Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Fra passiv tilskuer til aktiv deltager – engasjerte innbyggere skaper fremtidens lokalsamfunn Paul Otto Brunstad Dr.theol./Orlogskaptein Sjøkrigsskolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Fra passiv tilskuer til aktiv deltager – engasjerte innbyggere skaper fremtidens lokalsamfunn Paul Otto Brunstad Dr.theol./Orlogskaptein Sjøkrigsskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Fra passiv tilskuer til aktiv deltager – engasjerte innbyggere skaper fremtidens lokalsamfunn Paul Otto Brunstad Dr.theol./Orlogskaptein Sjøkrigsskolen i Bergen Ski, 18. april 2005

2 2 Utgivers omtale: Hvorfor har vi det så vondt når vi har det så godt? Hva er det som gjør at vi ikke blir tilfredsstilt selv om våre drømmer og lengsler går i oppfyllelse? Slike tvetydige tilstander, der de fleste forutsetninger for å være lykkelig er til stede, men bare lykken mangler, er tema for denne boken. Melankoli kan blant annet beskrives som frykt og sorg uten årsak. Det er denne stemningen og dens konsekvens som analyseres i boken. Forfatteren vender seg til samfunnsvitenskapene og psykodisiplinene for å fortolke den aktuelle situasjonen, mens han trekker inn teologi og idéhistorie for å kunne analysere fenomenet i et historisk perspektiv.Men forfatteren vil noe mer enn bare å beskrive en tilstand. Han vil vise hvordan det er mulig å vende skuffelse om til begeistring, og hvordan det er nødvendig å ta et oppgjør med separasjonsangst og fellesskapsvegring hvis man ønsker å komme ut av «seierens melankoli».Boken er rik på eksempler både fra fortid og nåtid, fra litteratur og film. En del av stoffet som presenteres i dette foredraget er hentet fra min bok Seierens melankoli Den kan leses for videre utdypning av tematikken, særlig når det gjelder takknemlighet som temeat mot slutten av foredraget.

3 3 Borgerretter og borgerplikter  Som borgere av et samfunn har vi både borgerretter og det borgerplikter  Det velkjente slagordet: ”Gjør din plikt, krev din rett” speiler denne dobbelheten  Mye tyder på at vi med årene har blitt flinkere til å kreve vår rett enn å gjøre vår plikt  Nyttig med en noen refleksjoner omkring forholdet mellom plikt og rett

4 4 Plikt og rett  Endringer fra pliktsamfunn til et rettighetssamfunn  De meste av det moderne livets grunnbestanddeler knyttes til ulike, “selvsagte” rettigheter og krav  Listen over alt vi har krav på i vårt samfunn blir bare lenger og lenger

5 5 Analysen av forholdet mellom plikt og rett trekker veksler på Gøran Rosenbergs meget innsiktsfulle, tankevekkende og lesverdige bok Plikten, profiten och konsten att vara människa fra 2002.

6 6 Rettighetssamfunnet  Rettigheter er likevel basert på at noen har plikter til å gi meg det jeg har rett på  Uten at noen føler plikt, faller bunnen ut under rettighetstenkningen  Retten forutsetter plikten  Dersom ingen stiller opp for meg den dagen jeg krever min rett, vil jeg rope forgjeves

7 7 Våre rettigheter er sårbare  Jeg har som barn rett på en trygg og god oppvekst, men hva om ingen voksne føler seg forpliktet til å gi meg det?  Jeg har krav på beskyttelse fra samfunnet sin side, men hva om ingen føler noen plikt til å beskytte meg?  Jeg har krav på pleie og omsorg på mine gamle dager, men hva om ingen lenger føler noen plikt til å pleie meg?

8 8 Plikten for den ukjente  Cicero : Om pliktene – De officiis  Plikten - en hjelpende eller velgjørende handling man gjør mot noen for å oppfylle en forpliktelse  Plikten overskrider egeninteressen, dens mål er et sted jeg selv ikke er  Jeg fødes til en verden jeg selv ikke har skapt og etterlater den til noen jeg aldri vil møte  Jeg arver og arves

9 9 Plikten for de ukjente  Andre mennesker, som vi aldri fikk kjenne, la grunnlaget for vårt liv  Noen vi aldri vil kjenne vil få sitt liv påvirket og sin livskvalitet bestemt av oss

10 10 Avhengighet gjør plikten viktig  I en verden der menneskene er avhengig av hverandre blir plikten viktig  Der frihet og individualisme hersker, blir retten viktig  Rettighetskulturen vegeterer på en gammel pliktkultur

11 11 Vi har 10 plikter, ikke 10 retter  Hele vår kultur er forankret i de ti plikter/bud, ikke i ti rettigheter/krav (Göran Rosenberg)  En rettighet er ikke mer verdt enn plikten vi har til å innfri den  En rettighet som ingen respekterer er ingen ting verd (Rosenberg)

12 12 Rettigheter: - konsument - tilskuer i det private rom Plikter: - produsent - deltaker i det offentlige rom ?

