Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Behovet for varig tilrettelagt arbeid AFI-rapport 14/2012

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Behovet for varig tilrettelagt arbeid AFI-rapport 14/2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Behovet for varig tilrettelagt arbeid AFI-rapport 14/2012
Øystein Haram, Arbeidsdepartementet ASVL høstkonferanse 24. okt 2012 Hotel Bristol i Oslo

2 Disposisjon Bakgrunn Utvikling og situasjon nå AFI-rapport 14/2012
Oppdrag, datainnsamling, metode Dagens situasjon (fordeling, målgrupper, veien inn, føringer ansvarsreformen, ventetider, gjennomstrømning Behov for VTA (skjermet og ordinær v) Konklusjoner og modell for behov Takk for at jeg fikk komme til denne konferansen og snakke om behovet for varig tilrettelagt arbeid – VTA-plasser. Jeg regner med at dere alle kjenner regelverket for VTA så jeg går ikke inn på det her i dag Behovet for å se på bruken av VTA-plasser er flere. Jeg kan nevne blant annet at: - Det er nå 20 år siden ansvarsreformen (HVPU-reformen) for personer med utviklingshemming og det arbeides nå med en stortingsmelding , ledet av BLD, som tar for seg hvordan reformene har gått for Fire hovedområder: arbeid, helse, bolig og fritid. Brofossutvalgets innstilling NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak – herunder diskusjonen om place first and then train framfor train first and then place Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne (personer under 30 år) Forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd – TULT og liknende ordninger i de andre nordiske landene (Danmark – fleksjobb, Sverige med flere ulike sysselsettingstiltak – 4 typer?) Innføringen av arbeidsevnevurderinger og endring av ”målgruppe” for VTA. Større vekt på mulig overgang til ordinært arbeid Meldingsdelen i Prop 130 L ( ) om ny uførepensjon og alderspensjon til uføre – (ny og forsterket arbeidslinje særlig for ungdom – hindre ungdom i å gå over på uførepensjon) Og ikke minst oppdraget fra Stortinget om en behovsanalyse for VTA.

3 Bakgrunn Ansvarsreformen 20 år – hvordan gikk det?
Oppfølging Brofoss-utvalget Forsøk med TULT Jobbstrategi for funksjonshemmede Uførereformen – ny og forsterket arbeidslinje En rekke evalueringer av VTA for å vurdere tiltaket Stortingets bestilling

4 Nærmere om VTA Fafo-rapport 2008:42 Generelt sett fornøyde brukere
Noenlunde bra økonomi i bedriftene Økt satsing på kvalitetssikring - EQUASS Ønske om mer kvalifisert personell Lavere utdanning i VTA i skjermet virksomhet enn i ordinær virksomhet Overgrepsproblematikk – behov for politiattest? Diverse evalueringer av skjermet sektor de senere årene. Fafo gjennomførte i en generell evaluering av VTA, Fafo-rapport 2008:42. Roland Mandal. Departementet planlegger å lyse ut en evaluering for å se nærmere på kvaliteten i tiltakene i skjermet sektor og spesielt se på hva som er effekten av EQUASS

