Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samer i norsk historie det usynlige folk?. 3. fortelling. samene i sagaen •Da Harald Hårfagre en vinter holdt til på gården Tofte (Dovre) ble han oppsøkt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samer i norsk historie det usynlige folk?. 3. fortelling. samene i sagaen •Da Harald Hårfagre en vinter holdt til på gården Tofte (Dovre) ble han oppsøkt."— Utskrift av presentasjonen:

1 samer i norsk historie det usynlige folk?

2 3. fortelling. samene i sagaen •Da Harald Hårfagre en vinter holdt til på gården Tofte (Dovre) ble han oppsøkt av Svåse under julegjestebudet. ”..han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken enda noen av hans menn rådde til og andre fra.”

3 Snefrid Da han kom dit, stod Snefrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som en het ild kom i kroppen hans, og han ville ligge med henne med en gang samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten at kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snefrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. – De fikk fire sønner,…

4

5 Kilder •Jeg har for å lage denne forelesningen støttet meg på noen få bøker: •Bromark & Herbjørnsrud: Norge et lite stykke verdenshistorie. •Ørnulv Vorren: Samer, Rein og gull i Alaska, også Samiske oldski •Lorentzen: Ja vi elsker… •Snorres Kongesagaer

6 P. A. Munch: Norges historie, (1852) •Men da finnerne alene ernærede sig av sine rensdyr, og Rensdyrene kun hører hjemme i de høiere fjeldegne, hvor reenmosen voxer, maatte de lavere dalfører og sletter, eller overhoved alt det til agerbrug skikkede land, i hine tider ligge ganske ubenyttet og ubeboet hen. •Dermed lå landet åpent og ledig for de første nordmennene (Lorentzen 2005)

7 enda mer Munch: •Men eftersom Dalerne paa denne Maade opdyrkedes og landet befolkedes, maatte Finnerne drage sig tilside og søge hen til de mere afsidesliggende Grænsefjelde og fornemmelig til finnmarken og de svenske Lapmarker, hvor de nu have sit rette hjem (etter Lorentzen 2005 s 30)

8 usynliggjøringen •samene har altså vært her før oss •de trakk seg tilbake da vi kom •de forsvant så å si ut av historien •og der befinner de seg muligens ennå •langt unna det meste har de fått ”sit rette hjem”

9 Balto

10 Balto er en sibirsk husky, men også et samisk navn •1995 Disney: The true story of Balto •bak fortellingen en hendelse fra 1925: i januar fikk man et voldsomt utbrudd av difteri i Nome, Alaska. Medisin var å få 1300 kilometer unna, i Anchorage. Toget ble fanget i snestorm, 1100 km unna Nome. Man besluttet å få medisinen frem med hundeslede. 20 lag med om lag 200 dyr deltok. Det var isnende kaldt, til dels under 50 minusgrader.

11 •etter 5 dager og 7 timer nådde man Nome med serumet. Situasjonen ble raskt stabilisert. Bare 5 mennesker omkom. •Hundespannet som ankom Nome var ført av samiske Gunnar Kasson fra Kvænangen og lederhunden var Balto. •Iditarod-løpet er en årlig markering av denne prestasjonen

12 men altså: samer i Alaska? •i 1867 ble Alaska solgt til USA ($ 7.2 mill US) av den russiske tsaren. •inuittene utsultet pga av rovdrift på naturen. •amerikanske myndigheter importerte reinsdyr fra Skandinavia og Sibir for å livberge inuittene. •i 1890 bestemte amerikanske myndigheter seg for å importere hele samiske familier fra Nord- Norge. •immigrasjonen organisert av Sheldon Jackson. Hans medhjelper var William Kjellmann, født i Talvik, Alta i 1861.

