Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet i programutkastet: * Befolkningsutviklingen i Oslo * Eiendomsskatten * Privatiseringen av eldreomsorgen

2 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I OSLO 2010 – 2030 OSLO ØKTE MED 103.000 INNBYGGERE FRA 1995 TIL 2010 TIL 586.000 INNBYGGERE PROGNOSER FOR UTVIKLINGEN 2010 TIL 2030 ER UTARBEIDET FOR TRE ALTERNATIVER: * LAVALTERNATIVET 743.000 INNBYGGERE * MELLOMALTERNATIVET 781.000 INNBYGGERE * HØYALTERNATIVET 859.000 INNBYGGERE ER EN BEFOLKNINGSØKNING PÅ CA. 200.000 UNDER MELLOMALTERNATIVET ELLER 275.000 UNDER HØYALTERNATIVET BÆREKRAFTIG? HAR VI TOMTER TIL BARNEHAGER, SKOLER SYKEHJEM M.M.? VIL VEIENE TÅLE DEN ØKTE BILTRAFIKKEN? HVOR MYE VIL FORURENSNINGEN ØKE? VIL KOLLEKTIVNETTET TÅLE DEN ØKTE TRAFIKKMENGDEN?

3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ANTALL INNBYGGERE ELDRE ENN 67 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: 97.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 37.000 FRA 2010 * HØYALTERNATIV: 106.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 46.000 INNBYGGERE FRA 2010 ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 0-18 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: 151.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 22.000 FRA 2010 * HØYALTERNATIV: 205.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 76.000 INNBYGGERE FRA 2010

4 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 0 -5 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: 51.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 2.000 FRA 2010 * HØYALTERNATIV: 77.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 28.000 FRA 2010 Spørsmål: Hvor mange nye barnehageplasser trengs under høyalternativet? ANTALL INNBYGGERE I ALDEREN 6-15 ÅR I 2030 * LAVALTERNATIV: 71.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 24.000 FRA 2010 * HØYALTERNATIV: 94.000 INNBYGGERE. EN ØKNING PÅ 37.000 FRA 2010 Spørsmål: Hvor mange nye skoleklasser og skoler trengs under høyalternativet?

5 KONSEKVENSER AV BEFOLKNINGSØKNING Det er ca 450 biler pr. 1000 innbyggere i Oslo. Uforandret siden 2003 Antall biler i 2030 * LAVALTERNATIV: EN ØKNING PÅ 55 – 67.000 BILER FRA 2010 * HØYALTERNATIV: EN ØKNING PÅ 90 – 112.000 BILER FRA 2010 SPØRSMÅL: Hva blir konsekvensene under høyalternativet for veitrafikken, forurensning, støy Hvor skal vi bygge? Hvordan skal vi bygge? OBOS MENER I HØRINGSUTTALELSE TIL PLAN- OG BYGNINGSETATEN I 2009: ”Vi må fire på kravene til sol, støy og uterom hvis alle skal bo i byen” OBOS vil bygge 5 kvm mindre boliger for å få plass til flere. SPØRSMÅL: Skal 250.000 nye innbyggere i Oslo fra 2010 til 2030, de fleste innvandrere tilbys mindre boliger, mindre sol, mer støy, mindre uterom, mer forurensning?

6 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING INNVANDRERBEFOLKNINGEN DEFINISJON: Innvandrere er, i henhold til regjeringens definisjon, personer som selv har innvandret til Norge, og hvis foreldre begge er født i utlandet. ANTALL INNVANDRERE I OSLO I 2010: 160.000 ØKNING FRA 1995 TIL 2010: 86.000 AV DISSE ER 62.000 IKKE-VESTLIGE INNVANDRERE INNVANDRERE UTGJØR 83% AV BEFOLKNINGSØKNINGEN PÅ 103.000 FRA 1995 MED SAMME PROSENTANDEL AV BEFOLKNINGSØKNINGEN FRAM TIL 2030 VIL INNVANDRERBEFOLKNINGEN I OSLO UTGJØRE CA 46% AV BEFOLKNINGEN. (Se tabell neste side) HVA BLIR KONSEKVENSENE? HVORDAN MØTE UTVIKLINGEN MOT EN ENDA MER DELT BY?

