Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fra partipresse til profilpresse? En analyse av valgdekningen i Adresseavisen og NA 1981 og 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fra partipresse til profilpresse? En analyse av valgdekningen i Adresseavisen og NA 1981 og 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra partipresse til profilpresse? En analyse av valgdekningen i Adresseavisen og NA 1981 og 2005

2 Fra partiavis til ’uavhengig’  Norske aviser har en lang historie som partiorganer av ulike typer  Tidlig på 1990-tallet ble de siste delene av partipressen avviklet. Men fortsatt knytter svært mange aviser an til sine politiske røtter gjennom å defineres seg som liberale, konservative eller knyttet til arbeiderbevegelsens verdigrunnlag  Spørsmål: Har slike ideologiske merkelapper noen betydning for dagens politiske journalistikk?

3 Partipressen (1)  Høyer (2005) definerer en partiavis som en avis som er eid, bemannet og styrt av et politisk parti eller av politisk partitilknytning  Den tidligere A-pressen ligger nærmest en slik definisjon  Høyre og Venstre-pressen var i større grad privateid (aksjeselskaper dominert av familier eller spredt lokalt eierskap). Men de definerte seg selv som organer for partier, og sjefredaktørene var som i A-pressen partimedlemmer, noen ganger også aktive politikere.

4 Partipressen (2)  I 1972 var 119 av 200 registerte aviser knyttet til et av partiene gjennom å kalle seg partiavis eller (i noen få tilfeller) å nøye seg med merkelappen konservativ eller liberal. Disse hadde 74 prosent av pressens opplag (Høyer 2005).  Stortingsjournalistene deltok på møtene i ”sine egne” partigrupper (og aksepterte taushetsplikt) (Allern 2001)  Et flertall av redaktørene hadde politiske tillitsverv

5 Partipressen (3)  Samtidig var partiavisene gjennom lang tid blitt profesjonalisert  Felles etisk rammeverk  Redaktørplakaten innført av redaktørforening og aviseiere i fellesskap allerede i 1954  Lesergrunnlag langt ut over partirekkene. Omnibuspressen

6 Profesjonelle idealer  Den journalistiske profesjonaliseringa hadde i 1981 pågått i mange tiår, bl.a. gjennom høgskolenes utdanningstilbud.  Den gamle Venstrepressen var stort sett blitt formelt uavhengig (Venstre og DLF var for små til å lede noen av de store kystavisene eller Dagbladet).  Debattspaltene var blitt åpnere  Det ble betraktet som en nyhetsjournalistisk dyd å ikke bare intervjue ”sine egne” i valgkampene

7 Trøndelagsavisene i 1981: lokal konkurranse  Trondheim  Adresseavisen (Høyre) med i opplag er helt dominerende.  Arbeider-Avisa (Ap) har et opplag på  Nidaros (Venstre) kommer ut to dager i uka, opplag  Namdalen  Namdal Arbeiderblad (Ap), opplag 9441 (i 1984)  Nordtrønderen og Namdalen (Sp/Venstre), opplag 4126 (1984)

8 Partipressen i Trøndelag 1981  Adresseavisen definerer seg selv om en Høyreavis  Redaktørene med i Den konservative presses forening (Harald Torp leder 1945, Kjell E. Amdahl nestleder i 1981, leder fra 1982).  Redaktørene møter gjennom DKPF som delegater på Høyres landsmøte  Namdalsavisa definert som ”organ for Det norske arbeiderparti”  Avisen samarbeider med andre A- presseaviser og trykker bl.a. kommentarstoff fra A- pressen sentralt

9 ”Frigjøring” på tallet  I 1983 møter de konservative redaktørene for siste gang med egen delegasjon på Høyres landsmøte.  Lederen i Den Konservative Presses forening går fra å være fast medlem av Høyres sentralstyre til å få observatørstatus  Avisene begynner å titulere seg som ”uavhengige konservative”. Høyres Pressebyrå blir til Norpress.  I følger A-pressen etter. A-pressens aviser (med unntak av Halden Arbeiderblad) opphører å være organer for Ap, men deres tilknytning til den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen uttrykkes gjennom en formålsparagraf. ”Arbeiderbladene” blir til ”avisa”, inkludert i Namsos.

