Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet i programutkastet: * Befolkningsutviklingen i Oslo * Eiendomsskatten * Privatiseringen av eldreomsorgen

2 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I OSLO 2010 – 2030 OSLO ØKTE MED INNBYGGERE FRA 1995 TIL 2010 TIL INNBYGGERE PROGNOSER FOR UTVIKLINGEN 2010 TIL 2030 ER UTARBEIDET FOR TRE ALTERNATIVER: * LAVALTERNATIVET INNBYGGERE * MELLOMALTERNATIVET INNBYGGERE * HØYALTERNATIVET INNBYGGERE ER EN BEFOLKNINGSØKNING PÅ CA UNDER MELLOMALTERNATIVET ELLER UNDER HØYALTERNATIVET BÆREKRAFTIG? HAR VI TOMTER TIL BARNEHAGER, SKOLER SYKEHJEM M.M.? VIL VEIENE TÅLE DEN ØKTE BILTRAFIKKEN? HVOR MYE VIL FORURENSNINGEN ØKE? VIL KOLLEKTIVNETTET TÅLE DEN ØKTE TRAFIKKMENGDEN?

3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ANTALL INNBYGGERE ELDRE ENN 67 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 * HØYALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ INNBYGGERE FRA 2010 ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 0-18 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 * HØYALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ INNBYGGERE FRA 2010

4 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 0 -5 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 * HØYALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 Spørsmål: Hvor mange nye barnehageplasser trengs under høyalternativet? ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 6-15 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 * HØYALTERNATIV: INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ FRA 2010 Spørsmål: Hvor mange nye skoleklasser og skoler trengs under høyalternativet?

5 KONSEKVENSER AV BEFOLKNINGSØKNING Det er ca 450 biler pr innbyggere i Oslo. Uforandret siden 2003 Antall biler i 2030 * LAVALTERNATIV: EN ØKNING PÅ 55 – BILER FRA 2010 * HØYALTERNATIV: EN ØKNING PÅ 90 – BILER FRA 2010 SPØRSMÅL: Hva blir konsekvensene under høyalternativet for veitrafikken, forurensning, støy Hvor skal vi bygge? Hvordan skal vi bygge? OBOS MENER I HØRINGSUTTALELSE TIL PLAN- OG BYGNINGSETATEN I 2009: ”Vi må fire på kravene til sol, støy og uterom hvis alle skal bo i byen” OBOS vil bygge 5 kvm mindre boliger for å få plass til flere. SPØRSMÅL: Skal nye innbyggere i Oslo fra 2010 til 2030, de fleste innvandrere tilbys mindre boliger, mindre sol, mer støy, mindre uterom, mer forurensning?

6 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING INNVANDRERBEFOLKNINGEN DEFINISJON: Innvandrere er, i henhold til regjeringens definisjon, personer som selv har innvandret til Norge, og hvis foreldre begge er født i utlandet. ANTALL INNVANDRERE I OSLO I 2010: ØKNING FRA 1995 TIL 2010: AV DISSE ER IKKE-VESTLIGE INNVANDRERE INNVANDRERE UTGJØR 83% AV BEFOLKNINGSØKNINGEN PÅ FRA 1995 MED SAMME PROSENTANDEL AV BEFOLKNINGSØKNINGEN FRAM TIL 2030 VIL INNVANDRERBEFOLKNINGEN I OSLO UTGJØRE CA 46% AV BEFOLKNINGEN. (Se tabell neste side) HVA BLIR KONSEKVENSENE? HVORDAN MØTE UTVIKLINGEN MOT EN ENDA MER DELT BY?

7 BEFOLKNINGSUTVIKLING I OSLO Høyt alternativ 2020 Høyt alternativ 2030 Oslos befolkning Innvandrere ,45 %18,67 %21,83 %22,33 %23,01 %23,82 %24,96 %26,44 %27,35 %37,87 %44,95 % Ikke vestlige innvandrere ,50 %14,30 %16,57 %17,28 %17,88 %18,41 %18,90 %19,52 %20,02 %27,57 %32,64 % ØKNING I OSLOS BEFOLKNING ØKNING I ANTALL INNVANDRERE Prosent innvandrere av befolkningsøkning82,93 % Økning ikke-vestlige innvandrere Prosent ikke-vestlige innvandrere av befolkningsøkn.59,84 %

8 OSLO TRENGER EN BEFOLKNINGSPOLITIKK * Oslo Arbeiderparti må ha et mål for en bærekraftig befolkningsøkning i Oslo for perioden 2010 til *Befolkningsøkningen fram til 2030 skal ikke skje på bekostning av dem som får lavere boligstandard, opplever mer støy og forurensning og får dårligere offentlige velferdstilbud. *Bygging av boliger og utviklingen av Oslo skal ikke være styrt av ønskene om høy fortjeneste hos entreprenører og tomteeiere. * Befolkningsøkningen i Oslo og Akershus 2010 til 2030 krever tiltak som må utføres i et regionalt samarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylke. Det er et statlig ansvar å sørge for å opprette et slikt samarbeid og sørge en effektiv og overordnet styring av boligbygging og utbygging av veier og kollektivtransport i denne regionen. Det er forutsetningen for å sikre en bærekraftig økonomisk, sosial og miljøvennlig utvikling i Oslo og Askershus.

