Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Volda 31. mars 2011 Bente Nilsen og Mette Sund Sjøvold psykologspesialister.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Volda 31. mars 2011 Bente Nilsen og Mette Sund Sjøvold psykologspesialister."— Utskrift av presentasjonen:

1 Volda 31. mars 2011 Bente Nilsen og Mette Sund Sjøvold psykologspesialister

2 Det særegne ved sped- og småbarnsalderen  Utvikling skjer i relasjonen mellom spedbarnet og omsorgsmiljøet.”There is no such thing as a Baby” (Winnicot)  Sped- og småbarn er mindre differensierte enn eldre barn. Kan ikke selv med ord formidle hvordan de har det.  Plastisitet, tilpasningsevne og formbarhet. Utviklingen skjer rakst! Hjernen er under utvikling. Det haster!  Omsorgsmiljøet mer åpen for forandring i spedbarnsalder Mette Sund Sjøvold

3 Kvinners psykiske tilstand under graviditeten påvirker fosteret Indirekte effekt:  Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Barnet får i seg det samme som mor. Direkte effekt:  Økt utskillelse av stresshormoner (cortisol) hos moren under graviditeten påvirker barnets hjerneutvikling - programmeres til øket sensitivitet for stress. Fosterets stresshormonbalanse endres og ser ut til å ligge forhøyet flere år etter fødsel.  Reguleringsvansker etter fødsel: mer irritable, urolige, stressbare, mindre oppmerksomme.  Prematur fødsel, lav fødselsvekt (<2500g) Prenatal depression effects on the fetus and the newborn: a review. T. Field, M. Diego & M. Hernandez-Reif. Infant Behavior & Development 29, (2006) Mette Sund Sjøvold

4 Fostermiljøet • Når ble graviditeten oppdaget? • Egenomsorg – mat, døgnrytme, søvn, svangerskapsoppfølging. • Livssituasjon – partner, familie, jobb. • Vold. (Omfang av vold øker under graviditet!) • Fysisk og psykisk helse, tidligere og nå. • Antall sigaretter daglig. • Omfang av alkoholinntak. Før og etter påvist graviditet? Mette Sund Sjøvold

5 Effekter av eksponering av rusmidler i fosterlivet  Alkohol gir de mest irreversible skader – mer enn heroin, kokain, tobakk etc.  Fetal Alcohol Spectrum Disorders  Paraplybetegnelse på ulike diagnoser som følge av alkoholeksponering i fosterlivet.  Lærevansker  Oppmerksomhet og hyperaktivitet  Sosiale vansker  Språkforstyrrelser  Ulike misdannelser Mette Sund Sjøvold

6 Transaksjonsmodellen (Sameroff, 1995)  Forskjellige barn utløser ulike reaksjoner fra samme miljø. Barnet bidrar til utforming av eget oppvekstmiljø.  Ulike miljø utløser forskjellige reaksjoner fra det samme barnet. Barnet kan ikke forstås uavhengig av miljøet.  Gjensidig påvirkning over tid Mette Sund Sjøvold

7 Den tidlige relasjonens betydning  Spedbarnets utvikling skjer i relasjonen til omsorgspersonen.  Spedbarnet avhengig av den voksnes intuitive omsorgsutøvelse, den voksnes relasjonelle evne.  Dersom det oppleves vanskelig eller rart å være i kontakt med den voksne… Mette Sund Sjøvold

8 Foreldre som fungerer dårlig, men….. «....barnets utvikling ser ut til å være i rute....» «....barnet vurderes å ha en normal utvikling....» «....barnet vurderes ikke å ha særlige omsorgsbehov....» Mette Sund Sjøvold

9 Relasjonens/samspillets betydning forts.  Alvorlige mangler i samspill setter hele barnets utvikling i fare.  De tidlige erfaringene former både psykososial og kognitiv utvikling  Det er i samspill/relasjon vi kan og må utrede og intervenere  Manglende sensitivitet hos omsorgspersonen får større konsekvenser for de sårbare barna Mette Sund Sjøvold

10 Tidlig samspill og hjernens utvikling  Menneskets hjerne er ved fødsel umoden (fra 400 – 1000 gram i løpet av første leveår, Glaser 2000 )  De to første leveår – stadige oppkoplinger av synapser.  Overproduksjon – de som overlever er de som aktiveres.  Aktivering skjer som følge av stimulering.  Relasjonell stimulering viktigst Mette Sund Sjøvold

11 HPA-aksen (Hypothalamus – Pituitary gland/hypofysen – Adrenalkjertelen) • Regulerer utskillelse av cortisol (stresshormon) • Sensitiv for emosjonelle prosesser – både i fosterliv og etter fødsel • Cortisol kan måles i spytt • Ved fødsel er spedbarnets HPA-system aktivert og labilt • I løpet av tidlig spedbarnstid organiseres spedbarnets stresshormonbalanse gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsgiver • Sensitiv omsorg virker som en ”buffer” mot HPA-aksens reaktivitet Mette Sund Sjøvold

