Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding.

Presentasjon om: "Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Avtaleslutningen Standardavtaler– Ugyldighet – Urimelighet – Risikoovergang Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

3 standardavtale

4 STANDARDAVTALER Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det aktuelle slaget Ferdige avtalevilkår Liten eller ingen mulighet for forhandlinger Hvor en part inngår et stort antall kontrakter av samme slag, kan det være ressursbesparende å lage standardkontrakter. Slipper å finne opp kruttet hver gang. Den ene parten blir da ofte presentert et ferdig avtaleutkast, som det forventes at han underskriver som det er. Svært ofte vil den som presenterer utkastet ikke engang ha fullmakt til å reforhandle kontrakten. eks: Dette innebærer at det i praksis vil være liten eller ingen mulighet for forhandlinger

5 Typiske standardavtaler
Mobiltelefonabonnement Kredittkortavtaler Forsikringsavtaler Programvarenedlastninger Flybillett Bilutleie Banklån Generell varehandel Etc. I noen av disse eksemplene vil det være noen muligheter for forhandling, men i svært mange tilfeller gir den sterke avtaleparten klart uttrykk for at dette er avtalen slik den skal være. Eks forsikringsavtaler: Kunstkakeriet – ansvarsforsikring. Et selskap kunne ikke legge inn en egen ansvarsklausul i innboforsikringen, mens et annet selskap var villig til å gi et tillegg til standardavtalen Når vi handler er det imidlertid svært få som tenker seg muligheten av å forhandle på selve kjøpsavtalen. I en rekke andre land er det imidlertid vanlig å måtte prute seg fram til prisen på hver enkelt vare (Eksemplet med Anne på markedet i Jerusalem)

6 Tilblivelse Ofte utformet av den sterke parten i et avtaleforhold
Kan være laget av bransjeorganisasjoner Ensidig Etter forhandlinger Kan være laget av interesseorganisasjoner F.eks mobiltelefonavtaler – her er styrkeforholdet mellom partene svært klart. Vanskelig for personer med lite bransjekunnskap å vite om avtalen er god eller ikke, man må ofte bare stole på at det sikkert går bra… Standardavtaler kan også være fremforhandlet av f. eks bransjeorganisasjoner Kan være fornuftig med standardavtaler på områder hvor det ofte inngås like kontrakter eks innen oljebransjen I forbindelse med tapsberegninger finnes en avtale mellom lastebileiernes forbund og Finansnæringens hovedorganisasjon, vedr. beregning av avbruddstap. Enten ensidig, på bakgrunn av medlemmenes ønsker og erfaringer Eller tosidig fremforhandlet mellom presumptivt like sterke parter. Standardavtaler kan også være fremforhandlet av interesseorganisasjoner Eks standard husleiekontrakt

7 fordeler Effektivitet Sikkerhet Avtalen kan inngås på en enkel måte
Kan inngå en mengde avtaler på kort tid Prisdempende når man ikke trenger å bruke ressurser på å forhandle med hver enkelt Sikkerhet Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er utprøvd i stedet for å forhandle selv Kan være effektivt for begge parter Begge parter vil også kunne nyte godt av besparelsene det gir å slippe å forhandle for hver kontrakt I tillegg kan det være tryggere for man vet da at avtalen er grundig gjennomgått. Det er ikke lett for folk flest å skulle forhandle avtaler på områder som krever inngående bransjekunnskap.

8 ulemper Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
”take it or leave it” for den svake parten Passer dårlig for parter med spesielle behov Kan være praktisk og ressursbesparende hvor mange personer ønsker å inngå avtale om det samme. Fungerer bra så lenge alle som det skal inngås avtale med har omtrent det samme behovet, men egner seg dårlig dersom noen har spesielle behov. Eks: var nettopp borti et tilfelle hvor en person som var handikappet og satt i rullestol hadde inngått en bilforsikringsavtale med alminnelige vilkår og med inkludert leiebilavtale. Når han fikk bruk for forsikringen fordi bilen var blitt skadet, viste det seg at det naturligvis var umulig å få leid en handikapbil, så leiebilavtalen var i prinsippet til ingen nytte. Her ville det vært bedre om han f.eks kunne fått forhandlet seg fram til en avtale hvor han fikk dekket et beløp tilsvarende det det ville koste å leie drosje den tiden det tok å reparere bilen.

9 Opplest og vedtatt? Også standardavtaler må være akseptert
Man blir ikke bundet av mer enn man har akseptert Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten at de er gjort kjent for den andre parten Rett til å bestemme selv om man ønsker å inngå standardkontrakt eller ha individuelle forhandlinger Fungerer i praksis bare for større kontrakter Ikke tilstrekkelig at parten vet at det finnes en standardavtale, eller at det er henvist til den. Parten må også vite hva den inneholder og skal i utgangspunktet også ha fått avtalen fysisk i hende. Spørsmål hva man har godtatt det som står med liten skrift. ,

10 Kranvelt-dommen LA Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på oppdragsgivers eiendom. Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta seg av selve løftingen av byggelementene. I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et uhell. Hele kranen velter og forårsaker store ødeleggelser.