9 UTFORDRINGER I ELDREOMSORGEN 2009: 4300 PASIENTER ELDRE ENN 67 ÅR PÅ SYKEHJEM I OSLO AV OVER 67 ÅR. 7,2% 2030: DA TRENGS 7600 SYKEHJEMSPLASSER FOR OVER 67 ÅR (HØYT ALTERNATIV) 2030: DA TRENGS 7000 SYKEHJEMSPLASSER FOR OVER 67 ÅR (LAVTT ALTERNATIV) Det må bygges lavt regnet 2700 nye sykehjemsplasser innen 2030 for eldre over 67 år Det betyr ett nytt sykehjem på 135 plasser hvert år fram til 2030 fra 2010 MEN, vi mangler sykehjemsplasser i dag! O ver 700 personer over 67 år som får hjemmetjenester, har et omfattende bistandsbehov. Hvor mange av dem burde ha vært på sykehjem? I TILLEGG KOMMER AT MANGE SYKEHJEM MÅ PUSSES OPP OG REHABILITERES. DET KOSTER MYE PENGER.

10 PRIVATISERINGEN AV ELDREOMSORGEN HVEM BRUKER PRIVATE LEVERANDØRER AV PRAKTISK BISTAND? Det er en klar og entydig sammenheng mellom andelen av brukere av praktisk bistand i den enkelte bydel og gjennomsnittsinntekten og gjennomsnittsformuen i bydelen. ( Se tabell neste side) Det betyr at det ” frie brukervalg” først og fremst er en ordning for personer med god råd. En viktig årsak til at personer med god råd kjøper tjenester fra private leverandører er muligheten til å kjøpe ekstratjenester. Det er selvfølgelig nyttig for dem at kommunen gratis foretar en kvalitetsvurdering av private leverandører og administrerer avtaler, oppfølging og fakturering. Ellers måtte de ha brukt ”gule sider”. Det betyr i praksis at bydelen som administrerer ordningen, som i Østensjø koster ca 1 million kroner pr. år, subsidierer de 12% av brukerne i Østensjø som har valgt private leverandører. Denne millionen burde ha blitt brukt til å styrke tilbudet av praktisk bistand til alle brukere, også de 88% som ikke bruker private leverandører. Innføringen av private leverandører av hjemmesykepleie fra 2011 skjer samtidig med store kutt i hjemmesykepleien i Østensjø. 40 årsverk kuttes ut. Det blir 4 timer mindre pr. måned pr. bruker. De med god råd kan kjøpe seg tilleggstjenester fra private leverandører av hjemmesykepleie. Hva blir det neste? Private sykehjem med kommunal grunnfinansiering og muligheter til å kjøpe seg ekstra forpleining og komfort? Slik man kan i en del andre land.

11 Antall brukere Prosent Bydel av brukere avGj.snittsinntektGj.snittsformue praktisk bistand Private tjenesteytere 2008 > 67 år pr. skattyter Gamle Oslo439419,34 % Grünerløkka539203,71 % Sagene548529,49 % St. Hanshaugen ,18 % Frogner ,90 % Ullern ,44 % Vestre Aker ,01 % Nordre Aker ,26 % Bjerke ,76 % Grorud ,06 % Stovner ,23 % Alna ,86 % Østensjø ,69 % Nordstrand ,42 % Søndre Nordstrand261186,90 % Korrelasjon % private brukere gj.snittsinntektgj.snitts formue 0,850,91

12 OM EIENDOMSSKATT * 299 KOMMUNER hadde eiendomsskatt i 2009 * Samlet inntekt var 6, 5 milliarder kroner * Mange borgerlig styrte kommuner hadde eiendomsskatt, bl.a Bergen og Stavanger * 112 kommuner hadde skatt både på boliger og verk, bruk og næringseiendom * Dersom bystyret vedtar eiendomsskatt i 2011, kan taksering utføres i Eiendomsskatt kan innføres fra * Med et bunnfradrag på 4 millioner på skatt på boliger vil eiere ca boliger betale eiendomsskatt, eiere av boliger betaler ikke eiendomsskatt. * Med et høyt bunnfradrag blir kostnadene ved takseringen av det store flertall av boliger lave.

