Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

3 standardavtale

4 STANDARDAVTALER •Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det aktuelle slaget •Ferdige avtalevilkår •Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

5 Typiske standardavtaler •Mobiltelefonabonnement •Kredittkortavtaler •Forsikringsavtaler •Programvarenedlastninger •Flybillett •Bilutleie •Banklån •Generell varehandel •Etc.

6 Tilblivelse •Ofte utformet av den sterke parten i et avtaleforhold •Kan være laget av bransjeorganisasjoner –Ensidig –Etter forhandlinger •Kan være laget av interesseorganisasjoner

7 fordeler •Effektivitet •Avtalen kan inngås på en enkel måte •Kan inngå en mengde avtaler på kort tid •Prisdempende når man ikke trenger å bruke ressurser på å forhandle med hver enkelt •Sikkerhet •Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er utprøvd i stedet for å forhandle selv

8 ulemper •Ofte utformet av den sterke parten i avtalen •”take it or leave it” for den svake parten •Passer dårlig for parter med spesielle behov

9 Opplest og vedtatt? •Også standardavtaler må være akseptert –Man blir ikke bundet av mer enn man har akseptert –Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten at de er gjort kjent for den andre parten •Rett til å bestemme selv om man ønsker å inngå standardkontrakt eller ha individuelle forhandlinger –Fungerer i praksis bare for større kontrakter

10 Kranvelt-dommen LA •Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på oppdragsgivers eiendom. •Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta seg av selve løftingen av byggelementene. •I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et uhell. Hele kranen velter og forårsaker store ødeleggelser.

11 •KranveltdommenKranveltdommen •Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble gjort. •Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

12 Lagmannsrettens dom: •Muntlig avtale inngått før skriftlig avtalebekreftelse •Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige avtalen og kan da heller ikke bli en del av kontrakten •Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en generell henvisning til bransjens standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for den andre parten

13 Forbrukere •Standardavtaler må vike for preseptorisk lovgivning –Særlig viktig som en sikkerhetsventil for forbrukerne •Skal mindre til for at en forbruker skal anses uforpliktet av avtalen –Spesialregel i avtaleloven § 37

14 Ugyldige avtaler Avtaleloven kapittel 3

15 •Tilsynelatende bindende avtaler kan falle bort dersom de er inngått i strid med avtaleloven kapittel 3 •Ikke nok at avtalen innholdsmessig er grei, dersom den er blitt til på en måte som ikke kan aksepteres

16 Avtalefrihetens sikkerhetsnett •Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale seg bort fra disse reglene •Man trenger imidlertid ikke påberope seg reglene dersom man likevel ønsker å inngå avtale •Skal beskytte den svakeste parten i avtaleforhold •Forsøk på å hindre uredelighet i avtaleforhold

17 Avtaleloven § 28 •Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som fremkaller frykt for liv eller helse •Ikke bindende •Likevel bindende ovenfor godtroende tredjemann, med mindre vedkommende får beskjed så snart avtaleparten ikke lenger er under tvang

18 Avtaleloven § 29 •Avtale fremtvunget ved annen tvang •Ikke bindende overfor den som har utøvd tvangen eller kjente til eller burde kjent til tvangen •Bindende overfor godtroende tredjemann

19 Avtaleloven § 30 •Avtaler fremkalt ved svik •Binder ikke den som har avgitt den –Gjelder også hvor det er tredjemann som har opptrådt svikaktig hvis avtaleparten visste eller burde vite det •Rammer både den som har gitt svikaktige opplysninger og den som har fortiet opplysninger som var viktige for avtalen

20 Avtaleloven § 31 •Utnyttelse av en annens ”nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham” •Rammer gaver og urimelige avtaler •Rammer også tredjemanns handlinger hvor mottakeren kjente eller burde kjenne til forholdet •Disposisjonene skal omgjøres •Rammer også tredjemann som har fått overdratt det avtalen gjelder, og som kjente eller burde kjenne til forholdet

21 Avtaleloven § 32 •Ikke bundet av feilskrift hvis motparten innså eller burde innsett at det var en feiltagelse •Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt av en mellommann •Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført motparten •Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med mindre motparten var i ond tro.