10 ” Den partipolitiske presses tid er forbi..”  ”Den partipolitiske presses tid er forbi….Dette forhindrer imidlertid ikke at aviser med mer eller mindre klart uttrykt konservativt eller fellesborgerlig grunnsyn støtter Høyre i de fleste hovedsaker. Ideologisk føler disse aviser seg fortsatt knyttet til Høyre og gir uttrykk for det. Men utslagene i holdningen til både prinsipielle og praktiske saker i samfunnsdebatten er ikke så bastante som før. Tonen er unektelig blitt mildere…..  Også de enkelte avisers behov for å oppnå kontakt med bredere befolkningslag har naturlig nok hatt sin betydning. Svært få i vårt land holder en avis av partipolitiske grunner. Det skyldes nok også det gledelige faktum at alle aviser i dag informerer bredere og mer saklig om alle partier.”  Johan E. Holand i Jubileumsskriftet Presse med mening. (DKPF )

11 Valgkampen i 1981  Gro overtok som statsminister for Ap vinteren Håp om fornyelse  Willoch/Benkow ledet Høyre i jakt på regjeringsmakt. Høyrebølge  Ønske om trepartiregjering (H,SP, KrF), men uklart om realismen. Abortloven skapte motsetninger til KrF

12 Valgresultatet 1981  Høyre fikk 31,8 prosent, beste resultat noensinne  Ap 37,2 – bedre enn fryktet  Høyre, støttet av mellompartiene, dannet regjering

13 Valgkampen i 2005  Den sittende regjering en koalisjon mellom Høyre, KrF og Venstre. Regjeringsalternativet (minus Bondevik i følge Carl Ivar) støttet av Fremskrittspartiet  Ap stiller (for første gang) med partnere: Senterpartiet og SV (de rød-grønne).  Rød-grønn ledelse i meningsmålinger, men forspranget svekkes sterkt gjennom valgkampen pga SV’s tilbakegang og Venstres framgang

14 Valgresultatet 2005  Knapp majoritet for rød-grønn flertallsregjering  I Sør-Trøndelag fikk de rød-grønne 57,5 prosent  I Namdalen fikk de rød-grønne 67,8 prosent

15 Trøndelagsavisene i 2005  Trondheim  Adresseavisen (opplag i 2004) har ingen lokale aviskonkurrenter i Trondheim og eier dessuten småaviser ellers i fylket  Namdalen  Namdal Arbeiderblad (NA) har byttet navn til Namdalsavisa (NA).  Nordtrønderen og Namdalen har gått inn.

16 Hypoteser/spørsmål  1981: Partiaviser som Adressa og Namdal Arbeiderblad vil favorisere sine egne politikere, og primært fungere som kanaler for moderpartiene. Spørsmål: Har andre faktorer (profesjonelle normer/publikumsorientering) motvirket en partisk profil.  2005: Avpartifiseringen gjør at avisene tar hensyn til egne markedsinteresser. Spørsmål: Betyr historiske, politiske røtter fortsatt noe?

17 Innholdsanalysen  Alle førstesideoppslag og redaksjonelle artikler om stortingsvalget 1981 og stortingsvalget 2005 i de to avisene de fire siste ukene før valget. Leserbrev/debattartikler ble ikke inkludert.  De avhengige variablene valgt for å kunne si noe om prioritering av valgstoffet og avisenes partiorientering/partiskhet. Koding av positiv/negativ holdning versus aktuelle regjeringsalternativer bygd på en kvalitativ tolkning av artikkeltekst.

18 Table 1 The main sources’ party affiliations in election news stories, within Adresseavisen and Namdalsavisa, Per cent  SourceNewspaper  Adresseavisen Namdalsavisa  (The Conservatives) (The Labour Party)  The Labour Party21 44  The Conservatives27 8  The Christian Peoples Party16 6  The Centre Party 8 12  The Liberals 4 2  The Socialist Left Party 4 6  The Progress Party 1 1  The Red Election Alliance 1 1  Non party sources/others19 21  All  (N)(166) (109)  Cramer’s V= 0,364

19 Table 2 Political sympathies towards government alternatives, within newspaper type and genre, Per cent  Political sympathyNews genreCommentaries  AdressaNAAdressaNA  Pro Labour gov  Pro non-socialist gov  Neutral/irrelevant  All  (Cramers V: 0,557)