13

14 1894 •6 samiske familier (og en ungkar!) med hunder, pulker og reinsdyr ankom New York. •samene lærte inuittene å fange og temme reinsdyr, kaste lasso, lage lavvoer og å produsere melk, ost, lim, sleder, klær og fottøy av reinsdyrene •1897 konkluderer Jackson: samenes hjelp ”så viktig og verdifull at Kjellmann var reist til Finnmark for å sikre seg og bringe over en permanent koloni av dem” •- også akutt behov for kjørerein for varetransport

15 1898 •”Den 1. februar våknet den lille landsby Bossekop av sin arktiske natt til usedvanlig uro og aktivitet, da samene og reinene kom strømmende i lange rekker over bakkene inn i landsbyen og fylte markedsplassen. De hundrede av samer i deres maleriske, fargelysende nasjonaldrakter – de samer som skulle reise og de som kom for å se dem vel av sted, hilse gamle venner og møte nye – pakkingen av pulker og forberedelser for ombordlastingen – alt utgjorde et bilde som jeg aldri kan glemme.”

16 1898 •Så lastet man 539 rein, 418 sleder, 78 samer, 10 kvener og 25 norske ombord i S/S Manitoba. I slutten av februar var man fremme i New York for så å dra videre til Seattle. •En av de sentrale personene i denne ekspedisjonen var en mann fra Karasjok, •han het Samuel Balto

17 Samuel Balto •Samuel Balto møter vi første gang på ski over Grønland. Han var med Fridtjof Nansen. Nansens episke ferd husker vi. At han hadde med seg to samer, har vi glemt, (selv om Nansen ikke legger skjul på det). •I Alaska var Balto både gullgraver, reingjeter, hundekjører og altså helt.

18 Reinsdyr og varetransport •i 1924 var det trolig om lag tamrein i Alaska. Mange eid av samer, andre av inuitter. •”De store grubeinteresser i Alaska kan ikke utvikles fullt ut før tamreinen er ført inn i tilstrekkelig antall for å tjenestegjøre med å forsyne gullgraverne med proviant og frakt, og dermed gi dem en hurtig kommunikasjon med utenverdenen”

19 Andrew Bahr •i 1926 bestilte canadiske myndigheter 3000 rein til sine inuitter. Carl Lomen (røtter i gudbrandsdalen) fikk oppdraget, reinsflokken ble ført sørover i de fem år det tok av Andrew Bahr. •I 1998 laget Peter Lynch filmen The Herd, om den 5-årige reisen til fra Alaska til inuittene i Canada. •Andrew Bahr var født i 1871 i Kautokeino. Han var døpt Anders Bær. •Første april er Andrew Bahr Day i Canada

20 den første historien •var altså en utvandringshistorie •eller en innvandringshistorie?

21 2. fortelling: Nordmenn er født med ski på beina •Etter at Fridtjof Nansen hadde krysset Grønland på ski, skrev han boken ”Paa ski over Grønland” (1890). Der konkluderer han med at ”Der kunne ennu fra våre sagaer anføres mere om lappenes skiløp, men av hva der her en gjengitt, tror jeg det allerede må fremgå at i Norge har lappene først innført skiene.” •Sammenlign med fremstillingen i moderne skihistorie!

22 skridfinnene •Prokopius (550 eKr.) kaller samene for skrithifinoi, skridfinnene, som bor i Thule •Varnefridi (750 eKr.) om skridfinnen på Nordkalotten hvor sommeren er lys i 40 døgn. folket der oppe springer rundt på bueformede trestykker når de skal fange ville dyr. •Hva med Ottars beretning?

23 Skiløp •april 1843 det første kjente skiløpet i Norge avholdt i Tromsø. Vinneren var kven og skomakerlærling og han vant fordi han etter ”finnsk skikk” brukte to staver. •I 1884 arrangerte man langløp i Sverige. Løpet gikk over 220 km. Samen Lars Tuorda vant knepent. Nr. 2 var også same. •Tuorda hadde året før vist Nordenskiøld nytten av ski på Grønlands innlandsis. •Det var Nordenskiøld som rådet Nansen til å ta med samer på Grønlandsferden

24 To staver •igjen støtter jeg meg til Nansen som skriver om stavbruk at man får ”en sunn bevegelse ved bruken av staven under marsjen, især hvis man har en i hver hånd, således som lappene har for skikk på enkelte kanter og som den senere tid er begynt å bli anvendt under hurtigløp i Norge.”

