Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagdag Haugesund 22.august 2013 Drivere i spesialundervisningen og utfordringer for fremtidens PP-tjeneste Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland, Bodø.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagdag Haugesund 22.august 2013 Drivere i spesialundervisningen og utfordringer for fremtidens PP-tjeneste Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland, Bodø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag Haugesund 22.august 2013 Drivere i spesialundervisningen og utfordringer for fremtidens PP-tjeneste Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland, Bodø

2 Utfordringer sett i lys av…. •PP-tjenestens paradoks: Etterspurt men usynlig •Tilpasset opplæring og spesialundervisning, og de to store ”myter” om relasjonen mellom dem •3 store utfordringer for dagens opplæringsinstitusjoner •Faktorer som bidrar til økt spesialundervisning •Hva kan bidra til å få ned omfanget av SU? •---og hva vil det kreve?

3 PP-tjenestens paradoks •På den ene siden:  Et økende behov for PP-tjenesten  Stadig flere arbeidsoppgaver,  Et arbeidsfelt (opplæringsfeltet) hvor utfordringene øker  Fortsatt en lovpålagt tjeneste med sentrale oppgaver i å bidra til forvaltningen av elevers rettigheter i forhold til spesialundervisning, i en situasjon hvor andel elever på spesialundervisning øker • På den andre siden:  Opplevelse av uklart mandat, som fører til prioriteringsproblemer  Ujevn utdanningsbakgrunn, som fører til ulikheter i det PPT kan tilby i ulike kommuner  Stagnasjon i ressursutvikling, som leder til kapasitetsproblemer  Svak styring og kvalitetssikring av tjenesten, både fra statlig nivå og fra PPT-eier, som leder til problemer med å vurdere PPT’s arbeid, både for ansatte selv og for samarbeidspartnere og eiere.

4 Paradoksets (mulige) forklaringer •Svak grad av profesjonalisering av selve PP-arbeidet  Mange profesjoner, lite differensierte arbeidsoppgaver  Manglende tydelighet i hva PP-tjenesten kan og skal tilby •Rådgiverrollen: rett til å bli hørt  Ingen formell innflytelse på tiltak  Funksjonstømming? Skolene tar stadig flere oppgaver selv, spesialistene tar resten? •Spesialundervisning et ideologisk omstridt felt  Ordningen mer negativt enn positivt begrunnet •Ingen organiserte brukerposisjoner/interesser i PPT  Sammensatt brukergruppe  Brukere/foreldre vil unngå ”Deviant image juxtaposition” (Wolf Wolfensberger 1983) og unnlater derfor å organisere sine interesser  mange organisasjoner uten felles oppfatning om eller støtte til PPT

5 Hva kunne/burde St.Meld 18 sagt noe om? •Dimensjonering: Hva er kritisk størrelse for PP-tjenesten som fagtjeneste og kompetansemiljø?  Betydelige forskjeller i størrelse, og mange små tjenester. 26% av PP-tjenestene har inntil 3 fagstillinger.  Fører til stor sårbarhet i mange tjenester  Skaper rekrutteringsproblemer  Skaper problemer med å sikre likeverdige tilbud på tvers av kommuner •Kompetansenivå og kompetanseprofil  Inflasjon i utdanning i tilgrensede sektører utarmer en tjeneste uten kompetansekrav  Uenighet lokalt når det gjelder hvilken kompetanse PP-tjenesten bør ha, en statlig avklaring ville gitt rom for større fokus og arbeidsro

6 St.meld 18 ( ): Fire forventninger til PP-tjenesten •PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng •PP-tjenesten arbeider forebyggende •PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole •PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

7 Opplæringssystemenes store utfordringer i dag: Tilpasning og inkludering •Tilpasset opplæring et gammelt begrep – men ny aktualitet og innpakning •Følger av den generelt sterke individualiseringen i samfunnet, med økt vekt på den enkeltes ressurser og frihet til – og ansvar for – å skape sitt eget liv og forme sin egen identitet (Foros, 2006) •Tilpasset opplæring i Kunnskapsløftet: Først individorientert (Sentrumsregjeringen), så mer kollektivt orientert (de rødgrønne), så mer individorientert igjen?

