Vold i nære relasjoner – i rusfeltet

Presentasjon om: "Vold i nære relasjoner – i rusfeltet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vold i nære relasjoner – i rusfeltet
Kunnskap om vold Kunnskap om utøver Kunnskap om utsatte Den profesjonelle hjelperen og vold Arendal Kristiansand Byglandsfjord Mine mål i dag for oss er ambisiøse: Jeg ønsker å berøre dere Jeg ønsker å gi dere noe fakta om fagkunnskap og tall fra fagfeltet vold i nære relasjoner Jeg ønsker å tematisere voldens plass innen rusbehandling/omsorg! Jeg kommer til å benytte meg av noe dramapedagogiske metoder for å berøre dere. Jeg kommer til å forelese litt og jeg ønsker dialog med dere. En kunne ha flere opplæringsdager på temaet vold og det er en utfordring å ha to timer på seg. Jeg vil begynne litt med meg selv, ha overbærenhet med meg at jeg begynner noe selvsentrert. Kort om min faglige bakgrunn: Når jeg lærte meg å jobbe bare med vold, hele dagen lang det en del fokus jeg lærte meg å ha: Egne holdninger til vold Egne erfaringer av vold, både personlig og på samfunnsnivå Tilegne meg så mye faktakunnskap om vold som mulig, både fra Norge, Europa og verden – Vise kartet med ATV Videre fikk jeg i ATV jobbe med både kartlegging og behandling, utadrettet virksomhet som undervisning, veiledning og prosjekt Samt forskning. Dette gjør at jeg fikk volden under huden kan du si. Volden som fenomen berøre store deler av områdene vi mennesker beveger oss i, og som fagperson betyr det samarbeid med politi, advokater, domstoler, barnevern, psykisk helse, familiesentra, Lars Dalen…..og kommune og fylkeskommune, departement, aviser og tv, vi fikk daglig inn på mail oppdatert fra presse med mer hva som skjedde ved tema vold, alt fra hva som i Danmark var skjedd via politilogg til doktorgrader og forskning som ble presentert de nærmeste døgnene. Dette er krevende så voldfrie soner er viktig. Dette er et spesialfelt hvor vi bør være gode på å møte folk som er lett krenkbare, vise respekt for de som ikke bare forlater voldsutøver, møte barna og verne de, Psykologspesialist Marianne Sletta

2 Dagens plan: Film Hva er vold? Forekomst. Hvorfor blir definisjonen så viktig? Hvilke holdninger og erfaringer har du på temaet? Om skader på barn Vold og rus Pause Hva skal vi se etter og hvordan skal vi spørre? Utøver Utsatte : barn og voksne Sekundær traumatisering og veiledning Takk for meg! Psykologspesialist Marianne Sletta

3 Psykologspesialist Marianne Sletta

4 Bakgrunnen for filmen og boka
SinnaMann- prosjektet i Krsand skolene: litt om hvorfor benytte dramapedagogikk ved tema vold Hvilken scene i filmen gjorde ekstra inntrykk på deg? Hvorfor? Psykologspesialist Marianne Sletta

5 Definisjon på vold: All atferd som gjennom å skade, krenke, smerte eller skremme får noen til å gjøre noe de ikke vil eller stoppe å gjøre noe de vil. Meningen med volden: Vold har en hensikt Volden har effekt Den brede definisjonen, hva betyr det i praksis og hvorfor er den slik? Hensikt: påvirke, makt, kontroll, styring eller få andre til å gjøre det du vil Virksomme elementer/effekt: skremme, skade, smerte eller krenke Psykologspesialist Marianne Sletta

6 Psykologspesialist Marianne Sletta

7 Ulike voldsformer: For å kunne jobbe med vold trenger en detaljer rundt hvordan volden utøves, hva som skjer med de involverte og effekten (kraftfeltet volden skaper der den utøves). Da er det helt essensielt å dele opp i ulike former. Det gir både utsatte, utøvere og oss profesjonelle hjelpere redskap til endringsarbeid: Fysisk vold Psykisk vold Emosjonell vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold Psykologspesialist Marianne Sletta

8 Fakta fra regjeringen Hvert år utsettes mellom og i Norge for vold av noen de kjenner - såkalt "vold i nære relasjoner". De siste ti årene har partnerdrapene utgjort mellom 20 og 30 prosent av det totale antallet drap hvert år. Årlig anmeldes rundt 1000 voldtekter til politiet. Vi vet imidlertid at kun en mindre andel av de som utsettes oppsøker politiet og anmelder overgrepet. De fleste voldtekter begås av en offeret kjenner. De fleste som utsettes for voldtekt er kvinner, men også menn utsettes. Psykologspesialist Marianne Sletta

