Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013

2 Hvem er jeg?  Rikke Pristed  Aut. Cand. Psych.  Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)  Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk  Nu ansatt ved Agder Universitet  Sexologisk praksis i Århus (Danmark)

3 Hva er seksualitet?  «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker ».  (WHO, 1986)

4 Hva kan traumatisere seksualitet? Seksuelt betonede grenseoverskridelser (kan være subjektivt), fysiske så vel som verbale/følelsesmessige, som påvirker;  Personlighet/identitet  Tanker  Følelser  Handlinger  Samspill med andre mennesker

5 Det vil sige:  Direkte seksuelle overgrep  Indirekte seksuelle overgrep  Sekundær traumatisering

6 Hva er hva?  Direkte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at der siges eller gjøres noe som er direkte rettet mod individet  Indirekte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at individet er vitne til noe som overskrider de seksuelle grenser, eller traumatiseres via skam/skyll  Sekundær traumatisering vil sige at individet overtager/smittes med en nærstående persons reaksjoner, uten selv at have vært utsatt for overgrep

7 Hvem kan blive utsatt for overgrep?  Kvinner  Menn  Transer  Barn/unge/voksne/gamle  Heterofile/homofile/bifile  Edru/påvirkede  Nakne/påklædde  Prostituerte  ALLE!

8 Hva er traumatisert seksualitet?  Manglende frihet til at føle og oppleve seksuell lyst og nytelse (angst og avsky).  Internalisert selvhat (skam og skyll) i forhold til seksualitet.  Demonisering av seksualitet generelt.  Tvil om hva som er «normal» seksualitet.  Manglende evne til at være til stede fysisk/mentalt i seksuelle situasjoner (dissosiasjon).

9 Forskjellige reaksjoner  Hemmet seksualitet -begrenset lyst -aversjon  Grenseløs seksualitet -seksualitet diktert av andres lyst/behov  Seksuell likegyldighet -manglende interesse  Seksuell avhengighets adferd -tvangspreget seksualitet

10 En forsømt/tabuisert sannhet?  Kroppen kan reagere med «lyst» under et overgrep – dvs reisning, lubrikasjon m.m.  Kroppen kan få orgasme under et overgrep  Det betyr IKKE at man «liker» det.

11 Det er blant annet derfor seksualiteten bliver vanskelig:  Hvis jeg «likte» det, var det da min skyll?  Hvis jeg «likte» det, var det kanskje ikke et overgrep?  Jeg kan ikke stole på kroppen min.  Det er noe feil på mig, og ingen må vite det.  Jeg skammer mig over min lyst.

12 Provokation fra David Schnarch:  Han mener, at vi ofte er alt for forsiktige i behandlingen av klienter med overgrepsproblematik, og går i en stor bue uten om seksualiteten.  «we let them off easy» (Workshop, Gøteborg 2009)  Har han ret???

13 Overordnet holdning blant behandlere:  «Du skal ikke gjøre noe som du ikke har lyst til».  Dette er en god grunnholdning! Men i mange tilfelle kan det være klokt at undersøke hvorfor man ikke har lyst.  Er det fordi en handling er grenseoverskridende, eller er fordi lyst og nytelse er angstprovoserende ?

14 Case 1  Kvinne, 32 år, kommer med sin mann i seksualterapi. Hun har ikke lyst til sex. Hun forteller, at hun var utsatt for seksuelle overgrep fra hun var Det var en eldre mann i nabolaget. Hun fortalte det til slut, og mannen blev dømt.  Hun har vært innlagt i psykiatrien i flere år pga svær depresjon.  Hun synes sex er urent og motbydelig.

15 Hva blev sentralt i terapien?  Angst for egen lyst (både fysisk og mental lyst), fordi den minnet henne om følelser fra overgrepene, og derfor stengte hun av når hun kjente lyst, og unngikk orgasme.  Skyll og skam; hvorfor mig? Utstråler jeg noe særlig seksuelt?  Skam over alt som gikk ut over misjonærstillingen, men som hun egentlig hadde lyst på, blant annet analsex.

16 Hvordan arbeide med dette?  Normalisere lystfølelse  Normalisere fantasier  Adskille overgrepssituationen fra aktuell situasjon  Gradvis tilvenning til egen lyst  Fokus på preferanser  Fokus på sanser

17 Case 2  Mann, 28 år, henvender sig på grund av reisningsproblemer.  Han kan få reisning, men den faller efter ca. 10 sekunder, også under onani.  Som 6-årig var han utsatt for overgrep av en mann som tvang ham til oralsex.  Fortalte det først mye senere til foreldrene sine, det blev ingen konsekvens av dette.  Generalisert angst siden.