7 BEFOLKNINGSUTVIKLING I OSLO 1995 - 2010 199520002004200520062007200820092010 Høyt alternativ 2020 Høyt alternativ 2030 Oslos befolkning483 401507 467521 886529 846538 411548 617560 484575 475586 860724 000859 000 Innvandrere74 69594 740113 942118 337123 891130 690139 878152 149160 489274 213386 163 15,45 %18,67 %21,83 %22,33 %23,01 %23,82 %24,96 %26,44 %27,35 %37,87 %44,95 % Ikke vestlige innvandrere55 60872 56486 45591 56196 251100 991105 927112 359117 515199 576280 356 11,50 %14,30 %16,57 %17,28 %17,88 %18,41 %18,90 %19,52 %20,02 %27,57 %32,64 % 1995- 2010 2010-2020 2010- 2030 ØKNING I OSLOS BEFOLKNING103 459137 140272 140 ØKNING I ANTALL INNVANDRERE85 794 113 724 225 674 Prosent innvandrere av befolkningsøkning82,93 % Økning ikke-vestlige innvandrere61 907 82 061 162 841 Prosent ikke-vestlige innvandrere av befolkningsøkn.59,84 %

8 OSLO TRENGER EN BEFOLKNINGSPOLITIKK * Oslo Arbeiderparti må ha et mål for en bærekraftig befolkningsøkning i Oslo for perioden 2010 til 2030. *Befolkningsøkningen fram til 2030 skal ikke skje på bekostning av dem som får lavere boligstandard, opplever mer støy og forurensning og får dårligere offentlige velferdstilbud. *Bygging av boliger og utviklingen av Oslo skal ikke være styrt av ønskene om høy fortjeneste hos entreprenører og tomteeiere. * Befolkningsøkningen i Oslo og Akershus 2010 til 2030 krever tiltak som må utføres i et regionalt samarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylke. Det er et statlig ansvar å sørge for å opprette et slikt samarbeid og sørge en effektiv og overordnet styring av boligbygging og utbygging av veier og kollektivtransport i denne regionen. Det er forutsetningen for å sikre en bærekraftig økonomisk, sosial og miljøvennlig utvikling i Oslo og Askershus.

9 UTFORDRINGER I ELDREOMSORGEN 2009: 4300 PASIENTER ELDRE ENN 67 ÅR PÅ SYKEHJEM I OSLO AV 60.000 OVER 67 ÅR. 7,2% 2030: DA TRENGS 7600 SYKEHJEMSPLASSER FOR 106.000 OVER 67 ÅR (HØYT ALTERNATIV) 2030: DA TRENGS 7000 SYKEHJEMSPLASSER FOR 97.000 OVER 67 ÅR (LAVTT ALTERNATIV) Det må bygges lavt regnet 2700 nye sykehjemsplasser innen 2030 for eldre over 67 år Det betyr ett nytt sykehjem på 135 plasser hvert år fram til 2030 fra 2010 MEN, vi mangler sykehjemsplasser i dag! O ver 700 personer over 67 år som får hjemmetjenester, har et omfattende bistandsbehov. Hvor mange av dem burde ha vært på sykehjem? I TILLEGG KOMMER AT MANGE SYKEHJEM MÅ PUSSES OPP OG REHABILITERES. DET KOSTER MYE PENGER.

10 PRIVATISERINGEN AV ELDREOMSORGEN HVEM BRUKER PRIVATE LEVERANDØRER AV PRAKTISK BISTAND? Det er en klar og entydig sammenheng mellom andelen av brukere av praktisk bistand i den enkelte bydel og gjennomsnittsinntekten og gjennomsnittsformuen i bydelen. ( Se tabell neste side) Det betyr at det ” frie brukervalg” først og fremst er en ordning for personer med god råd. En viktig årsak til at personer med god råd kjøper tjenester fra private leverandører er muligheten til å kjøpe ekstratjenester. Det er selvfølgelig nyttig for dem at kommunen gratis foretar en kvalitetsvurdering av private leverandører og administrerer avtaler, oppfølging og fakturering. Ellers måtte de ha brukt ”gule sider”. Det betyr i praksis at bydelen som administrerer ordningen, som i Østensjø koster ca 1 million kroner pr. år, subsidierer de 12% av brukerne i Østensjø som har valgt private leverandører. Denne millionen burde ha blitt brukt til å styrke tilbudet av praktisk bistand til alle brukere, også de 88% som ikke bruker private leverandører. Innføringen av private leverandører av hjemmesykepleie fra 2011 skjer samtidig med store kutt i hjemmesykepleien i Østensjø. 40 årsverk kuttes ut. Det blir 4 timer mindre pr. måned pr. bruker. De med god råd kan kjøpe seg tilleggstjenester fra private leverandører av hjemmesykepleie. Hva blir det neste? Private sykehjem med kommunal grunnfinansiering og muligheter til å kjøpe seg ekstra forpleining og komfort? Slik man kan i en del andre land.

