Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskap om vold Kunnskap om utøver Kunnskap om utsatte Den profesjonelle hjelperen og vold Arendal 24.09.13 Kristiansand 25.09.13 Byglandsfjord 08.10.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskap om vold Kunnskap om utøver Kunnskap om utsatte Den profesjonelle hjelperen og vold Arendal 24.09.13 Kristiansand 25.09.13 Byglandsfjord 08.10.13."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskap om vold Kunnskap om utøver Kunnskap om utsatte Den profesjonelle hjelperen og vold Arendal Kristiansand Byglandsfjord Psykologspesialist Marianne Sletta

2 Film Hva er vold? Forekomst. Hvorfor blir definisjonen så viktig? Hvilke holdninger og erfaringer har du på temaet? Om skader på barn Vold og rus Pause Hva skal vi se etter og hvordan skal vi spørre? - Utøver - Utsatte : barn og voksne Sekundær traumatisering og veiledning Takk for meg! Psykologspesialist Marianne Sletta

3 Psykologspesialist Marianne Sletta

4 Bakgrunnen for filmen og boka SinnaMann- prosjektet i Krsand skolene: litt om hvorfor benytte dramapedagogikk ved tema vold Hvilken scene i filmen gjorde ekstra inntrykk på deg? Hvorfor? Psykologspesialist Marianne Sletta

5 All atferd som gjennom å skade, krenke, smerte eller skremme får noen til å gjøre noe de ikke vil eller stoppe å gjøre noe de vil. Meningen med volden: - Vold har en hensikt - Volden har effekt Psykologspesialist Marianne Sletta

6

7 For å kunne jobbe med vold trenger en detaljer rundt hvordan volden utøves, hva som skjer med de involverte og effekten (kraftfeltet volden skaper der den utøves). Da er det helt essensielt å dele opp i ulike former. Det gir både utsatte, utøvere og oss profesjonelle hjelpere redskap til endringsarbeid: Fysisk vold Psykisk vold Emosjonell vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold Psykologspesialist Marianne Sletta

8 Hvert år utsettes mellom og i Norge for vold av noen de kjenner - såkalt "vold i nære relasjoner". De siste ti årene har partnerdrapene utgjort mellom 20 og 30 prosent av det totale antallet drap hvert år. Årlig anmeldes rundt 1000 voldtekter til politiet. Vi vet imidlertid at kun en mindre andel av de som utsettes oppsøker politiet og anmelder overgrepet. De fleste voldtekter begås av en offeret kjenner. De fleste som utsettes for voldtekt er kvinner, men også menn utsettes. Psykologspesialist Marianne Sletta

9 Vista Analyse, rapport 2012/41: Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, en rapport gjort for Justitsdepartementet: det koster det norske samfunn over 6 milliarder i året. Erfaringene fra ikke-voldsarbeid – minst 1 barn av 10 i en skoleklasse lever med vold i nære relasjoner. Tall fra Tyrili-ATV samarbeidet: 87 deltagere, alle i behandling på Tyrili for rusproblemer i : 61 menn og 26 kvinner. 35% av kvinnene hadde utøvd vold og 85 % av mennene. 15% av volden var mot partner for både mennene og kvinnene. 64% av kvinnene hadde vært utsatt for vold av partner, 31% av mennene. 64% av kvinnene hadde vært utsatt for fysisk og psykisk vold under oppveksten, 44% seksuell vold. 86% av mennene hadde opplevd seksuell vold under oppveksten, 70% av mennene hadde opplevd fysisk og psykisk vold under oppveksten. Psykologspesialist Marianne Sletta

10 Tall fra ATV-T prosjektet – samarbeid ATV (Alternativ til Vold) og NKVTS (nasjonalt senter for vold og traumatisk stress) 20: prosess og utfallsstudie. Data før, under og etter behandling: fra mannen, partner og terapeuten. Tall nå: demografiske kjennetegn ved mannen, n=192. gjnsn. 35,8 år gm. Er i et forhold, flest har små barn som de har regelmessig kontakt med, største parten er i jobb, de fleste har hatt kontakt med hjelpeapparatet før, 42,7% er anmeldt for vold før, mest psykisk og materiell vold utøves mot partner, også mye fysisk vold mot partner. Opp mot 80% (62% i fam.)av mennene har selv opplevd fysisk mishandling og følelsesmessige overgrep. 18,3% (4,7% i fam.) har opplevd seksuelle overgrep (us. TEC). Kriminolog Susanne Kristine Fjelldalens avhandling 2011: ”Kvinnen som eiendom” – Om forståelse av menn som begår partnerdrap. Både norske og internasjonale tall. Partnerdrap i Norge fra : 86 partnerdrap, i hovedsak menn begår disse. Hun undersøker partnerdrapsstatistikken gjennom Kripos sine tall, skriftlige referat fra avhør og rettssak. En ser for eksempel at kvinner som har overlevd partnerdrapsforsøk rapporterer økt voldtektsfrekvens hos utøver før drapsforsøket. Internasjonale tall: WHO, mellom 15% (Japan) og 70% (i Etiopia og Peru) av kvinner på verdensbasis har opplevd fysisk eller seksuell vold av sin nåværende eller ekspartner. WHO 2002: Halvparten av alle kvinners om dør som følge av mord er drept av sin tidligere eller nåværende partner/mann. Psykologspesialist Marianne Sletta

