Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Levekår, ung uførhet og rollemodeller 23.5.2014 Torunn S. Olsen og Nina Jentoft 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Levekår, ung uførhet og rollemodeller 23.5.2014 Torunn S. Olsen og Nina Jentoft 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Levekår, ung uførhet og rollemodeller Torunn S. Olsen og Nina Jentoft 1

2 Forskningsdesign: 2 kvalitative prosjekter: Erfaringsbasert kunnskap Komparativt 4 fylker: • Aust-Agder + 1 likt fylke (Hedmark) • 2 kontrastfylker (Møre og Romsdal og Finnmark) Innen hvert fylke: Datatriangulering «Slow» intervjuteknikk+ kvalitetssikring av intervjuer «Et liv jeg ikke valgte»En vanskelig start 9 kommuner. 64 informanter kommuner. 100 informanter unge uføre (+ 30 mapper)41 lærere 13 ansatte fra trygdeetaten10 rektorer 9 ansatte fra Aetat11 helsesøstre 2 kommunalt ansatte28 NAV-ansatte 15 leger, hvorav 8 rådgivende leger10 barnevernansatte

3 Mottakere av uføreytelser etter fylke og hoveddiagnose pr Andel DiagnoseNorge Aust- Agder HedmarkM&RFinnmarkRogaland år18-34 år Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 30,958,864,356,355,360,4 Sykdkommer i nervesystemet 6,611,6910,412,511,512,5 Medfødte misdannelser og kromosomavvik 1,98,67,8713,59,47,1 Sykdommer i muskel- og skjelett og bindevev 32,65,57,49,64,185,2 Skader, forgiftninger og vold 4,83,63,14,63,32,43,5 Diagnose mangler foreløpig 2,94,31,54,82,33,14,9 Rest20,27,56,97,395,26,3

4 «Et liv jeg ikke valgte» • Våre funn lå utenfor det vi hadde forventet å finne • Vi så etter utstøtingsmekanismer i arbeidslivet, men fant: • omsorgssvikt og bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid • dysfunksjonelle familier og en voksenverden som ikke reagerer • Omfanget overrasket! ”Alle” snakket om det. Mappeinnsynet bekreftet det • Lite i vårt materiale tyder på lat eller mindre ambisiøs ungdom. Ønsket om å jobbe var til stede • Ikke ressurssterk ungdom med stort vennenettverk • Da de var unge drømte de om å ha det godt og trygt, og flere drømte om en ny familie

5 Kjennetegn unge uføre 1 Alvorlig syke og/eller klare diagnoser, ofte somatiske 2 Unge med sosiale og psykiske problemer • Tilpasningsproblemer, rus, selvskading, suicidal atferd • Tilskrives vanskelig oppvekst • Problemene «baller på seg» • BUP og barnevernet ofte involvert 3 Personer hvor det er vanskelig å identifisere hva problemet består i • Diffuse lidelser med mange symptomer • Klarer ikke å yte mye - trekker seg når de møter motstand • Tette familierelasjoner – sosialiseres inn i sykerollen • Noe lengre trygdeløp

6 Vanskelig oppvekst (gruppe 2) Unge uføre informantene: • De mener selv at omsorgssvikt er direkte årsak til deres psykiske helseproblemer • De opplevde at de ikke har blitt sett og tatt på alvor • «Svik» går igjen i fortellingene deres – voksenverdens svik – men mors svik er det ultimate • Samtlige ønsket seg bort fra sine familier • Enkelte av informantene kommer fra såkalte ”ressurssterke” familier • Problemene i hjemmet forplantet seg til skolen og andre livssfærer

7 Mye likt på tvers av 4 fylker… Ikke-medisinske forklaringer anses som viktigst Sammensatt bilde – ofte flere forklaringer Sosial arv og omsorgssvikt går igjen Økte krav eller ungdom som ikke takler krav Diagnose er viktig Legene ses på som både med- og motspillere av forvaltningen • Stor misnøye med at legene tilrår uførepensjon • Partene stiller spørsmål ved hverandres kompetanse

8 Men også forskjeller… Ruralitet • Arbeidsmarkedet • Kultur, sosial kontroll, innelåsing av problemer Historisk arv - svakt arbeidsmarked • Tilgjengelighet av ufaglærte arbeidsplasser Forvaltningspraksis • Streng – «snill» • Rus legitimt som uføregrunnlag • Tiltakssiden, oppfølging • Samarbeid med legene

9 Men også forskjeller… (2) Håndtering av sosial arv • Gjør grep/tidlig intervensjon – ingen systematisk intervensjon • Familiepolitikk og familiens stilling i samfunnet Kultur/folkelynne • Åpenhet – lukkethet/forsiktighet • Stor takhøyde for annerledes – fasaden/vellykkethet viktig

10 Overhyppighet av unge uføre på Agder Flere faktorer spiller inn Akkumulering av mange negative trekk over tid. Flere ikke-medisinske forklaringer: • Tung sosial arv (levekår; ledighet). En negativ spiral det er vanskelig å bryte • Rollemodellene er trygdemottakere eller har et marginalt forhold til arbeidslivet • Endringer i arbeidsmarkedet: Mer kompetansekrevende arbeidsplasser og bortfall av ufaglærte jobber • Rusrelaterte uføresaker mer legitimt • Ikke tilstrekkelig samarbeid legene-forvaltningen • En mangelfull tiltaksside: Lite driv. Lite målrettet

