Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen 12. 04

2

3 Utviklingsprosessens elementer
Forskriftskrav (pbl) Konstruksjon Ytre klima Innvendig klima Lysforhold Tele data TEKNIKK FUNKSJON FORM Visjoner Verdier Kultur Prosesser Logistikk Forskriftskrav (drift) Uttrykk Form Materialitet Farger ARKITEKTUR

4 Konsepter

5 Skisser

6 Prosessen

7 Sammendrag skisseprosjektrapport
Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. Prosjekteringsgruppen ble engasjert i november 2009, arbeidet med skisseprosjektet ble igangsatt i desember og avsluttet i april Grunnlaget for prosjekteringsarbeidet er Hovedfunksjonsprogrammet, Overordnet Teknisk program (OTP) samt Helse Finnmarks valg av tomten på Tredjevann som sted for det nye sykehuset. Det har vært avholdt 4 møter med sykehusets brukergruppe og to møter i styringskomiteen i skisseprosjektfasen. I tillegg har det vært 2 møter med Sør-Varanger kommune samt en rekke møter og avklaringer de prosjekterende i mellom.

8 Formål med skisseprosjektet
Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhengene mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer

9 Hovedvalg I samarbeidsprosessen med sykehuset er det gjort følgende hovedvalg når det gjelder prosjektets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1.etasje. Dette samler all pasientbehandling på en etasjeflate. Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til legevakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende samt akuttmottaket om natten og i helgene. Sengeområdene med hotellsenger er lagt som 8 tun i etasjen over behandlingsfunksjonene. Sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Rehabilitering og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget. Disse hovedvalgene som har vært grunnlagt i et mest mulig driftseffektivt og rasjonelt sykehus har medført et relativt lavt sykehus med stor grunnflate.

10 Energi Det har vært gjennomført en omfattende studie når det gjelder byggets energikonsept med formål om å redusere energiforbruket når bygget er i drift. Det er følgende momenter som er tatt i betraktning i energikonseptvurderingene: Tekniske løsninger Byggets konsept Energikrav til utstyr Egen produksjon av energi Foruten gode tekniske og bygningsmessige løsninger på alle områder er det utviklet et konsept som kan tilføre bygget energi ved hjelp av solvarme deler av året. Skisseprosjektet legger grunnlaget for å bygge et sykehus med energimerke klasse A og med et forbruk på 177 kWh pr m2 pr. år. Dette er bedre enn forutsetningen i overordnet teknisk program (OTP) om energimerke klasse B.

11 Areal Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges m2 brutto avdelingsareal. Med tillegg av bruttoareal, tekniske rom og tversgående trafikkareal er samlet byggebehov vurdert til brutto m2. Kostnader Kalkylen viser et samlet investeringsbehov på XXXX milliarder kroner inkludert moms. Av dette utgjør infrastrukturkostnader ca. XX millioner kroner.

12 Grunnleggende prinsipper for sykehus
Generelt er følgende viktig ved utbygging av sykehusprosjekter, og som også er lagt til grunn for arbeidet med Nye Kirkenes sykehus: Etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig og rasjonell drift. Etablere et utbyggingsmønster om tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Etablere et utbyggingsmønster med ”åpne ender”, slik at plasseringer av nøkkelfunksjoner ikke sperrer for videre utvikling av sykehuset Etablere gode forbindelseslinjer og integrasjon mellom de ulike hovedfunksjonene

13 Etablere en planløsning som gir grunnlag for hver enkelt hovedfunksjon til å utvikle seg etter egne premisser. Utarbeide en samlet plan som er fleksibel og som kan ta opp i seg de løpende endringer som kan komme. Skape fremtidig disponibelt tomteareal for senere generasjoners utvikling og endringer. Utvikle et bygningsmessig konsept som er har en rasjonell arealbruk og som er kostnadseffektivt å bygge. Utvikle et bygningsmessig konsept som støtter opp under miljø- og energieffektiv bygging og drift.

14 Definisjoner Generalitet Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Det bør derfor etterstrebes generelle romstørrelser og gjøres en avveining mellom nøktern og tilpasset arealbruk i forhold til generalitet og romslighet i forhold til en fremtidig annen bruk. Fleksibilitet Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet Med elastisitet menes prosjektets evne til å utvide anlegget. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg.

15

16 Klima, vind og snø

17

18 1. Etasje

19 2. Etasje

20 Alternativ plassering av føde
2.Etasje 1.Etasje

21 3. Etasje

22 Plan 1

23 Situasjonsplanen, elastisitet
Primær utviklingsakse

24 Bygningen, generalitet og fleksibilitet
Forbindelseslinjer: Innganger Hovedkommunikasjon Internkommunikasjon Bygningsstruktur Sammenhenger Bygningsbredder Føringsveier Etasjehøyder Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen.

