Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kost for ulike grupper. Spedbarn: 0-6 mnd •Barnet lever av melk –Helst kun morsmelk første 6 mnd •Bruk hydrolysert morsmelkerstatning dersom amming er.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kost for ulike grupper. Spedbarn: 0-6 mnd •Barnet lever av melk –Helst kun morsmelk første 6 mnd •Bruk hydrolysert morsmelkerstatning dersom amming er."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kost for ulike grupper

2 Spedbarn: 0-6 mnd •Barnet lever av melk –Helst kun morsmelk første 6 mnd •Bruk hydrolysert morsmelkerstatning dersom amming er umulig rett etter fødselen eller ved allergi (Nutramigen og Profylac fås kjøpt på apotek) •Vanlig morsmelkerstatning er OK etter noen dager –Morsmelk dekker alle behov unntatt •Omega 3 – bruk tran, 2,5 ml ved 4 ukers alder, økes til 5 ml v/6 mnd •vitamin D, 10 ug/dag fra 4 ukers alder dersom tran ikke gis •Kroppsvekten kan dobles første 3 mnd –Magesekken er liten ved fødsel (0,3 dl) –Rundt 8-10 måltider pr dag i starten

3 0–6 mnd •Fast føde fra 4 mnd dersom det er for lite melk til barnet –Mat med vanlig melk er OK fra 4-6 mnd (barnegrøt og lignende) •det fører ikke til melkeallergi •kan forårsake jernmangelanemi dersom mye kumelk brukes –Gjerne Biola fra 6 mnd alder ved diaré eller antibiotikabruk •Unngå honning frem til 1 års alder –Clostridium botulinum bakterien kan produsere en biologisk nervegift som kan forårsake svimmelhet, utmattelse, dobbeltsyn og lammelser

4 6 – 12 mnd •Nye smaker og opplevelser –Amme ved siden av annen mat –Begynn med puré, deretter moset mat, så biter av mat –vitamin D (10 ug) og omega 3 (mot 5 ml tran) –Pass på at det er jern i hjemmelaget mat! –Innfør fisk ved 6-8 mnd –Forebygg cøliaki - innfør gluten under en ”paraply av morsmelk” –Bruk olje eller flytende margarin, barnet trenger ikke mettet fett! –Unngå sukkerholdig drikke –Kunstige søtningsstoffer anbefales ikke til barn under 3 år –Bruk frukt og grønnsaker hver dag!!

5 1-2 år •Variasjon •Tilgjengelighet •Matglede •Tilvenning – ikke gi opp, men ikke tvinge •Jernrike matvarer •Omega 3, vitamin D (10 ug) •Frukt, grønnsaker og bær!

6 Hvorfor er det viktig at barn og unge har et variert og sunt kosthold? •for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling •for å fremme gode vaner fra tidlig alder •for god tannhelse •for å forebygge overvekt sammen med fysisk aktivitet •for å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen

7 Vi blir hva vi spiser •Hva barnet spiser og drikker påvirker i stor grad både fysiske og mentale funksjoner: –Vektbalanse (stadig flere norske barn er overvektige) –Blodsukkerregulering og appetittregulering –Fysisk yteevne for eksempel i kroppsøvingsfagene –Læring og hukommelse –Konsentrasjon og motivasjon –Humør og emosjonell balanse

8 Helse på lang sikt •Kostholdet i barneårene kan også ha stor betydning for risiko og utvikling av sykdommer senere i livet: –Overvekt –Høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer –Diabetes type 2: –Benskjørhet –Visse typer kreft (?) •Uttrykket ”vi blir hva vi spiser” kan derfor med rette sies å gjelde barn!

9 | Hva er utfordringene ved barn og unges kosthold? Generelt inneholder kostholdet: •For mye sukker •For mye fett, særlig mettet fett •For lite kostfiber •For lite vitamin D og for lite jern Dette skyldes: •For mye søte drikker (brus og saft), godteri og kaker •For lite grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter •For lite fisk og sjømat •Frokost og matpakke avtar med økende alder Kilde: Sosial- og helsedirektoratets landsdekkende kostholdsundersøkelser blant 1-, 2- og 4-åringer, Småbarnskost og Ungkost 1999/2000

10 Frukt og grønnsaker – 5 om dagen •F&G er næringsrike matvarer som generelt gir lite energi •Spis F&G til hvert måltid – da er det lettere å oppnå 5 om dagen •Anbefalingen er –3 porsjoner grønnsaker –2 porsjoner frukt/bær •5 om dagen også til barn, bare litt mindre porsjoner •Viktig med variasjon og tilgjengelighet