5 Behov for å tenke nytt i inkluderingsarbeidet for arbeid
Økonomisk oppgang ikke tilstrekkelig for å skaffe nok jobber til personer med redusert arbeidsevne (erfaringen fra perioden ) Tross store ressurser til arbeidsmarkedstiltak ligger vi midt på treet internasjonalt i sysselsetting av funksjonshemmede Den litt biske og bitre erfaringen er at skal vi makte å skape de jobbene som er attraktive og tilrettelagte for folk med redusert arbeidsevne, må vi gjøre mer enn å ha god generell økonomisk styring og stor etterspørsel i arbeidsmarkedet. Erfaringen fra 2000-tallet fram til finanskrisen høsten 2008 er at til tross for svært gode økonomiske konjunkturer, lå antallet med redusert funksjonsevne som sa de gjerne ville ha jobb ifølge tilleggsundersøkelsene til arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), relativt fast på 70 – 90 tusen. Norge har en meget aktiv arbeidsmarkedspolitikk med store ressurser. Veldig mye av ressursene brukes på personer med redusert arbeidsevne og redusert funksjonsevne. Likevel ser vi at resultatene kunne vært bedre. Vi har ikke fått til den inkluderingen vi håpet på da vi i attføringsmeldingen i 1992 satset på tiltaket Arbeid med bistand, altså utplassering i ordinært arbeidsliv med bistand. I starten var det mange med utviklingshemming i dette tiltaket, men de er byttet ut med andre grupper. Her er det internasjonalt gode erfaringer med det en kaller Supported employment i ordinært arbeidsliv. Dette er noe av det som drøftes til Brofossutvalget. Det skal jeg komme tilbake til senere. Spørsmålet en da har stilt seg og som Brofossutvalget, som jeg går ut fra de fleste kjenner utmerket godt til, har jobbet med, er hvem har behov for hvilke typer tilrettelegging, hva slags oppgaver gir utviklingsmuligheter for personer med ulike typer nedsatt arbeidsevne? Hvor i arbeidslivet bør vi lete for å finne og skape de jobbene som vil egne seg? Professor Victor Norman har trukket fram problemene som skapes i vårt samfunn med sammenpresset lønnsstruktur, høyt omstillingstempo og sterk internasjonal konkurranse særlig for grupper som ikke er produktive nok for de krav som stilles. Vi sløser med våre menneskelige ressurser fordi vi lar grupper bli passive på ulike inntektssikringsordninger i stedet for å bruke sine evner til produktivt arbeid. Spørsmålet er hvor i samfunnet er det viktige oppgaver som ikke blir utført? Hvor er det behov for arbeidskraft i årene som kommer?

6 Tiltak i Norge i forhold til andre nordiske land
Norge satser på formidling, opptrening og opplæring og mindre på sysselsettingstiltak enn de andre nordiske landene Danmark med fleksjobb (ca nå i ) og Sverige med tilsvarende høyt nivå på sysselsettingstiltak ( ) har høyere nivå for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne Tross tiltak for å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, viser nivået seg å være stabilt i Norge (AKU - målt siden 2002) Norge skiller seg ut blant de nordiske landene ved at vi har et lavt nivå på sysselsettingstiltak og har satset mest på formidlingstiltak og opplæring/prakis/trening. Vi sluttet med sysselsettingstiltak på 1990-tallet Danmark har mange på fleksjobb som alternativ til uførepensjon. Det er i det danske systemet sterke økonomiske incentiver for kommunene til å heller plassere personer på fleksjobb enn i uføretrygd. Den norske TULT ordningen likner noe, men har også vesentlige forskjeller fra den danske ordningen.

7 Det er skjedd en økning i VTA-deltakere fra 2002 frem til i dag.
Samtidig har det vært en nedgang i ordningene: Arbeidssamvirke (ASV), Produksjonsverksted (PV) og Varig vernet arbeid (VVA). De fleste i ASV, PV og VVA ble overført til VTA (fra 2002 og utover) eller gikk av ved naturlig avgang. I 2006 ble VTA i ordinær virksomhet innført. I 2006 var det 41 deltakere mens i per august 2012 var det 974 deltakere. Det er ingen deltakere igjen i ASV i 2005, mens PV ble i perioden redusert fra 1176 til 38 deltakere per august 2012. VVA hadde i deltakere mot 68 deltakere per august 2012.

8 Jeg antar at forsamlingen er godt inne i utviklingen for VTA-tiltaket, men vil likevel minne om at VTA overtok for en rekke andre tiltak som arbeidssamvirke, produksjonsverksteder osv. Økningen i slike tiltak kom med ansvarsreformen i 1992 og det har vært en økning i varierende tempo over en rekke år. De siste årene har mesteparten av økningen kommet i VTA i ordinære virksomheter og det har vært relativt stabilt i de skjermede eller såkalte godkjente bedriftene. Merk år i framstillingen fra 2002 til 2010 så skalaen er litt lureri. Vi skulle strukket den ut mange ganger og da ville dere sett en mye jevnere økning helt fra 1990-tallet

9 Oppdrag til AFI Innst. 15 S ( ) – Arbeids- og sosialkomiteen uttrykker ønske om: ”mer sikker kunnskap om det reelle behovet for VTA-plasser AFI gitt i oppdrag av AD å: Kartlegge og utarbeide anslag for et mer treffsikkert og kunnskapsbasert behov for VTA i ordinære og skjermede virksomheter Skaffe en oversikt over hvem som benytter VTA-plasser i dag, hvem som kan være aktuelle for slike plasser i nær fremtid, og hvordan dekningen på landsbasis i dag er i overensstemmelse med fremtidige behov Departementet hadde allerede i flere år holdt på med å få vurdert VTA som tiltak da Stortinget ba om en behovsvurdering i Innst. 15 S ( ). Så oppdraget passet oss egentlig veldig bra. Vi hadde allerede foretatt: FAFO til å foreta en generell evaluering av VTA, jf. Mandal (2008), Econ/Proba om differenseierte satser, arbeidsmiljø og behov for politiattester (Nordlandsforskning ved Terje Olsen), Økonomien i bedriften etc gjennom arbeidet med NOUen om skjermet sektor osv.