20 1981:Benkow som TV-anmelder  Statsministeren fikk pen behandling:  Uklar Gro – mener Jo  (Adressa bruker (27. august) Høyres leder Jo Benkow som anmelder av NRKs utspørring av Gro H. Brundtland, Ap.  Jo Benkow gir ’bombesikre’ sosial garantier: Samfunnets svake bør ikke frykte H-seier ( Oppklaring i Adressa 9. september)

21 Meningsmålinger ingen hindring:  Valgkampslutt: Gro kan vinne  (Namdal Arbeiderblad lørdagen før valget i 1981)

22 Table 3 Main sources (political affiliations) in election news stories, within newspaper type, Per cent  SourceNewspaper  AdresseavisenNamdalsavisa  (conservative)(social democratic)  Labour Party1516  The Conservative Party16 7  The Christian Peoples Party 712  The Centre Party 715  The Liberal Party 914  The Progress Party 6 7  The Socialist Left Party 917  Red Election Alliance 2 1  Non party sources/others27 8  All  (N)(287)(96)  Cramer’s V= 0,232

23 Table 4 Political sympathies towards government alternatives, within newspaper type and genre. Per cent  Political sympathyNews genreCommentaries  AdressaNAAdressaNA  Pro red-green gov  Pro non-socialist gov  Neutral/irrelevant  All  (N)(305) (109)(62)(17)  Cramer’s V: 0.308

24 Sjangertendenser 2005 versus 1981  Adresseavisen  Flere store valgartikler, økt omfang samlet  Mindre vekt på utspill/pressekonferanser  Høyere andel intervjuer  Økt vekt på signerte redaksjonelle kommentarer og lederartikler  Flere selvstendige redaksjonelle prosjekter  Namdalsavisa  Økt vekt på intervjuer med politikerne (som har blitt den helt dominerende sjanger)  Lavere andel redaksjonelle kommentarer og lederartikler

25 Politisk hovedkilde, tendens 2005 versus 1981  Adresseavisen  Lavere andel H-politikere, men de er fortsatt (så vidt) største gruppe (16 prosent versus 27)  Lavere andel Ap-politikere (15 prosent versus 21)  Lavere andel fra KrF og Sp, økt andel fra Venstre  Økt andel fra SV og Frp, men spesielt Frp underrep. I forhold til velgerstyrke  Namdalsavisa  Kraftig redusert andel Ap- politikere (16 versus 44)  Økt andel fra rød- grønnkameratene i SV og Sp (32 versus 18)  Økt andel fra Venstre og KrF  Lavere andel kilder utenfor partiene  Høyre og Frp er med, men mindre sentrale enn de andre

26 Politisk kilde med vinkling 2005  Sp sier blankt nei til gasskraftverk (Overskrift i intervju med Marit Arnstad i Adressa 3. september 2005)  ”Skjønte jeg det ikke, en uke før valget måtte sjølsagt Adressa trekke opp et skremmebilde av SP og gasskraftverk… Fakta er at SP ikke sier nei til gasskraft, vi sier nei til gratis CO2-kvoter for tre av gasskraftverkene” (Marit Arnstad protesterer i leserbrev i Adressa 7. september 2005)

27 Populære trøndere får sitt  ”Bjarne Håkon er velgernes favoritt”  ”Ap-toppene Bjarne Håkon Hanssen og Trond Giske har gjort best inntrykk på midt-norske velgere hittil i valgkampen, ifølge en fersk meningsmåling”  (toppoppslag i Adressa 5. september 2005)

28 Velgerpanelet i Adressa  Et folkelig krydder i den daglige valgkampmaten. Små sitater, litt utspørring og en sterk rapport om bonden som ble ofret på nasjonalparkens alter. Sp-flertall i panelet til slutt!  Vinkling 1: ”Laila grillet SV på åpningstid” (eldre kvinnelig panldeltaker er lite fornøyd med at Øystein Djupedal fortsatt vil ha kveldsåpne butikker, Adressa 23. august 2005)  Vinkling 2: ”- Vi trenger flere som deg Anne-Lise” (Per Kristian Foss og Adressas panelgründer i gjensidig omfavnelse i Adressa 25. august)