13 13 Kontroll Tillit (eng: trust, no: trøst) Et akselererende rettighetssamfun står paradoksalt nok i fare for å undergrave tilliten og dermed friheten i samfunet

14 14 Krav innskrenker andres frihet, men øker min egen  Mine krav øker min egen frihet, men innskrenker andres  Mitt frihetsbrev utstedt av meg selv til meg kan fort bli andres gjeldsbrev  Vil det til slutt være noen som er villig til å gi sitt liv for min frihet?  Soldatyrke – en test

15 15 Rettigheter og misnøye  Et rettighetsforankret samfunn kan fort bli et samfunn uten takknemlighet, et samfunn der kravet og misnøyen preger hverdagen  I et pliktsamfunn får raushet, romslighet og frihet stor betydning  I en verden der mange er skyldige, får raushet og ettergivenhet stor verdi  Å bli fratatt en plikt gir en bedre følelse enn å bli fratatt en rett

16 16 Hvordan fremme pliktfølelsen?  En viktig forutsetning for å ville gjøre sin plikt er knyttet til en følelse av empati og samhørighet  Noen ganger må vi bare gjøre vår plikt uten å kjenne etter hvordan vi har det  I det lange løp vil likevel følelsene engasjeres  Hvordan bygge, forsterke samhørighet, fellesskap og empati og dermed pliktfølelsen?

17 17 Takknemlighet  Takknemlighet er fundamentet i all relasjonsbygging  Takknemlighet er den viktigste byggesteinen i alle sosiale relasjoner  Takknemlighet en utgangspunkt for og forutsetning for all sann kristendom  Takknemlighet er også humanitetens og demokratiets hjørnestein

18 18 Takknemlighet  Takknemlighet speiler ydmykhetens visdom  Gjennom takken erkjennes at jeg selv ikke er forutsetningen for mitt eget liv  Takknemlighet er gleden over å være forunt noe en selv ikke er opphav til  Anerkjennelse av den andres betydning

19 19 Takk som anerkjennelse  Franske reconnaissance betyr i gjenkjennelse, erkjennelse, innrømmelse, anerkjennelse, men også takknemlighet  Anerkjennelse –intimsfærens anerkjennelse (selvtillit) –juridisk anerkjennelse (selvaktelse) –arbeidslivets anerkjennelse (selvverdsettelse) Grunnleggende for forming av den gode borger

20 20 Takknemlighet og hukommelse  Takknemlighet er knyttet til hukommelse  Takknemlighet er ekkoet at den gode handling, erfaring og opplevelse  Gjennom takken festes blikket på det vi faktisk har – bekrefter virkelighet

21 21 Takken som pliktens første beveger  De 10 bud / plikter ble gitt på bakgrunn av fortellingen om Israelsfolkets utfrielse fra Egypt  Plikten er forankret i fortellingen omsorg og tilgivelse  Uten takkens, gledens og tilgivelsens rammebetingelse kan plikten fort bli en kynisk og kald affære  Menneskelighet forutsetter et svar på svikets problem

22 22 Utakknemlighet og misnøye  Utakknemlighet har stikk motsatt virkning – den virker oppløsende, separerende og ødeleggende  Misnøye som kulturell epidemi  En trussel mot enkeltindivid så vel som fellesskap  Egoisten har ingen annen å takke enn seg selv – anerkjenner ingen annens bidrag

23 23 Utakknemlighet  Egoisten er utakknemlig, ikke fordi han eller hun har mottatt lite, men fordi han eller hun så lite anerkjenner andres betydning, bidrag og verdi i sitt eget liv  Hybris – hovmod  Gjerrighet – mikrologos  Kjenner bare egne retter, ikke egne plikter

24 24 Høflighet – banalt, men fundamentalt  Høflighet er en kanskje en banal, men likevel fundamental byggestein i gjenreisningen av en ny pliktfølelse  Høflighet er egoistens siste halmstrå  I møte med egoisten støter takknemligheten på en av sine største utfordringer

25 25 Høflighet  Gjennom høflighet etterligner vi den gode moral, selv om vi verken har høyverdige eller gode følelser for hverandre  Det går an å gjøre godt uten å følge godt  Ved å etterligne de gode gjerninger kan vi på sikt utvikle evnen til godhet  Konvensjon og ytre gester vil kunne skape gode frukter

26 26 Høflighet Målet må være å bringe det ytre uttrykket i samsvar med indre etiske og pliktmessige verdier - til beste for samfunnet og hverandre Det vil kunne ta tid, men med en porsjon høflighet spiser vi ikke hverandre opp i påvente av at vi skal bli bedre mennesker – mennesker som på nytt føler oss forpliktet på hverandre

27 27 Takknemlighet og høflighet  Den gode vanen, innøvd over lang tid, blir da et forstadium til det modne moralske liv  Høflighet er banal i sin enkelhet, men fundamental i sin virkning  Høfligheten har sitt utspring i den daglige terpingen av gode vaner, men strekker seg videre mot de områdene i livet der humanitet og menneskelighet formes, næres og opprettholdes

28 28 Takknemlighet og høflighet  I takknemlighet og høflighet finner vi pliktens banale, men likevel så fundamentale fornyende kraft  En kraft som vil kunne omforme kravstore konsumenter til pliktoppofrende borgere som med kraft vil kunne forsvare andres rettigheter

29 29


Laste ned ppt "1 Fra passiv tilskuer til aktiv deltager – engasjerte innbyggere skaper fremtidens lokalsamfunn Paul Otto Brunstad Dr.theol./Orlogskaptein Sjøkrigsskolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google