Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Presentasjon om: "Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater"— Utskrift av presentasjonen:

1 Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

2

3 DRENERING ER ET OMRÅDE SOM HAR VÆRT LITE PÅAKTET I DE SENERE ÅRENE NOE SOM SKYLDES LAVE BEVILGNINGER OG FOKUS PÅ VEGENS OVERFLATE PÅ KORT SIKT. EN ENKEL ANALOGI TIL Å VEDLIKEHOLDE EN VEG VIL VÆRE Å VEDLIKEHOLDE ET HUS. VI LAR TAKET VÆRE LEKK OG NÅR PROBLEMENE KOMMER VELGER VI Å DEKKE DISSE MED ET STRØK MALING.

4 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

5 Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane
unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving

6 Dreneringselementer som har behov for D&V
Sluk, kummer/sandfang, overvannsledninger, drensledninger Avrenning fra vegoverflaten skal også fungere. Vann skal ikke bli stående i vegbanen, men skal ledes ned i drenssystemet. Grunn sidegrøft med kummer, sluk, lokk, overvannledninger, drensledninger Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger

7 Elementer som har behov for D&V
Terrenggrøft Nedløpsrenne Stikkrenne innløp utløp Sideskråninger Fyllingsskråninger

8 Vann i vegbanen Uheldig fordi: Reduserer trafikksikkerheten
vannplaning vannsprut våt vegbane gir dårligere friksjon fryser til is i perioder med nattefrost Vann infiltreres ned i vegkonstruksjonen bløter opp grusveger

9 Sikre avrenning fra kjørebane
Det må tas hensyn i følgende situasjoner: tverrfall på vegen etter legging av nytt dekke gammel veg - torvkanter og ujevnheter under snøsmeltningen - fjerne smeltevann sluker og kummer i vegbanen drenering gjennom betongrekkverk må fungere

10 Resulterende fall Krav : H1, H2, S1, S2, A1 Srmin=0,5 % H3, S Srmin=1,0 % Ved rehabilitering av vegen må det sørges for at kravene til resulterende fall er oppfylt.

11 Tverrfall i horisontalt terreng

12 Fjerning av torvkant Veiskulder

13 Fjerning av smeltevann

14 Fjerning av smelte-/overflatevann

15 Sluker og rister Skal holdes åpne til en hver tid: - løvfall om høsten
- søppel - snø/is om vinteren (mildværsperioder)

16 Betongrekkverk Drenshull f.eks. gjennom betongrekkverk skal til enhver tid være åpne. Sjekkes spesielt i vintersesongen.

17 Unngå reduksjon av bæreevnen
ØKT VANNINNHOLD REDUSERT STIVHET/ ELASTISITETSMODUL FOR MATERIALENE ØKTE PERMANENTE DEFORMASJONER REDUSERT BÆREEVNE OG DERMED REDUSERT LEVETID REDUKSJON AV VEGKAPITAL

18 Eksempel på dreneringsproblem

19 Elastisitetsmodul Trykk Trykk def1 def2 høyde

20 Deformasjon under hjullast

21 Antall belastninger og tøyninger

22 E-modul som funksjon av vanninnhold

23 Def. som funksjon av vann- innhold

24 Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå
Vannivå 30 cm under overflaten belast. ved 30 mm deformasjon Vannivå 70 cm under overflaten Ved belast. er deformasjon < 30 mm

25

26 Courage – Construction with Unbound Road Aggregates i Europe
Mange undersøkelser viser sammenhengen mellom vanninnhold og bæreevne for granulære materialer. EU-prosjekt Courage. Bæreevne uttrykt som motstand mot deformasjon. Figuren viser et typisk eksempel på hvordan deformasjonen endres for hver pålastning når vanninnholdet endres. % av optimalt vanninnhold. TT

27 Viser at resilientmodulen reduseres med økende vanninnhold
Viser at resilientmodulen reduseres med økende vanninnhold. Her er densiteten for samtlige prøvene 97 % av maks. tørrdensitet. Denne modulen kan omregnes til lastfordelingskoeffisient. Control Grading