10 Vanskelig å kartlegge behov blant populasjonen på vel 311 000 uføre
Intet marked og reelt et spørsmål om politisk prioritering av arbeidstilbud til en gruppe som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet Ulike insentiver for involverte parter og usikkerhet til rolle og funksjon for VTA, bl.a. Krav til type produksjon og lønnsomhet Mer rettet mot ordinært arbeidsliv Utvikling av velferdsteknologi og nye muligheter Hvem skal prioriteres i tiltaket I referansegruppen og for AFI var det viktig å klarlegge forutsetningene for behovsvurderingen. Det er åpenbart ikke et lett regnestykke som kan gjøres. Det er over personer med uførepensjon som en kan si er den populasjonen som vi ser på som kan være aktuell for VTA personer utgjør bare ca 3 prosent av populasjonen med uførepensjon. Det er mange forhold som kan endres og slik sett burde en nok gjøre en mer grundig følsomhetsanalyse i forhold til ulike forutsetninger. Det er åpenbart vanskelig å trekke klare konklusjoner siden resultatet er sterkt avhengig av meget usikre forutsetninger Utvikling av hjelpemidler med moderne velferdsteknologi åpner store muligheter for å sysselsette personer med uførepensjon i både ordinært arbeid og i skjermet virksomhet, jf. Marensroprosjektet. Det er et spørsmål om kostnader og vilje til å satse.

11 Datainnsamling AFIs undersøkelse
Spørreundersøkelser blant tiltaksarrangører i skjermet sektor, NAV-kontor og kommuner (questback) Telefonintervju med informanter på NAVs fylkesnivå Registerdataundersøkelse som prøver å kartlegge omfanget av personer med uførepensjon uten VTA med noen viktige kjennetegn for de som allerede har VTA- plasser Dokumentstudier

12 Datainnsamling fortsatt 2
Telefonintervju med NAV fylke (15 fylker) Hvordan foregår innhenting av informasjon og opplysninger i dag om behov Hva er styrker og svakheter ved dagens form for behovsvurdering Fokus på utviklingsmuligheter Også intervjuer med nøkkelinformanter innenfor kommuner og tiltaksarrangører Svært bra intervjuer – meget nyttig for utforming av spørreundersøkelsen

13 Spørreundersøkelsen (Questback)
Undersøke hvordan systemet med VTA fungerer i dag og hva en ser for seg av systemløsninger for fremtida Vurdere behov i fremtida for VTA Anslå omfang som ville bli berørt av krav om politiattest for deltakere i VTA En del tekniske problemer Svarprosenter: kommuner 42 og av disse kjente 58 % VTA godt. NAV-kontor 45 % og tiltaksarrangører 63 % Antall kommuner som fikk skjemaet var 444 Nav – kontor 444 Tiltaksarrangører 280 Hvem svaret på skjemaet. Alle fylker Utgjør ca. halvparten av VTA-plassene – NAV Tiltaksarrangører ca 65 % av tiltaksdeltakerne

14 Registerundersøkelsen
Forløpsdatabasen FD-Trygd i Statistisk sentralbyrå To populasjoner: 1)alle personer i alder år som var registrert som arbeidssøkere eller mottok annen service fra NAV fra til des ) Alle personer i alderen år som var registrert som uførepensjonister i perioden til ut 2010. Bakgrunnsinformasjonen dekker en rekke temaområder som demografiske variable, trygder, diagnoser, sysselsetting, utdanning, arbeidssøkerstatuser