11 Sped- og småbarnskost 1999 og Ungkost 2000, Sosial- og helsedirektoratet •Det anbefales at maksimum 10 % av energien kommer fra tilsatt sukker •Figuren viser at en stor andel barn og unge får mer sukker gjennom kostholdet enn anbefalt. •Andelen øker med alderen Andel barn med mer sukker i kostholdet enn anbefalt

12 Retningslinjer for mat i barnehagen •Statens ernæringsråd utarbeidet ”Retningslinjer for mat i barnehagen” i 1995: –Det bør være faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene. –Måltidene bør bestå av brødskiver, skummetmelk eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker. –Til brødmåltidene bør det tilbys skummetmelk og lettmelk, frukt og grønnsaker. –Varme måltider kan erstatte eller være en variasjon til brødmåltidene. –Alle barna bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter. –Det bør legges vekt på å gjøre måltidene trivelige.

13 Førskolealder •Fra 2-6 års alder skjer en rekke endringer for barnet –Vekstraten sakner –Både fin- og grovmotorikk bedres •En 2-åring bruker armmusklene •En 3-åring bruker håndmusklene •En 4-åring bruker fingermusklene –Nå kan barnet tørke av, skrubbe, helle, blande og skrelle mat –Personligheten utvikles og påvirker ikke bare mengden mat barnet spiser, men også hvilken mat som er akseptabel for dem –Matvaner legges, yndlingsretter velges •Noen varer livet ut, andre er kortvarige –Foreldrenes holdninger og miljøet påvirker matrelatert oppførsel

14 Skolebarn 6-12 år •Færre endringer i disse årene enn i småbarnsårene –De vokser sakte, men sikkert –Fin- og grovmotorikken perfeksjoneres –Matvanene fester seg ytterligere •Skolemat og mat på SFO utgjør fortsatt en stor del av kosten •Påvirkning fra foreldre og søsken, skole, SFO, media

15 Skolenes tilbud til elevene •Kantine bør kunne tilby: –Varierte og grove brødvarer –Lettmargarin eller myk margarin –Variert pålegg –Frukt – hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør –Grønnsaker – skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett –Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk –Juice og kaldt drikkevann •Skolene bør unngå å tilby: –Brus og saft –Potetgull, snacks og godteri –Kaker, vafler og boller til daglig

16 Spesielt for ungdommen •Livet er preget av uregelmessigheter •Mål for enda mer reklame •Ungdom bruker lenger tid enn før på å bli voksne, men kortere tid på å bli fysisk modne –Menstruasjon tidligere betyr tidligere behov for mer jern •De er fysisk aktive og trenger mye energi •Kroppssammensetningen endres –Jentene nedlegger større fettlager –Guttene dobler muskelmassen sin •Lengdeveksten når maks/år for jenter ved 12 års alder og gutter ved 14 års alder –Krever kalsium og sink –Kalsium er viktig for å få en tilfredsstillende peak bone mass, bygges inntil 24 års alder

17 Viktige ernæringsproblemer •De som hopper over frokost/lunsj pga slanking •Anoreksi – gjelder ca jenter og 2000 gutter –Lavt energiinntak og ensidig kost kan bety dårlig næringsstofftilførsel •Bulimi – oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler •Osteoporose – kan skje med svært aktive idrettsutøvere, jentene mister menstruasjonen, spiser lite kalsium og får porøs benbygning •Jernmangel – spesielt hos jenter, men også gutter i vekstspurten •Overvekt – skyldes spisemønster, fysisk inaktivitet og arv •Aterosklerose – utvikles i disse årene. Viktig med kostråd!

18 Gode kostråd for barn og unge •Drikk mindre saft og brus •Spis sjeldnere godteri og søtsaker •Spis mer grove brød- og kornprodukter •Spis mer grønnsaker, frukt og bær •Spis mer fisk og annen sjømat •Spis til faste måltider •Prøv å variere inntaket av mat og drikke •Ta tran

19 Gravide: Spis for barnet •Kroppen trenger litt mer energi –Men ikke spise for to… •spis variert –får alle næringsstoffene man trenger –det er ikke slik at ”barnet tar det den trenger”

20 Tilskudd •Omega 3 –Utvikling av hjerne, nervesystem og syn –5 ml tran pr dag (1,2 g omega 3) •Vitamin D –10 ug/dag •Folat –Før, under og etter graviditet –400 ug tom 12. uke, 200 ug etter 12.uke

21 Forts. tilskudd •Jern –Mengde blod i sirkulasjon øker –Tilpasses individuelt •Kalsium –Dannelse av skjelett –900 mg/dag OBS! Vær forsiktig med tilskudd av vitamin A, øvre trygge forbruksgrense er 3000 ug/dag. Ta ikke mer enn ett multivitamintilskudd i tillegg til tran!