11 Antall brukere Prosent Bydel av brukere avGj.snittsinntektGj.snittsformue praktisk bistand Private tjenesteytere 2008 > 67 år pr. skattyter Gamle Oslo439419,34 %316 400321 200 Grünerløkka539203,71 %330 900340 000 Sagene548529,49 %341 300354 100 St. Hanshaugen3657019,18 %379 000498 400 Frogner88321123,90 %490 1001 743 000 Ullern46418339,44 %569 5002 882 300 Vestre Aker63940964,01 %599 5003 022 800 Nordre Aker67510315,26 %430 600854 700 Bjerke6217311,76 %329 400446 500 Grorud4367016,06 %300 500388 300 Stovner3626618,23 %306 500438 200 Alna76914518,86 %309 600401 300 Østensjø123214411,69 %354 800505 300 Nordstrand103837836,42 %447 100969 500 Søndre Nordstrand261186,90 %311 500404 000 Korrelasjon % private brukere gj.snittsinntektgj.snitts formue 0,850,91

12 OM EIENDOMSSKATT * 299 KOMMUNER hadde eiendomsskatt i 2009 * Samlet inntekt var 6, 5 milliarder kroner * Mange borgerlig styrte kommuner hadde eiendomsskatt, bl.a Bergen og Stavanger * 112 kommuner hadde skatt både på boliger og verk, bruk og næringseiendom * Dersom bystyret vedtar eiendomsskatt i 2011, kan taksering utføres i 2012. Eiendomsskatt kan innføres fra 2013. * Med et bunnfradrag på 4 millioner på skatt på boliger vil eiere ca 70.000 boliger betale eiendomsskatt, eiere av 220.000 boliger betaler ikke eiendomsskatt. * Med et høyt bunnfradrag blir kostnadene ved takseringen av det store flertall av boliger lave.

13 * Da Oslo hadde eiendomsskatt ble det anslått at ca 53 % av inntektene kom fra skatt på boliger og ca 47% fra skatt på næringseiendom. * Samlet eiendomsskatt på boliger anslås til 340 millioner pr. år. Beregningene er basert på tall fra boligtellingen i 2001 som er justert for tilgang på nye boliger 2002-2009. Prisene på boliger er basert på OBOS-statistikk over priser pr. kvm. i Oslos bydeler i 2010. Skatten er beregnet ut fra en sats på 2 promille. * Samlet inntekt i 2013 fra eiendomsskatt på boliger og næringseiendommer kan anslås lavt regnet til 650 millioner kroner. * Perioden 2013-2015 vil et rødt flertall i Oslo ha ca 2 milliarder mer til disposisjon enn et blått flertall. I tabellen på neste side er det foretatt en beregning av eiendomsskatten på boliger i Oslo under forutsetning av en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Grunnlaget for beregningen er data fra boligtellingen i Oslo i 2001 over antall boliger i de enkelte bydeler, 25 bydeler, og antall kvadratmeter pr. bolig. Tallene er justert etter sammenslåingen av bydeler. Tallene er videre justert for økningen av antall boliger i bydelene siden 2001. Omsetningspriser pr. kvm. i den enkelte bydel er fra OBOS-statistikk i 2010.