15 VTAs rolle for økt yrkesdeltakelse
Behov for VTA handler mye om hva man ønsker med VTA framover. Ulike syn på VTAs rolle mellom NAV, kommunene, pårørende/brukere og tiltaksarrangører Internasjonalt sterkt fokus på integrering av funksjonshemmede og utviklingshemmede i ordinært arbeidsliv gjennom supported employment, jf. AB-tiltaket hos oss. Økte krav til arbeidsevne presser ut de med størst bistandsbehov fra tiltak Stor enighet internasjonalt om at kompetanse innen place and then train er avgjørende for om mennesker med omfattende bistandsbehov skal lykkes med inkludering i ordinært arbeidsliv. AFI peker på at det er overraskende i hvor liten grad inkludering i ordinært arbeidsliv som har vært tema for personer med utviklingshemming i Norge. For eksempel Handgård og Olsen mener at flere utviklingshemmede kan gå over i ordinært arbeid når det legges til rette for det og de får arbeidsoppgaver som passer for dem (2009:5) Det er i flere land, undersøkelser i ti europeiske land og i Finland påvist at deltakere med større bistandsbehov presses ut av tiltak når krav til arbeidsevne økes og oppfølgingsinnsatsen reduseres

16 Tiltak i Sverige og Danmark
Den nye pensjons- og fleksjob-reformen i Danmark og den svenske SOU 2012:31 Sänkte trösklar – högt i tak, tyder på at man i våre naboland er opptatt av å styrke tilbudene for de med sterkt nedsatt arbeidsevne og med omfattende bistandsbehov. Skal vi legge til grunn en liknende politikkendring i Norge også for de med sterkt nedsatt arbeidsevne og med omfattende bistandsbehov, betyr det mye for behovsvurdering av plasser og hva slags plasser (VTA og supported employment) For eks. i Danmark rettes antakelig fleksjobb mot personer med svært begrenset arbeidsevne. I tillegg gir økt bruk av velferdsteknologi langt større muligheter for sysselsetting av svake grupper både i VTA og i ordinært arbeidsliv med bistand.

17 Behov for VTA Utfordring og vanskelig: Målgruppe i VTA i fremtiden?
Virkning av ny uførepensjon? Utvikling av VTA i ordinært arbeidsliv? Modernisering av VTA ? Økonomisk utvikling og rammer Politiske føringer Uførereform og ny og forsterket arbeidslinje

18 Dagens situasjon AFIs undersøkelse
Ujevn fordeling mellom fylker – Mest i Hordaland, Rogaland, Oslo-regionen og delvis i Nordland Overvekt kvinner – 60 % Få med innvandringsbakgrunn Over halvparten i aldersgruppen 35 – 54 år Gjennomsnittsalder ca 42 i skjermet og 37 år i VTA i ordinær virksomhet Utdanning – de fleste liten eller lav utdanning % ungdomsskole eller lavere Få gifte (7-9%) og få barn (92% ingen barn <18 år) Det er lavere gjennomsnittsalder og noe høyere utdanningsnivå på deltakere i VTA i ordinært arbeid. De synes å være noe mer ressurssterke enn de andre.

19 Dagens situasjon fortsatt II
Diagnoser: Flest med ”utviklingshemming” (37%) og ”andre psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser” (25%) i 2007 For VTA i ordinær relativt flere med ”andre psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser” Bistandsbehov: Deltakere i VTA i ord. virks. har mer jobberfaring enn de i skjermet virksomhet Deltakerne har et stort bistands- og hjelpebehov – gjelder både VTA i sk og ov. Deltakere i VTA i ordinære bedrifter har i noe mindre grad psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik og sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev sammenliknet med de i skjermet virksomhet. Men NAV-kontorene oppgir mye av de samme behovene for deltakerne i både VTA i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv. Samtidig peker NAV-kontorene på at deltakerne i ordinær virksomhet: Er mer velfungerende enn de som blir vurdert mot VTA i skjermet virksomhet Klarer seg bedre i privatlivet Har samme behov for tett oppfølging Passer deltakeren ikke inn i arbeidsmiljøet i VTA-bedriften Klarer ikke å nyttiggjøre seg tilbudet som blir gitt gjennom det skjermede VTA-tilbudet

20 Dagens situasjon fortsatt III
Endring i målgruppen: i minkende grad et tiltak for personer med utviklingshemming og mer for psykiske lidelser Endring i målgruppen med inntak av ”bråkmakere” ses av en del som et problem – ødelegger arbeidsmiljøet Veien inn til en plass i VTA Via statlig del av NAV vanligst, men også mange via kommune, pårørende og selv Kobling videreg.s. og skj.s. viktig og via kommunen dag og lavterskeltillbud Veien inn er mangeartet. Det rapporteres stort sett om et godt samarbeid mellom NAV fylke, fylkeskommunen og skolene. Her er det viktige koblinger. Fagutdanning i skjermet sektor – et problem eller en fordel?