13 * Da Oslo hadde eiendomsskatt ble det anslått at ca 53 % av inntektene kom fra skatt på boliger og ca 47% fra skatt på næringseiendom. * Samlet eiendomsskatt på boliger anslås til 340 millioner pr. år. Beregningene er basert på tall fra boligtellingen i 2001 som er justert for tilgang på nye boliger Prisene på boliger er basert på OBOS-statistikk over priser pr. kvm. i Oslos bydeler i Skatten er beregnet ut fra en sats på 2 promille. * Samlet inntekt i 2013 fra eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer kan anslås lavt regnet til 650 millioner kroner. * Perioden vil et rødt flertall i Oslo ha ca 2 milliarder mer til disposisjon enn et blått flertall. I tabellen på neste side er det foretatt en beregning av eiendomsskatten på boliger i Oslo under forutsetning av en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Grunnlaget for beregningen er data fra boligtellingen i Oslo i 2001 over antall boliger i de enkelte bydeler, 25 bydeler, og antall kvadratmeter pr. bolig. Tallene er justert etter sammenslåingen av bydeler. Tallene er videre justert for økningen av antall boliger i bydelene siden Omsetningspriser pr. kvm. i den enkelte bydel er fra OBOS-statistikk i 2010.

14 Skattesats 2 promille Bunnfradrag 4 mill. Priser: OBOS-priser i 2010 Datagrunnlag: Boligtelling i 2001 Tabell justert med vekst i antall fullførte boliger i pr. bydel BydelEiendomssskatt Boliger % medGj.snittBoliger med Boliger m nr.mill.Bydeltotaltmed skattskatt e-skatt kr. 0< kr > Gamle Oslo ,3 % Grünerløkka ,8 % Sagene ,4 % St. Hanshaugen ,7 % Frogner ,8 % Ullern ,5 % Vestre Aker ,8 % Nordre Aker ,7 % Bjerke ,1 % Grorud ,1 % Stovner ,3 % Alna ,3 % Østensjø ,8 % Nordstrand ,9 % Søndre Nordstrand ,6 % ,11 %

15 EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt styrker kommuneøkonomien Eiendomsskatten er en sikker og robust inntektskilde for kommunene som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skattyternes side. Eiendomsskatten gir følgelig stabile inntekter fra år til år. Ettersom skatten hovedsakelig er knyttet til bygg og grunn, er skattegrunnlaget mindre mobilt enn for eksempel finanskapital. Eiendomsskatten er demokratisk Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer. Eiendomsskatten kan følgelig tilpasses lokale behov og preferanser, og bidrar til å gjøre lokaldemokratiet mer reelt. Eiendomsskatten gir kommunepolitikerne mulighet til å stå ansvarlig overfor egne velgere i avveiningen mellom lavere skatt og mer offentlig velferd, og ikke bare være administratorer for stortingsvedtak.

16 Eiendomsskatten motvirker dagens skattesubsidiering av boliger Ingen vestlige land har så lav skatt på fast eiendom som Norge. Ligningsverdien for eiendommer er lavere enn markedsverdi. Gjelden som finansierer kjøpet av boligen er fradragsberettiget i sin fulle bredde. Det samme er rentene på lånet. Eiendomsskatten har en presis sosial profil Gjennom bruk av bunnfradrag får eiendomsskatten en omfordelende virkning. Eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt.

17 BYSTYRET KAN VELGE MELLOM 1. Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele byen 2. Bare verk og bruk og næringseiendommer Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien. Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving må skattesatsen ikke overstige to promille. Eiendomsskatten er en bruttoskatt. Skattyters gjeld kommer ikke til fradrag.

18 STOR INNTEKTSULIKHET I OSLO Oslo har en langt høyere inntektsulikhet enn i resten av landet. ( Statistisk sentralbyrå) Tidelen av husholdningene med høyest inntekt disponerte hele 25% av husholdningenes inntekt etter skatt i kommunen. Tidelen med lavest inntekt disponerte bare 2,5% av all husholdnings- inntekt i hovedstaden. Det var husholdninger i Oslo i 2008 Tidelen med høyest inntekt utgjør ca husholdninger. Eiere av ca boliger som må betale mer enn 3000 kroner om året i eiendomsskatt har råd til det.

19 ET LØFT FOR YRKESFAGENE Det er stor variasjon i yrkesdeltagelse mellom ulike grupper av innvandrere. Etter 10 års botid eller mer er yrkesdeltagelsen blant innvandrere i aldersgruppen år til Norge og Canada fra disse landene: Norge Canada - Somalia 40% 75% - Irak 45% 76% - Pakistan 53% 71% - Sri Lanka 70% 77% - Polen 75% 85% - Bosnia 78% - Sverige 86% I Norge og Canada er det lav sysselsetningsprosent for nylig ankomne innvandrere og flyktninger fra Somalia, Irak og Pakistan. Etter 10 år eller mer er det store forskjeller mellom Norge og Canada


Laste ned ppt "NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google