11 Hjernen Relasjonene Risiko for psykiske vansker Risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold Psykologspesialist Marianne Sletta

12 Din og min sinneskala: Navn på graden:Hva skjer: 1. Uroligstram i nakken, hjerteb. 2. Litt irritertspør og tenker fokusert 3. Irritertpåpeker, irritert stemme 4. Sintbastant, stemmeleie økt 5. Forbannetnei nå er det nok… 6. Rasendesier klart i fra Psykologspesialist Marianne Sletta

13

14 - Snu deg mot personen ved siden av deg og drøft: - Dere får utdelt et nyfødt barn: - Hva vil dere gjøre for at dette barnet skal bli en voldsutøver som voksen? - Hva vil dere legge spesielt vekt på i oppdragelsen? - Hva vil dere gi mye av og hva vil dere gi mindre av? Psykologspesialist Marianne Sletta

15 Litt om tilnærmingen: Å inngi trygghet med ekspertkunnskap på vold: vold-ansvar-sammenheng-konsekvens. Å samtidig benytte relasjonell kunnskap for å få personen i posisjon til å lytte, ta imot behandling: å se den krenkede, å vise respekt samt å tro på endring, å ha kunnskap om manipulasjon og tilknytningsmønster. Hva kan en se etter Hvordan kan en spørre Ikke minst: hva skal en gjøre med informasjonen en får om en spørr! Psykologspesialist Marianne Sletta

16 Hva trenger du å vite om skam, hvordan relatering blir påvirket og hjernens påvirkning når en person er voldsutsatt? Spør rett ut! Eks: jordmor spør gravide. Vis trygghet ved å ha kunnskap om vold og det å være voldsutsatt Abuse index Holdninger – det er en logikk bak hvorfor en voldsutsatt blir og ikke går uten videre…. Psykologspesialist Marianne Sletta

17 Lovverket Alternativene til hjelp: Å melde Stille opp i retten Psykologspesialist Marianne Sletta

18 Å være profesjonell ikke-voldsarbeider, hva betyr det. Voldsfrie soner – holdninger hos arbeidsgiver og din nærmeste sjef. Hvorfor er veiledning så viktig? Forskjellen på kollegaveiledning ad- hoc og planlagt veiledning med ekstern veileder. Kunnskap som kilde til å forebygge utbrenthet Symptomene på sekundær traumatisering og hjelperutslitthet – hva gjør jeg om jeg har dette Psykologspesialist Marianne Sletta

19 Overbelastning: -generell motsand mot kompliserte stimuli, konsentrasjonsvansker, unngåelse av ubehagelige stimuli - økt følsomhet, sosial overbelastning – behov for selvbeskyttelse PTSD for terapeuter: PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. Symptomorientert begrep – sekundær traumatisering Samspillsbegrep – vikarierende traumatisering Tilstandsbegrep – compassion fatigue Compassion fatigue: Involverings utmattelse, medfølelsestretthet, empati-utbrenthet, engasjements- død Compassion-en følelse av dyp sympati og sorg for en person som har det meget vanskelig pga lidelse eller uflaks. En føler også et strekt ønske om å ta vekk smerten hos personen eller fjerne vansken helt. Compassion fatigue – the cost of caring – for mennesker i følelsesmessig smerte. (hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011) Psykologspesialist Marianne Sletta

20 Privat: Fysiologisk: søvn, hodepine, fordøyelse, blodtrykk, uro, skvetten. Mareritt, flashbacks, tanker/impulser, mindre følelseskontroll, aggresjon og avsky, kynisme Som terapeut: Trett, hodepine, kvalme, konsentrasjonsvansker, skvetten osv. Flashbacks Tanker/impulser Svekket evne til følelsesregulering Aggresjon og avsky Kynisme (hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011) Psykologspesialist Marianne Sletta

21 - veiledning og egenterapi og tilgang til kunnskap innen feltet… Hvorfor får hjelperen reaksjoner? – empatisk og følelsesmessig tilstedeværelse i møte med grusomme virkeligheter gjør mye med oss Motvirke og forebygge vikarierende traumatisering: - Se på det som en form for yrkesrisiko – er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet - - bryte isolasjon – bryte med tabu, skam og isolasjon. Mange hjelperen strever med sine reaksjoner alene… - Flink er farlig – de er profesjonelt å reagere…. - SPØRSMÅLET ER IKKE OM VI BLIR PÅVIRKET, MEN HVORDAN OG HVA VI GJØR MED DET… - Det er et lederansvar å sørge for at det arbeides med dette temaet – det er et arbeidsmiljøspørsmål. (deler hentet fra forelesning av Per Isdal NKVB 2011)- Psykologspesialist Marianne Sletta

22 Litteratur: • Meningen med volden, Per Isdal 2000 • Menns vold mot kvinner, Marius Råkil 2002 • Manipulasjon. Forståelse og håndtering, Grethe Nordhelle 2009 • Nettadresser: • • • Psykologspesialist Marianne Sletta

23 En norsk musikkvideo laget for å forebygge gjennom samfunnsinformasjon. Fins på youtube om vi ikke rekker å se den her… Takk for meg! Psykologspesialist Marianne Sletta


Laste ned ppt "Kunnskap om vold Kunnskap om utøver Kunnskap om utsatte Den profesjonelle hjelperen og vold Arendal 24.09.13 Kristiansand 25.09.13 Byglandsfjord 08.10.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google