9 Noen tall Vista Analyse, rapport 2012/41: Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, en rapport gjort for Justitsdepartementet: det koster det norske samfunn over 6 milliarder i året. Erfaringene fra ikke-voldsarbeid – minst 1 barn av 10 i en skoleklasse lever med vold i nære relasjoner. Tall fra Tyrili-ATV samarbeidet: 87 deltagere, alle i behandling på Tyrili for rusproblemer i : 61 menn og 26 kvinner. 35% av kvinnene hadde utøvd vold og 85 % av mennene. 15% av volden var mot partner for både mennene og kvinnene. 64% av kvinnene hadde vært utsatt for vold av partner, 31% av mennene. 64% av kvinnene hadde vært utsatt for fysisk og psykisk vold under oppveksten, 44% seksuell vold. 86% av mennene hadde opplevd seksuell vold under oppveksten, 70% av mennene hadde opplevd fysisk og psykisk vold under oppveksten. Psykologspesialist Marianne Sletta

10 Noen tall forts…. Tall fra ATV-T prosjektet – samarbeid ATV (Alternativ til Vold) og NKVTS (nasjonalt senter for vold og traumatisk stress) 20: prosess og utfallsstudie. Data før, under og etter behandling: fra mannen, partner og terapeuten. Tall nå: demografiske kjennetegn ved mannen, n=192. gjnsn. 35,8 år gm. Er i et forhold, flest har små barn som de har regelmessig kontakt med, største parten er i jobb, de fleste har hatt kontakt med hjelpeapparatet før, 42,7% er anmeldt for vold før, mest psykisk og materiell vold utøves mot partner, også mye fysisk vold mot partner. Opp mot 80% (62% i fam.)av mennene har selv opplevd fysisk mishandling og følelsesmessige overgrep. 18,3% (4,7% i fam.) har opplevd seksuelle overgrep (us. TEC). Kriminolog Susanne Kristine Fjelldalens avhandling 2011: ”Kvinnen som eiendom” – Om forståelse av menn som begår partnerdrap. Både norske og internasjonale tall. Partnerdrap i Norge fra : 86 partnerdrap, i hovedsak menn begår disse. Hun undersøker partnerdrapsstatistikken gjennom Kripos sine tall, skriftlige referat fra avhør og rettssak. En ser for eksempel at kvinner som har overlevd partnerdrapsforsøk rapporterer økt voldtektsfrekvens hos utøver før drapsforsøket. Internasjonale tall: WHO, mellom 15% (Japan) og 70% (i Etiopia og Peru) av kvinner på verdensbasis har opplevd fysisk eller seksuell vold av sin nåværende eller ekspartner. WHO 2002: Halvparten av alle kvinners om dør som følge av mord er drept av sin tidligere eller nåværende partner/mann. Psykologspesialist Marianne Sletta

11 Skader på barn som lever med vold
Hjernen Relasjonene Risiko for psykiske vansker Risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold Hjernen: svekket mentaliseringsevne Relasjonene: utrygge og trygge relasjoner: trygg tilknytning, utrygg ambivalent og utrygg unnvikende tilknytning Fremtidsperspektivene Psykologspesialist Marianne Sletta

12 Vi har alle et sinne som kan bli til vold…
Din og min sinneskala: Navn på graden: Hva skjer: Urolig stram i nakken, hjerteb. Litt irritert spør og tenker fokusert Irritert påpeker, irritert stemme Sint bastant, stemmeleie økt Forbannet nei nå er det nok… Rasende sier klart i fra Psykologspesialist Marianne Sletta

13 PAUSE Psykologspesialist Marianne Sletta

14 Lag en voldsutøver Snu deg mot personen ved siden av deg og drøft:
Dere får utdelt et nyfødt barn: Hva vil dere gjøre for at dette barnet skal bli en voldsutøver som voksen? Hva vil dere legge spesielt vekt på i oppdragelsen? Hva vil dere gi mye av og hva vil dere gi mindre av? Psykologspesialist Marianne Sletta

15 Å snakke med en potensiell voldsutøver
Litt om tilnærmingen: Å inngi trygghet med ekspertkunnskap på vold: vold-ansvar-sammenheng-konsekvens. Å samtidig benytte relasjonell kunnskap for å få personen i posisjon til å lytte, ta imot behandling: å se den krenkede, å vise respekt samt å tro på endring, å ha kunnskap om manipulasjon og tilknytningsmønster. Hva kan en se etter Hvordan kan en spørre Ikke minst: hva skal en gjøre med informasjonen en får om en spørr! Psykologspesialist Marianne Sletta

16 Hvordan nærme seg en antatt voldsutsatt?
Hva trenger du å vite om skam, hvordan relatering blir påvirket og hjernens påvirkning når en person er voldsutsatt? Spør rett ut! Eks: jordmor spør gravide. Vis trygghet ved å ha kunnskap om vold og det å være voldsutsatt Abuse index Holdninger – det er en logikk bak hvorfor en voldsutsatt blir og ikke går uten videre…. Psykologspesialist Marianne Sletta

17 Barnet i familien med vold og dine plikter
Lovverket Alternativene til hjelp: Å melde Stille opp i retten Barneloven FNs barnekonvensjon Menneskerettigheten Hjelp som fins: RVTS sin hjemmeside, klikk gå inn på lenker og trykk på vold og overgrep. Da får du opp både internasjonale og nasjonale lenker på steder du kan kontakte om du lurer på noe vedr vold og overgrep, både hva du bør gjøre og kanskje spørsmål om veiledning etc. Jobber du med vold og overgrep gjelder det å ha veiledning og en god relasjon til nærmeste leder. Da kan en søke råd og få hjelp til å takle spørsmålsstillingene både i yrkesrollen og at det påvirker en som person. Psykologspesialist Marianne Sletta