29 Nyhetsoppslag med lederkommentar  Venstreforslag:Kystriksvegen VIDERE FRA LUND (helsides oppslag med Venstre-politikere i Namdalsavisa 23.august.)  ”Venstre har verken vilje eller evne til å gjennomføre det de foreslår” (Namdalsavisa i lederartikkel 24. august)

30  Adresseavisen   Kvinneandelen økt, (fra 22 til 30 pst), men ligger fortsatt under kvinne- representasjonen på Stortinget  Namdalsavisa  Kvinneandelen gått litt ned, fra 26 til 22 pst), er lavere enn i Adressa (i spaltene regjerte herrene Bjarne Håkon Hanssen, Inge Ryan og Lars Peder Brekk) : Økt kvinneandel i Adressa, men..

31 Kvalitativ utvikling: sterkere lokalpolitisk profil  I 1981 er rikspreget på valgstoffet i begge aviser langt klarere enn i 2005, selv om begge valg var tydelige regjeringsvalg med to hovedalternativer.  Adresseavisen intervjuer i 1981 mange riks- og Oslopolitikere, Namdal Arbeiderblad er et tydelig regjeringsorgan med rikspolitisk tilsnitt i kommentarene.  I 2005 er det i høyere grad Trøndelag og Midt- Norge som står i fokus.

32 Adressa: Midt-Norge som ideologi?  For Adressa i 2005 var den avgjørende lakmustesten hvem som støttet Trondheim og Midt-Norge. Også en Høyrestatsråd får beskjed om å ta seg sammen hvis han ikke forstår behovet for mer penger til St. Olavs hospital.  Samferdselsminister Torhild Skogsholm (V) er en helt når hun valgkamplover tre ferger til Flakk-Rørvik.  ”De svikter midt-Norge” heter det i en lederartikkel 27. august som handler om behovet for trøndersk konsensus til beste for St. Olavs hospital og utbyggingen av E6 sør for Trondheim. Ingen politiker eller noe parti nevnes med navn.

33 LO som skremsel  Adresseavisen støttet i 2005 den sittende regjering, men i langt mer avdempete ordlag enn i agitasjonen mot Ap og for Høyre i Adressa er tydeligere mot SV, LO og venstrekreftene enn avisa er for Høyre og samarbeidsregjeringen:  ”..LO er ikke noe demokratisk organ” (Leder i Adressa25. august) ..”Når Ap i tillegg vil gi LO større politisk innflytelse enn på svært mange år, vil en rød-grønn regjering ikke fremstå som et demokratisk fremskritt. Uansett hva Stoltenberg vil bruke sitt eventuelle flertall til, vil beslutningene bli fattet i de lukkete rom.”  Leder i Adressa 12. september 2005

34 NA: En rød-grønn entusiast  Namdalsavisa er på kommentarplass en klar og tydelig stemme for det rød-grønne alternativet. Avisas glede over Ap framgang på meningsmålingen parres med dyp frykt for at han distrikts-Inge fra SV kan falle ut.  I valgintervjuer og nyheter er den gamle Ap-dominansen erstatte en tilsvarende dominans for de rød-grønne, oppsiktsvekkende likelig fordelt mellom de tre partiene. Men også de andre sentrumspartiene får sitt. Høyre bryr man ikke seg så mye om i Namdalen, men hovedkandidaten får rikelig intervjuplass når han vil klage på kritikk fra Sp.  NA er i 2005 ikke en partiavis av gammel type, men en politisk profilavis av ny type med tydelig signal om politisk ståsted og verdivalg

35 En slags konklusjon  De to avisene er blitt modernisert, de er åpnere, mer varierte mht. sjanger og kildebruk  De er ikke partiaviser i en snever forstand, men knytter seg politisk og ideologisk til sine gamle røtter. Dette uttales ganske åpent og direkte i NA, mer indirekte og litt dulgt i Adressa.  Avisenes politiske profil er tettere knyttet til lokalsamfunn og region enn før. I Adressa er ”Midt-Norge” nærmest blitt et mantra. Men en ting kan vi stole på: Når Adressa snakker om Midt-Norge, så er det ikke LO i Midt-Norge som er referansepunktet


Laste ned ppt "Fra partipresse til profilpresse? En analyse av valgdekningen i Adresseavisen og NA 1981 og 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google