22 Fellestrekk •Det vesentlige er hvordan avtalen er blitt til •Berører ikke avtaleinnholdet •Gjelder kun forholdene på avtaletidspunktet

23 Urimelige avtaler

24 •Selv om avtalen er gyldig inngått, kan det være tilfeller hvor det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel er urimelig å gjøre avtalen gjeldende •Det kan være omstendigheter som forelå på avtaletidspunktet, eller det kan være omstendigheter som har oppstått senere

25 Avtaleloven § 33 •I utgangspunktet gyldig viljeserklæring •Strider likevel mot redelighet og god tro å gjøre avtalen gjeldende, som følge av omstendigheter som forelå, og som det må antas at motparten kjente til da han ble kjent med erklæringen •Ment som en sikkerhetsventil for å ramme forhold som ikke faller inn under de andre ugyldighetsreglene

26 Avtaleloven § 36 •Kom inn i loven i 1983 •Generalklausulen –Den alminnelige formuesrettslige lempingsregel –Overlapper en god del andre ugyldighetsregler –Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og etterpå

27 •Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved tilblivelsen •Rammer også etterfølgende omstendigheter •Hel eller delvis tilsidesettelse •Endring i avtalen •Objektiv regel - krever ikke ond tro

28 •Unntaksregel •Revisjon av avtalen kan bli urimelig for motparten Hovedregel: avtaler skal holdes

29 Fotballspillerdommen LB •Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en tyrkisk fotballklubb •Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen •Etter noen måneder hevet Lange kontrakten •Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen var urimelig tyngende for klubben •Krevde avtalen omgjort/lempet med hjemmel i avtaleloven § 36

30 Lagmannsrettens vurdering ”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være vesentlig. Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være urimelig at den skal oppfylle avtalen. Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært, som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i tide…”

31 Konklusjonen ”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge. I denne sak er avtalen inngått mellom likeverdige parter, og begge har utvilsomt forstått innholdet og konsekvensene av avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt flere utenlandske spillere for millionbeløp og selv om avtalen får store økonomiske konsekvenser for klubben, foreligger det ikke slike tungtveiende grunner som kreves for at lemping kan skje etter § 36”

32 Avtaleloven § 37 •Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv •Spesialregel for standardavtaler i forbrukerforhold •Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren ikke har vært med på utformingen •Supplement til avtaleloven § 36

33 Skolepengerdommen RG 1995 s 437 •En jente blir opptatt på en privat frisørskole •Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften kr ,- •Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige årsaker •Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i avtaleloven § 36

34 Lagmannrettens vurdering ”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte opptaksvilkår. Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ” ”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.” ”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

35 Konklusjonen ”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner retten at det vil virke urimelig å opprettholde bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

36 Oppsummering •Utgangspunktet er at avtaler skal holdes •Likevel: –Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende avtaler som er inngått på rettstridig vis –Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir urimelig for den ene parten •Viktig: –Unntaksregler –Konkret og streng vurdering

37

38 Avtalen er inngått, hva nå?

39 Enige… om hva? •Avtale er inngått, men hva er man egentlig blitt enige om? –Uklare formuleringer –Forskjellig forståelse av ord og uttrykk –Flere mulige og hensiktsmessige løsninger –Etc

40 Utforming ↔ Gjennomføring Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett –Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter alminnelige rettskilderegler, som for lover •Lovtekst •Forarbeider •Rettspraksis •Øvrige rettskildefaktorer Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett –Hvordan avtalen skal forstås og hvilke virkninger den skal få •Egne tolkningsregler •Forskjellig fra lovtolkning

41 Forskjell på •Å tolke hva som ligger i avtalen •Og å avgjøre om partene har oppfylt sine plikter etter avtalen

42 Nødvendig å •…vite hva som ligger i avtalen •For å kunne vite om partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen

43 Tolkning •Hva sier avtalen? •Hvilke konsekvenser får dette? •Stemmer dette med det som var avtalt; avtalens formål? •Hvordan harmonerer dette med preseptorisk lovgivning?

