Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger «HVORDAN BIDRA TIL HELHET OG SAMMENHENG I UTDANNINGEN, GJENNOM PTF OG SAMARBEID MED BEDRIFTENE?»

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger «HVORDAN BIDRA TIL HELHET OG SAMMENHENG I UTDANNINGEN, GJENNOM PTF OG SAMARBEID MED BEDRIFTENE?»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger «HVORDAN BIDRA TIL HELHET OG SAMMENHENG I UTDANNINGEN, GJENNOM PTF OG SAMARBEID MED BEDRIFTENE?» Kari Glasø1

2 « En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd» • Kari Glasø2 SKOLE/BEDRIFT Forskjellige kulturer? Spenn mellom undervisning og produksjon KRITISKE OVERGANGER MELLOM VG1-VG2-VG3- YRKET Skolen har ansvar for de første to, bedriften for de to siste HVEM VET HVA HELSESEKTOREN HAR BRUKT FOR AV KOMPETANSE? OPPFYLLE LOVER/FORSKRIFTER! Elevens rettigheter

3 Organisering av PTF innen HO på Sentrum videregående skole • Alle elevene er ute i bedrifter i fem forskjellige kommuner. Radius opptil ca 4 mil fra skolen • Kontaktlærerne har faget PTF… • Vi har partnerskapsavtaler som gir rammer for hvilke utplasseringsplasser vi ”disponerer”. Kari Glasø3

4 | • Vi tar telefonkontakt om direkte forespørsler som følges opp av mail for å gjøre konkrete avtaler • Lærerne på VG1 har elevene på VG1 og lærerne på VG2 har VG2. Lærerne følger ikke fra Vg1 til Vg2 • Vi lærere fordeler oss geografisk ut fra hvor vi selv bor (lokal tilhørighet) • Lærerne VG1 og VG2 samarbeider om å kontakte bedriftene (spør om/for VG1- og VG 2 elever samtidig) Kari Glasø4

5 Hvordan vi organiserer? VG1 – 168 årstimer • 6 skoletimer hver onsdag. • Elevene velger blant aktuelle yrker i helsesektoren ut i fra ønsker. Mange yrker oppleves det vanskelig å få lov å prøve ut. • Fokus: å prøve ut yrker i aktuelle lærefag (yrkesorientering)ved å jobbe med noen aktuelle mål fra VG3 ut i fra lokal læreplan • Elevene ”må” velge et annet yrke neste termin Kari Glasø5

6 Hvordan vi organiserer VG2 – 253 årstimer • 9 skoletimer i uka. Praktiseres som 17 hele arbeidsdager per termin. Elevene er utplassert på steder helsefagarbeiderne kan få læreplass. • En oppstartsuke deretter enkle dager • Fokus på: å få erfaring fra yrket (arbeidslivspraksis) ved å jobbe med enkelte mål på VG3 nivå ut i fra lokal læreplan • Trene litt på å være lærling Kari Glasø6

7 UKEDatoVaktTimerDag nr.Merknader 38Man17.sept 7.5t1Praksis starter Tirs 18.sept 2 Ons 19.sept 3 Tors20.sept 4 Fre21.sept 5 39Tors27.sept 6 40Tors04.okt HØSTFERIE 42Tors18.okt 8 43Tors25.okt OPERASJON DAGSVERK 45Tors08.nov 10 46Tors 15 nov 11 47Tors22.nov 12 48Tors29.nov 13 49Tors06.des 14 50Tors13.des 15 50Fre.14.des Tors20.des 17 HELSEARBEIDERFAG ARBEIDSTID I PTF Timerammen for prosjekt til fordypning VG2 er 253 årstimer per skoleår. 126,5 t per termin. Med arbeidsdager på 7,5t blir det ca 17 dager. Alt fravær er fravær, uansett grunn. IKKE TIL STEDE :TIMER DAGER Veileder : Lærer: Kari Glasø7

8 Hvordan organiserer vi lærersamarbeidet på HO i forhold til PTF? • Har delt bedriftene mellom lærerne når vi kontakter dem for forespørsel om plass til elev • Har sammen (VG1 & VG2) (og med bedriftene) valgt ut felles aktuelle kompetansemål for helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider (= de to VG2 tilbudene vi har) • De samme har laget eksempler på progresjon i elevenes læringsmål Kari Glasø8