11 Kranveltdommen Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble gjort. Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

12 Lagmannsrettens dom: Muntlig avtale inngått før skriftlig avtalebekreftelse Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige avtalen og kan da heller ikke bli en del av kontrakten Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en generell henvisning til bransjens standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for den andre parten Sist uke siterte jeg fra dommen: ”Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at Helmerson, gjennom sin stilling og posisjon i Vestkran, utad var legitimert til å inngå bindende avtaler på vegne av selskapet, jf. Avtaleloven § 10. Om det var slik at Helmerson etter de bedriftsinterne fullmaktsforhold i Vestkran ikke hadde adgang til å gi bindende tilbud og inngå forpliktende avtaler på vegne av selskapet, kan ikke dette tillegges avgjørende betydning all den tid Helmerson utad fremsto som legitimert til dette.” Det var naturligvis Helmersons urettmessige/men legitimerte avtaleinngåelse lagmannsretten siktet til da de viste til at muntlig avtale var inngått. Og som følge av at avtalen var inngått allerede vedden muntlige avtalen med Helmerson, kunne ikke avtalen modifiseres etterpå tilskade for den ene parten…

13 Forbrukere Standardavtaler må vike for preseptorisk lovgivning
Særlig viktig som en sikkerhetsventil for forbrukerne Skal mindre til for at en forbruker skal anses uforpliktet av avtalen Spesialregel i avtaleloven § 37 Vi skal komme nærmere inn på tolkningsreglene senere

14 Ugyldige avtaler Avtaleloven kapittel 3

15 Avtaleloven kapittel 3 Tilsynelatende bindende avtaler kan falle bort dersom de er inngått i strid med avtaleloven kapittel 3 Ikke nok at avtalen innholdsmessig er grei, dersom den er blitt til på en måte som ikke kan aksepteres En rekke bestemmelser i avtaleloven som knytter seg til hvordan en avtale er blitt inngått, altså omstendighetene rundt inngåelsen. Opprinnelig var det hovedsakelig omstendighetene rundt selve avtaleinngåelse man hang seg oppi, etter hvert har man imidlertid fått regler som også tar for seg avtalens innhold

16 Avtalefrihetens sikkerhetsnett
Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale seg bort fra disse reglene Man trenger imidlertid ikke påberope seg reglene dersom man likevel ønsker å inngå avtale Skal beskytte den svakeste parten i avtaleforhold Forsøk på å hindre uredelighet i avtaleforhold Avtalelovens kapittel 3 er ufravikelig. Dette er nødvendig da man ellers ville fått en situasjon der alle avtaler som var inngått i strid med avtalelovens ugyldighetsregler ville inneholdt en klausul om at avtalelovens kapittel 3 ikke skulle gjelde for denne avtalen… For at avtalefriheten skal kunne praktiseres til alles beste er det nødvendig å ha visse spilleregler å forholde seg til. Avtalelovens kapittel 3 inneholder noen av de viktigste spillereglene. Det er på en måte disse som sikrer fair play i avtaleretten

17 Avtaleloven § 28 Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som fremkaller frykt for liv eller helse Ikke bindende Likevel bindende ovenfor godtroende tredjemann, med mindre vedkommende får beskjed så snart avtaleparten ikke lenger er under tvang Dette virker opplagt, men det er likevel nødvendig å lovregulere det. Denne typen handlinger vil naturligvis også kunne medføre straffeansvar, men det er ikke opplagt at avtaler inngått som følge av denne typen handlinger likevel ville måtte bli ugyldige, med mindre det er bestemt ved lov. Avtaler inngått på denne måten kan aldri bli gyldige overfor den som utøver tvangen, men godtroende tredjemann kan likevel få en rett med mindre han bli orientert om forholdet.

18 Avtaleloven § 29 Avtale fremtvunget ved annen tvang
Ikke bindende overfor den som har utøvd tvangen eller kjente til eller burde kjent til tvangen Bindende overfor godtroende tredjemann Gjelder mindre grov tvang, og det skal da også mindre til for at parten likevel skal bli bundet. Avtalen er bare ugyldig overfor den som utøvde tvangen eller visste at tvang ble utført. Godtroende tredjemann kan kreve rett i henhold til avtalen. Noe annet er at det naturligvis kan bli et etterfølgende erstatningsoppgjør mellom avtalegiveren og tvangsutøveren dersom avtalegiveren har lidt et tap som følge av dette.

19 Avtaleloven § 30 Avtaler fremkalt ved svik
Binder ikke den som har avgitt den Gjelder også hvor det er tredjemann som har opptrådt svikaktig hvis avtaleparten visste eller burde vite det Rammer både den som har gitt svikaktige opplysninger og den som har fortiet opplysninger som var viktige for avtalen F.eks avtaler om forsikringsutbetalinger Forsikringsutbetalinger er sannsynligvis det området hvor svikbestemmelsene kommer hyppigst til anvendelse. Forsikringsavtaleloven har også egne mer detaljerte regler om svik. Ved forsikringstilfeller vil det f.eks ofte kunne være den ene ektefellen som svikaktig oppgir større verdier enn det som faktisk ble stjålet, mens det er den andre som står som forsikringstaker. Her vil avtalen om forsikringsutbetaling bli ugyldig overfor begge, og begge vil ende opp med null i utbetaling. Det er ikke nødvendig å gi feilaktige opplysninger. Det kan være nok at man unnlater å gi vesentlige opplysninger. Som f.eks at den dyre pelskåpen ikke var i huset da det brant, men hang trygt på et vinterlager.