12 HPA-aksen forts.  Dersom ikke spedbarnet får tilstrekkelig reguleringshjelp av omsorgsgiver og derigjennom hjelper barnet til økende grad av selv- regulering: – vil stressende opplevelser påvirke utvikling av visse hjernestrukturer (for eksempel redusert hippocampus volum) og reaktivitet i HPA-aksen – fremme utvikling av angst og vansker med regulering av følelser/oppmerksomhet og atferd  Ikke stressorene i seg selv, men barnets opplevelse av sin evne til å mestre stresset som påvirker aktiviteten i HPA-aksen. Barn som har tillitt til at foreldre beskytter, vil mer sannsynlig enn barn som er utrygge på om foreldre beskytter, oppleve å kunne mestre stress Mette Sund Sjøvold

13 Erfaringsforventet læring  En del av den tidlige hjerneutvikling er avhengig av at bestemte erfaringer skjer i bestemte perioder for at utvikling skal finne sted.  Erfaringer som er forventet skal skje i alle spedbarns liv.  Innbefatter intuitiv omsorgsutøvelse dvs at barnet blir møtt med sensitivitet og forutsigbarhet. (Smith, 2006)  Manglende relasjonell stimulering i kritiske perioder kan føre til permanent svikt i kognitive evner og risiko for utvikling av psykiske vansker. (Glaser, 2000) Mette Sund Sjøvold

14 Barn i risiko for skjevutvikling og dårlig psykisk helse – ekstra krav til omsorgsutøvelse  Barn som er vanskelige å roe, eller vanskelige å få kontakt med.  Kolikkbarn, premature, ruseksponerte barn, funksjonshemmede barn – påvirker sitt omsorgsmiljø – stiller ekstra krav til foreldrenes toleranse, motivasjon og sensitivitet.  Barn med foreldre som har ”belastninger” – i den grad det går ut over foreldrenes sensitivitet Mette Sund Sjøvold

15 “Indre arbeidsmodeller” av seg selv og andre (Bowlby)  Utvikles gjennom erfaringer barnet har med sine nære omsorgspersoner  Omsorgspersonene er barnets speil - både i forhold til seg selv og verden. I dette speilet ser de hvem de selv er og hvordan verden er.  “Har jeg verdi? Betyr jeg noe?”  “Kan jeg ha tillitt til andre mennesker?” Mette Sund Sjøvold

16 Representasjoner av Generaliserte Samspill (RGS) (D. Stern)  Barnet husker gjennomsnittet av sine erfaringer (ikke enkeltepisoder).  Har en forventning om det som vanligvis skjer.  Det vanskeligste for barnet er uforutsigbare omsorgspersoner.  Når endring skjer i omsorgsmiljøet, tar tid før barnets forventninger endres Mette Sund Sjøvold

17 0-3 mnd: Regulering  Lærer å leve livet utenfor morens kropp. Tilstandsregulering. Søker å tilpasse seg relasjonen/miljøet.  Barnets bidrag:  Evne og motivasjon til å gå inn i sosial samhandling.  Evne til imitasjon.  Gjenkjenner mors stemme og lukt, foretrekker denne Mette Sund Sjøvold

18 0-3 mnd: Regulering  Kan den voksne hjelpe barnet til regulering av tilstander generelt?  Hvordan foregår trøst? Tilbud om suging (smokk, bryst eller flaske) i stedet for trøst fra foreldre?  Kan den voksne hjelpe spedbarnet å opprettholde en våken og avslappet tilstand?  10 – 20 sek. oppmerksom interaksjon vanlig hos 6 uker gml. spedbarn. Hjelp til å senke barnets aktivering før det blir urolig Mette Sund Sjøvold

19 0-3 mnd: Regulering  Spedbarn blir urolige når grunnleggende behov ikke blir møtt – f.eks. trøtt, sulten, smerte og når interaksjon med omsorgsgiver er ubehagelig.  To aspekter ved samhandling spesielt urovekkende for spedbarn:  Upredikerbare handlinger som oppfattes som invadering  Omsorgpersonens manglende respondering til spedbarnet (jmf. Tronicks ”still face”, 1989) Mette Sund Sjøvold

20 Reguleringsvansker. NB! Alle spedbarn må ha hjelp til regulering!  Betegner en sårbarhet for å overveldes av sanseinntrykk. Barnet strever med å integrere informasjon fra sanseapparatet. Barn med reguleringsvansker reagerer med uro, ubehag, frustrasjon eller tilbaketrekking på opplevelser/stimulering som andre barn håndterer godt.  Hypersensitiv eller hyposensitiv eller en blanding Mette Sund Sjøvold

