Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokal energiutredning 2007

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokal energiutredning 2007"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokal energiutredning 2007
Offentlig møte Lokal energiutredning 2007 Ønske alle velkomne Hafslund Nett, Nettutvikling Lars Bjerk, senioringeniør Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

2 Lokal energiutredning Ås kommune
Bakgrunn og målsetting/nytteverdi Energi og kommunens planarbeide Energiforbruk i kommunen Energiresurser i kommunen Infrastruktur Elektrisitet Fjernvarme Områdeanalyse Diskusjon og innspill underveis TRYKK tilvenstre for klammen så hopper vi over bakgrunnen for utredningen (3 lysbilder) . Kan vi gjøre dersom alle har vært til sted tidligere Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

3 Bakgrunn og målsetting
Nedgang i klimagassutslippene de siste 2 årene Ned 0,8% fra 2005 til 2006 Økning mot 2010 er pga. Kårstø og Melkøya Bakgrunnen er dette bla Kyoto avtalen som Norge har forpliktet seg til Vi har ikke overskudd av elektrisitet produsert av vannkraft som tilsier at vi må finne alternativer som ikke forurenser Vi skal ikke gå inn å analysere dette, men vi kan se av figuren at vårt utslipp fortsatt stiger, mens vi burde ha flatet ut og helst gått ned. Og at vi iflg prognosen ikke klarer våre forpliktelser Klimagassutslippene ned 0,8 prosent For annet år på rad gikk klimagassutslippene svakt ned i 2006 i forhold til året før, denne gangen med 0,8 prosent. Nedgangen skyldes blant annet mindre råoljeproduksjon på sokkelen og redusert produksjon og innførte miljøtiltak i deler av utslippsintensiv industri. Dette viser nye foreløpige utslippstall som Statistisk sentralbyrå (SSB) lager i tett samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Se omtale av begrensninger i foreløpige tall lenger ned i artikkelen. De samlede norske klimagassutslippene var på 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i Dette er en nedgang på 0,8 prosent fra I perioden har utslippene økt med omtrent 8 prosent. Mesteparten av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har holdt seg relativt stabile. De to siste årene har utslippene sunket igjen og ligger nå rett under 1999-nivå. Det er imidlertid ventet at vi går inn i en periode med ny vekst, når blant annet utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya er ferdig og anleggene er satt i drift. I Norge er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken de største bidragsyterne til klimagassutslippene og sto for drøyt 70 prosent av de samlede utslippene i 2006 Om Kyotoprotokollen og Norges forpliktelse 171 land har hittil ratifisert Kyotoprotokollen (6. mai 2007). Av disse får 37 industriland, herunder Norge, en nasjonal utslippstildeling for perioden Hvis landenes utslipp overstiger tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner, erverve ytterligere utslippsrettigheter ved å benytte de såkalte Kyoto-mekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av utslippsrettigheter fra andre industriland med en nasjonal kvote eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM – Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Norges utslippstildeling vil sannsynligvis ligge på rundt 251 millioner tonn CO2 -ekvivalenter (1 prosent mer enn 1990-utslippet for hvert av årene ). I 2006 var Norges samlede klimagassutslipp på 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Regjeringens framskrivning tyder på at Norges utslipp vil vokse fra 53,7 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2006 til 59,2 millioner tonn i Hvis utslippene holder seg på 2010-nivået i hele Kyoto-perioden, får Norge et behov for kvotekjøp i størrelsesordenen 45 millioner tonn for hele perioden Denne framskrivingen for 2010 inkluderer ikke et utslipp på til sammen inntil 2 mill tonn CO2 fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. CO2 -fangstanleggene for de to kraftverkene forventes i dag ikke å bli installert før henholdsvis i 2011/12 og 2014. Før sommeren skal Regjeringen legge fram sektorvise klimahandlingsplaner. Det er også varslet at Regjeringen i år skal komme med en nasjonal målsetning for klimagassutslipp i 2020. Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

4 Konsesjonsloven Målsetting:
Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. Oppdateres hvert år Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