21 Dagens situasjon fortsatt IV
Kommunens rolle: Medfinansiering fra 25 til vel 50 % av statlig tilskudd. Litt dragkamp om ressurser mellom kommune og stat Mange roller som eiere, partnere i NAV og som ansvarlig for brukere på dagsenter ol. Har mange dagsenter- og aktivitetstilbud. En god del med tilrettelagte plasser med fokus på produksjon og arbeid – antakelig flere tusen plasser Antall bruker av arbeidsrettede tilbud i kommunal regi er ca for de som har svart på dette. Antakelig er det flere tusen slike plasser totalt, men det har vi ikke oversikt over.

22 Dagens situasjon fortsatt V
Føringer fra Ansvarsreformen – uklart ansvar for de svakeste – stat / kommune Ventetid og ventelister: 26% av NAV-kontorene avslo søknad på plass i , men mindre for VTA i O 56 % av NAV-kontorene og 52 % av tiltaksarrangørene oppgir lang ventetid for plass i VTA i skjermet virks. Minst ventetid i spredtbygde strøk og vesentlig mer i tettbygde strøk Venteliste føres av 32% NAV-k, 36% kommune og 65% av tiltaksarrangørene Nesten halvparten av tiltaksarrangørene som ligge i bygd eller spredt bebyggelse oppgir at de ikke har ventetid, mot bare 8 % av tiltaksarrangørene som ligger i by og 18 % av de som ligger i småby eller tettbygd område. Føring av ventelister skulle kunne gi indikasjon på et udekket behov, men så enkelt er det ikke. En del opplyser at de ikke fører ventelister fordi det ikke er plasser ledig og det er ikke vits i å ha ventelister. Mange unge på ventelistene.

23 Dagens situasjon fortsatt VI
Gjennomstrømning: Lav gjennomstrømning Av de som slutter i VTA skj. går 6 % til ordinært arbeid, 16-17% til annen aktivitet eller tiltak i NAV eller kommune % går til en situasjon uten aktivitet eller tiltak. NAV har ikke kapasitet til å følge deltakerne som slutter, ut i ordinært arbeidsliv Kritikk gjelder særlig at flere og flere går til en situasjon uten aktivitet eller tiltak (NAKU)

24 Dagens situasjon fortsatt VII
”Ikke nok arbeidsplasser i ordinært arbeidsliv” – 76 til 84 % er enig i denne påstanden I praksis ingen mulighet for overgang til ordinært arbeid – vel halvparten av NAV-kont og kommunene er enige i påstanden, mens vel 60 % av tiltaksarrangørene er uenige, dvs. at tiltaksarrangørene har større tro på mulig utplassering i ordinært arbeid. Nesten alle tiltaksarrangørene mener de har god kompetanse til å hjelpe med overgang til ordinært arbeid, mens bare hver tredje kommune og NAV-kontor mener å ha slik kompetanse Ganske mye uenighet om kompetansenivåer og muligheter Satsingen på VTA i ordnær virksomhet varierer også mye og kan ha sammenheng med både kompetanse og kapasitet hos NAV Samarbeidsformer og kommunikasjon: Se rapporten

25 Behov for VTA NAV-kontorene mener:
Dagens plasser dekker behovet – 35 % Dagens plasser dekker ikke behov – 53% Kommunene mener: Dagens plasser dekker behovet – 22% Dagens plasser dekker ikke behov – 55 % Det udekkede behovet ser ut til å variere både ift. befolkningstetthet og landsdel Aktører i urbane strøk opplever mest ventetid og størst udekket behov.