20 Avtaleloven § 31 Utnyttelse av en annens ”nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham” Rammer gaver og urimelige avtaler Rammer også tredjemanns handlinger hvor mottakeren kjente eller burde kjenne til forholdet Disposisjonene skal omgjøres Rammer også tredjemann som har fått overdratt det avtalen gjelder, og som kjente eller burde kjenne til forholdet Typisk arveavtaler fra gamlemor som begynner å bli senil, eller som har vært ensom lenge og plutselig begynner et barnebarn å bli voldsomt omtenksom…. Erkeeksemplet er de tilfellene hvor en ensom gammel person blir lurt til å testamentere alle sine eiendeler til en person Kan også ta eksempler fra tafsedommen, hvor offerets avhengighet av overgriperen som arbeidsgiver resulterte i at hun holdt ut tafsingen alt for lenge. Overgriperen var hennes overordnede og gjorde det helt klart at han hadde makt til å få henne sparket, og som følge av det turde hun ikke protestere på tjafsingen.

21 Avtaleloven § 32 Ikke bundet av feilskrift hvis motparten innså eller burde innsett at det var en feiltagelse Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt av en mellommann Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført motparten Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med mindre motparten var i ond tro. Eks prosesskrift hvor jeg i et tilfelle har skrevet saksøker i stedet for saksøkt, og det er helt opplagt at det er et feilskrift Eks: Eiendomsmeglere. De mottar muntlige bud-forhøyelser hele tiden. Det kan skje at budet kommer fram til motparten i feil versjon

22 Fellestrekk Det vesentlige er hvordan avtalen er blitt til
Berører ikke avtaleinnholdet Gjelder kun forholdene på avtaletidspunktet

23 Urimelige avtaler

24 Urimelige avtaler Selv om avtalen er gyldig inngått, kan det være tilfeller hvor det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel er urimelig å gjøre avtalen gjeldende Det kan være omstendigheter som forelå på avtaletidspunktet, eller det kan være omstendigheter som har oppstått senere Det kan være ting man vet ved avtaleinngåelsen eller blir kjent med før avtalen har fått rettsvirkninger. Det kan være ting som oppstår i etterkant

25 Avtaleloven § 33 I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
Strider likevel mot redelighet og god tro å gjøre avtalen gjeldende, som følge av omstendigheter som forelå, og som det må antas at motparten kjente til da han ble kjent med erklæringen Ment som en sikkerhetsventil for å ramme forhold som ikke faller inn under de andre ugyldighetsreglene Opprinnelig ment som avtalelovens sikkerhetsventil. Viktig tillegg til de øvrige ugyldighetsbestemmelsene. Skulle dekke de tilfellene som ikke falt inn under noen av de andre ugyldighetsbestemmelsene, men som likevel ikke føltes riktig å la passere. Rammer både avtaletilblivelsen og innholdet i avtalen. Også denne reglen gjelder imidlertid bare forholdene på inngåelsestidspunktet og er i likhet med de andre ugyldighetsreglene en enten-eller regel Eksempel på avtaler som rammes er: innsidehandel, bilsalg hvor selger ikke opplyser at bilen har vært kollisjonsskadet, saker hvor en part utnytter den andre partens manglende erfaring på et bestemt livsområde: f.eks overtaler en person til å kjøpe aksjer som motparten vet vil falle i verdi… Bare ugyldig dersom mottakeren av en ”viljeserklæring” vet om omstendighetene når han får kunnskap om viljeserklæringen. Rammer i utgangspunktet ikke etterfølgende omstendigheter I rettspraksis er det likevel et klart unntak fra dette prinsippet hvor det er løftemottakeren som selv har fremkalt en villfarelse hos løftegiveren. Han vinner da ikke rett etter et løfte som skyldes villfarelsen, selv om han har vært i aktsom god tro. Eks: en person tror at et område skal reguleres til boligareal, noe som vil øke verdien av en eiendom betraktelig. Hvis han informerer en eventuell kjøper av en tomt om reguleringsplanen, og vedkommende betaler en høyere pris som følge av dette, så kan selgeren ikke gjøre avtalen gjeldende dersom det viser seg at dette bare var løse rykter som det ikke var hold i. Eneste gangen jeg har brukt bestemmelsen var i forbindelse med en rettssak vedr. gjenopptak av en personskadeerstatningssak, hvor vi hevdet at kunnskaper forsikringsselskapet måtte ha hatt på oppgjørstidspunktet tilsa at det var mot redelighet og god tro å hevde at de ikke var ansvarlige for den aktuelle personskaden. Håndballmålsaken.

