Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Prosjekt ”Barnevern for psykisk helse” Et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål BUP og Barne- og familieetaten i Oslo. Skal se på hva institusjonsbarnevernsbarna.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Prosjekt ”Barnevern for psykisk helse” Et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål BUP og Barne- og familieetaten i Oslo. Skal se på hva institusjonsbarnevernsbarna."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt ”Barnevern for psykisk helse” Et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål BUP og Barne- og familieetaten i Oslo. Skal se på hva institusjonsbarnevernsbarna trenger. Og hva som eventuelt hindrer at de får det de trenger av behandling/omsorg

2 Tilknytning og pekebokstadiet: Trygghet •Kan defineres som et ønske hos noen om å dele fokus med deg på verden •Da tilbys du en plass hos denne personen, et felleskap, et sted å utvikle tema sammen med den andre •Mellom voksne og barn tar den voksne ansvar for barnet på denne måten •Barnet har da et sted å være som det kan vokse i. Barnets liv er trygt.

3 Tilknytning og trøst •Når en voksen deler fokus med et barn på barnets smerte er det naturlig for den voksne ”å blåse på” – hvis barnet har evne til å dele fokus •Dette handler ikke om anestesi •Det den voksne gjør er å formidle at dette har jeg kjennskap til, og jeg vurderer det jeg ser som ikke farlig. Barnet vil ikke tro, men vite at slik er det, og kan fortsette livet sitt. Dette er trøst. •Trøst er en sosial hendelse i en sosial verden – det er en uhyre grunnleggende erfaring. Gjør det mulig å tåle motgang.

4 For et menneske er trygghet den egentlige definisjonen på ”godt” •Uten en sikker definisjon på ”godt” blir definisjonen av ”ondt” usikker. I verste fall fraværende. •Godt og ondt i vår alminnelige forstand blir da aldri brukbare kategorier •Det sier seg selv at dette er en fundamental mangel i et menneskes liv •Et handikap som ikke lar seg skjule

5 Denne ene mangelen skaper nye •Mangelen på de grunnleggende kategoriene ”godt” og ”ondt” i menneskelig forstand gjør det umulig for deg å forstå hva mennesker driver med •Alle andre mennesker orienterer seg automatisk i sosiale felt etter disse allmenne kategoriene •Uten denne kunnskapen kan vi ikke posisjonere oss på en måte som er forståelig for andre •Vi kan ikke planlegge oss inn i sosial samhandling på en grei måte •Vi kan ikke forstå og forutse sosiale sekvenser, og lærer ikke av erfaring •Vi blir uforutsigbare •Vi blir ”dårlig selskap”, kan ikke være kamerat •Vi får høre det, og aner omfanget av at vi er en skikkelig fadese •Resultatet er SKAM. Vi forsøker å skjule. Situasjonen låser seg, mangelen hermetiseres. •Situasjonen blir fort betent: Symptomer oppstår. Utagering. Panikk.

6 Søknader 2008 for ungdom år (66 stk): •CGAS: •Skårbare: 42 av 66 •Gjennomsnitt alle 42: 44 •Antall under skåre 51: 35 •Antall under skåre 41: 17 •Antall over skåre 51: 7 •HoNOSCA: •Skårbare: 46 av 66 •Gjennomsnitt alle 46: 16 •Antall under skåre 10: 6 •Antall under skåre 17: 24 •Antall over skåre 17: 22

7 CGAS-HoNOSCA, noen sammenhenger: •Alle 6 under 10 på HoNOSCA er over 47 på CGAS, 3 av dem er over 51. •4 skårbare er 2. gangs søknad •2 ikke skårbare er 2. gangs søknad •Ingen på eller over 17 på HoNOSCA er 2. gangs søknad •10 med 17 eller høyere på HoNOSCA ligger under 41 på CGAS

8 1900-tallet: Institusjonalisering av et fragmentert hjelpsystem •BUP og barnevern, markert atskilte systemer •Skolesystemet og PPT •Sosialvesen •NAV •Voksenpsykiatrien •Politi •Frivillige

9 Oppdeling av hjelperne, også en fragmentering? •Hver funksjon sin profesjon: •Leger •Psykologer •Sykepleiere •Vernepleiere •Barnevernspedagoger

10 Ettervern og et overordna folkehelseperspektiv •Kjernen i velferdsstaten er et menneskesyn som aldri debatteres. •Det uttrykkes ikke tydelig som forutsetninga og begrunnelsen for organiseringa av hjelpeapparatet •Men det er der som en kjerne av humanisme, en vilje til det beste for alle •Vi sitter med en gruppe som faller utenfor og vi veit ikke hva vi skal gjøre

11 Hva må skje for dem som nå faller utenfor •De skal ikke læres opp til å bo alleine •De skal ikke presses til fullføre ungdomsskolen •DE SKAL LÆRE Å KUNNE HENVENDE SEG TIL ANDRE MENNESKER •Dette har vi sett er en funksjon av trygghet

12 Unge voksne og ”pekebokstadiet” •De vil ut av systemene i denne alderen, og vil ikke finne seg i barnsliggjøring •De blir mo alleine, og gjør alt de ikke burde •De forblir en utgruppe, og storforbrukere av offentlige tjenester •Det er ingen ramme som kan sikre dem basiserfaringene og bygge dem ut

13 Kan deler av tilknytningsteori kanskje være kjernen i et overordna folkehelseperspektiv? •En landsby i byen? •Kontaktperson(er)? •Som tar vare på din positive identitet, og din historie? (Journalen?) •Hvor blei det av særkontakten? Lage en bro ut? •Kontaktpersonen sitter med et terskelløst hus fullt av kanaler og kort vei til kollektiver, lov om sosial omsorg, gruppeterapitilbud, mødrehjem, et sted å være utenom Blitz, skole- og fritidsaktiviteter, lege, mat, hyggelige mennesker, osv. •Lyst til å leve og utvikle seg må komme innenfra. Det er egentlig morsomt – hvis en ikke forstrekkes


Laste ned ppt "Prosjekt ”Barnevern for psykisk helse” Et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål BUP og Barne- og familieetaten i Oslo. Skal se på hva institusjonsbarnevernsbarna."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google