5 Ås kommunen – om energi Ås er en grønn energikommune (totalt 22 stk)
Regi av regjeringen kommuner som skal satse på energieffektivisering, alternativ fornybar energi, redusere klimagassutslipp Det er gjennomført et biobrenselprosjekt for Follokommunene (Ås, Vestby, Frogn, Ski, Enebakk, Oppegård og Nesodden). Målsettinger i kommuneplan øke bruk av alternative energikilder redusere energibruk i kommunale bygg (igangsatt bygging og utvikling av SD-anlegg) utarbeide klima- og energiplan bidra til fjernvarme i kommunen Lokal energiutredning Ås kommune

6 Lokal energiutredning Ås kommune
Årets oppdatering utført av: Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

7 Klima og energihandlingspakke -2003
Samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommune. Hovedmålene fra klima- og energistrategien 2003 var: Osloregionen skal redusere sine klimagassutslipp ihht. Kyoto-protokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå. Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming skal reduseres med minst 35 % i forhold til nivået i 1997. Utslipp fra avfallsdeponier og annen sluttbehandling av restavfall reduseres med minst 30 % i forhold til nivået i 1997. Frem til 2010 skal utslipp fra mobile kilder ikke øke i forhold til nivået i 1997. Utarbeider statusrapport, planlagt ferdigstilt februar 2008 Osloregionen skal redusere sine klimagassutslipp i ht. Kyotoprotokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå. Utenå øke elforbruket totalt ? Eller pr. person/innbygger? Dersom det er totalt så må det store reduksjoner til da kommunen forutsetter vekst i innbyggertallet De andre pkt. kommer vi ikke inn på da vi ikke har har med så mye om klimautslipp og hvertfall ingen dype studier nå Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

8 Energiutvikling Kilder til datagrunnlag for energistatistikken er:
SSB ( ) forbruk av petroleumsprodukter, gass, biobrensel usikkert tallmaterial spesielt for biobrensel Hafslund Nett ( ) elektrisitetsforbruk usikkert tallmaterial Fjernvarmeselskap oppga prognose for utvikling frem mot 2025 Lokal energiutredning Ås kommune

9 Energiutvikling Totalt energiforbruk fordelt på energibærere, 2005:
Totalt 284 GWh (7 % økning fra 2004) Elektrisitet 233 GWh (9 % økning av el. fra 2004) Petroleum 22 GWh (11 % reduksjon av petroleum fra 2004) Gass 2 GWh (100 % økning av gass fra 2004) Biobrensel 27 GWh (4 % økning av biobrensel fra 2004) Lokal energiutredning Ås kommune

10 Energiutvikling Prosentandel av det totale energiforbruket
fordelt på brukergruppe, 2005: Husholdninger 45,1 % ( + 1,6% fra 2004 ) Tjenesteyting 29,5 % ( + 2,4% fra 2004 ) Primærnæring 9,6 % ( + 0,1% fra 2004 ) Fritidsboliger 1,7 % ( -0,1 % fra 2004 ) Industri 14 % ( -4% fra 2004 ) Lokal energiutredning Ås kommune

11 Energiutvikling - petroleumsforbruk
Husholdning Tjeneste- yting Primær Industri 2000 9,4 13,1 1,9 3,7 2001 9,5 11,7 1,3 2002 14,5 2,3 2003 9,7 18,0 2 1,4 2004 8,6 14,9 1,6 0,4 2005 6,5 Lokal energiutredning Ås kommune

12 Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

13 Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

14 Energiutvikling – Forbruk per innbygger 2005
Elektrisitet i husholdningene Biobrensel i husholdningene Lokal energiutredning Ås kommune

15 Energiutvikling – Energiindikatorer, forbruk i husholdningene 2005
Lokal energiutredning Ås kommune

16 Energiutvikling - Energisituasjonen i kommune
Sankeydiagram Viser energiressurser i kommunen Viser energiforbruk i kommunen Viser potensial for utnyttelse av både målbare og ikke målbare energiressurser Lokal energiutredning Ås kommune