26 Avtaleloven § 36 Kom inn i loven i 1983 Generalklausulen
Den alminnelige formuesrettslige lempingsregel Overlapper en god del andre ugyldighetsregler Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og etterpå NB! Les opp bestemmelsen Kanskje den mest betydningsfulle endringen som er gjort i avtaleloven. Kan brukes på alle typer avtaler. Gir domstolene mye videre revisjonsmuligheter enn de øvrige ugyldighetsreglene. Delvis overflødiggjør den en rekke andre ugyldighetsregler. Rammer hovedsakelig avtaleinnholdet, feil ved avtaletilblivelsen rammes av de øvrige ugyldighetsreglene

27 Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved tilblivelsen
Rammer også etterfølgende omstendigheter Hel eller delvis tilsidesettelse Endring i avtalen Objektiv regel - krever ikke ond tro Rammer også avtaler som blir urimelige på grunn av etterfølgende omstendigheter, selv om avtalen fremsto som rimelig da den ble inngått. Dette er et velkjent problem innen forsikringsoppgjør, særlig hva gjelder personskadeerstatning. Erstatningen utbetales i henhold til situasjonen på utbetalingstidspunktet, men i mange tilfeller kan det vise seg at skadelidtes helsesituasjon endrer seg dramatisk etter at erstatningsoppgjøret er ferdig. Hvis endringen er vesentlig og dette skyldes den opprinnelige ulykken, kan saken tas opp med hjemmel i avtaleloven § 36. Jeg fikk nettopp inn en personskadesak hvor jeg for noen år siden forhandlet fram en sluttavtale, basert på at skadelidte ville kunne klare å komme seg ut i jobb igjen etter hvert. Nå viser det seg at hun likevel ser ut til å ha blitt varig ufør, og mener dette utelukkende skyldes ulykken hun var utsatt for. På bakgrunn av det vil jeg nå ta kontakt med forsikringsselskapet og be om gjenopptak med hjemmel i §36. Det at man har en slik sikkerhetsventil gjør naturligvis også at det er mindre risikabelt å inngå avsluttende avtaler med selskapene, for man vet at det finnes en sikkerhetsventil dersom utviklingen skulle bli en helt annen enn forutsatt. Ved alle de andre ugyldighetsreglene er det et enten eller spørsmål. Enten er avtalen gyldig og blir stående, eller så er avtalen ugyldig og må falle bort i sin helhet. Etter § 36 kan imidlertid resultatet bli et sted midt imellom. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å sette til side hele, eller bare en del av avtalen. Den gir også hjemmel for å endre avtalen, slik at den blir rimelig. Kanskje er f.eks arbeidsavtalen rimelig, hvis bare timelønnen endres slik at den blir i tråd med gjeldende tariff. Eller kanskje erstatningen for det lidte tapet er ok, men fremtidstapet blir vesentlig større enn man antok på utbetalingstidspunktet, da gir § 36 hjemmel for endring bare av fremtidstapet.

28 Revisjon av avtalen kan bli urimelig for motparten
Unntaksregel Revisjon av avtalen kan bli urimelig for motparten Hovedregel: avtaler skal holdes Dette skal være en sikkerhetsregel, og det skal ikke være noen kurant sak å få endret en avtale i ettertid. Regelen fritar således ikke avtalepartene fra å være aktsom i forbindelse med avtaleinngåelsen. Forhold som kunne og burde vært påberopt ved avtaleinngåelsen kan ikke påberopes senere med hjemmel i avtaleloven § 36. Ikke meningen at § 36 skal hjemle en generell omgjøringsadgang, hovedregelen er fortsatt at avtaler skal holdes. Ugyldighetsreglene er kun ment som unntaksregler, og skal brukes med varsomhet.

29 Fotballspillerdommen LB-2002-2521
Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en tyrkisk fotballklubb Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen Etter noen måneder hevet Lange kontrakten Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen var urimelig tyngende for klubben Krevde avtalen omgjort/lempet med hjemmel i avtaleloven § 36 Grunnen til at de mente hevingen ville være urimelig tyngende var jo naturligvis at dersom han fikk medhold i at han kunne heve kontrakten som følge av mislighold fra klubbens side, innebar dette også at han hadde krav på erstatning.

30 Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være vesentlig. Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være urimelig at den skal oppfylle avtalen. Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært, som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i tide…” Lagmannsretten går inn i en konkret vurdering av avtalen og forholdene rundt denne

31 Konklusjonen ”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge. I denne sak er avtalen inngått mellom likeverdige parter, og begge har utvilsomt forstått innholdet og konsekvensene av avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt flere utenlandske spillere for millionbeløp og selv om avtalen får store økonomiske konsekvenser for klubben, foreligger det ikke slike tungtveiende grunner som kreves for at lemping kan skje etter § 36” Partenes stilling i forhold til hverandre er et vesentlig moment Skal svært mye til for omgjøring etter § 36 hvor partene anses likeverdige og oppegående nok til å forstå hva dette avtalen innebærer Igjen viktig å huske på at en revisjon til fordel for en av partene vil medføre en ulempe for motparten. M.Ao ikke slik at du kan handle over evne og regne med å komme deg ut med en gang du angrer.

32 Avtaleloven § 37 Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
Spesialregel for standardavtaler i forbrukerforhold Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren ikke har vært med på utformingen Supplement til avtaleloven § 36 Utvider forbrukerens vern Føyer seg inn i rekken av forbrukervennlige bestemmelser som er innført i løpet av de siste årene Den næringsdrivende har bevisbyrden for at en avtale er individuelt forhandlet Usikker på hvor praktisk denne regelen er. Har ikke vært borti noen tilfeller hvor den er blitt påberopt.