21 Det intuitive foreldreskapet  Nær barnet, ca. 25 cm.  Beveger hodet, (nikkebevegelser).  Overdreven mimikk.  Stemmen: høy tonehøyde, lavt volum.  Svarer tidsmessig avpasset.  Svarer igjen og igjen over tid Mette Sund Sjøvold

22 Viktige spørsmål (0-3 m)  Forberedes barnet på interaksjon?  Hvordan holdes barnet?  Fortolkes og speiles barnet?  Ses en affektiv inntoning?  Snakker mor med barnet? Med tilpasset stemme?  Blir barnets behov for pauser respektert?  Hvordan ser barnet ut? Mette Sund Sjøvold

23 Fysiologiske tegn på stress  Hurtig pust  Gulping  Hikking  Nys  Gjesp  Sitringer  Stivhet  Glassaktig blikk  Visuelt unngående  Marmorering Mette Sund Sjøvold

24 3-6 mnd: Utvikling av dialogferdigheter, tur-taking  Barnets mest sosiale periode. Elsker ansikt-til- ansikt kontakt.  Vokalisering.  Turtaking.  Deling av positiv affekt.  Økende motorisk kontroll og styrke Mette Sund Sjøvold

25 Viktige spørsmål (3-6 m)  Tilrettelegger den voksne for kontakt?  Søker barnet foreldrens ansikt?  Har barnet lyder?  Turtaking?  Barnets mimikk - flat eller vital?  Viser dyaden gjensidig positiv affekt?  Forberedes barnet på det som skal skje?  Responderer barnet med smil, gester, lyd til mors eller ditt ansikt?  Hvordan brukes leker? Ertende? Invaderende? Felles lek? Mette Sund Sjøvold

26 6-9mnd: Samspill med variasjon  Lengre samspillsekvenser.  Tema med variasjoner. Ex.:”Borte-titt-tei”.  Økende verbal regulering av atferd.  Barnet er i stand til selektivt å hemme atferd Mette Sund Sjøvold

27 Viktige spørsmål (6-9 m)  Er barnet passe aktivert og oppmerksom på det som skjer?  Responderer barnet på andres atferd?  Initierer barnet kontakt med en forventing om at noe vil skje?  Deler mor og barn felles oppmerksomhet?  Affektiv inntoning? Mette Sund Sjøvold

28 Affektiv inntoning Affektiv inntoning – bekreftelse av barnets følelser/opplevelse med stemme, bevegelse, men i annen sansemodalitet slik at det ikke dreier seg om ren imitasjon Mette Sund Sjøvold

29 Manglende affektiv inntoning  Barnet blir alene med sine følelser/indre spenningstilstander.  Får ikke bekreftet og differensiert egne opplevelser.  Indre tomhet, alene i verden.  Lærer ikke å forstå seg selv, lærer ikke å forstå andres følelser.  Får ikke hjelp til regulering – verken av følelser, tilstander eller atferd Mette Sund Sjøvold

30 Selektiv affektiv inntoning  Forming av barnets følelser –bevisst eller ubevisst  Noen følelser er uakseptable.  Noen følelsesuttrykk forstås ikke, bekreftes som om de var noe annet – gir barnet erfaringer med ”falsk affekt” Mette Sund Sjøvold

31 Begynnende ”compulsive” atferd (tvangsmessig) Undertrykke negative følelser, vise det som forventes  Ser barnet ut til å tåle mye?  Passivitet?  Unngåelse av blikk-kontakt?  Manglende mimikk?  Anstrengte lyder? Ingen lyder?  Smiiiilende (”over-bright”) – ikke tilpasset situasjonen? Mette Sund Sjøvold

32 Tvangspreget/Compulsive atferd – viktig for hjelpere å være oppmerksom på  Oppdages ikke, kan skjule alvorlig omsorgssvikt  Fokus på den voksnes behov  Falsk positiv affekt  Ta på seg ansvar for atmosfæren - være et solskinnsbarn  Er funksjonelt i dyaden, en tilpasnings-strategi Mette Sund Sjøvold

33 Falsk kommunikasjon • Det letteste er å bruke falske ord. Lyve! • Smil kan være falskt. Ekte smil starter langsomt og går langsomt bort. Falske smil kommer og går raskt. Se på ansiktet når det ser en annen vei! • Stemme vanskeligere å gjøre falsk – kan bli ”oversøt” eller anstrengt. • Kroppskontakt vanskeligst å late som om er god. Se på åpenhet i kroppen, koordinering av bevegelser og reaksjon på berøring. Vær oppmerksom på rask eksponering av glede uten klar referanse til kontekst (for rask og for glad )! Mette Sund Sjøvold