17 Lokal energiutredning 2007 - Ås kommune

18 Energiresurser i kommunen
Energiressurser i kommunen Vannkraft Ingen eksisterende vannkraftverk Potensial for et minikraftverk (Kilde NVE) Biobrensel Energipotensial i tilveksten er beregnet (kommunens skogbrukssjef og AT-skog) SSB er kilde til kvantum biobrensel avvirket til brensel i kommunen i dag Avfall 47 % av husholdningsavfallet i kommunen ble energigjenvunnet i forbrenningsanlegg i 2006, sendes til Oslo kommune Metangass Nordre Follo renseanlegg ligger i Nordby , biogass brukes til internt oppvarmingsformål Solenergi Kan utnyttes via solcellepanel, solfanger og passiv solvarme. Temperaturen i uteluft og vann Ingen oversikt over antall i varmepumpe i kommunen Grunnvarme Det er registrert 62 energibrønner i kommunen (Kilde NGU) Husholdninger (39 stk) samt større anlegg tilhørende Granheimtunet (10 stK), Børsumrud Gård (7 stk), Åsen Dreieverksted AS (6 stk) Lokal energiutredning Ås kommune

19 Energiutvikling – Energiprognose/Scenario 2006-2025
Forutsetninger: Befolkningsutvikling fra kommunen Utvikling energipriser Utvikling kjøpekraften Fjernvarmeprognosen er gitt av UMB Totalt energiforbruk Fjernvarme info innen husholdninger og tjenesteyting økningen skjer økning GWh i perioden Lokal energiutredning Ås kommune

20 Infrastruktur elektrisitet
3 stk. transformatorstasjoner Flere D-Nett forbindelser til Dyrløkke Frogn Kjente flaskehalser HSP D-nettet der det er stor utbygning eller planer Moer / Brekke Sentrum / Rådhuset Nordbyveien Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

21 Elektrisitetsnettet Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

22 Elektrisitetsnettet Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

23 Fjernvarme NVE gav konsesjon til fjernvarme ved UMB og Ås sentrum i november 2007 2009 Biokjele 2+6 Bio Reserve 8MW gass/olje Lokal energiutredning Ås kommune

24 Områdeanalyse Søndre og Nordre Moer
Planlagt utbygging er på 300 boenheter i Søndre og Nordre Moer i henhold til høringsutkastet fra kommuneplanen For Søndre Moer er det oppgitt en prosentvis fordeling mellom eneboliger, rekkehus og leiligheter på henholdsvis 10 %, 25 % og 65 %. Antatt samme fordeling for Nordre Moer Det totale varmebehovet er estimert til 1,6 GWh/år Lokal energiutredning Ås kommune

25 Mulige systemløsninger
Fjernvarmeanlegg Søndre og Nordre Moer ligger innenfor konsesjonsområdet i til UMB Dersom det ikke legges opp til ekstern varmeleveranse, kan det være et alternativ å legge inn gass Benyttes både til oppvarmingsformål, tappevannsoppvarming, komfyr og eventuelle uttak for blant annet grill Den mest vanlige systemløsningen for boliggass er at gassen distribueres i et felles distribusjonsnett for større boligfelt Lokal energiutredning Ås kommune

26 Lokal energiutredning 2007 - Ås kommune

27 Oppdatering av Lokal Energiutredning
Evalueringsrapport av lokal energiutredning utarbeidet av Vestlandsforskning og Norconsult på oppdrag av NVE NVE har utarbeidet en forskriftsendring av lokal energiutredning (Høringsfrist 3. mars 2008) Forslag å endre hyppighet av oppdatering etter behovet til kommunen Kommunen foreslås å vurdere nødvendigheten av å oppdatere energiutredningen Forslag til å fjerne kravet om at det skal være et offentlig møte, arena for aktuelle personer som jobber med energi i kommunen Se på lokale temaer: Kommunens potensial for energisparing og energieffektivisering samt muligheter for å dempe klimagassutslipp og lokal luftforurensning Lokal energiutredning 2007 Ås kommune

28 Fakta om Nett og nettleie
Privat Fakta om Nett og nettleie Leu Energi -utredninger

29 Takk for meg Lars.Bjerk@hafslund.no
Lokal energiutredning Ås kommune


Laste ned ppt "Lokal energiutredning 2007"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google