Fra Visjon til Handling Vår globale grendeskole

Presentasjon om: "Fra Visjon til Handling Vår globale grendeskole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra Visjon til Handling Vår globale grendeskole
Indigo-samling Jan Peter Strømsheim

2 IKT i utdanningen – og PISA
Bakgrunn, visjoner og mål Status og utfordringer – veien videre

3 Bytt ut PC-ene med tavle og kritt - eller er vi ved “the point of no return”?
Tyske forskere mener det kan være en sammenheng mellom mye PC-bruk og dårlige skoleresultater. Forskerne fant at elevene gjør det dårligere jo flere PC-er som finnes i hjemmet. Forklaring kan være at barna bruker mye av tida si på dataspill og chatterom i stedet for lekser. Derimot var testene til elevene med Internett-tilgang hjemme bedre enn for elevene uten Internett-tilgang. Forklaringen kan være at elevene bruker Internett til kommunikasjon og informasjon. Der elevene brukte PC-en på skolen ca. en gang i uka, gjorde de det bedre enn de som brukte PC-en mange ganger i uka. Dagbladet

4 Det var enklere før… Goethe…
”…levde i det korte øyeblikket i historien…hvor det dannede mennesket fortsatt kunne forstå alle de redskapene det benyttet seg av. Goethe visste hva huset han bodde i var bygd av .. Visste hvorfor oljelampen lyste. Han kjente prinsippene i kikkerten i det han kikket opp mot Merkur … De tekniske tingenes verden var forståelig for ham og helt åpent for blikket hans. Det var Goethes store sekund midt i den europeiske historien. (Milan Kundera: Udødeligheten)

5 Barn og unges digitale virkelighet
Juridiske utfordringer Digital Right Management Napster and MP3 Safe Internet (og mobilbruk) Jf Redd Barna EU-initiativ

6 Apple’s Wide-Ranging Video Visions
As predicted, Apple unveiled last week its video-capable iPod, which the company calls simply the “iPod.” Disney has agreed to make available for iPod downloading hit TV shows, including “Lost” and “Desperate Housewives” at a $1.99 per download. But the stunning aspect of the new iPod is not its 30 to 60 GB hard drive (depending on the model) capable of carrying 75 to 150 hours of downloaded video. The revolutionary element is that a major studio, Disney, has agreed to make programming available for viewing on the new device, a signal that the entertainment industry is willing to experiment with Apple’s model of authorized content distribution, perhaps as a means to head off the illegal swapping of television programs on peer-to-peer web services Apple has a track record of turning a content theft problem into legitimate revenue-generating distribution with the iPod and iTunes, Apple’s online distribution service. 

7

8 Lærerens drøm er en interaktiv tavle
Gjør Toten trådløst (VG) Snart kan du surfe trådløst hvor som helst. Gjøvik og Vestre Toten leder an i det norske trådløs-racet. Lærerens drøm er en interaktiv tavle I Storbritannia er det.. bevilget 50 millioner pund –øremerket til å kjøpe inn tavler . I Mexico … alle klasser på trinn fem og seks i barneskolen skal ha hver sin tavle på denne tiden neste år. … De regner med å spare mye på å utgi færre lærebøker.

9 Kunnskapssamfunnet Økonomien er i økende grad kunnskapsbasert (hvilket selvsagt ikke er noe nytt!!) Teknologi og vitenskap i større grad innbakt i produkter og tjenester Sterkere vektlegging av menneskelige ressurser av høy kvalitet (Fra ”Blue Collar” til ”White Collar”) Globale IKT-nettverk Økt handelsliberalisering og fri flyt av varer/tjenester innebærer sterkere fokus på kunnskapsintensive aktiviteter.

10 Kunnskapssamfunnet: krav til skolen
Et IKT- og innovasjonsdrevet kunnskapssamfunn reiser spørsmålet om redefinering av skolens oppdrag – og at skolens oppdrag blir viktigere The Mission: Forberede elevene på deltakelse i det innovasjonsdrevne kunnskapssamfunnet Skolens oppdrag vil forutsette at skolen selv evner å være innovativ Kravene til omverdensorientering og omverdensanalyse øker.