8 Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning •Politisk retorisk begrep med mange forsøk på å oversette til praksis •Fokus på tilpasset opplæring parallelt med en debatt omkring spesialundervisningens nåtid og fremtid. •2 forslag (2003 og 2009) fra regjeringsoppnevnte utvalg om å erstatte rett til spesialundervisning med styrket rett til tilpasset opplæring •Ingen av forslagene ble fulgt opp i påfølgende Stortingsmeldinger. •St.Meld 18 (2011) angir heller ingen tydelig retning eller kompetansekrav til PP-tjenesten og Statped når det gjelder arbeidet videre med å støtte skoler og barnehager i arbeidet med tilpasset opplæring. •Komplekst og mangefasettert forhold mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, men to tydelige myter om denne relasjonen.

9 1: Myten om omvendt proporsjonalitet •Sentral forestilling: Økt fokus på tilpasset opplæring vil bidra til å redusere omfang av spesialundervisning. •En rekke prosjekter (bl.a. Modellprosjektet i 2007) igangsatt med eksplisitt formål å redusere bruk av spesialundervisning ved å øke tilpasningen i den ordinære opplæringen. •Forskning har avkreftet denne myten: Snarere en parallellitet/positiv sammenheng enn en omvendt proporsjonalitet.

10 Myte 1 forts: •Økt kartlegging av elevforutsetninger gir økt trykk på særskilte tiltak. •Implementering av Vurderingsforskriften fra 2007/2009 vil ytterligere styrke denne sammenhengen, gjennom to mekanismer: 1.Snevrere normalitetsbegrep og mindre rom for skjønn blant pedagogisk personale 2.Behov for synliggjøring av handlingskompetanse: Kartleggingenes påvisning av ”avvik” fører til trykk på at skolen dokumenterer tiltak.

11 Myte 2: Spesialundervisning er per definisjon individuelt tilpasset •Rettigheten utløses når eleven ikke har eller kan få tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæring •Kartlegging og sakkyndig utredning skal føre til mer individuelt tilpassede læringsmål og pedagogisk opplegg. •Forskning viser at det ikke nødvendigvis er slik i praksis, av ressursmessige, organisatoriske og kompetansemessige grunner: –Fylling (2008): Individualisering av problem, kollektivisering av tiltak –Grupper sammensatt av elever med svært ulike behov –Melbøe Sagen (2011): Lave ambisjoner på en del elevers vegne, og avgrensning i type ferdigheter som vektlegges –Skyldes ofte kompetanse- og personellmangel (Nordahl 2009: 40 % av spesialundervisningen gis av assistenter)

12 3 utfordringer for opplæringsinstitusjonene i dag,sett fra eget forskerståsted  Økende antall elever oppfattes å ha psykiske plager eller lidelser –Ungdom blir snillere og mer konforme (Øia 2008) –Samtidig økende antall som erfarer angst, depresjoner, spiseforstyrrelser m.m. –Endring: Fra rebellisme til selvgranskning? Protesten vendes innover mot en selv, mens den tidligere ble vendt utover – mot systemet?

13 Tre utfordringer i dagens skole (forts) :  Større grad av organisatorisk differensiering - Økt bruk av egne grupper, klasser og skoler på kommunalt/interkommunalt nivå - Økt bruk av nivådifferensiering (PISA 2006 og 2009 viser nesten 30 % økning blant skoleledere som rapporterer bruk av nivådifferensiering) - Bedre tilpasning eller uttrykk for utsortering? - Og hvorfor diskuteres det så lite?