18 Å ta vare på den profesjonelle ikke-voldsarbeideren
Å være profesjonell ikke-voldsarbeider, hva betyr det. Voldsfrie soner – holdninger hos arbeidsgiver og din nærmeste sjef. Hvorfor er veiledning så viktig? Forskjellen på kollegaveiledning ad-hoc og planlagt veiledning med ekstern veileder. Kunnskap som kilde til å forebygge utbrenthet Symptomene på sekundær traumatisering og hjelperutslitthet – hva gjør jeg om jeg har dette Å vite om egne holdninger til vold Å vite om egne erfaringer med vold og hva de gjør med en som menneske Å gå i veiledning, coaching, egenterapi ved opplevelse av vold i eget liv - reflektere over nærhet distanse til vold og det å være god hjelper for andre – når kan våre egne erfaringer komme i veien for å gi god behandling til andre? Symptomer på sekundær traumatisering: I 2011 hadde Per Isdal, en av grunderne av ATV, en plenumsforelesning om egen opplevde sekundærtraumatisering. Den het ”Smittet av vold – belastninger og sekundærtraumatisering hos terapeuter Hva gjør volden med oss? Hva gjør volden med meg? Hva gjør arbeidet med familievold med terapeutene? Kan vi bli (p)syke av det vi jobber med? Obs – flinketsidealet vi lærer om i våre helseutdanninger…. ”ikke ta med jobben hjem” som om det finnes en av og på knapp…. Påstand: Vi blir utsatt for svært sterke og vonde stimuli i vårt arbeid – et arbeid i grusomhetens nærhet Vi er i risikko for å bli preget, endret og i ytterste forstand syke av jobben Viktige fenomen å ha i åtanke: alvorlighet – hvor farlig/ille er det vi jobber med ut fra vår opplevelse freksvens – hvor ofte skjer det. Safeplace – har vi rom for omsorg og støtte Personlig historie og livssituasjon Psykologspesialist Marianne Sletta

19 Tegn hos oss… Overbelastning:
-generell motsand mot kompliserte stimuli, konsentrasjonsvansker, unngåelse av ubehagelige stimuli - økt følsomhet, sosial overbelastning – behov for selvbeskyttelse PTSD for terapeuter: PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. Symptomorientert begrep – sekundær traumatisering Samspillsbegrep – vikarierende traumatisering Tilstandsbegrep – compassion fatigue Compassion fatigue: Involverings utmattelse, medfølelsestretthet, empati-utbrenthet, engasjements-død Compassion-en følelse av dyp sympati og sorg for en person som har det meget vanskelig pga lidelse eller uflaks. En føler også et strekt ønske om å ta vekk smerten hos personen eller fjerne vansken helt. Compassion fatigue – the cost of caring – for mennesker i følelsesmessig smerte. (hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011) Psykologspesialist Marianne Sletta

20 Intrusjon - overveldelse
Privat: Fysiologisk: søvn, hodepine, fordøyelse, blodtrykk, uro, skvetten. Mareritt, flashbacks, tanker/impulser, mindre følelseskontroll, aggresjon og avsky, kynisme Som terapeut: Trett, hodepine, kvalme, konsentrasjonsvansker, skvetten osv. Flashbacks Tanker/impulser Svekket evne til følelsesregulering Aggresjon og avsky Kynisme (hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011) Psykologspesialist Marianne Sletta

21 Hva kan motvirke og forebygge…
veiledning og egenterapi og tilgang til kunnskap innen feltet… Hvorfor får hjelperen reaksjoner? – empatisk og følelsesmessig tilstedeværelse i møte med grusomme virkeligheter gjør mye med oss Motvirke og forebygge vikarierende traumatisering: Se på det som en form for yrkesrisiko – er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet - bryte isolasjon – bryte med tabu, skam og isolasjon. Mange hjelperen strever med sine reaksjoner alene… Flink er farlig – de er profesjonelt å reagere…. SPØRSMÅLET ER IKKE OM VI BLIR PÅVIRKET, MEN HVORDAN OG HVA VI GJØR MED DET… Det er et lederansvar å sørge for at det arbeides med dette temaet – det er et arbeidsmiljøspørsmål. (deler hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011) - Psykologspesialist Marianne Sletta

22 Litteratur og nettadr:
Meningen med volden, Per Isdal 2000 Menns vold mot kvinner, Marius Råkil 2002 Manipulasjon. Forståelse og håndtering, Grethe Nordhelle 2009 Nettadresser: Psykologspesialist Marianne Sletta

23 Musikkvideo: ”Without you” av Cesca
En norsk musikkvideo laget for å forebygge gjennom samfunnsinformasjon. Fins på youtube om vi ikke rekker å se den her… Takk for meg! Psykologspesialist Marianne Sletta