25 Fasade nord Fasade syd

26 Fasade øst Fasade vest

27 Snitt

28

29 Alternativ studie Særskilte utredninger har vist at en mer kompakt løsning ikke har særlig effekt på investeringskostnad eller energiforbruk.

30 Hvorfor LowEnergyHospitals?
Fremtidige energikrav gjelder også sykehus!

31 50% redusert energiforbruk i fremtidens sykehus!
8 millioner m2 helsebygg i Norge (SSB 2006) Bygningskategorien med høyeste energirammekrav – 335 kWh/m2 Registrert energibruk – 322 kWh/m2 (Enova byggstatistikk 2007) Pågående forskningsprosjekter for å redusere energiforbruket tar ikke hensyn til sykehusspesifikke utfordringer. Prosjektet har arbeidet grundig med energispørsmålet. Det foreligger en omfattende delstudie av temaet.

32 Spesielt for sykehus, mange krav
Pasientsikkerhet og komfort Arbeidsmiljø Mye og energikrevende utstyr, plassert i pasient- og arbeidsarealene. Motstridende temperaturkrav for pasienter og personell Store og dels ulike krav til luftmengder og renhet (luftskift) Døgndrift

33 Strategi for energieffektivisering
Redusere varmetapet i bygningen Bruke mindre energi i utstyr Bruke mindre energi i tekniske anlegg Gjenvinne energi Energiproduksjon I Norge skal vi nå energimålene uten å endre kravene til inneklima og arbeidsmiljø. Vi har et utfordrende land med et betydelig behov for oppvarming store deler av året samtidig som lav sol generelt gir stor varmeinnstråling gjennom vinduene.

34 Hvordan senke energiforbruket
B merke: 268 kWh/m2 eller mindre. Dette er halvert energiforbruk i forhold til andre nye sykehus. Rikshospitalet og nye AHUS bruker kWh/m2 , noe som er D-merke 1. Bygningskonseptet Overflate og volum Isolasjon Tetthet Lav-emiterende materialer Solavskjerming, orientering av bygningen ifht solinnstråling Bedre dagslysforhold for å redusere behovet for kunstig lys 2. Medisinsk teknisk utstyr Lavere energiforbruk, Hvilestillinger, driftstider Romtempetaur og klima

35 Plassering av tekniske rom
4. Bruke mindre energi i tekniske anlegg Plassering av tekniske rom Føringsveier og kanaler som gir mindre trykkmotstand Bedre vifter, lav SFP-faktor (Specific Fan Power) Bedre pumper, mindre energiforbruk Behovsstyrt ventilasjon Legionallasikring uten bruk av energi Utnytte muligheten til frikjøling Tilpasset og behovsstyrt belysning Avanserte styringssystemer (SD-anlegg) og behovsstyring av alle tekniske installasjoner (ventilasjon, lys, mm)

36 4. Gjenvinne energi Øket varmegjenvinning av ventilasjonsluft, 80 – 85% virkningsgrad Overskuddsvarme fra sykehuspesfikt utstyr, gjennom kjølevann Varmegjenvinning av gråvann, 50% virkningsgrad 5. Energiproduksjon Varmepumpe i Tredjevann, dekker 85% av varmebehovet Atriet, forvarme ventilasjonsluft

37 Prosjektkrav i OTP

38 Nye Kirkenes sykehus, effekt- og energibudsjett
Beregnet i Osloklima iht regelverket

39 Beregnet i klima i Kirkenes

40 Energimerke klasse A, investering
Summen av alle tiltak vi har vurdert kan gi oss et energimerke klasse A. Investeringskostnaden fra B til A er foreløpig vurdert til ca 11 Mkr, som er nedbetalt på ca 12 år, dvs det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Disse tiltakene er derfor medtatt i prosjektet. Det er mulig å redusere investeringene og opprettholde forutsetningene om et energimerke klasse B. Dette vil eventuelt bli gjort ved å redusere investeringer i de tekniske anleggene og fjerne atriet.

41 Gjennomføring av energibygg
Arbeidet med energi må løftes opp i organisasjonen og få stor oppmerksomhet i alle faser i prosjektet, planlegging, tilbud, bygging og ibruktaking, for at man skal lykkes.

42 Vi skal lykkes Suksesskriterier
Troverdighet godt prosjekt med godt fundament Gevinst kvalitet i pasientbehandling og driftsbesparelse Energibygg riktig konsept og tiltak for redusert energibruk Tidsnok fremme prosjektet i rett tid


Laste ned ppt "Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google