Kriminalitetsforebygging og velforeningenes rolle Innlegg på Landskonferanse Vellenes Fellesorg. 9. mars 2013 Yngve Carlsson, KS.

Presentasjon om: "Kriminalitetsforebygging og velforeningenes rolle Innlegg på Landskonferanse Vellenes Fellesorg. 9. mars 2013 Yngve Carlsson, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kriminalitetsforebygging og velforeningenes rolle Innlegg på Landskonferanse Vellenes Fellesorg. 9. mars 2013 Yngve Carlsson, KS

2 Egen erfaring • Sittet mange år i styret i Lassebakken velforening i Drammen • Var Norges første nærmiljøkonsulent. – Arbeidet bl.a. med å etablere velforeninger i Drammen og gi bølgedalsstøtte til andre • Forsket på velforeninger og andre lokale mobiliseringsorganisasjoner – «Det kompliserte nærmiljøarbeidet» – «Lokale utvalg og deltakerdemokratiet» • De siste 15 årene forsket og jobbet mest med kriminalitetsforebygging - med fokus på kommunens rolle og samspillet kommune/politi

3 • Jeg skal si noen ord om velforeningenes rolle både når det gjelder kriminalitetsforebygging og trygghet. • Først noen ord om trygghet – i relasjon til kriminalitet (security) – Trygghet er et subjektiv begrep og referer til hvordan vi opplever en situasjon. Samme situasjon kan oppleves som svært ulikt. • Et viktig element i opplevelsen av trygghet er allikevel den faktiske risikoen for å bli utsatt for kriminalitet. • Dette har også konsekvenser for handling. Skal vi øke folks trygghet, må vi også redusere risikoen for å bli utsatt for vold og annen utrygghetsskapende kriminalitet (eks. grove boliginnbrudd). – Og vi må særlig rette tiltak mot de situasjoner, områder og målgrupper hvor risikoen er størst. • Undersøkelser (Svendsen 2007) viser at nordmenn i dag mener at samfunnet i dag er mer utrygt enn før. Spørsmålet er: Der det faktisk det – evt. hvor mye mer utrygt har det blitt? • Hvordan opplever dere det? Har Norge faktisk sett blitt et mer voldelig og kriminelt samfunn sammenlignet med for en generasjon siden – evt, i hvor stor grad? Dvs. 25-30 år?

4

5

6

7

8 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2010 57 41 36 39 3836 44 30 32 29 8 Norway 6,0 per million of pop. Drapsraten halvert 1990-2010 Sweden 8,9 Denmark 10,1 Canada 18,1 USA 50,0 Estonia 71,5 Russia150,0 El Salvador710,0 Drap 1991 - 2010

9 Norge – verdens tryggeste land • Halvering av grove tyverier 2002-2011 • Halvering drap 1985-2012 • Voldsnivået ellers synes uendret (Levekårsund. Fra 1983 og utover) – Selv om en rekke forhold tilsier økning • Mer alkolbruk • «Lysløyper» overalt • Aggressivitetsfremmende narkotiske stoffer • Innvandring og marginalisering – Også fra Ø-Europa med en aggresjonsfremmende ruskultur • Urbanisering – Økt registrert vold i nære relasjoner • men neppe noen faktisk økning. Økt fokus og prioritering fra politiets side gir flere anmeldelser

10 Fremtiden ser lys ut • Tre ungdomsforskere fra NOVA: Kronikk: Aftenposten onsdag 6/3 • Ungdomsskoleelever. Selvrapportert. – Halvering av hærverk fra 1992-2010 – Halvering av innbrudd 1992 -2010 – Færre drikker – og færre drikker mye • 1999: 50% 15/16-åringer hadde drukket sist måned. 2010: 33% – Halvering av cannabisbruk

11 Utfordring for velforeningene? • Vold i nære relasjoner: – Den mest alvorlige volden • Gjentagende, invalidiserende – Anmelde til barnevern, lokalt politi • Vanskelig å ta opp pga. naborelasjonen. Kan gjøres anonymt – og bør gjøres. – Fint om en er bevisst dette i velforeningen – og at en har en kontaktperson i lokalt politi. • Vold i det offentlige rom – Knyttet til skjenkesteder og trengselssituasjoner

12 • Vold i nærmiljøet – Sjeldent. Tilfeldig. Vanskelig å mobilisere ift. til det. – Kan være forårsaket av psykisk sykdom • Enkelte plasseres ut i nærmiljøene som «behandlingsresistente». En utfordring som noen kommuner og noen nærmiljøer kan ha. • Jeg er like usikker som dere hvordan en kan/bør forholde seg til det. • Aggressiv råning (ikke ondsinnet, men kan få alvorlige konsekvenser) – Ta en samtale med de det gjelder. Kan hjelpe – Hvis ille: Sosial kontroll gjennom natteravning

13 • Grove tyverier og evt. ran – Hvis dette er et følt problem (eks. nærmiljøer plaget av omreisende kriminelle): • «Vaktgåing». Synlighet – Melde mistenkeligheter til politi. • Nabolagssamarbeid – Tømme post, klippe plen, lage spor i snøen i ferier etc. – Enklere å få til hvis en tar det opp i velforeningen, sår idéen og evt. setter det i system • I mange tilfeller så sjeldent og tilfeldig med vold, aggressiv rus og grove tyverier at en kanskje ikke trenger å mobilisere rundt dette: – Kan skape frykt: Jøss er det så ille at en må mobilisere. – Jf. nærpolitisatsingen i Helsingør

14 Velforeningenes indirekte kriminalitetsforebyggende funksjon • Møteplass mellom mennesker som bor i samme område • Skaper relasjoner mellom folk • Bygger tillit • En organisasjon som kan mobilisere hvis nødvendig

15 Budskapet • Om en skal gjøre noe spesielt for å skape større trygghet og forebygge kriminalitet – Avhenger av «trusselsituasjonen»/bildet • Uavhengig av «trusselbilde» – Kan ta et medlemsmøte og invitere lensmann eller forebyggende politi for å drøfte lokale utfordringer og hva en bør gjøre i tilfelle noe skjer – og særlig ift. vold i nære relasjoner (en vanskelig sak å ta opp i tette bomiljøer) • Den viktigste krim.forebyggende funksjon: Skape relasjoner og tillit mellom folk