14 Skattesats 2 promille Bunnfradrag 4 mill. Priser: OBOS-priser i 2010 Datagrunnlag: Boligtelling i 2001 Tabell justert med vekst i antall fullførte boliger i 2002-2009 pr. bydel BydelEiendomssskatt Boliger % medGj.snittBoliger med Boliger m nr.mill.Bydeltotaltmed skattskatt e-skatt kr. 0< kr. 10001000-3000>3000 17 593 102Gamle Oslo32 8692 4127,3 %3 14930 457909592910 23 106 443Grünerløkka21 0171 2215,8 %2 54419 796569301352 32 656 475Sagene21 6269584,4 %2 77220 668547158253 427 694 995St. Hanshaugen19 9966 94334,7 %3 98913 0532 7571 8152 372 564 735 700Frogner30 07713 18743,8 %4 90916 8903 3673 2156 605 656 471 108Ullern14 2168 87862,5 %6 3605 3381 2891 9095 680 738 151 601Vestre Aker19 6407 62538,8 %5 00412 0151 2391 5704 815 866 509 013Nordre Aker18 1639 56452,7 %6 9548 5998031 3317 429 97 820 128Bjerke12 6121 90515,1 %4 10610 707183819903 102 577 528Grorud12 0499788,1 %2 63511 071262437279 111 352 810Stovner9 8735285,3 %2 5619 34585221 125 222 283Alna21 0331 7408,3 %3 00119 293287725728 1315 303 654Østensjø21 4554 47220,8 %3 42216 9831 6949511 827 1437 400 312Nordstrand22 3547 57333,9 %4 93914 7811 3911 2614 921 155 118 584Søndre Nordstrand13 4061 82213,6 %2 80911 58479801 025 341 713 736 290 38669 80624,11 %4 875220 58016 17915 30638 321

15 EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt styrker kommuneøkonomien Eiendomsskatten er en sikker og robust inntektskilde for kommunene som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skattyternes side. Eiendomsskatten gir følgelig stabile inntekter fra år til år. Ettersom skatten hovedsakelig er knyttet til bygg og grunn, er skattegrunnlaget mindre mobilt enn for eksempel finanskapital. Eiendomsskatten er demokratisk Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer. Eiendomsskatten kan følgelig tilpasses lokale behov og preferanser, og bidrar til å gjøre lokaldemokratiet mer reelt. Eiendomsskatten gir kommunepolitikerne mulighet til å stå ansvarlig overfor egne velgere i avveiningen mellom lavere skatt og mer offentlig velferd, og ikke bare være administratorer for stortingsvedtak.

16 Eiendomsskatten motvirker dagens skattesubsidiering av boliger Ingen vestlige land har så lav skatt på fast eiendom som Norge. Ligningsverdien for eiendommer er lavere enn markedsverdi. Gjelden som finansierer kjøpet av boligen er fradragsberettiget i sin fulle bredde. Det samme er rentene på lånet. Eiendomsskatten har en presis sosial profil Gjennom bruk av bunnfradrag får eiendomsskatten en omfordelende virkning. Eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt.

17 BYSTYRET KAN VELGE MELLOM 1. Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele byen 2. Bare verk og bruk og næringseiendommer Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien. Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving må skattesatsen ikke overstige to promille. Eiendomsskatten er en bruttoskatt. Skattyters gjeld kommer ikke til fradrag.

18 STOR INNTEKTSULIKHET I OSLO Oslo har en langt høyere inntektsulikhet enn i resten av landet. ( Statistisk sentralbyrå) Tidelen av husholdningene med høyest inntekt disponerte hele 25% av husholdningenes inntekt etter skatt i kommunen. Tidelen med lavest inntekt disponerte bare 2,5% av all husholdnings- inntekt i hovedstaden. Det var 302.000 husholdninger i Oslo i 2008 Tidelen med høyest inntekt utgjør ca 30.000 husholdninger. Eiere av ca. 38.000 boliger som må betale mer enn 3000 kroner om året i eiendomsskatt har råd til det.

19 ET LØFT FOR YRKESFAGENE Det er stor variasjon i yrkesdeltagelse mellom ulike grupper av innvandrere. Etter 10 års botid eller mer er yrkesdeltagelsen blant innvandrere i aldersgruppen 15-64 år til Norge og Canada fra disse landene: Norge Canada - Somalia 40% 75% - Irak 45% 76% - Pakistan 53% 71% - Sri Lanka 70% 77% - Polen 75% 85% - Bosnia 78% - Sverige 86% I Norge og Canada er det lav sysselsetningsprosent for nylig ankomne innvandrere og flyktninger fra Somalia, Irak og Pakistan. Etter 10 år eller mer er det store forskjeller mellom Norge og Canada


Laste ned ppt "NOTAT FRA STYRET I OPPSAL ARBEIDERPARTILAG OM UTKASTET TIL VALGPROGRAM FOR OSLO ARBEIDERPARTI Styret har i notatet tatt opp noen spørsmål som ikke er drøftet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google