22 Melk er viktig! •4 porsjoner melkeprodukter /dag –Bruke magre produkter •Men unngå bruk av –Upasteurisert melk –Ost av upasteurisert melk •Myke og halvmyke oster bør inntas ferskest mulig –Brie og Camembert - og muggoster som Gorgonzola

23 Forsiktig med noe kjøtt •Stek kjøttdeig og bearbeidede produkter godt! •Oppskåret kjøttpålegg ferskest mulig –Sjekk holdbarhetsdato •Mat fra enkelte områder kan inneholde noe radioaktivitet –Reinkjøtt, vilt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær •Høye mengder kvikksølv i hvalkjøtt, og selkjøtt fra Vestisen •Unngå rått kjøtt av alle typer –Speket kjøtt, gravet kjøtt eller tartar

24 Forsiktig med noe fisk •Varmebehandlede fiskeprodukter varmes godt •Sushi generelt er OK – vær OBS! på hygiene –unngå å spise sushi med tunfiskfilet •Gravet eller røkt fisk bør inntas ferskest mulig –unngå raket fisk

25 Unngå noe fisk og skalldyr •Blåkveite over 3 kilo •Ferskvannsfisk –all gjedde, abbor > 25 cm, ørret > 1 kg, røye > 1 kg •Fiskelever –heller ikke Svolværpostei og Lofotpostei •Krabbeinnmat fra skallet (det mørke kjøttet) –hvitt krabbekjøtt i klør og skallhus kan trygt spises •Eksotisk fisk: hai, sverdfisk, skater, fersk tunfisk –tunfisk på boks er derimot helt trygt

26 Kaffe og te? •Gravide kan drikke kaffe, te og cola, men ikke mer enn –1 - 2 kopper kaffe per dag eller –3 - 4 kopper te per dag, eller –1 liter cola, energidrikk eller annen koffeinholdig drikke per dag. –Hver av disse mengdene tilsvarer mellom 100 og 200 mg koffein –Undersøkelser har vist at inntak av store mengder koffein hos gravide kan øke faren for spontanabort Vær også oppmerksom på at såkalte anti-cellulittkremer kan inneholde forholdsvis store mengder koffein som tas opp i kroppen. En innsmøring av halve hudoverflaten kan tilsvare 100 mg koffein.

27 Andre varer man bør unngå •Alkohol (totalavhold) og rusmidler –Disse går rett over morkaka og påvirker fosteret •Måsegg •Diverse helsekostprodukter –CLA •Tobakk

28 Næring for to? •Ekstra energibehov: –1 brødskive med skinke + 1 gl skummet melk •Vektoppgang –Mellom 10 og 16 kg normalt –Avhengig av BMI ved start •Minimum 6 kg vektoppgang, selv ved > 30 BMI •Slanking/faste frarådes –Gravide fritatt for faste under Ramadan

29 Ammende •Væskebehovet er høyt –Drikk mye vann, ikke bruk sukkerholdig brus •Høyere energibehov –Spis 4-5 måltider, unngå snop –Dersom vekten raser økes frekvensen til 6-7 måltider –Ikke bruk de 6 første mnd som slankemetode! •Fremdeles høyt kalsiumbehov (900 mg) •Bruk tran som omega 3 tilskudd –ta vitamin D som tillegg dersom kapsler med omega 3 brukes •Vær forsiktig med alkoholinntak, babyen får samme rus

30 Eldre •Matlyst og tørsthetsfølelse –Redusert smaksopplevelse –Bruk krydder fremfor salt •Hyggelig atmosfære –Delikat tilbereding •Mindre energi behøves –Bruk mindre fett •Men man trenger like mye vitaminer og mineraler!! –Frukt og grønnsaker –Bruk puréer

31 Forts eldre •Vitamin D – 10 ug/dag •Omega 3 – bruk tran •Tyggemuligheter –Tannstatus, slag •Reduksjon av muskelmasse •Fordøyelse –I rakefisk, gammelost, surprim med byggryn og tjukkmelk (og Biola) er det proteiner som i stor grad er nedbrutt til aminosyrer. Dette er produkter som bidrar til en forenklet fordøyelse og ofte samtidig til en styrking av det generelle immunforsvaret •Fysisk aktivitet er viktig!