26 Udekket behov for VTA i skjermet s
NAV-kontorenes anslag: 18 % av dagens antall, dvs. ca. 1400 Tiltaksarrangørenes anslag: 23 % av dagens antall, dvs. ca. 1800 Kommunenes anslag: 49 % eller ca. 3900 Men alternative tilbud i kommunene er ca. 17% av dagens antall og det kan være et alternativ som påvirker behovsanslaget Det at det finnes alternative tilbud i kommunene som kommunene selv har opprettet, tyder på at det er et udekket behov for VTA finansiert ved statlig tilskudd. Hvis det statlige tilbudet øker, kan det være at kommunene vil redusere sitt eget tilbud og det kan være forklaringen på det ulike anslaget mellom NAV-kontorene og tiltaksarrangørene på den ene siden og som er nokså like og kommunenes mye høyere anslag. Anta 49% minus 17 prosent og vi kommer ned i 32 % som er noenlunde på linje med de andres anslag. Dette er en fristende tolkning. AFI gjør også noen vurderinger i forhold til hvor godt kommunene oppgir å kjenne til VTA og gjør noen vurderinger av hvordan det kan påvirke behovsanslagene. Dette er såpass spekulativt at jeg dropper det her.

27 Behov for VTA i skj.v. blant utvikingshemmede
Blant kommuner med god kunnskap om VTA og sine utviklingshemmede – anslår at det er 0,3 promille av befolkningen som er utviklingshemmede og trenger en plass i VTA, men ikke har det i dag. Det gir et anslag på merbehov på 1515 plasser for personer med utviklingshemming på landsbais

28 Målgruppe – personer med utviklingshemming
Ca personer med diagnosen utviklingshemming? lettere utv.h. Ca. 12 til personer med utviklingshemming i alder 18 – 67 år med uførepensjon Ca personer med utviklingshemming i tiltaket VTA ??? Personer med utviklingshemming i andre tiltak og i ordinært arbeid – antakelig få Hvis tillegg på 1500 får vi tilbud til ca av eller ca. 36% av aktuell målg. Det finnes ingen god oversikt over det totale antall personer med vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne som trenger bistand fra Arbeids- og velferdsetaten for å få og beholde et arbeidsforhold. Ut fra de opplysninger jeg har funnet og ifølge NAV, er det vel personer med diagnosen utviklingshemming som har uførepensjon i alderen 18 – 67 år. ( i 2009) Av disse er det ifølge NAV 2760 som har tilbud i VTA i 2009. Antall personer med utviklingshemming som deltar i VTA har, så vidt jeg har kunnet se av tallene, ligget om lag på sammen nivå i en god del år nå. Dette med tallene er imidlertid usikkert, siden diagnose ofte ikke foreligger eller er sammensatt. Andelen personer med utviklingshemming i tiltaket har imidlertid gått kraftig ned ettersom tiltaket er bygd ut og økt i omfang. Jeg viser til undersøkelsen av VTA som Fafo gjorde for departementet i Det gjelder rapporten av Mandal, R: ”De har jo uansett uførepensjon. En undersøkelse av tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA)”, Fafo-rapport 2008:42

29 Behov for VTA blant uføre- pensjonister basert på registerundersøkelse - metode
Vanskelig å identifisere behov for VTA-plasser blant uførepensjonister – Delvis på grunn av at det er forskjeller på deltakere i VTA og uførepensjonistene Ideen er å velge ut bestemte aldersgrupper, utdanningsnivåer og diagnosegrupper som gjør en del av uførepensjonistene mer sammenliknbare med VTA-deltakerne. Av disse igjen kan en del være aktuelle for VTA- tiltaket

30 Behov for VTA blant uføre- pensjonister basert på registerundersøkelse – metode II
Deltakere i VTA er betydelig yngre enn uførepensjonister generelt. Uførepensjonister har mer utdanning Forskjell i diagnosehyppighet AFI valgte ut uførepensjonister som: Kun under 50 år og med full uførhet, har videregående eller lavere utdanningsnivå og inngår i en av de 4 viktigste hoveddiagnosene for deltakere i VTA – mindre utviklingshemming og medfødte misdannelser og kromosomavvik og sykdom i nervesystemet, men likt for andre psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser

31 Behov for VTA blant uføre- pensjonister basert på registerundersøkelse – metode III
Hvis gruppen bare omfatter under 40 år reduseres den til uførepensjonister med disse kjennetegnene. Det betyr at ca 10 % av uførepensjonistene evt. 5 % (aldersgruppe 50 eller 40 år) vil kunne utgjøre et udekket behov for VTA i skjermet sektor. Det gir en indikasjon på at omfanget av VTA totalt kunne vært høyere, jf. også NOU :6 side 195.

