Lungekreft: symptomlindring og behandlingsmuligheter

Presentasjon om: "Lungekreft: symptomlindring og behandlingsmuligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lungekreft: symptomlindring og behandlingsmuligheter
Even Høye Overlege Lungeenheten SI Elverum

2 Kjøreplan: Tall og fakta om lungekreft Gangen i sykdomsforløpet
Incidens Lokale tall ”Lungepakken” Årsaker Utredning Screening Behandling Skreddersydd behandling Dyspnè Smerte Angst og uro Den døende pasienten Oppsummering

3 Lungekreft i verden Årlig får 1,35 millioner mennesker nyoppdaget lungekreft Årlig dør 1,2 millioner mennesker av lungekreft Lungekreft er en av de kreftsykdommene med dårligst prognose, bl.a. fordi sykdommen ved diagnosetidspunktet er en metastasert sykdom Det dør flere av lungekreft enn det gjør av bryst-, tykktarms- og prostatakreft til sammen...

4 Lungekreft i Norge 2626 nye lungekreftilfeller årlig i Norge
1559 menn, 1267 kvinner Den nest hyppigste kreftformen hos menn, den tredje hyppigste hos kvinner. 2010: døde av lungekreft Forekomsten av lungekreft øker blant begge kjønn, men mest hos kvinner med årlig økning på cirka 5%.

5 Dødlighet av lungekreft i Norden

6 Antall nye tilfeller av lungekreft i Norge er økende
Insidensrater, mortalitet og 5-års relativ overlevelse av lungekreft i Norge

7 Det blir mer og mer kreft…hvorfor?
Forslag?

8 ”BEFOLKNINGSPYRAMIDEN” I SVERIGE ÅR 2003
Den ökade cancerbörden beror på ett antal olika faktorer, bland annat på att vi får en förändrad befolkningssammansättning med en större andel äldre människor än tidigare. Den framtida ohälsan - Epidem enheten/OC 2005/03 8

9 Antal menn, nydiagnosert med kreft i Sverige 1982, 2006, 2030

10 Antal kvinner, nydiagnosert med kreft i Sverige 1982, 2006, 2030
Trenden med den ökade incidensen ser likadan ut oavsett kön. 10

11 Aldersjusterte insidensrater av lungekreft fordelt på fylker i perioden 2006-2010

12 Symptomer Langvarig hoste (flere uker). Hos ca. 70 %
Blodig oppspytt ( blodstripe i klart spytt). Ca. 40 % Tungpust ved fysiske anstrengelser eller uten anstrengelser som er mer utpreget enn vanlig. Ca.40 % Brystsmerter; hoven/hevelse i hals. Ca.35 % Hodepine, slapphet og dårlig appetit. Mer enn 30 % Heshet i flere uker. Ca.5 % Gjentatte lungebetennelser der antibiotika ikke virker, bør vekke mistanke og videresjekkes. Avmagring, nedsatt matlyst, trøtthet

13 Utredningsflyt: Lungepakken
Lungepakken: Rask utredning ved mistanke om lungekreft I oktober 2009 ble ”Lungepakken” innført på UNN, med formål å redusere tiden fra utredning for mulig lungekreft til diagnose og behandling. Etter ny evaluering ser vi at gjennomløpstiden fra henvisning av lungepasienter til ferdig diagnose holder seg lav. For 85 % av pasientene er denne tiden nå under 28 arbeidsdager.

14 Utredning i spesialisthelsetjenesten
Pasient Lunge- lege Røntgen Onkolog Patolog 1) Henvisning fra fastlegen til Lungepoliklinikken SI Elverum 2) Annen spesialist 3) ”Lunge-pakken” Snarest oppsatt tid för bronkoskopi + lungfunksjonsundersøkelse + CT-undersøkelse CT av thorax og øvre del av buken; Hamar, Elverum, (Kongsvinger) (Tynset)

15 Fastlege -> rtg.pulm
Om radiologen ser noe misstenkt: gjør direkte CT thorax lavdose + ringer spl. Lungepoliklinikken Spl. Konferer lungelegen som ser på bildene evt. Sammen med radiolog Bronkoskopi dagen etter + bestiller CT thorax med øvre buk med ivk

16 Tidslinje Vurdering av henvisning: 5 dager
Oppstart utredning: 10 dager Oppstart behandling: 20 virkedager

17 Årsaker til lungekreft
Forslag?