11 Unge kvinners stilling på Agder Dobbeltarbeidende kvinner? Rollemodellene til unge kvinner på Agder? Muligens – ifølge våre kvinnelige informanter på Agder: • Mødre som ikke er yrkesaktive – eller som har et marginalt forhold til arbeidslivet (små deltidsstillinger)  Større aksept for at man ikke må være yrkesaktiv  Større aksept for at man ikke investerer like mye i utdanning 11

12 Behov for mer forskning…. Vi kan ikke konkludere om uføretallene på Agder kun gjenspeiler summen av mange forklaringsvariabler som trekker i samme retning – eller om det noe særegent ved Agder mht kultur og verdigrunnlag. Det kan tenkes at det ikke er tilfeldig at AA-informantene trekker fram både kulturen og likestilling når de skal reflektere over de høyere uføretallene: • Er svarene kun en avspeiling av debatten i kjølvannet av Surt liv på det blide Sørland (Hagestad og Røed 1994)? Er det kun en myte som er skapt – eller har det rot i «virkeligheten»? 12

13 Prosjektet: En vanskelig start • Kunnskapshull om det forebyggende og tverretatlige samarbeidet knyttet til risikoutsatte barn i småskolealder • Vi tar de unge uføre-informantene på alvor: Følger deres ledetråd Hovedproblemstilling: Hvordan kan vi bedre forebygge og tidlig intervenere slik at færre unge mennesker blir uføremottakere? • Eksplorativ og kvalitativ studie: • Et kritisk perspektiv: Hva kan bli bedre? • Samme 4 fylker, 10 kommuner • Barn i aldersgruppen 6-9 år: Fordi alle barn går i småskolen… • Finansiert av NAV programmet FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd 13

14 Prosjektet: En vanskelig start Vi spurte bl.a. om: • Hva er det som fremkaller uro? • Opplever du at du har et ansvar når du opplever uro for et barn? • Er det etablert strukturer på systemnivå? • Beskriv de formelle og uformelle samhandlingsmønstrene Vi er også opptatt av om det er forskjeller i samhandling med familiene (6 case) 14

15 Funn: Å «se» Mange ser og bekymrer seg • Lærerne: 2-3 barn i hver klasse (klassestørrelse barn) • Hvordan barna opptrer (8 av 10) • Også NAV-ansatte forteller om bekymringer for barn • Observasjoner av foreldrene: Psykisk helse og rus At barn strever i småskolen knyttes til forhold i familien • 8 av 10 av informantene viser til forhold i familien: • Foreldre følger ikke opp ift skole og fritid; Barnet står alene om skolen • Barnets hode er fylt med andre ting enn skolearbeid fordi barnet mangler trygghet og stabilitet i hjemmet • Foreldrene er ressurssvake; faglig, sosialt, helsemessig og/eller økonomisk 15

16 Funn: Å «handle» på individnivå (1) Sorteringsoppgaven kan være vanskelig • Overgrep, vold og grov omsorgssvikt er ofte de «enkleste» sakene. Aktørene vet hva de skal gjøre. De er sikre. • Litt atferdsvansker, litt omsorgssvikt, litt lærevansker, som hver for seg ikke er et «stort» problem, blir et sorteringsproblem: «Familiedefekt», «skoledefekt», «helsedefekt»? • Det er lettere å gå videre med en «skoledefekt» enn en «familiedefekt»  Får risikoutsatte barn et riktig tjenestetilbud? Savner mer kunnskap om å se og melde • Nye lærere og NAV-ansatte spesielt • Savner kunnskap om barnevernet, melderutiner og hva gode observasjoner er 16

17 Funn: Å «handle» på individnivå (2) Ikke alle er bevisst sitt mandat (ansvar) • 3 av 4 lærere mener de er det • Litt under halvparten av NAV-informantene svarer det samme Foreldrehensynet veier tungt i meldevurdering • Vanskelig å snakke med foreldrene om sin bekymring • Ønsker ikke å risikere samarbeidsrelasjonen med foreldrene Vanskelig når foreldre ikke ønsker å samarbeide • Hindrer informasjonsdeling og hjelpetiltak • Barnevernet: De fleste foreldrene samarbeider • De som ikke samarbeider er ofte de som i størst grad trenger hjelp • Gråsoner oppstår: Barnevernet kan ikke handle – må vente på ny informasjon og/eller at saken utvikler seg i negativ retning (grovt nok til omsorgsovertakelse) 17

18 Funn: Å «handle» på individnivå (3) Underkommunikasjon og underrapportering • En del meldere «lukker» saken ved melding • Barnevernet ønsker mer informasjon fra meldere • Mange meldere er misfornøyd med barnevernets tilbakemeldinger • Barnevernet kan bidra til å fremme god meldepraksis • Mye tyder på underrapportering 18