44 •Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket ståsted man har. –Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra den ene parten

45 Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse •Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde •Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine forpliktelser •Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt seg til lov eller sedvane på området

46 •Det man skal komme fram til er hvordan kontrakten skal forstås –Hva partene har sagt og gjort i forbindelse med eller etter kontraktsslutningen vil likevel være med som tolkningsmoment. –Hva man kommer til i bevisspørsmålene vil influere på hvordan man skal forstå kontrakten.

47 Hvordan bestemme? •Tolkningsteorier –Overordnede teorier om tolkningens mål –Formålet med tolkningen •Tolkningsdata –Momenter det er adgang til å legge vekt på i tolkningsarbeidet –Forholdene rundt avtaleinngåelsen og oppfølgningen av denne •Tolkningsregler –Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

48 Tolkningteorier Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang •Viljesteorien –Lansert tidlig på 1800-tallet –La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje –Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje •Tillitsteorien –Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt –Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen •Dagens kontraktsrett –Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer –Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks testamenter

49 Tolkningsdata •Generelt –De faktiske omstendigheter rundt avtaletilblivelsen og etterpå –Momenter av ganske forskjellige typer –Momentene kan trekke i forskjellige retninger og ha ulik vekt

50 •Avtalens ordlyd –Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold?

51 •Den faktiske bakgrunnen for avtalen –Hva slags avtale er det snakk om? –Hvilken bakgrunn har partene? –Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen

52 •Forholdene som ledet til avtalen –Hvis det har vært forhandlinger kan disse belyse avtalens innhold –Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale

53 •Avtalens formål –Kan være et viktig moment –Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt som slakt? –Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var forutsatt at den skulle rives og erstattes av en ny

54 •Prisen –Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres –Eks: •Ekte diamant til kr 99,- •Knallgod familiebil til kr ,- … hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det…

55 •Partenes etterfølgende opptreden –På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen i ettertid? –Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ –Hvis den ene parten ikke protesterer når han blir klar over uenigheten

56 •Forholdet til eventuell domstolsvurdering –Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid med en eller flere lover? –Hvilket tolkningsalternativ gir en rimelig balanse mellom partene? –Hvilket alternativ gir en avtale som kan gjennomføres i praksis?

57 Tolkningsregler •Generelt –Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis, og kan være litt annerledes i andre land – spesielt USA og England –Noen regler er mer grunnleggende enn andre – brukes først

58 •Felles forståelse –Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden –Et utslag av viljesprinsippet –Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

59 •God tro om motpartens spesialforståelse –Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin egen forståelse lagt til grunn

60 •Ordlydstolkning •Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

61 –Språkvarianter •Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og sjargonger •Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning til? •Hva hvis bare en av partene er bransjespesialist? •Den næringsdrivende som går inn i en bransje bærer risikoen for at han ikke kjenner fagspråket godt nok

62 –Utenlandske språk •Problem når norsk rett skal brukes på avtalen •Det må legges vekt på hvilken forståelse partene normalt ville hatt –Normal språkbruk •Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller andre språk •Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved lovtolkning •Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip” •Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

63 •Supplerende tolkningsregler •Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar –Uklarhetsregelen •Regel fra romersk rett (contra stipulatorem) •Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått. Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807 •Tolkes mot den som har utformet avtalen •Tolkes mot den kyndige •Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen –Minimumsregelen •Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

64 –Løsning av indre motstrid i et dokument •Tekst går foran overskrift •Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på en siden, men ikke på neste side i kontrakten •Teksttype har betydning. Håndskrevne tilføyelser går foran •Hovedbestemmelser i kontrakt går foran •Spesialbestemmelser går foran(som ved lovtolkning, lex specialis)

65 –Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter •Nye dokumenter går foran eldre •Dokumenter for et konkret tilfelle går foran standardiserte •Avtalen kan regulere dette selv.

66 •Samspill mellom lovene –Utfylling av avtalen – der kontrakten tier •Ingen skarp grense mellom tolkning og utfylling •Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter? –Tidligere kontrakter eller bransjepraksis (kutymer) •Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle –Deklaratorisk rett •Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) •Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige prinsipp) •Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk tolkning) –Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje •Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Laste ned ppt "Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google