14 Tre utfordringer i dagens skole (forts) •Økt bruk av spesialundervisning –Fra rundt 6% i 2007, til 8,6 i 2012/13. Store kommunale variasjoner, fra 20 % til 3% –Samtidig som spesialundervisningen kritiseres for å være lite effektiv, ressurskrevende, i verste fall stigmatiserende

15 Faktorer som bidrar til økt spesialundervisning •Spørsmålet har vært i fokus gjennom de siste 5 år (den perioden hvor spesialundervisningen har økt) •Mange forskningsarbeider og politiske dokumenter har foreslått et mangfold av ulike forklaringer •Forskerne Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy ved Iris forskningsinstitutt (Stavanger) har samlet og systematisert disse forklaringene •Rapport: ”Spesialundervisning – drivere og dilemma” IRIS-rapport nr 017/2012

16 Publikasjoner benyttet i studien: •Aasen m.fl. (2010), Bele m.fl. (2008), Bonesrønning m.fl. (2010), Brandt (2006), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (2009) Fylling og Rønning (2007), Fylling og Handegård (2009), Knudsmoen m.fl. (2011), Lundeberg (2008), Markussen m.fl. (2009), Markussen m.fl. (2007), Nordahl og Hausstätter (2009), Nordahl og Sunnevåg (2008), Utdanningsdirektoratet (2007a) og Utdanningsdirektoratet (2007b) NOU 2003:16, St.meld. nr. 30 ( ), NOU 2009:18, Meld.St. 18 ( ), NOU 2010:7, Riksrevisjonen ( a), Utdanningsforbundet (2010) og KS (2010). •Rapporten kan lastes ned fra nett.

17 3 kategorier av forklaringer (ifølge Mathiesen og Vedøy 2012) 1.Endringer i styring av skolen 2.Samfunnsendringer 3.Spesialundervisningens struktur

18 1. Endringer i styring av skolen •Økt fokus på tester og kartlegginger (nasjonale og internasjonale) •Kunnskapsløftet •Kravet om mer tilpasset opplæring •Skolens praksis og kvalitet •Presset økonomi i skolesektoren •Effekt av tidlig innsats •Nye nasjonale føringer

19 2. Samfunnsendringer •Økt fokus på rettigheter •Foreldres økte forventninger og krav •Snevrere normalitetsbegrep •Sosiokulturelle faktorer: Kjønn, etnisitet •Adferdsproblematikk •Økende bruk av diagnoser

20 3. Spesialundervisningens struktur •Individperspektivet styrket (ikke bare i spesialundervisning men generelt) •Manglende kunnskap om flerspråklighet •Økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser

21 Tiltak som kan redusere omfanget av spesialundervisning •Strukturelle tiltak: 1.Felles kriterier på kommunalt nivå for hvilke læringsrelaterte utfordringer som skal utløse spesialundervisning og hvilke som hører inn under tilpasset opplæring (for eksempel regulert gjennom timetallsgrenser). 2.Etablere ressursfordelingssystemer som svekker insentivet til å melde flest mulig elever for å utløse ressurser 3.Langsiktig økonomisk planlegging: Gradvis overgang og omfordeling av ressurser, fra spesialundervisning til tilpasset opplæring.

22 Tiltak som kan redusere… (forts) •Pedagogiske/relasjonelle tiltak: –Utvikle skolekulturer som utfordrer grensene mellom normalitet og avvik –Utnytte kompetanse på tilrettelegging og differensieringsredskaper som finnes lokalt, for eksempel i PPT –Eksempel: Samhandlingsprosjektet under ”Faglig Løft” (Hustad og Fylling 2012)

23 Hvordan kan dette oppnås? •Felles kommunal strategi på SU-området •PP-tjenesten inn på ledernivå/ i ledergruppe (rektormøter eller lignende) •PP-tjenesten aktiv i førtilmeldingsarbeid •PP-tjenesten og samarbeidspartnerne (barnehager og skoler) tettere samarbeid som skaper bedre kjennskap til hverandres arbeidsmåter og –betingelser, men også normer og tenkemåter


Laste ned ppt "Fagdag Haugesund 22.august 2013 Drivere i spesialundervisningen og utfordringer for fremtidens PP-tjeneste Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland, Bodø."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google