32 Behov for VTA i ordinær virksomhet
NAV-kontorenes anslag er 82 % flere plasser enn i dag i VTA – O Anslagene på udekket behov varierer mye mellom by og spredtbygde strøk De som bruker mye allerede, men har lav bruk av VTA i skj, har ønske om mer VTA - O og også mer av VTA i skjermet sektor

33 Forventninger om framtidig behov de neste fem årene
Forventet behov i skjermet virksomhet: Behov vil øke: Nav 63%, kom 68%, arr. 86% Behov vil minke: Nav 2%, kom 2%, arr. 0% De fleste vil forvente en økning på mellom 20 til 50 % de neste 5 årene. Dette er hvem som svarer på forventet behov. De fordeles på noen hovedgrupper av behov.

34 Forventninger om framtidig målgruppe de neste 5 årene
Spørsmål: Hvilke to diagnoser tror du vil være mest vanlig blant de personene som vil få behov for VTA i skj. Virksomhet de neste 5 årene? De fleste venter størst grad av deltakere med psykiske lidelser og også utviklingshemming. I tillegg rus- og misbruksproblematikk samt sosial mistilpasning. Fra videregående skole: Mange med behov for praksis. Forventer flere unge med behov

35 Framtidig behov for VTA i ordinær virksomhet
Flertallet av NAV-kontorene forventer en økning på 20 til 50 prosent. En god del forventer en økning på under 20% Ca. 18 prosent venter en betydelig økning - dobling

36 Krav om politiattest Juni 2011 lovforslag om krav om politiattest for ansatte i bedrifter med tiltaket VTA. Kravet skal omfatte stillinger der ansatte kan komme i tillits- eller ansvarsforhold hvor overgrep eller negativ påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Saken til behandling på Stortinget, og er behandlet i løpet av våren Kravet om politiattest er trådd i kraft f.o.m. 1. mai 2012. Vurdering av om det skal omfatte tiltaksdeltakerne også, vil gjøres. AFI har undersøkt hvor mange dette gjelder for – 4% Det som er spørsmålet nå er om kravet også skal gjøres gjeldende for tiltaksdeltakere og hvordan det evt. skal håndteres. AFI som nå har evaluert behovet for VTA-plasser, har også sett på hvor mange som kan bli berørt av et krav om politiattest også for tiltaksdeltakerne. Det kan dreie seg om ca. fire prosent og det bør da ligge til rette for å innføre også et slikt krav.

37 Konklusjoner Alle tre aktørgruppene forventer økt behov de neste fem årene og anslår denne til 20 – 50% Behov varierer med stedsstørrelse. Flest på venteliste: Utviklingshemming, psykiske lidelser og sosial mistilpasning Udekket behov i dag VTA S: Anslag NAV 18%, tiltaksarrangørene 23%, kom. 49% Udekket behov neste fem år VTA O: NAV lokal og NAV fylke 20 – 50 % Yngre aldersgrupper: forventet økt behov

38 Konklusjoner fortsatt II
Udekket behov plasser utviklingshemmede: Kommunes anslag 0,3 promille (1515) Registerdataundersøkelse: 4600 pers. < 50 år og 3300 personer < 40 år Politiattest berører 4% av tiltaksdeltakerne Annet: lite overgang til arbeid, ulik oppfatning om kompetanse, dragkamp kommune/stat, manglende kapasitet og kunnskap i NAV til å gjennomføre VTA O, samarbeidsmøter mellom kommune, NAV lokal og tiltaksarrangører vanligste samarbeidsform

39 Utviklingseksempler for VTA
Betydelig vekst i VTA S med moderat o til arb Kort sikt til ca deltaker totalt VTA Betydelig vekst i VTA O med m vekst VTA s Kort sikt til ca deltakere totalt Økt innsats før uførepensjon innvilges, økt vekst i VTA O og moderat vekst i VTA S Kort sikt ca deltakere totalt Dette er regneeksempler basert på spørreundersøkelsene og ulike sammensetninger for VTA S og VTA O. Les selv.

40 Modell for estimering av framtidig behov – AFIs forslag
AFI foreslår en modell med fire komponenter: Økt standardisering og bruk av samarbeidsfora i kommunene Styrket behovsvurdering ved: bedre undersøkelser på kommunalt nivå, tydeligere ansvar kommunen og regelmessige eksterne undersøkelser Intensivert og systematisert dialog i NAV Bruk av registerdata


Laste ned ppt "Behovet for varig tilrettelagt arbeid AFI-rapport 14/2012"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google