33 Skolepengerdommen RG 1995 s 437
En jente blir opptatt på en privat frisørskole Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften kr ,- Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige årsaker Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i avtaleloven § 36

34 Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte opptaksvilkår. Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ” ”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.” ”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.” Igjen foretar retten en helt konkret vurdering

35 Konklusjonen ”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner retten at det vil virke urimelig å opprettholde bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.” Det er en helt konkret vurdering som legges til grunn for tingrettens konklusjon. Det finnes altså ikke noen mal på dette. Hvorvidt avtaleloven § 36 skal brukes eller ikke må vurderes konkret og grundig i hvert enkelt tilfelle. Dette er viktig i og med at det å benytte denne bestemmelsen til å lempe eller sette til side en avtale får svært store konsekvenser også for den andre avtaleparten. Avtalen kan således ikke settes til side hvis dette vil medføre en urimelighet for den andre avtaleparten.

36 Oppsummering Utgangspunktet er at avtaler skal holdes Likevel: Viktig:
Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende avtaler som er inngått på rettstridig vis Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir urimelig for den ene parten Viktig: Unntaksregler Konkret og streng vurdering

37 Avtaletolkning

38 Avtalen er inngått, hva nå?
Første del er nå avsluttet. Vi vet nå om vi har inngått en avtale eller ikke. Det er imidlertid ikke det samme som at vi vet hva dette innebærer. Ikke alle avtaler er like klare. Neste steg på veien blir derfor å finne ut hva avtalen egentlig sier, for å finne ut hva avtaleinngåelsen egentlig medfører Avtalen er inngått, hva nå?

39 Enige… om hva? Avtale er inngått, men hva er man egentlig blitt enige om? Uklare formuleringer Forskjellig forståelse av ord og uttrykk Flere mulige og hensiktsmessige løsninger Etc Det kan være mange faktorer som medfører at avtalen er uklar

40 Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter alminnelige rettskilderegler, som for lover Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Øvrige rettskildefaktorer Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett Hvordan avtalen skal forstås og hvilke virkninger den skal få Egne tolkningsregler Forskjellig fra lovtolkning Nå har vi beveget oss fra avtaleretten til obligasjonsretten. Avtaleretten handler om selve avtaleinngåelsen; altså den mer tekniske delen av kontraktsretten. Obligasjonsretten derimot omhandler hva som er virkningene av at en avtale er inngått. Obligasjonsretten kommer altså ikke til anvendelse før vi har inngått en avtale. Dette er imidlertid ikke helt riktig. Obligasjonsretten kommer også til anvendelse hvor det er inngått en avtale, men hvor denne blir kjent ugyldig, og det likevel har inntrådt visse virkninger av at avtalen var inngått.

41 Forskjell på Å tolke hva som ligger i avtalen
Og å avgjøre om partene har oppfylt sine plikter etter avtalen Spørsmålet om hvorvidt partene har oppfylt sine plikter i henhold til avtale kommer vi tilbake til når vi skal snakke om mangler, forsinkelser og reklamasjon. Nå i første omgang skal vi avgjøre hva som er den enkeltes rettigheter og plikter i henhold til avtalen.

42 Nødvendig å …vite hva som ligger i avtalen
For å kunne vite om partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen M.a.o må avtalen tolkes før man kan avgjøre hva partene er forpliktet til å gjøre i henhold til avtalen, og om de har gjort det de skulle, eventuelt om oppfyllelsestidspunktet er kommet etc.

43 Tolkning Hva sier avtalen? Hvilke konsekvenser får dette?
Stemmer dette med det som var avtalt; avtalens formål? Hvordan harmonerer dette med preseptorisk lovgivning? Hverdagens kontrakter skaper normalt få tolkningsproblemer. Eks: kjøper pensumbøkene hos bokhandleren, betaler, får kvittering, tar med bøkene og går. Går til et utested, betaler inngangspenger, får stempel og går inn etc. Selv om alle avtaler tolkes, så er det først når vi får mer kompliserte avtaler at vi blir bevisst på at vi må tolke dem. Men for alle avtaler gjelder det samme prinsippet: Man må se på alle sider av avtalen for å vite hva som egentlig ligger i den

44 Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket ståsted man har.
Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra den ene parten Det er i disse situasjonene hovedproblemene oppstår. Ut fra partenes forskjellige utgangspunkt eller ståsted kan man ha helt forskjellige oppfatninger av hva som egentlig ble avtalt. I disse situasjonene må man ha regler for hvordan avtalene skal tolkes, og hvem som skal ha bevisbyrden for de enkelte tolkningsalternativene I en slik situasjon sier det seg selv at ikke alle kan ha rett. Tolkningsreglene vil da avgjøre om det er en som har rett eller om det riktige kanskje er å komme fram til en mellomløsning. I ytterste konsekvens kan resultatet bli at avtalen blir underkjent fordi avtalen etter en naturlig forståelse blir så langt unna den løsningen den ene parten ønsket, at det må anses urimelig å gjøre rett gjeldende på bakgrunn av den. Det kan være at resultatet er at den naturlige forståelsen av avtalen innebærer noe som den ene parten aldri ville vært med på hvis han hadde forstått at det var det han gjorde. I de fleste slike tilfeller vil imidlertid den ene parten være i ond tro slik at forholdet blir rammet av avtalelovens ugyldighetsregler.