19 Funn: Å «handle» på systemnivå (1) Skolen mangler en del på struktur • Mangler skriftlige retningslinjer og opplæring i å «handle» • Enkelte skoler: Personavhengig «system» Stor variasjonsbredde i det tverretatlige samarbeidet • Flere nye kommunale lavterskeltilbud til utsatte barn/familier • Flere kommuner har etablert tverretatlige fora med utg.pkt. i skolen • Stor variasjon i hva som fungerer fra kommune til kommune • Lite kompetanse om de andre aktørene og hvordan de jobber • Det tverretatlige samarbeidet handler om enkeltsaker • Få fora for systemspørsmål • Mye personavhengig samarbeid • Foreldrene deltar på frivillig basis (samtykke til å ta opp en sak)  Ingen enhetlig modell: Barn blir «reagert» på ulikt 19

20 Funn: Å «handle» på systemnivå (2) Hindringer i det tverretatlige samarbeidet: • Alle etatene: Mangel på tid og ressurser, lav bemanning • Barnevernet: Manglende forventningsavklaring, manglende info.flyt, og mangel på helhetlig tenking (kasteballer mellom budsjettposter) • NAV: NAVs egen prioritering + taushetsplikten NAV-lokalt er ikke del av «hverdagsbarnevernet» • Ikke fokus, ikke rutiner, ikke opplæring, deltar i liten grad i tverretatlige fora knyttet til barn og unge (visse unntak: Kristiansund bl.a.) Ulike syn på taushetsplikten som hinder for samarbeid: • Direkte hinder (største hinderet sett fra skolen) (stort hinder sett fra NAV) • Trenger ikke å være det (helsesøstrene) • Er ikke et hinder – foreldrene samarbeider (barnevernet) Barnevernet kan formidle og opplyse mer 20

21 Fylkesvise forskjeller Minst fylkesvise forskjeller i SHT – nasjonal veileder forklarer trolig dette NAV – vel så stor forskjell mellom kommunene i samme fylke som fylkesvise forskjeller Skolen – få fylkesvise forskjeller – med ett viktig unntak: Terskelen til å ta opp vanskelige saker med foreldrene, og av samme grunn barnevernet, synes høyere i Aust-Agder Barnevernet – Hedmark og Møre og Romsdal mer proaktive i tilnærming enn Aust-Agder og Finnmark (ressursmangel og tiltaksfattigdom) 21

22 Hvordan oppfattes og håndteres situasjoner med risikoutsatte barn i skolen? 6 case:- Det stille barnet fra en ressurssterk familie - Våre nye landsmenn og kulturelle utfordringer - Rusmiddelmisbruk hos foreldre - Endring i barnets atferd - Barn med spiseproblemer - Far slår mor og barna Vi spurte bl.a. om: • Er det en gjenkjennelsesverdi i caset? • Hvordan ville de håndtert saken? • Ved ingen gjenkjennelse: hva ville de har gjort? 22

23 Funn fra casene Ingen/få fylkesvise forskjeller: Case 1, «Stille barn»: «Ordner opp selv» (ingen fylkesvise forskjeller) Case 5, «Spiseforstyrrelser»: Trekker inn helsesøster (ingen fylkesvise forskjeller) Case 3, «Rus»: Kombinasjon av tiltak skole/hjem. Barnevern inn i 7 av 10 skoler (få fylkesvise forskjeller) Fylkesvise forskjeller – Aust-Agder peker seg ut! Case 2, «Nye landsmenn»: Melder til barnevernet hvis praksis ikke endres. Manglende «kulturelle briller» (Aust-Agder trekker heller inn helsesøster enn barnevernet) Case 4, «Atferdsendring»: Saken tatt videre til barnevernet av halvparten av informantene (ingen av disse informantene er fra Aust-Agder) Case 6, «Vold»: Barnevern trekkes inn, PPT brukt i Aust-Agder 23

24 Funn oppsummert • Foreldrehensynet veier tungt i meldevurdering • Vanskelig når foreldre ikke vil samarbeide • Det får stor betydning i en region hvor det sårbare barnet lever i en kultur hvor familiene står sterkt • Terskelen for å melde til barnevernet er høyere i Aust-Agder • Når tjenesteapparatet griper mindre inn i Aust-Agder enn i de tre andre fylkene - Hvem skal se barnet da? • Ekstra vanskelig for innvandrerfamilien (barna andre rollemodeller, modell-løse ift det norske samfunn). Dette forsterkes ved at lærerne ikke klarer å snakke med foreldrene 24

25 Policynivå • På tvers av fylkene lavterskeltilbud til familiene • Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk høyt i kommunene i Aust-Agder (+ Alta) • Hvor mye har en vært villig til å satse på barnevernet? • Reaktiv eller proaktiv barnevernstjeneste? Hva bør vi se på videre? Er det hos foreldrene/familiene hovedutfordringen ligger? • Hvordan nå frem til ressurssvake foreldre? 25


Laste ned ppt "Levekår, ung uførhet og rollemodeller 23.5.2014 Torunn S. Olsen og Nina Jentoft 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google