kan inviteres med på samtalen.

26 Ansats til hva som anses som de fem viktigste tiltaksforslag • Utdanning av omsorgspersonell slik at de kan gjennomføre sikkerhetssjekk og dele ut informasjon om ernæring, alkohol og medikamenter. • Utdeling av subsidiert/gratis sikkerhetsutstyr. • Etablere strøsandsystem til eldre, og bedre kommunal snørydding og strøing. • Treningstilbud og organisering: Balansetrening, Thai Chi, eldredans. • Helsestasjon for eldre.


Laste ned ppt "Forebygging av fall Erfaringer fra fallforebyggende arbeid Forslag til forebyggende tiltak Eskil Skjeldal og Johan Lund, Helsedirektoratet Skadeforebyggende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google