32 Innvandrere: Kulturens farger •Kroppsspråk –Håndhilsing? –Hva betyr nikking? •”Vi” – og ”ja” kultur –Mannen/svigermor bestemmer •Fornorsking av språk •Tolk

33 Pakistansk og indisk kosthold –Hvete, ris og millet –Chapatti / Paratha –Kokte grønnsaker –Dhal (linser) –Sorghum –Yoghurt –Ghee • Tandoor: En leirovn som gir maten en helt bestemt smak. Blant annet brød, kylling og sjømat tilberedes i denne ovnen

34 Kostproblemer hos pakistanere/indere •Diabetes –Hjemland –Norge •Årsaker: –Barker hypotesen –Genetisk disposisjon –For mye kjøtt og fet mat –For lite aktivitet i det daglige •Svangerskapsdiabetes •Problem: Diabetes og ramadan

35 The Asia – Pacific Perspective •Ny BMI klassifisering for det Subindiske kontinent –18,5 – 22,9: Normal vekt –23,0 – 24,9: Overvekt –≥ 25: Fedme

36 HUBRO •Undersøkelse om Oslos befolkning –Egen innvandrerutgave i 2002 •Mangel på vitamin D –Kosthold –Sollys •Ellers: –liten tradisjon for egenbehandling –vil ha gode medisiner –tror på legen

37 HUBRO – helseundersøkelsen i Oslo •Innvandrer – HUBRO –Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam Kilde: Folkehelseinstituttet 37 % av ikke-vestlige innvandrere har for lav D-vitamin status

38 Vietnamesisk kosthold •Hovedmåltidene: –Vietnamesisk suppe: •Ofte tyntflytende og mild –Ris med forskjellige sideretter –Kjøtt og fisk •Svinekjøtt, kylling og oksekjøtt •fisk, reker, krabber og blekksprut •frisk salat

39 Vietnamesere - Varm og kjølig mat •Har ikke med temperaturen å gjøre, men med virkningen i kroppen –Kjølig mat - frukt og grønnsaker –Varm mat - Krydder, alkohol, mineralvann, olje, svinefett, potetgull, peanøtter og sjokolade –Nøytral mat - Ris •Overdrevent inntak av varm mat kan føre til: –Hudproblemer (kviser, utslett, kløe) –Munnsår –Fordøyelsesproblemer –Synsforstyrrelser

40 Somalisk mat •Kamel –kalsiumkilde (melk) •gis også til barn som ammes –proteinkilde (kjøtt) •Otka – tørket kamelkjøtt, fritert i smør og krydder – Gis æren for deres høyreiste holdning •Grønnsaker og frukt –Siderett •Spinat, hvitløk og grønn paprika •Bananer, epler, dadler, appelsiner, pærer og druer •Skivet banan med ris •Sort te med melk og sukker Mange somaliere faster minst en dag i måneden, i tillegg til ramadan

41 Kostproblemer hos somaliere i Norge •” Fet og sunn” –Abdominal overvekt akseptert –Næringstette drikker til barn •Jernmangelanemi •Mye sukker til barn

42 ”Lyst på noe surt” + ”ha tunge føtter” •Den gravide kvinnen –Bakgrunn –Tabuområder –Mosjon –Svangerskapsdiabetes –Fasting –Svigermor

43 Oppgave 1 Svangerskap •Nevn noen næringsstoffer det er økt behov for under svangerskapet •Hvor stor vektøkning er normalt? •Er det andre anbefalinger ved overvekt? •Hva bør man unngå å få i seg ved graviditet? •Hvilke anbefalinger har vi rundt amming?

44 Oppgave 2 Barn •Hvilke anbefalinger har vi rundt introduksjon av fast føde? •Hvilke fettsyrer regnes som essensielle for spedbarn? •Hvilke anbefalinger har vi rundt inntaket av tran? •Hvilke anbefalinger har vi rundt vitamin D? •Hva er grensen for anbefalingen av inntaket av sukker? •Hvorfor er barn med innvandrerbakgrunn mer utsatt for å få rakitt?

45 Oppgave 3 Eldre •Hvorfor er gamle i spesiell ernæringsmessig risiko? •Hva skjer med kroppssammensetningen ved økende alder? •Hva bør man tenke på rundt ernæringssituasjonen til eldre? •Hvilken sykdom forårsaker vitamin D mangel?


Laste ned ppt "Kost for ulike grupper. Spedbarn: 0-6 mnd •Barnet lever av melk –Helst kun morsmelk første 6 mnd •Bruk hydrolysert morsmelkerstatning dersom amming er."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google