11 ”Digital kompetanse for alle”
Visjon og mål Program for digital kompetanse Visjon ”Digital kompetanse for alle” Definisjon: Kombinerer grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT med kritisk og kreativ bruk av digitale medier (kildekritikk, nettvett, kreativitet, genrebeherskelse). Alle lærende skal utnytte IKT sikkert, fortrolig og kreativt for å bli fullverdige deltagere i informasjonssamfunnet. Program for digital kompetanse er ett av flere virkemidler i utdanningspolitikken Utdannings- og forskningsdepartementet

12 Perspektiver på digital kompetanse
Demokratiperspektivet: Digital kompetanse som ledd i videreutvikling av demokratiet. Nye former for demokratisk deltakelse og kommunikasjon Moderniseringsperspektivet: Modernisering av offentlig sektor. Bedre ressursutnyttelse og tjenestekvalitet Innovasjonsperspektivet: Nye, IKT-baserte virksomheter i kunnskapssamfunnet vil være knyttet til utvikling og bruk av IKT Reform av skolen: Skoleutvikling med IKT, skoleledelse, læringsstrategier, læringsutbytte

13 Utdannings- og forskningsdepartementet
Visjon og mål Program for digital kompetanse 4 hovedmål I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og Internettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Utdannings- og forskningsdepartementet

14 1.1 Digital participation for everyone
1.2 Digital skills 1.3 Digital services to the population 1.4 Digital rights 1.5 Digital access to knowledge and culture 2.1 Value creation, innovation and restructuring 2.2 Digital services adapted to needs of business and industry 2.3 Increased value creation based on public sector information 2.4 Electronic purchasing contributes to increasing competitiveness 2.5 The will to research 3.1 Digital interaction in the public sector 3.2 Use of open ICT standards and open source applications 3.3 Ensure benefits realisation and new ways of working

15 Enkeltmennesket i det digitale Norge
Digitale tjenester skal baseres på åpne standarder Alle skal, om de selv ønsker det, kunne være fullverdige digitale borgere Alle relevante offentlige tjenester skal være digitalt tilgjengelig

16 Regjeringserklæringen
Kunnskapsløftet Ferdigheter i bruk av digitale verktøy I alle fag, på alle trinn Regjeringserklæringen Digitale allmenning Digital kompetanse Læremidler

17 Status og utfordringer – hva gjør vi?

18 Infrastruktur: Situasjonen i grunnskolen
Grunnskolene karakteriseres av ulikheter skolene i mellom. Maskin­tettheten varierer fra under 3 elever pr PC til over 12. Internett-kapasiteten varierer fra over 10 Mbps til ingen (for noen få skoler). I grunnskolen er det ungdomsskolene som både har best PC-dekning og best Internett-kapasitet. Bruken av LMS er lite utbredt i grunnskolen (17% av skolene oppgir at de bruker dette). Også her er det relativt flest ungdoms­skoler som oppgir slik bruk (33%).

19 Situasjonen i videregående
Videregående skoler har bedre PC-dekning (med 2,5 elever pr PC) og Internett-dekning enn grunnskolene. Vel ¾ av skolene har bedre PC-dekning enn 4 elever pr PC, mens ¼ har bedre enn 2. Vel ½-parten av skolene har Internett-kapasitet på 2-10 Mbps, mens 44 % har over 10 Mbps. Omtrent alle skoler (96%) bruker LMS. Det er få variasjoner fylkeskommunene mellom, med unntak av nettkapasiteten (4 fylker henger etter)