9 Eksempel fra Barne og ungdomsarbeiderfaget Kompetansemål hentet fra læreplanen for Vg3 Gjøremål på Vg1Gjøremål på Vg2 Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte Delta i daglige rutinesituasjoner med barn og unge. Snakke med barn på deres nivå. Opptre høflig og med respekt overfor foreldre og ansatte. Holde taushetsplikten. Delta i daglige rutinesituasjoner med barn og unge. Lære navn på barn/unge. (Måltider, garderobe, stell). Snakke med barna på deres nivå. Lese høyt for barn. Opptre høflig og med respekt overfor foreldre og ansatte. Stille faglige spørsmål. Veilede barn og unge i påkledning som passer for den enkelte aktivitet, årstid og værforhold Hjelpe barn i garderoben. Være god rollemodell ved selv å ha riktige klær som passer til årstid og værforhold. Være aktiv og hjelpe barn i garderoben. Være en god rollemodell ved selv å ha klær som passer til årstid og værforhold. Foreslå tiltak som fremmer hygiene, forebygger sykdommer og hindrer smitte Håndvask før måltider og etter toalettbesøk. Vaske leker. Håndvask før måltider og etter toalettbesøk. Vaske leker. Skifte bleier. Legge til rette for lek ut fra den betydningen lek har for barns læring, utvikling og sosialisering Observere og delta i barns lek. Delta i lek og aktiviteter Forstå den voksnes rolle. Sette grenser for barna. Ha ansvar for å sette i gang leker og få med barn i leken. Passe på at ingen barn blir utenfor i leken. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon Planlegge og lede en minst en aktivitet i hver termin Skrive en pedagogisk plan. Skrive egenvurdering etter at aktiviteten er gjennomført. Bruke observasjon og motivasjon som redskaper i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet Bruke observasjonsmetoder og observere barns lek. Kjenne igjen alderstypiske trekk og kunne ta hensyn til disse i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Kunne iverksette tiltak som bidrar til å styrke barn og unges sosiale kompetanse Observere og kjenne igjen ulike aktiviteter som fremmer sosial kompetanse. Delta i lek og sosiale aktiviteter med barn og unge. Kari Glasø9

10 Kompetansemål i læreplanen, VG3Gjøremål VG1Gjøremål VG2  Utføre grunnleggende sykepleie  Klare å berøre/ ta på mennesker  Re seng, rydde opp og holde orden  Hjelpe til / utføre stell  Mating av bruker  Dusje bruker  Utføre personlig hygiene/ hjelpe pasienter i stellet  Kunne dusje pasienter  Bidra til en positiv spisesituasjon/ mating  Bidra til aktivitet for pasientene  Følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen  Utføre god håndhygiene  Behandle rent/ urent tøy  Kunne følge regler for arbeidsantrekk­­  Utføre god håndhygiene og vite når  Behandle rent / urent tøy  Kunne følge regler for arbeidsantrekk  Ivareta brukerens hygiene på riktig måte  Kunne utføre oppgaver på skyllerom­­­  Kommunisere med brukere med ulik kommunikasjons- evne  Hilse/ presentere seg for brukerne  Sette seg ned og kommunisere med brukerne  Kommunisere ved nedsatt hørsel  Kommunisere ved nedsatt hukommelse  Afasi ( språkproblemer ved hjerneslag) og talevansker  Vise respekt for pasient, pårørende og kolleger Kari Glasø10 Sentrum videregående skole Prosjekt til fordypning ( PTF ) – lokal læreplan Helsearbeiderfag

11 Planlagt som uker eller enkeltdager? Fordeler for hvem? • Begrensninger i timeplanen – Fellesfag de fleste dager, timer elevene må ha – Kan løses ved å løse opp timeplanen og ”ploge” • Mange bedrifter ønsker PTF organisert mer sammenhengende for mer kontinuitet – Økt læring???? Eleven ikke ny hver uke? – Elevene får da mange skoleuker uten utplassering Kari Glasø11

