Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE 2011. • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE 2011. • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra."— Utskrift av presentasjonen:

1 ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE 2011

2 • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra kommunene. Hele 18 prosent har energimerket mer enn 20 bygg. Dette understreker det som ble erfart i arbeidet med å innhente adresser; noen få foretak/virksomheter sitter på mange yrkesbygg. • De fleste er positive til energimerkeordningen, og kun 24 prosent er avventende, og da først og fremst blant respondentene fra kommunene. • De fleste mener at ordningen til en viss grad vil bidra til å sette energieffektiviseringen på dagsorden for eiere av yrkes-/næringsbygg. De som er mest “negative” er kommunene. Oppsummering I • 51 prosent sier at energiattestens innhold er tilstrekkelig detaljert for å trigge interesse for å vurdere gjennomføring av anbefalte tiltak. Hele 33 prosent av respondentene fra kommunene svarer ‘Vet ikke’- på dette spørsmålet. • Mer enn halvparten sier at de garantert eller nesten garantert vil gjennomføre noen av de foreslåtte energibesparende tiltakene i løpet av de neste tre årene.

3 Oppsummering II • På spørsmålet om i hvilken grad energimerket og -attesten bidrar til et godt bilde av byggets energitekniske standard, sier ti prosent at de bidrar i stor grad. • På spørsmål om hva som skal til for at flere skal energimerke sine bygg svarer de fleste at kostnaden for merking må ned. Det er først og fremst det offentlig som mener dette, mens det som virker som det viktigste for private (foretak/virksomheter) er at etterspørselen etter energimerket hos kjøper eller leietaker må øke. • 58 prosent av respondentene har foretatt en energivurdering av tekniske anlegg i ett eller flere av deres bygg. Her trekker foretak/virksomheter opp andelen. • Når det gjelder spørsmålet om hvor respondenten har henvendt seg for å få ekstra informasjon om energimerkeordningen, har de fleste henvendt seg til rådgiver/konsulent. Også nettstedet er brukt av mange. Ni prosent av utvalget sier at de ikke har henvendt seg til noen for ekstra informasjon. Nesten 70 prosent sier at de finner informasjonen og veiledningen om energimerkeordningen enten tydelig og relevant, eller tilstrekkelig. • Totalt sett er det 75 prosent som sier at det er eksterne konsulenter som utfører energimerkingen. Hos foretak/ virksomheter er denne andelen hele 94 prosent.

4 Om undersøkelsen • Undersøkelsen ble gjennomført på web med utsending av e-postinvitasjoner til virksomheter som eier yrkes-/ næringsbygg • Datainnsamlingen ble gjennomført fra 26. mai til 10. juni • Det ble utarbeidet en brutto respondentliste med 382 respondenter. Det kom inn totalt 101 svar fordelt som under. • Det må bemerkes at det for mange av virksomhetene og kommunen var vanskelig å finne direkte e-postadresse, og at mange henvendelser måtte gå til postmottak- adresser. Dette kan ha hatt innvirkning på svarresponsen. Private/foretakKommunaleTotalt Utsendt Besvart Svarprosent25%27%26%

5 Spørsmål 1: Hvor mange yrkesbygg har du/ ditt firma energimerket? • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondentene fra kommunene. • Hele 18 prosent har energimerket mer enn 20 bygg. • Valid antall (de som har svart på spørsmålet) angis i figuren: n=antall. • Resultatene presenteres som totalt for hele utvalget, samt oppdelt mellom kommuner og foretak.

6 Spørsmål 2: Hva er ditt syn på energimerkeordningen? • Andeler som har svart at de er Enig i hvert av utsagnene

7 Spørsmål 3: Kommentarer til energimerkeordningen. Kun KOMMUNER. Uredigert. • Kommunestyret har bevilget midler • Litt avventende holdning, dessuten koster det penger og tid i en stresset hverdag • Passer ikke for offentlige bygg som ikke skal leies ut eller selges • svært tidkrevende, komplisert og omfattende, mangler kompetanse og bemanning • Vi har energioppfølgingssystem så vi har god fokus på energi. Videre mener vi at våre data gir nyttig informasjon til ev. kjøper. • Vi jobber med saken og ønsker å følge forskriften. • Vi vil gjennomføre energimerking så snart som mulig • Bør ikke ha tilbakevirkende kraft. • Dette er en ordning som har svært liten verdi • Ender opp i konkrete tiltak. Svært positivt • For offentlige byggherrer er det liten verdi da salg av bygg er sjeldent. Men det setter fokus på et område som er viktig. Spørsmålet er om det hadde vært enda mer riktig å benytte midlene på vedlikehold og malere istedenfor konsulenter. Alt som blir pålagt går på bekostning av spesielt dette. Så det er blandede følelser i forbindelse med ordning basert på en helhetstenking og prioritering av midler. Vi får håpe at dette på sikt gir energisparing som igjen gir mer midler til vedlikehold. • Har ikke klart å prioritere dette. • Hemsedal kommune har pressa på for at BTV innkjøp (Buskerud; Vestfold og Telemarkskommunane) skal gjennomføre anbud på energimerking. Dette er no under gjennomføring. Imidlerid ynskjer ikkje Hemsedal kun energimerkinga men også ytterlegare status med forslag til tiltak, kostnader og paybacktid. Det er dette me treng for å få midlar til tiltak. Kanskje også få til EPC løysingar.