45 Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine forpliktelser Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt seg til lov eller sedvane på området Hva partene sa eller gjorde i forbindelse med avtaleinngåelsen er bevisspørsmål som knytter seg til kontraktsslutningen – altså den delen av kontraktsretten som vi allerede har vært igjennom Hvorvidt partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen er bevisspørsmål som knytter seg til oppfyllelsen – dette kommer vi tilbake til i de neste forelesningene Om og i hvilken grad partene har handlet i tråd med lov og sedvane er bevisspørsmål som gjelder jussen – dette gjelder både de deler av kontraktsretten som vi har vært igjennom og de deler vi kommer til

46 Det man skal komme fram til er hvordan kontrakten skal forstås
Hva partene har sagt og gjort i forbindelse med eller etter kontraktsslutningen vil likevel være med som tolkningsmoment. Hva man kommer til i bevisspørsmålene vil influere på hvordan man skal forstå kontrakten. Innholdet og hvilke konsekvenser det medfører. En må da ut fra bestemte kjøreregler se på alle sider av avtalen, og på bakgrunn av det konkludere. Det er disse kjørereglene vi nå skal gjennomgå.

47 Hvordan bestemme? Tolkningsteorier Tolkningsdata Tolkningsregler
Overordnede teorier om tolkningens mål Formålet med tolkningen Tolkningsdata Momenter det er adgang til å legge vekt på i tolkningsarbeidet Forholdene rundt avtaleinngåelsen og oppfølgningen av denne Tolkningsregler Retningslinjer for behandling av tolkningsdata Tolkningsteorier = paraplyen det skal tolkes i henhold til Tolkningsdata = relevante fakta Tolkningsregler = spilleregler

48 Tolkningteorier Viljesteorien Tillitsteorien Dagens kontraktsrett
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang Viljesteorien Lansert tidlig på 1800-tallet La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje Tillitsteorien Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen Dagens kontraktsrett Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks testamenter Viljesteorien = Uegnet i et samfunn med høyt tempo i avtaleinngåelsene, mange standardavtaler og hvor hele samfunnet er bygget opp rundt grunntanken uttallige avtaler, som man må kunne stole på at blir overholdt. Tillitsteorien = Enklest å forholde seg til – ren objektivitet. Likevel litt lite nyansert, og tar i sin reneste form ikke hensyn til partenes individualitet. Dagens kontraktsrett = litt av hvert, men mest av den objektive vinklingen. Tar hensyn både til samfunnets behov for å kunne stole på avtaler og den enkeltes behov for individualitet. Dersom tolkningen på denne måten kommer alt for langt bort fra det som var partenes vilje vil man jo også kunne få avtalen underkjent eller justert med hjemmel i avtalelovens urimelighetsregler, selv om det skal mye til.

49 Tolkningsdata Generelt
De faktiske omstendigheter rundt avtaletilblivelsen og etterpå Momenter av ganske forskjellige typer Momentene kan trekke i forskjellige retninger og ha ulik vekt Hvilke fakta er relevante å ta med for å forstå hva avtalen innebærer? Hva kan de ulike faktaene ha å si for avtalens innhold/betydning

50 Avtalens ordlyd Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold? Hvis en part har en helt sær oppfatning av et ord eller begrep, så kan ikke denne personens oppfatning legges til grunn, med mindre det var klart allerede på avtaletidspunktet. Dersom avtaleparten er klar over at den andre legger en sær betydning i den spesielle formuleringen, blir han imidlertid bundet av denne betydningen, med mindre han gir uttrykk for noe annet i forbindelse med selve avtaleslutningen I ettertid vil det alltid være den vanligste oppfatningen som fremtrer som mest sannsynlig, og den som hevder at en annen forståelse skulle vært lagt til grunn må følgelig ha bevisbyrden for dette.

51 Den faktiske bakgrunnen for avtalen
Hva slags avtale er det snakk om? Hvilken bakgrunn har partene? Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen Fortell om saken som pågår akkurat nå, hvor en forbruker går til en bilforretning for å kjøpe bil. Bilselgeren kan ikke tilby en slik bil som de ønsker gjennom forretningen, men opplyser at han har en privatbil han ønsker å selge, så de kan få kjøpe den. Når det inngås avtale, er dette en forbrukerkjøpsavtale eller en vanlig kjøprettslig avtale, som gir dårligere rettigheter? Ved bedømmelsen må det bl.a ses hen til hvilken bakgrunn se enkelte avtalepartene har, og hvordan denne bakgrunnen var med og innvirket på avtalen. Etterfølgende omstendigheter kan ikke komme inn for å avgjøre den faktiske bakgrunnen for avtalen. Når vi i forbindelse med avtaleloven § 36 opplyste at man kunne ta hensyn til etterfølgende omstendigheter og justere avtalen på bakgrunn av det, så er det noe helt annet enn det vi snakker om her. Hvis vi tar et eksempel fra erstatningsretten så er det slik at den faktiske bakgrunnen for avtalen om erstatning, er at vedkommende som følge av en forsikringsdekning, har rett til erstatning for sitt fulle tap. Dersom etterfølgende omstendigheter medfører at den utbetalte erstatningen likevel ikke dekker det fulle tapet, kan men i noen tilfeller få gjenopptatt saken, og utbetalt større erstatning. Dersom det imidlertid er slik at man i ettertid endrer policy og bestemmer at personer med en større personskade bør få mer enn full erstatning, så kan saken ikke tas opp på det grunnlaget, fordi det da vil være bakgrunnen for den typen avtaler som har endret seg. Selve avtalen vil derimot ikke være urimelig i lys av det som var avtalens bakgrunn da avtalen ble inngått.