18 Årsaker til lungekreft
80-90% av all lungekreft skyldes røyking 1 av 8 som røyker får lungekreft

19 en milliard mennesker de seneste
Røyking har tatt livet av en milliard mennesker de seneste 100 årene Det er det samme som om en jumbojet hadde styrtet hver time de seneste 100 årene…

20 Tobakkens historie Ramses II død 1220 f.Kr.: opphakket tobakk i bukhulen 1492: Columbus: ”de innfødte brakte med seg frukt, trespyd og noen tørkede blader som avga en spesiell duft.” 1619: de første slavene fra Afrika til Virginia

21 Sigarettens historie 1830-tallet Spania: kvinne som ikke hadde råd å røyke sigarene de selv rullet. Skrapte sammen rester inn i papir – papelotes Fransk forfatter Gautièr 1840 omdøper papilotten til sigarett. ”Fattigfolk med mangel på dannelse” Reklame, hadde glamour

22 1.verdenskrig Soldatene fikk tobakk-rasjoner
Tilbudet om en sigarett ble et av få tegn på mennesklighet under de forferdeligste forhold, der tusenvis døde hver dag. Å røyke sigaretter var ikke lenger noe for mammadalter, homser og kvinnfolk.

23 Mellomkrigstiden De som overlevde var blitt sigarettrøykere.
En hel generasjon kvinner hadde mistet sine menn. Moten ble en annen: feminine attributter ble undertrykt – guttepiken – kort hår, flatbrystet, korte skjørt – og sigaretten… Perlekjede, lange munnstykker, Charleston

24 2.verdenskrig Jeg drikker mye Jeg drikker ikke Jeg kjederøyker sigarer
Jeg røyker ikke Jeg sover mye Jeg er i 100% form Alt kunne kjøpes for tobakk, penger var verdiløse… Jeg drikker mye Jeg kjederøyker sigarer Jeg sover lite Jeg er i 200% form

25 50- og 60-tallet De første spørsmål om dette var bra for helsa…
1964: filtersigaretten ”Lettere” sigaretter

26

27 Fra 1970-tallet: endring Røykesoner på fly Restauranter ble delt
Flyene blir røykfrie på 1990-tallet Røykeloven

28 Passiv røyking Passiv røyking utgjør også en risikofaktor. Risikoen for å utvikle lungekreft stiger med 20–30 % når man bor sammen med en røyker i forhold til om man lever i et ikke-røykende forhold.

29 Røyking forårsaker lungekreft, men etter mange år.
Menns tobakksforbruk var på sitt høyeste rundt 1960, da var lungekreft en sjelden sykdom. Lungekreft hos menn nådde en topp rundt år 2000, men har så begynt å falle. Andelen krefttilfeller hos kvinner har ikke sikkert nådd toppen, og det skyldes at tobakksforbruket nådde sin topp kun for få år siden. Det er pararelle kurver, med et etterslep på år.

30 Andre årsaker til lungekreft enn røyk?
Forslag?

31

32

33

34

35 Stråledosen ved en CT-undersøkelse er oftest ikke høyere enn den
bakgrunnstråling hvert menneske utsettes for i løpet av 1 år. F.eks. 10 millisievert per tilfelle ved en CT buk = et høyt tall = 1000 ganger høyere enn ved en tannrøntgen-undersøkelse.