20 Om FEIDE i grunnopplæringa
Ei arbeidsgruppe oppretta av departementet har levert ei utgreiing som peikar på utfordringane ved at grunnopplæringa i aukande grad tek i bruk digitale tenester til både administrative og pedagogiske formål. Gruppa foreslår at grunnopplæringa tek i bruk ordningar som gjer skolane betre i stand til å handsame elevopplysningar i samband med digitale tenester, og som legg betre til rette for elevar og lærarar på ein enkel og sikker måte kan logge seg på tenestene. Departementet vil leggje til rette for ei identitetsforvaltning for utdanningssektoren som byggjer på FEIDE-prosjektet og den statlege PKI-løysinga eID. Saman med eID vil FEIDE dekkje kravet i sektoren til sikker autentisering, og løysinga stør opne standardar i sektoren. FEIDE vil bli implementert stegvis frå hausten 2006.

21 FEIDE i UH / grunnopplæringen
Noen sentrale tiltak HØYKOM-Skole Innkjøpsguiden FEIDE i UH / grunnopplæringen Kartlegging av infrastruktur og driftssituasjonen i grunnopplæringen Bredbåndsutredningen a. En skole med mindre enn 50 elever vil trenge 2 – 10 Mbit/s b. En skole med elever vil trenge 10 – 32 Mbit/s c. En skole med 100 – 300 elever vil trenge 32 – 100 Mbit/s d. En skole med mer enn 300 elever vil trenge +100 Mbit/s.

22 IKT i utdanningen – hva vet vi (at vi vet)?
Not everything that can be counted counts and not everything that counts can be counted.“ Albert Einstein ( ) Vi er flinke til å telle PC’er, men …? Ulike studier synes å gi forskjellig svar på om IKT bedrer læringsutbyttet Det kan synes som om det ikke er tid foran PC’en som teller, men bruken?! Det er viktig å være ansvarlig i forhold til utbytte vs investeringer men benytter vi en bred nok definisjon på læringsutbytte i denne sammenheng?

23 Kompetanseutvikling Elevers og klæreres IKT-kompetanse
Samme mønster også for lærere Optimalt utbytte ved økende bruk ?

24 Kompetanseutvikling Lærende nettverk – i alle fylker
300 350 400 450 500 550 600 Girl/Elementary Boy/Elementary Woman/Elementary Man/Elementary Girl/Secondary Boy/Secondary Woman/Secondary Man/Secondary Test(s) Self-evaluation(s)

25 Om IKT – kompetanse Dimensjon 3 – ‘lære for å lære’ Meta-kognitive ferdigheter/kompetanser (som problemløsning med bruk av IKT) Dimensjon 2 – ‘bruke for å lære’ Bruk av IKT i fag. Dimensjon 1 – ‘lære å bruke’ Grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT Når vi skal måle/teste IKT-kompetanse i en faglig kontekst (f. eks. som del av en test i matematikk eller et komplekst problem) så kan vi komme opp i problemet - hva er det vi måler IKT-kompetanse? Matematikk-kompetanse Generelt tverrgående kompetanser ………………

26 Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
Strategi for digitale læringsressurser Et strateginotat for digitale læringsressurser er utarbeidet på bakgrunn av forslag til strategier fra Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitet og Vox, samt på innspill fra en åpen høringsrunde i sektoren. Strategien tar hensyn til en rekke andre IT politiske føringer på andre områder som indirekte har konsekvenser for utvikling av innhold for utdanningssektoren Læreplaner – Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy Digital kompetanse IKT og vurdering IKT ved avgangsprøven i grunnskolen Den digitale skole Åpne standarder og åpen kildekode eStandard-prosjektet

27 Aurora Borealis

28 Og det skjer mer - 3T: Tilgang, Tilrettelegging, Teknologi
Kritisk masse av digitalisert materiale. Kartleggingsbehov? Finansieres over sektorvise budsjetter. Tilstrekkelig infrastruktur i utdanningssektoren Tilrettelegging: Krav til pedagogisk tilrettelegging Eksempelet DR: Pedagogisk, teknologisk og organisatorisk kompleksitet Teknologi Åpne standarder Interoperabilitet Metadata Vokabularer

29 Og tankens kraft kommer vi heller ikke unna 