52 Forholdene som ledet til avtalen
Hvis det har vært forhandlinger kan disse belyse avtalens innhold Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale Dette er særlig greit hvor det har vært skriftlige forhandlinger; partene sender et brev med tilbud og får svar tilbake med mottilbud etc. Kan også være med og belyse forholdet hvor det har vært gjennomført muntlige forhandlinger, men det vil da være vanskeligere å dokumentere sin egen eller den andre partens forståelse, og sannsynliggjøre at motparten forsto hva parten selv la i avtalen I den saken jeg skal ha i retten neste uke vil flere av denne typen tolkningsdata komme inn. Det blir både en tolkning av hva som ligger i selve avtalen, og dernest en vurdering av om en eller begge partene har misligholdt avtalen.

53 Avtalens formål Kan være et viktig moment
Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt som slakt? Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var forutsatt at den skulle rives og erstattes av en ny Hvor det var gjort klart allerede på avtaletidspunktet at kjøperen ønsket å kjøpe hytta for tomta sin del, og at formålet var å rive den for å bygge ny, så kan han ikke i ettertid rette et mangelskrav mot selgeren fordi hytta har vann- eller setningsskader.

54 … hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det…
Prisen Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres Eks: Ekte diamant til kr 99,- Knallgod familiebil til kr ,- … hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det… Når vi kjøper noe ekstra billig så regner vi normalt ikke med å få topp kvalitet. Det er imidlertid ikke noen automatikk her, og reklamasjonsreglene gjelder også for billige ting. Prisen blir likevel et moment i forhold til hva man forventer å få igjen for avtalen

55 Partenes etterfølgende opptreden
På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen i ettertid? Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ Hvis den ene parten ikke protesterer når han blir klar over uenigheten Hvis begge parter handler i tråd med en tolkning, vil det normalt ikke oppstå tolkningstvil. Dersom den ene parten i ettertid mener at avtalen likevel måtte forstås på en annen måte, men ikke protesterer, så må avtalen likevel bli tolket i tråd med den andre partens forståelse. Dersom den ene parten mener at avtalen må forstås på en annen måte enn den andre parten, og han tar opp dette så snart han blir klar over uenigheten, så må man igjen se på helheten i avtalen for å avgjøre hvilken tolkning som har mest for seg.

56 Forholdet til eventuell domstolsvurdering
Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid med en eller flere lover? Hvilket tolkningsalternativ gir en rimelig balanse mellom partene? Hvilket alternativ gir en avtale som kan gjennomføres i praksis? Enkelte lover setter klare begrensninger for hva det er lov å inngå avtaler om; eks arveloven som sier at 2/3 av alt man etterlater seg skal gå til livsarvingene; d.v.s barn og ev. barnebarn/oldebarn. Dersom testator likevel har testamentert bort hytta på fjellet til tante Olga, så må det vurderes om han hadde lov til det uten å komme i konflikt med pliktdelsarven Balanse – vil ofte bli et spørsmål om ytelse og motytelse står i et rimelig forhold til hverandre. Vil ofte ha formodningen mot seg å tro at den ene parten har ment at den andre parten skulle sitte igjen med langt høyere verdier enn han selv. Dersom forholdet mellom partene blir helt skjevt dersom avtalen gjennomføres slik den ene parten vil, så må det være den som kommer heldigst ut av forholdet som også må ha bevisbyrden for at det var slik avtalen var å tolke. Formodningen mot seg at en part skulle inngått en avtale som var tilnærmet umulig å gjennomføre. Det gjelder enten umuligheten knytter seg til gjennomføring generelt eller det er spesielle forhold på hans side som medfører at nettopp en slik avtale umulig vil la seg gjennomføre

57 Tolkningsregler Generelt
Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis, og kan være litt annerledes i andre land – spesielt USA og England Noen regler er mer grunnleggende enn andre – brukes først Det er ikke sikkert vi ville kommet fram til den samme konklusjonen om tilsvarende avtale var inngått i et annet land. Dette kan naturligvis by på vanskeligheter dersom avtalepartene er fra forskjellige land. Problemet er imidlertid løst ved det som kalles internasjonal privatrett. Hvert land har sine regler for internasjonal privatrett, som er et sett med lovvalgsregler. Hvis det oppstår problemer i Norge rundt hvilket lands rett som skal brukes på avtalen, så vil man se på norsk internasjonal privatrett, for å avgjøre hvilket lands lover som skal benyttes på forholdet. Jeg hadde i fjor en skiftesak i Follo tingrett, hvor partene ble gift i Polen. Etter norsk internasjonal privatrett, skal loven i det landet ekteskapet ble inngått være retningsgivende for hvordan det økonomiske oppgjøret mellom partene skal være, med mindre annet er avtalt. Spørsmålet ble da hvilket lovsett som ville gi det beste resultatet for min klient, og om det forelå noen avtale. Dersom polsk rett ville gi det beste resultatet for min klient ville jeg kreve at dette ble benyttet. Det vil da bli et spørsmål om hvorvidt det likevel kan ha vært avtalt noe annet. Retten nektet imidlertid å ta stilling til dette spørsmålet, og mente at så lenge vi hadde tatt ut stevning i henhold til norske rettsregler, så måtte det innebære at vi også hadde godtatt at norske rettsregler ble benyttet. Det var naturligvis også et poeng for retten at vi ikke hadde greid å legge fram god nok dokumentasjon for hvordan forholdet var å tolke etter polsk rett. Jeg er ikke sikker på at dette var en riktig dom, men jeg vil ikke her gå nærmere inn på detaljene i saken.