36

37

38

39

40

41 Symptomer Hoste Tungpustenhet Brystsmerter Pneumoni
Avmagring, nedsatt apetitt, trøtthet Hemoptyse

42 20/6-07

43

44 Undersøkelsesmetoder

45 Bronkoskopi: 130 us per

46

47 Prøvesvar sendes til Patologen på Lillehammer for histologisk diagnostikk
Eventuelt CT-veiledet nålepunksjon av tumor(biopsi)

48 CT veiledet lungebiopsi innebærer at man i lokalanestesi tar en vevsprøve (nåleprøve) av lungen. 
Selve undersøkelsen gjøres under direkte visualisering med hjelp av CT som gjør at man hele tiden kan følge med på hvor nålen er. Gjøres på Røntgen i Elverum : 58 CT-veil punksjoner 5 UL-veil

49 Hva er eventuelt neste trinn i utredningen?

50 PET-CT CT/PET-systemet kombinerer fordelene av 2 forskjellige bildeteknikker: PET (positronkamerateknikk) som er en metode å avbilde funksjoner i kroppen, f.eks. stoffskifte eller blodforsyning . CT (computertomografi) som tar snittbilder av pasientens anatomi. CT/PET-systemet legger sammen bildene fra PET-kameraet och CT-undersøkelsen til et bilde av både anatomi og funksjon.

51

52

53 Endobronchial ultrasound(EBUS) – a novel dimension for bronchoscopy

54

55

56 Gjøres på RH siden 2006 100 us per år Snart et alternativ på Ullevål

57 Histlogiske typer av lungekreft
Ikke-småcellet lungekreft 85% Flere undergrupper, vanligst: Adenocarcinom Platepitelcancer Småcellet lungekreft 15% Vokser raskt, vanligvis spredt utenfor brystkassen når den oppdages

58 Tradisjonell patologisk inndeling

59 Inndeling i stadier 4 stadier av lungekreft:
Stadium 1: begrenset tumor Stadium 2: spredning til lymfeknuter Stadium 3: større tumor Stadium 4: kreften har spredt seg med metastaser til andre organer

60 Hvorfor gjør vi ikke lungekreft-screening når vi gjør mammografi-screening?

61 National Lung Screening Trial (NLST).
høyrisikopasienter Aldersgruppen 55–74 år Minst dagligrøykere i >30 år Ble randomisert til 3 årlige undersøkelser med enten lavdose CT eller vanlig lungerøntgen fra 2002 til 2004 Alle ble senere fulgt tom desember 2009. Antallet ny lungecancertilfeller og lungecancermortaliteten ble sammenlignet. Dr. Claudia I. Henschke Christine D. Berg, M.D. Early Detection Research Group, Division of Cancer Prevention, National Cancer Institute, USA

62 Resultat: Totalt fant man 1060 tilfeller med lungecancer i CT-gruppa og 941 i røntgengruppa, tilsvarende 6,5 respektive 5,7 tilfeller per 1000 personår. Mest intressant var den spesifikke lungecancermortaliteten: 247 i CT-gruppa mot 309 i røntgengruppa, dvs en risikoreduksjon på 20%.

63 her i Chicago Botanic Garden, senere i artikkel i Lækartidningen.
”Med de her resultatene er det diskutabelt å overhodet satse på lungecancerscreening…” Kommenterte docent Gunnar Hillerdal, överläkare, lung- och allergikliniken, Karolinska universitetssjukhuset, Stockholm – her i Chicago Botanic Garden, senere i artikkel i Lækartidningen.

64 Sluttresultatet av NSLT-studien var ifølge doc. Hillerdal:
At man for prisen av hundretusener av CT-undersøkelser får: - mange ekstra utredninger - noen »unødige« operasjoner - svært høye kostander i et fra før økonomisk presset helsevesen - minsket risiko for å dø av lungekreft med en femtedel, dvs 80 prosent av risikoen finns fortsatt. ”Det kan virkelig diskuteres om dette er en rimelig satsing med de begrensede ressurser som helsevesenet har”.

65 Ladies-Quiz før pausen:
Hva heter tøffingene, og hva døde de av?