28 Betydning av redusert grunnvannstand
Tett overflate Poresugs- kurve Grunn-vannsnivå Senket grunn- vannstand DH Senkning av grunnvannsnivå

29 Vanninnhold i tre forskjellige dybder i vegkonstruksjonen på Thingvallavegur, Island.

30 Drenering i skrånende terreng
Spor og jevnhetsproblem Høy grunnvannstand

31

32 Forskjell på spordybde, indre og ytre spor

33

34 Kumulativ fordeling av spordybdeforholdet mellom indre og ytre spor
Spor 1 / Spor 2

35 Hindre oversvømmelse rensk av stikkrenner, innløp og utløp
holde stikkrennene vedlike tining av stikkrenner om vinteren vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter fjerne slam etc. i lukket drenssystem

36 Oversvømmelse - skader

37 Vedlikehold av stikkrenner

38 Stikkrenner - rehabilitering

39

40 Rehabilitering av rør

41 Vanlig reparasjonsmetode
Skifte ut stikkrennen med ny renne. Foreta nødvendig utkiling for å unngå telehiv.

42 Rehabilitering av stikkrennerør

43

44 HB-111, Oppslamming kum/stikkrenne
Krav til maksimal oppslamming gjelder også andre kummer i lukket drenssystem. I tunneler er kravet minimum 20 cm under avløp.

45 HB-111. Lukket drens- og overvannsanlegg
Maksimalt tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløpet Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vann I tunneler er maksimal tillatt oppslamming for kummer 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet.

46 Feiebil - slamsuging

47 Feiebil - slamsuging

48 Grøfterensk

49 Åpen drenering - grøfterensk
HB-111. Grøfterensk av drensgrøft: 1/3-del av den opprinnelige grøftedybden er oppslammet eller når dybden av grøfta er mindre enn 40 cm minimum 5 promille fall mot sluk/utløp

50

51 PROBLEM UTBEDRING 1 UTBEDRING 2

52 Grunn grøft (overvannsgrøft)
HB-111. Grøfta renskes når: - 1/3-del av grøftedybden er oppslammet - eller når grøftedybden er mindre enn 20 cm Uansett oppslammingsgrad skal det til en hver tid være fritt løp til og ned i sluk i grøfta. - minimum 5 promille fall mot sluk/utløp

53 Terrenggrøft/overvannsgrøft utenfor vegområdet
Skal sikre at vann ledes bort fra vegområdet og at vegoverbygningen holdes tørr. Vannet skal være sikret fritt løp slik at grøftene til enhver tid fungerer etter hensikten.

54 Erosjon

55 Sikre mot erosjon, ras og utglidning
Bør være ivaretatt under bygging av vegen, men det viser seg ofte vanskelig å forutsi aller steder vi kan forvente problem. Medfører at problemene kommer i ettertid og kan/vil bli en oppgave for vegvedlikeholdet.

56 Utbedring - skråningsstabilitet

57 Iskjøving

58 Hindre erosjon i vegfyllingsskråning
Vann ledes til nedføringsrenne

59 Telehiv Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann
Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten OBS! Nødvendig med kartlegging av materialene i undergrunn. Drenering kan medføre økte telehivsproblem dersom meget telefarlige materialer får større tilgang på frost.

60 Sverige – PMS Objekt/ATB väg
Dreneringsklasse 1 Ikke mer enn 1 uke sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 2 Ikke mer enn 1 måned sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 3

61 Eldre forst.lag Morene Leire Silt

62 Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1
Økning av levetiden mht. spor: 2.6 ganger Økning mht. utmatting: ca. 4 % Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 2 Dreneringsklasse 3

63 Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1
Økning av dekkelevetid mht. spor: 2.2 ganger Økning mht. utmatting: ca 10 % Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 2 Dreneringsklasse 3

64 PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!!
Drenering er lønnsomt!!! Det er neppe noen vedlikeholdstiltak som er mer lønnsomt enn drenering mht. bevaring av vegkapital! Relativt små kostnader gir stor gevinst i økt levetid. PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!!

65