34 9-12 mnd: Oppdage verden sammen  Felles oppmerksomhet mot objekter utenfor dyaden.  Sosial referering.  Økende opplevelse av å påvirker verden: ”Slippe ned skjea for at mamma skal ta den opp igjen”  Barnet uttrykker seg med lyder, kroppsspråk, affektuttrykk.  Tilknytning etablert ved 7-9 mnd Mette Sund Sjøvold

35 Viktige spørsmål (9-12 m)  Viser mor og barn lengre samspillsekvenser?  Turtakingsferdigheter?  Viser barnet forventning om å bli hørt og om at den voksne har noe å tilby?  Får barnet hjelp til utforskning av leker og omgivelser? Scaffolding?  Hvem leder når?  Sosial referering?  Brukes mor som ”sikker base” i barnets utforskning av omgivelsene?  Uttrykker barnet følelser med forventning om at dette vil utløse sensitiv omsorg? Mette Sund Sjøvold

36 2. leveår – økt betydning av språk og forhandlinger  Barnet gjenkjenner mange ord – voksne repeterer enkeltord og fraser  Turtaking med større vekt på talespråk  Den voksne tar ledelse der barnet kan utforske og søke trøst  Regulering av negativ affekt slik at det kan uttrykkes uten at det ”tar av” Mette Sund Sjøvold

37 Tilknytning som psykologisk begrep John Bowlby 1969, `73, `80 og `88:  Den emosjonelle binding barnet har til foreldrene.  Evne til å utvikle tilknytning er medfødt.  Biologisk forankret, overlevelsesverdi, omsorgspersonen som trygg base for å utforske verden.  Tilknytningsatferd utløses ved opplevd fare og øker sjansen for barnets overlevelse Mette Sund Sjøvold

38 Tilknytning  Tilknytning utvikles gjennom kontakt og samspill med omsorgspersonen – etablert rundt 7-9 mnd.  Utvikles og påvirkes gjennom hele livsløpet.  Barnet vil alltid utvikle tilknytning til noen Mette Sund Sjøvold

39 Tilknytning for å overleve  Det lille barnets liv er totalt avhengig av beskyttelse, fysisk og psykisk omsorg.  Barnet søker å tilpasse seg det miljøet de er kommet inn i – nødvendig for overlevelse.  ”Hvordan må jeg være for å bli sett, få beskyttelse, omsorg, anerkjennelse osv.?” Mette Sund Sjøvold

40 Tilknytningsstrategi er mestringsstrategi  Barnets tilknytningsstrategi bidrar til å opprettholde relasjonen til omsorgspersonen; - bli sett, få kontakt og nærhet, sikre beskyttelse.  Strategien utvikles gjennom barnets samspillserfaringer med omsorgspersonen.  Barnet tilpasser sin strategi til omsorgsmiljøet.  Tilknytning er ikke god eller dårlig, svak eller sterk, men funksjonell i den aktuelle relasjonen og mer eller mindre helsefremmende Mette Sund Sjøvold

41 Vurdering av tilknytning  Dvs.: Vurdering av tilknytningsstrategi.  For å vurdere tilknytningsstrategi, må få fram tilknytningsatferd.  For å få fram tilknytningsatferd, må barnet utsettes for stress, for eksempel atskillelse.  ”Fremmedsituasjonen” utviklet av M.Ainsworth. Videreutviklet av M.Maine og P. Crittenden Mette Sund Sjøvold

42 Tilknytning i et livsløp  Tilknytning i barndommen: ikke-symmetrisk og ikke-gjensidig. Barnet har den voksne som tilknytningsperson, ikke omvendt.  I modent voksent tilknytningsforhold: begge er tilknyttet den andre og er hverandres tilknytningsperson. Gjensidig og likeverdig forhold Mette Sund Sjøvold

43 Når kilden til trygghet er kilden til fare  Tilknytningsatferd hos barn er med å ”tåkelegge” bildet av traumatiserte barn.  Barnet kan undertrykke egne fryktresponser fordi åpen frykt vil irritere en labil omsorgsperson og i neste omgang utløse mer fare.  Å smile, gi mor/far en klem eller sitte musestille/usynlig for å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet, vil således være mer adaptivt for barnet enn å gråte. Utenfra kan det se idyllisk ut.  Utsatt for denne typen kronisk stress bruker mange barn dissosiasjon. Trussel mot utvikling av integrert selvutvikling og en helhetlig historie Mette Sund Sjøvold

44 Tilknytning - basis for videre utvikling og helse  Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingshemmende vil være mindre rustet til å møte motgang senere i livet, dårligere fysisk og psykisk helse.  Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingsfremmende – emosjonell resiliens, sterkere immunforsvar mot de problemer og belastninger en vil møte senere i livet. Stødig grunnmur! Mette Sund Sjøvold


Laste ned ppt "Volda 31. mars 2011 Bente Nilsen og Mette Sund Sjøvold psykologspesialister."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google