58 Felles forståelse Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden Et utslag av viljesprinsippet Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen Hvis begge partene tilhører en gruppe som har en helt spesiell forståelse av et ord eller uttrykk, så er det dette som skal legges til grunn, selv om resten av verden har en annen forståelse av dette. Den spesielle forståelsen får også forrang selv om det er andre, som ikke har den samme forståelsen som også ville kunne nyte godt av denne, så lenge begge eller alle avtalepartene har hatt den samme forståelsen.

59 God tro om motpartens spesialforståelse
Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin egen forståelse lagt til grunn Dette gjelder bare hvor vedkommende har forstått dette allerede ved avtaleinngåelsen. Hva han måtte finne ut etterpå er mindre vesentlig

60 Ordlydstolkning Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

61 Språkvarianter Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og sjargonger Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning til? Hva hvis bare en av partene er bransjespesialist? Den næringsdrivende som går inn i en bransje bærer risikoen for at han ikke kjenner fagspråket godt nok Igjen må det foretas en konkret vurdering Hvis avtalen er inngått i Nord Norge så er det mest naturlig å legge den lokale forståelsen av et uttrykk til grunn … forskjell på stortorsk i Lofoten og i Oslo… Hvis det er snakk om bransjespesifikke uttrykk som den andre parten ikke kan forventes å ha noe kjennskap til, så vil lett den alminnelige forståelsen bli lagt til grunn, med mindre det er spesifisert at det er spesialsjargongen som gjelder. Dette gjelder særlig hvor den ene parten er forbruker For en næringsdrivende vil pilen fort peke andre veien. Når en næringsdrivende gir seg inn på et område han ikke kjenner vil han lettere kunne brenne seg om han ikke setter seg skikkelig inn i det han driver med

62 Utenlandske språk Normal språkbruk
Problem når norsk rett skal brukes på avtalen Det må legges vekt på hvilken forståelse partene normalt ville hatt Normal språkbruk Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller andre språk Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved lovtolkning Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip” Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal? Selv om avtalen er skrevet f.eks på engelsk så kan det være at norske internasjonal privatrettslige regler innebærer at avtalen skal tolkes etter norsk rett. Eller partene kan ha valgt en norsk domstol som verneting for eventuelle uenigheter. Da blir det igjen et spørsmål om de har valgt norsk rett også…

63 Supplerende tolkningsregler
Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar Uklarhetsregelen Regel fra romersk rett (contra stipulatorem) Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått. Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807 Tolkes mot den som har utformet avtalen Tolkes mot den kyndige Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen Minimumsregelen Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede Dersom avtalen lar seg tolke ved hjelp av de metodene vi har sett på til nå, så kommer ikke disse reglene til anvendelse I Cignadommen ble det uttalt klart at forsikringsselskapet måtte ta ansvaret for at dets kontraktshjelpere ikke hadde gitt tilstrekkelig informasjon; avtalen ble tolket mot forsikringsselskapet Den parten som har utformet avtalen er også den som er ansvarlig for eventuelle uklarheter og som var nærmest til å hindre dem Den som har fagkompetansen har som regel størst mulighet til å sørge for at avtalen blir klar, mens den ukyndige ikke alltid vet hvilke problemer som vil kunne oppstå. Hvor begge parter er forpliktet etter avtalen vil ikke dette ha noen særlig vekt, minsking av byrden på den ene parten vil jo da øke byrden på den andre. Det bør imidlertid, som tidligere nevnt tilstrebes å få en mest mulig balansert avtale.

64 Løsning av indre motstrid i et dokument
Tekst går foran overskrift Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på en siden, men ikke på neste side i kontrakten Teksttype har betydning. Håndskrevne tilføyelser går foran Hovedbestemmelser i kontrakt går foran Spesialbestemmelser går foran(som ved lovtolkning, lex specialis) Dette er problemstillinger man ofte kan komme ut for ved testamenter – iallefall ynder lærebokforfatterne å ta fram ulike eksempler rundt dette. Formreglene for testamenter gjør imidlertid at det blir lettere å avgjøre hva som skal tas med og ikke enn det er ved andre avtaler hvor man ikke har tilsvarende formregler, og rettelser i avtalen følgelig kan være gjort på gyldig v is uten krav til bevitnelse

65 Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
Nye dokumenter går foran eldre Dokumenter for et konkret tilfelle går foran standardiserte Avtalen kan regulere dette selv. Nyere dokumenter vil som regel være uttrykk for at partene har ønsket å endre det som først var avtalt

66 Samspill mellom lovene
Utfylling av avtalen – der kontrakten tier Ingen skarp grense mellom tolkning og utfylling Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter? Tidligere kontrakter eller bransjepraksis (kutymer) Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle Deklaratorisk rett Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige prinsipp) Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk tolkning) Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes