Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kristine Wika Haraldsen Utarbeidet av Nei til EU, 2013 Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kristine Wika Haraldsen Utarbeidet av Nei til EU, 2013 Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kristine Wika Haraldsen Utarbeidet av Nei til EU, 2013 Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid

2 © Nei til EU 2013 Foto: EU Audiovisual Service

3 © Nei til EU 2013 Det vi skal se på 1.Internasjonalt miljøsamarbeid 2.Sammenlikning av Norges og EUs innsats i miljøsamarbeid 3. Norsk gjennomslagskraft

4 © Nei til EU 2013 Internasjonalt miljøsamarbeid -Omtrent 100 internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN siden det første miljøtoppmøtet i Stockholm i Norsk innsats viktig for etableringen av begrepet bærekraftig utvikling som ble lansert i FN-rapporten Vår felles fremtid i Viktig for FNs miljø- og utviklingskonferanse (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992.

5 © Nei til EU 2013 Internasjonalt miljøsamarbeid - klima -På bærekraftskonferansen i Rio de Janeiro i 1992 ble FNs klimakonvensjon undertegnet, og dette er utgangspunktet for dagens klimaforhandlinger. -Kyoto-protokollen er en tilleggsprotokoll til Klimakonvensjonen og la opp til konkrete utslippskutt mellom 2008 og Forlengelse av Kyotoavtalen frem mot 2020, men landene som er med står for kun 14 prosent av verdens klimagassutslipp -Jobber nå med ny, global klimaavtale som kan vedtas i Paris i 2015 og som kan gjelde fra FNs klimapanels femte hovedrapport

6 © Nei til EU 2013 Norges posisjoner i klimaforhandlingene -Folkerettslig, bindende klimaavtale under FNs klimakonvensjon -Togradersmålet -Klimarettferdighet Tiltak: -Bindende utslippsforpliktelser -Kvotesystem -Klimafond -Redusere avskoging -Overvåkning av arktis -Fangst og lagring -Inkludere internasjonal skipsfart

7 © Nei til EU 2013 EUs posisjoner i klimaforhandlingene -Folkerettslig, bindende klimaavtale under FNs klimakonvensjon -Bindende for alle land -Togradersmålet -Klimarettferdighet Tiltak: -Bindende utslippsforpliktelser -Kvotesystem -Energieffektivitet og fornybar energi -Luftfart og skipsfart

8 © Nei til EU 2013 Kritikk av posisjonene EU - Lave utslippsmål – vil overoppfylles - Fokus på kvotesystem - Atomkraft - Landbruks- og fiskeripolitikken - Handelspolitikken Norge - Lave utslippsmål – mulighet for mer - Fokus på kvotesystem - Ønsker kvoter for skogsatsning - Oljeproduksjon

9 © Nei til EU 2013 Norge og EU - klimamål EU - 20 prosent utslippskutt innen Villig til å øke til 30 prosent prosent utslippskutt innen 2050 Norge - 30 prosent utslippskutt innen Villig til å øke til 40 prosent - Klimanøytral innen 2050

10 © Nei til EU 2013 Norge og EU – i forhandlingene -Norge er med i Umbrella-gruppen med USA, Canada, Australia, Russland, Japan og flere. Forhandler som enkeltland. -EU er sin egen forhandlingsblokk og behandles som ett land i forhandlingene. Forhandler som enhet. -Både EU og Norge sender store delegasjoner, bidrar med pengestøtte til forhandlingene og er aktive i forhandlingene.

11 © Nei til EU 2013 Norge og EU På en del tema bokser Norge langt over egen vektklasse. Det handler om at Norge prioriterer klimaforhandlingene tungt. Ola Elvevold Naturvernforbundet

12 © Nei til EU 2013 Norge og EU Vi er egentlig bestemann i klassen. Ikke for å skryte av oss, men vi gjør det som vitenskapen sier og vi sier det som FN-prosessen sier. Det gir oss en veldig god rolle i forhandlingene. Samtidig har vi et veldig godt forhold til EU og et veldig godt forhold til USA, slik at vi kan være en brobygger mellom utviklingslands posisjoner og de viktige av industrilandene. Henrik Harboe Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene fra mars 2011 til juli 2013

13 © Nei til EU 2013 Norge og EU Jeg mener at Norge er ekstremt bakstreversk i klimaforhandlingene. Det framstilles i media som at Norge er de snilleste i klassen i klimaforhandlingene. Jeg forstår ikke hvor den myten kommer fra. Uansett hvem som har sittet i regjering har Norge jobbet for fleksibilitet og kvoter i klimaforhandlingene. Erik Martiniussen Journalist og forfatter av boken Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant

14 © Nei til EU 2013 Norge og EU Norge ønsker fokus på kvotemarked for å slippe å gjøre noe selv. Et vanlig argument for kvotesystemet er at det ikke spiller noen rolle hvor utslipp kuttes, men det spiller en stor rolle. (...) Norge kunne spilt en mye mer konstruktiv rolle. Erik Martiniussen Journalist og forfatter av Klimakoden

15 © Nei til EU 2013 Norge og EU Vi ser jo nå at EU sliter internt med klimapolitikken. Polen og flere østeuropeiske land forsøker å bremse EUs klimapolitikk, og gjøre den mindre ambisiøs. Henrik Harboe Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene fra mars 2011 til juli 2013

16 © Nei til EU 2013 Norge og EU EU - stor enhet, med høye utslipp - troverdighet på gjennomføring - setter minimumskrav - handelsregler i veien for klimatiltak - lite fleksible i forhandlingene - økonomisk krise Norge - økonomisk støtte - troverdighet på gjennomføring - fleksible i forhandlingene - forventninger til norske utslipp

17 © Nei til EU 2013 Norges bidrag og gjennomslag -1991: CO2-avgift ble innført i Norge som andre land i verden -2001: Norge foreslo at TRIPs-avtalen skulle endres slik at ved søknader om patent på et genmateriale skal den geografiske opprinnelsen oppgis -2002: Norge jobbet for å sørge for at WTO-reglene ikke skulle være overordnet miljøavtalene. -globalt forbud mot den bromerte flammehemmeren HBCDD – 2009: Norge bidro med nesten 1 milliard kroner til 164 klimaprosjekter gjennom EØS-midlene -2007: Norge lanserte klima- og skogprosjektet med forpliktelse om å bidra med opp til 3 milliarder kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland

18 © Nei til EU 2013 Norges bidrag og gjennomslag -2009: Norge og Mexico foreslo å opprette et Grønt klimafond og en ordning i FN-regi for å selge kvoter for å finansiere klimatiltak i fattige land -2010: Norge fikk gjennomslag for at prosjekter for CO2-fangst og -lagring i utviklingsland skal kunne godkjennes under Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme -2010: Statsminister Jens Stoltenberg ledet, sammen med tre andre statsledere, gruppen som FNs generalsekretær satte ned for å utrede måter å mobilisere 100 milliarder USD til klimatiltak innen : FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) fastsatte globale og juridisk bindende klimakrav gjennom energieffektiviseringskrav til internasjonal skipsfart. Dette ble forhandlet fram på bakgrunn av et norsk initiativ.

19 © Nei til EU 2013 Norges bidrag og gjennomslag -2011: Det grønne klimafondet ble etablert i Durban og Norge, Mexico og Sør-Afrika ledet arbeidet med å sette opp fondet : Norges energi- og klimainitiativ ble etablert og et internasjonalt partnerskap ble lansert under Energifattigdomskonferansen i Oslo, med støtte fra FNs generalsekretær -2011: Norge fremmet forslag om strengere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. I 2013 ble verdens land enige om en bindende, global miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv -2011: 44 millioner kroner fra Norge til klimasekretariatet som støtte til ekstra forhandlingsmøter og for å sikre deltakelse på møtene fra utviklingsland

20 © Nei til EU 2013 Norges bidrag og gjennomslag -2011: Etter initiativ fra blant annet Norge, EU og flere utviklingsland ble det på klimatoppmøtet bestemt at landene vil jobbe for en ny klimaavtale -Gjennomført konvensjonen om biologisk mangfold på området genrøveri i vårt nasjonale lovverk. Naturmangfoldloven ble nominert til pris. -OECD-rapporten Environmental Performance Reviews: Norway 2011 beskriver Norge som en internasjonal «spydspiss».

21 © Nei til EU 2013 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Kristine Wika Haraldsen Utarbeidet av Nei til EU, 2013 Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google