12 Organisering, forts. • Vi bruker «opppstarts-uke» og deretter en ukedag (Elevene blir raskt.. litt kjent) – Fordel: Timeplanmessig og får spredt PTF utover året. Elevene liker forandring i skoleuka og lærerne kan lett flette programfag (konkretisere) med eksempler fra PTF – Ulempe: Elevene oppleves som om de bare er innom i bedriften. Lite kontinuitet. Elevene «nye» og ukjente hele tiden Kari Glasø12

13 UTFORDRINGER • Elever som skal til påbygg (75%?) • Plassere de som skal bli lærlinger strategisk? • Elever det er ”vanskelig å plassere ut”. Elever som ikke møter eller har «diagnoser» • Faglig: «Transformasjon» Omsette det de har «lært» på skolen til bruk i praksis ! Kari Glasø13

14 • Ut fra forskrift om PTF skal alle lokale læreplaner inneholde kompetansemål om dokumentasjon (kilde: Udir veileder s.19) • Krav om dokumentasjon i faget og på vurderingen som gjøres • En måte å oppfylle «grunnleggende ferdigheter» på også (vise at de kan utrykke seg skriftlig/muntlig) Kari Glasø14

15 Fra lokale læreplaner til kompetansebevis • Lokal fagplan (felles for HO, justert VG1 og Vg2) • Lokal læreplan for den enkelte elev • Den lokale læreplanens kompetansemål fra VG3 og elevens læringsmål som har vært til gjenstand for vurdering i faget, føres på kompetansebeviset • Kompetansebevis har funksjon som dokumentasjon, som vedlegg til vitnemålet. Oppleves lite kjent?? Kari Glasø15

16 Hvilken dokumentasjon av prosjekt til fordypning skal vedlegges elevens kompetansebevis og hvem har ansvaret for å oppbevare vedleggene? • «Den lokale læreplanen skal være ett vedlegg til elevens kompetansebevis, jf. forskrift for prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglig utdanningsprogram. Dette innebærer at skolen må arkivere den lokale læreplanen som et vedlegg til elevens kompetansebevis. Elevens øvrige dokumentasjon i faget kan enten oppbevares av skolen eller av eleven.» • (kilde:http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Prosjekt-til-fordypning---Kunnskapsloftet/Om-prosjekt-til-fordypning/)http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Prosjekt-til-fordypning---Kunnskapsloftet/Om-prosjekt-til-fordypning/ Kari Glasø16

17 Vurdering i PTF Vurdering for og vurdering av • Utgangspunkt: Valgte kompetansemål og læringsmål fra elevens læreplan for faget • Sluttvurdering skal gis av faglærer • Vurdering skal fremme læring, motivere til innsats og dokumentere kompetanse Kari Glasø17

18 Vurderingsformer vi bruker • Underveisvurdering (§ 3-11) – Mellom veileder – elev – Mellom lærer – elev – Av eleven selv • Egenvurdering (§ 3-12) – Påbudt ved som en del av underveisvurderingen (ganske nytt) • Halvårsvurdering og sluttvurdering (§ 3-13 og § 3-17) Kilde:FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA Kari Glasø18

19 Kjennetegn på måloppnåelse? • «Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.» §3-18 • Utarbeide «gode» kjennetegn en utfordring!!! • Vi er i en prosess. Har planlagt og avtalt med bedrifter at det er tema og oppgave på neste felles samling • Det vi har i dag er bare midlertidig og ikkje felles på HO Kari Glasø19

20 Kjennetegn på måloppnåelse, et eksempel, skal reforhandles i høst Lav måloppnåelse (karakter 2) Middels måloppnåelse (karakter 3-4) Høy måloppnåelse (karakter 5-6) Eleven gjør det han blir bedt om. Utfører oppgaver under instruksjon. Deltar i utførelsen av oppgaver. Eleven utfører enkelte arbeidsoppgaver på egenhånd. Begynner å ta initiativ. Eleven viser selvstendighet i forhold til arbeidsoppgavene. Eleven ser hva som kan gjøres. Ser sammenheng mellom teori/praksis Eleven kan begrunne valg av handlinger i yrkesutøvelsen. Eleven kan gjengi fagstoff i oppgaver. Eleven kan fortelle hva han har gjort av arbeidsoppgaver i logg/oppgaver. Eleven kan anvende fagstoff. Eleven kan i oppgaver vise at han forstår fagstoff i logg/oppgaver ved å bruke egne ord om yrkesutøvelsen. Eleven kan reflektere over og vise til sammenhenger i yrkesutøvelsen i logg/oppgaver. Begrunner «Det skal vere kjent for deltakaren kva som er måla for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.» Forskriften §4-1 Kari Glasø20

21 Hva blir vurdert? Hvilken dokumentasjon bruker vi? • «Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget.», jf. § 3-3 og §3-18 • »Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket» jf. § 3-3 og § 3-17 • Logger • Referater fra veiledningssamtaler, – hvor egenvurdering og underveisvurdering blir referert – Elev, veileder og lærer eller elev- lærer • Oppgave: «Vis hva du kan» • Tilbakemeldingssjemaet (OBS innhold) Kari Glasø21

22 Ekstra utfordringer mht vudering……. Dilemmaer??? • Bedriftene kan være mer opptatt av personlig kompetanse enn av måloppnåelse i forhold til lokal læreplan (se s 21 og s 22 i Udir- veil. Hefte) • Hva måler vi på «tilbakemeldingsskjemaet»? • Hva er «Dialog om annen utvikling- vurdering uten karakter»? (se Udir s 21 og 22) Kari Glasø22

23 Hvilken kompetanse søker bedriftene etter fra en framtidig yrkesutøver?? • «Samtaler om hvordan eleven tilpasser seg et arbeidsfellesskap, samarbeider med andre og medvirker til et godt arbeidsmiljø, står sentralt i faget. På de fleste arbeidsplasser inngår disse tingene i grunnlaget for vurdering av yrkesutøvelsen, men i prosjekt til fordypning skal de ikke inngå som en del av det faglige vurderingsgrunnlaget.» (Udir. Veil. s.21, nederst) • § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd « …….Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr……. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.» (forskrift til Opplæringslova) – Kari Glasø23

24 Partnerskapsavtaler • Vi har mer eller mindre formaliserte partnerskapsavtaler med de aller fleste bedriftene vi benytter i PTF. Avtaler foreligger på forskjellige nivå, fra kommuneledelse til institusjonsnivå • Unntak: Apotek?, Små private bedrifter. For eksempel hudpleiesalong etc • Avtalene fornyes årlig eller for 2 år Kari Glasø24

25 Lurt å bygge videre på • Flere felles arenaer med bedriftene • At lærerne har ”faste” bedrifter • Tenke helhet og sammenheng! • Vise kreativitet i måter å samarbeide på Kari Glasø25

26 Samarbeidsmuligheter vinn-vinn! • Hospiteringsordninger (Hedmark har) • «Kurs/samlinger for våre veiledere» (Har) • Lærere (og elever) deltar på bedriftsinterne kurs. (Har) • Vi har kurslokaler, de har penger til foredrag (Har) • Bruke ansatte fra bedriften som lærere mot at vi gjør «tjenester» for bedriftene. (Har) – Stiller med elever når de har ekstra behov. Vinn -Vinn – Lærere underviser på personalmøter (Har startet et prosjekt på dette) – Åpne for at lærlinger/ansatte kan komme inn igjen på skolen på ressursforelesninger – Juleverksted på sykehjemmet? Bake julekaker med dem (Har) • Samarbeide med instruktørene • Felles kommunikasjonsplattform (ikke kommet i gang) • OBS Skolen må ta ansvar for initiativ for samarbeidet Kari Glasø26

27 KILDER • FORSKRIFT OM PTF _vg1_vg2_endret.doc?epslanguage=no _vg1_vg2_endret.doc?epslanguage=no • VEILEDER FRA UDIR OM PTF • • OPPLÆRINGSLOVEN • • FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN • • RETNINGSLINJER FOR PTF FOR HEDMARK • opplaering/Opplaering-i-skole/Prosjekt-til-fordypning opplaering/Opplaering-i-skole/Prosjekt-til-fordypning • Masteroppgave, HIAK. 2009, Kari Glasø : «En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd» Hvordan kan skole og bedrift samarbeide slik at helsefagarbeideren får den helhetlige yrkeskompetansen som helsevesenet har bruk for? Kari Glasø27


Laste ned ppt "Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger «HVORDAN BIDRA TIL HELHET OG SAMMENHENG I UTDANNINGEN, GJENNOM PTF OG SAMARBEID MED BEDRIFTENE?»"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google