25 Men dersom ski på nordmenn •er en norsk nasjonalmarkør •blir da samenes skihistorie en trussel mot det å være norsk, eller mot vår egen selvforståelse? •vi har ”glemt” at Nansen gikk på ski over Grønland sammen med samer, er det et uttrykk for det samme? •kort sagt, er samene en trussel mot vår identitet?

26

27 Og det var andre fortelling •hvor samene gikk på ski •og ble en trussel mot den norske nasjonal- markøren ski og skiløp •vi ble ikke født med ski på bena, vi lærte muligens å bruke dem av dem som var her før oss

28 3. fortelling. samene i sagaen •Da Harald Hårfagre en vinter holdt til på gården Tofte (Dovre) ble han oppsøkt av Svåse under julegjestebudet. ”..han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken enda noen av hans menn rådde til og andre fra.”

29 Snefrid Da han kom dit, stod Snefrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som en het ild kom i kroppen hans, og han ville ligge med henne med en gang samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten at kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snefrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. – De fikk fire sønner,…

30 Samekvinnen Snefrid, Norges dronning •fører den norske kongerekken videre •Harald Hardråde er Snefrids oldebarn. •og igjen: dette er omtalt i Sagaen, Snorre bruker god plass på dette. Men det har fått liten oppmerksomhet i nåtidens historiefortelling. Igjen må vi spørre hvorfor. •Om vi ser på Snorre med kildekritiske øyne, kan han godt ta feil. Men poenget her er ikke å vurdere Snorre, men å vise at deler av ham blir ”glemt”.

31 Olav Trygvason •Da Olav om bord på Ormen Lange braser sammen med Eirik Jarl ved Svolder, har Olav den fremragende bueskytteren Einar Tambarskjelve i løftningen på båten. Sammen med Eirik er Finn Eivindsson, fra en samisk slekt i Härjedalen. Det er denne Eirik som skyter buen ut av Einars hånd og derved Norge ut av Olavs. •Igjen ser vi: en same gis en sentral plass i Norgeshistorien.

32 Og så til Stiklestad •Tore Hund, som er den som stikker og dreper Hellig Olav, hadde hatt ”finnferden” i to vintre. •Han hadde fått store rikdommer etter ”mang slags handel med finnene” •han lot gjøre tolv reinskinnskufter med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem.

33 trollkyndige finner Tore berget •Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røk noe støv opp fra reinskinnskoften” •Kongen sa til Bjørn Stallare: Slå du hunden som ikke jern biter på. Bjørn snudde øksa i hånden og slo med hammeren. •.”Gavmild konge merket hvordan kraftige galdrer fra trollkyndige finner fullt ut Tore berget; da gullets herre hamret Hunden over aksla med gullprydet klinge – den beit ikke på ham.” (Sigvat Skald)

34 Olav Tryggvason og Olav den Hellige •tapte sine slag fordi de ikke hadde samene på sin side •poenget er ikke om dette er sant eller ikke, men at sagaen forteller det slik. Samene gis en sentral plass i norsk historie av vår egen store middelalderforfatter, islendingen Snorre Sturlasson.

35

36

37 Vil genteste Røros-samer •Fjellheim-familien er for intelligent til å være urbefolkning, mener Rørosbygdenes skogeierlag. De tviler på at reindrifts- utøverne kan være samer. •Adresseavisen:


Laste ned ppt "Samer i norsk historie det usynlige folk?. 3. fortelling. samene i sagaen •Da Harald Hårfagre en vinter holdt til på gården Tofte (Dovre) ble han oppsøkt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google