18 Hva blev sentralt i terapien?  Skyldfølelser; kunne jeg have gjort mere for å slippe unna?  Hvorfor tog han mig? Er det noe feil på mig?  Skam over egen fysisk reaksjon under overgrepet.  Skam over sin mannlige seksualitet; er jeg også sånn?

19 Hvordan arbeide med dette?  Normalisere fysiske reaksjoner.  Arbeide med skyll og skam.  Arbeide med forholdet til mannlig (egen) seksualitet - rollemodeller  Fokus på nytelse, og legalisering av dette.

20 Case 3  Kvinne, 41, kommer i terapi. Hun er henvist fra gynekologisk ambulatorium, der de ikke kan foreta en underlivsundersøkelse på henne. Hun er flykting, og legen mistenker at hun har blitt voldtatt under krigen i sitt hjemland.  Hun er nå skilt fra sin mann, og har ikke hatt sex i flere år, forteller hun.

21 Hva blev sentralt i terapien?  Hun var ikke utsatt for overgrep på grund av krigen, men av sin mann igjennom mange år, både fysisk og psykisk.  Hun hadde et dissosiert forhold til sin kropp, og kunne stort sett ikke tåle berøring, verken fra sig selv eller andre.  Hun hadde ikke tillit til egen dømmekraft, og følte at hun hadde mistet sin seksualitet.

22 Hvordan arbeide med dette?  Sansearbeid: registrere med alle sanser hvilke ting hun liker/foretrekker.  Gradvis øve sig i at berøre egen kropp (bad, creme, onani).  Berøring fra andre (massasje av profesjonell massør).  Arbeid med fantasier.  Adskille overgrepssituasjonen fra aktuell situasjon.

23 Case 4  Kvinne, 45, kommer i seksualterapi fordi hun ikke har debutert seksuelt.  Hun forteller, at en gynekologisk undersøkelse som helt ung, foretatt av en ven til foreldrene som var lege, opplevdes som et overgrep.  Hun utviklede vaginisme efter dette, og har bare forsøkt samleie én gang, uten at lykkes. Siden har hun unngått sex og intimitet.

24 Hva blev sentralt i terapien?  Angsten for seksualitet/intimitet, og å bli avsløret som «jomfru».  Sorgen over å føle at hun hadde mistet noe verdifullt i livet.  Sorgen/usikkerheten over å føle sig «annerledes».  Uvitenhet i forhold til basal seksuell funksjon.

25 Hvordan arbeide med dette?  Utvikle egen seksualitet; kroppsbevisthet, onani, fantasier, preferanser.  Behandle vaginismen via fysioterapeut og bruk av Hegar staver.  Fokus på ressurser og muligheter.  Massasje hos profesjonell massør.  Hvordan presentere sin seksuelle historie for eventuell partner?

26 Fantasier og overgrep  «Overgrepsfantasier» når man har vært utsatt for overgrep?  Hvorfor?  Tenningsmønster/copingstrategier

27 Religion og traumatisert seksualitet  Religiøst betinget overføring af skam og skyll i forhold til seksualitet er også en traumatisering av seksualitet.  Religiøst betinget omskjæring av BÅDE menn og kvinner kan traumatisere seksualitet.  Religiøst betinget dikotomisering af riktig/feil, hore/madonna, ren/uren kan også traumatisere seksualitet.

28 Helsevesenet og traumatisert seksualitet  Helsepersonale kan både traumatisere og retraumatisere via undersøkelse og behandling.  Veldig viktig at undersøke overgrepshistorie hos gravide, og forberede fødsel.  Gjentagende underlivsundersøkelser (f.eks. ved fertilitetsbehandling, sykdom) kan virke fremmedgjørende for individet.

29 Forslag til fokusområder:  Hvordan var seksualiteten evt. innen overgrepet?  Kartlegging av triggere (Handlinger? Ord? Duft? Steder? Følelser? Berøringer?)  Tidligere behandling? Er selve traumet behandlet?  Fokus på ressurser – hva er mulig?

30 Hva krever det av terapeuten?  Seksualpositivitet  Fortrolighet med seksualitet  Trygghet i forhold til ordvalg  Viten om basal seksualitet/seksuell funksjon  Fortrolighet med seksuelle uttrykk  Fokus på ressurser  Kreativitet  Humor

31 God arbeidslyst 


Laste ned ppt "Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google