8 Spørsmål 3: Kommentarer til energimerkeordningen. Kun FORETAK. Uredigert. • En viktig ordning for å holde fokus på energiforbruk • Energimeringskravet må forutsette at det blir en kontroll med tiltaket slik at alle som er underlagt pålegget følger dette. • Entra Eiendom AS er positive til energimerkeordningen • har avdekket konkrete tiltak • NVE MÅ!!! GJØRE NOE MED MÅTEN FJERNVARME BLIR BEHANDLET PÅ. FAKTORENE GJØR DET UMULIG Å SETTE HØYE MÅL MED (PÅLAGT) FJERNVARME • Spørsmålet er lite relevante i forhold til problemstillingen. Energimerkeordningen fokuserer på tilført energi, ikke faktisk bruk og har heller ingen fokus på arealeffektivitet. Energimerkordningen gir feil fokus for å få den totale energibruken ned. • Svært begrenset nytteverdi av de parametrene som energimerkingen krever • Vi startet med merkingen pga krav men har samtidig gjennomført en energi analyse som har gitt oss en tiltaksliste, har også fått støtte fra ENOVA til gjennomføring av disse.

9 Spørsmål 4: I hvilken grad tror du energimerkeordningen vil bidra til å sette energieffektivisering på dagsorden for eiere av yrkes-/næringsbygg? • De fleste mener at ordningen til en viss grad bidra til å sette energieffektiviseringen på dagsorden for eiere

10 Spørsmål 5: Hva er deres oppfatning av energiattestens innhold?

11 Spørsmål 6: Hvor sannsynlig er det at dere vil gjennomføre noen av de foreslåtte energibesparende tiltakene i løpet av de nærmeste tre årene?

12 Spørsmål 7: Hvor har du henvendt deg for å få ekstra informasjon om energimerkeordningen? • Flere svar mulig • Rangert

13 Spørsmål 8: Hvordan oppfatter du informasjonen og veiledningen om ordningen? • Kun ett svar per respondent

14 Spørsmål 9: Hvem har gjennomført energimerking i ditt firma? • Kun ett svar per respondent

15 Spørsmål 10: I hvilken grad tror du/dere at energimerket og energiattesten bidrar til å gi et godt bilde av byggets energitekniske standard?

16 Spørsmål 11: Hittil har nær 3000 yrkesbygg blitt energimerket, hva tror du skal til for at flere skal energimerke sine bygg? • Flere svar mulig • Rangert

17 Spørsmål 12: Har dere foretatt en energivurdering av tekniske anlegg i et eller flere av deres bygg? • Kun ett svar per respondent

18 Spørsmål 13: Foreligger det planer om å gjøre energivurdering av tekniske anlegg i ett eller flere bygg i løpet av 2011? • Kun de som ikke har foretatt energivurdering i ett eller flere bygg tidligere

19 Spørsmål 14: Hvorfor foreligger det ikke slike planer (om å energivurdere). Kun de som ikke har gjennomført en vurdering og som ikke har planer om det. KOMMUNER. Uredigert. • Kostnader er ikke budsjettert i år sannsynligvis vil dette komme med i budsjett for 2012 • Mangel på kapasitet og penger • Vi har energimerket samtlige kommunale bygninger i Arbeidet med tiltak og energivurdering av tekniske anlegg vil starte i I tillegg til energimerkingen har vi laget en egen energivurdering av alle bygg over 1000 m2 • Vi skal inngå en EPC kontrakt, og derfor vil vi avvente til disse tiltakene er utført med å energimerke. Derfor vil det bli gjort i løpet av 2 år. • Det prioriteres ikke merking og vurderinger når det er begrensede midler til gjennomføringer av tiltak. Vi trenger ikke flere planer, men flere ressurser til å iverksette tiltak. • Enda ikke bevilget penger til formålet • Har enda ikke blitt prioritert, og det er vurdert et samarbeid med flere kommuner • Har ikke ressurser eller økonomi - offentlig - kommunalt. Ikke lagt inn i budsjettet. • Kapasitetsproblem, kunnskap • Kapasitetsproblemer i egen organisasjon, kostnad ved innleie.

20 Spørsmål 14: Hvorfor foreligger det ikke slike planer (om å energivurdere). Kun de som ikke har gjennomført en vurdering og som ikke har planer om det. FORETAK. Uredigert. • Det er en ekstraoppgave som må stille seg i kø over pålagte oppgaver. • IKKE PRIORITERT PGA MANGEL PÅ INTERNE RESSURSER.


Laste ned ppt "ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE 2011. • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google