Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kirkeneslærerne En 70-årsmarkering En gjennomgang ved Sigbjørn Sildnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kirkeneslærerne En 70-årsmarkering En gjennomgang ved Sigbjørn Sildnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kirkeneslærerne En 70-årsmarkering En gjennomgang ved Sigbjørn Sildnes

2 Lærerfangene kommer • 28.april 1942 ankom 499 lærere Kirkenes med slaveskipet «Skjærstad» • 11.mai samme år ankom «Finnmarken» med 147 lærerfanger • Tilsammen 636 lærere var da i fangenskap i her

3 Bakgrunnen for læreraksjonen • Forhistoria begynner med okkupasjonen og annektering av skoler • I juni 1941 ble lederne i samtlige lærerorganisasjoner avsatt og kommissariske ledere innsatt • 3.februar 1942 kom lov om Nasjonal Samlings ungdomstjeneste • 5.februar undertegnet Quisling lov om Norges Lærersamband • 6.februar uttaler kommissarisk leder av Lærersambandet at norske lærere skal bistå med nazifisering av skolene

4 Mottiltak • 14.februar. Skolefolk fra østlandsområdet møtes i Oslo • Møtet ba lærerne sende likelydende brev om utmeldelse fra Norges Lærersamband • Samme dag aksjonerte biskopene mot ungdomstjenesten • Departementet truer med fradømming av jobb og samfunnstjeneste i Nord-Norge • Rykter om landsomfattende skolestreik får departementet til å kunngjøre en måneds «brenselsferie» fra 27.februar

5 Arrestasjoner og fangenskap • 20.mars begynner arrestasjoner av lærere som har meldt seg ut av Lærersambandet. • Ikke alle arresteres, ca utvelges fra østlands- området. De samles etter hvert på Grini • Fra Grini overføres de til Jørstadmoen. • Trakassering og fysisk hardkjør etterfulgt av trusler. Noen få bøyer av og underskriver. Noen sendes også hjem p.g.a. sykdom

6 Fangetransport og lidelser • 11.april deles de gjenværende lærerne i to flokker. En på ca.500 mann, den andre på ca. 200 • Den største flokken settes på marsj mot Fåberg, de andre blir kjørt tilbake til Grini • På Fåberg stues 500 mann inn i kuvogner, 50 mann i hver. Uten varme, nesten ikke mat og uten muligheter til å ligge • Rykter gikk foran toget, folk møter på stasjonene • Transporten endte etter 17 timer i Trondheim

7 Fangetransport mot nord • I Trondheim stues fangene ombord i «Skjærstad». • Båten sertifisert for 250 passasjerer, nå 499 lærerfanger og 50 tyske vaktmannskaper • Forferdelige forhold. Sult, uhørte sanitære forhold, trangt og kaldt. I tillegg stadig trakassering fra vaktene • Moralen holdes oppe med samlingsstunder og samhold • I Tromsø velges en 10- mannsnemnd som skal være talerør for lærerne • Fra Tromsø og nordover i konvoi. «Skjærstad» ligger ytterst som skjerm

8 Ankomst Kirkenes • Ankommer Kirkens 28.april. Blir ombord til dagen etter. • 17 dager innesperret på slaveskipet • Opplever sin første flyalarm. Kirkenes hadde 1012 alarmer og 328 luftangrep • Den 29.april kl. 05 om morgenen oppstilling på kaia og marsj til Elvenes

9 Fangeleirene • Ca. 70 leirer i Sør-Varanger, rundt 7000 fanger • Lærerne kom til Stalag 322 på Elvenes den 29. april • 400 mann marsjert tilbake til Kirkenes 3. mai, resten ble på Elvenes • Innkvartert på «Stallheim» • Brakke med jordgulv, uten oppvarming og køyer i tre etasjer. • Russere hadde bodd i brakka om vinteren • Ca. 20 mann bodde og jobbet på Sandnes

10 Fangeleirene • 24.mai kjøres lærerne tilbake til Elvenes. Innkvarteres nå i «Russebrakka» • 400 mann stues inn i en tidligere stall. Noen må ligge på gulvet under køyene • Lærerne som ikke hadde vært på Kirkenes bygger og flytter inn i «Pappenheim» i begynnelsen av juni. Der havner også gjengen fra «Finnmarken»

11 Slavearbeid • Tyskerne leverte daglig lister over hvor mange mann de ville ha til hver arbeidsplass • Losserbeid på kaia i Kirkenes • Arbeid på flyplassen, Høybuktmoen • Depotarbeid på Sandnes • Noen ganger kjørt til Svanvik, Bjørnevatn og over grensa til Salmijærvi i Finland • Alle former for leirarbeid • Vegarbeid • Litt trøst å få vite at svenske aviser omtalte slavearbeidet med bilder.

12 Vegarbeid på Jakobsnesvegen • Slavearbeidet på vegen mot Jakobsnes er det som huskes best

13 Brakkeliv • Fra de første dagene som fanger hadde lærerne det klart for seg at de måtte holde humøret oppe skulle de komme noen lunde uskadd mentalt fra fangelivet • Alle måtte delta, ingen fikk trekke seg tilbake • Over 60 foredrag og mange andakter allerede på «Skjærstad». Og dette fortsatte i leirene til tross for harde arbeidsøkter. Imponerende spennvidde i temaene • Jakob Vaage holdt alene 34 foredrag • Sangkor, småsløyd, andakter var andre aktivitetsformer mange deltok på • «Stallposten», leiravis. Redaktøren gikk rundt og leste nyheter

14 Kontakt med lokalbefolkninga • Fra første dag prøvde folk å hjelpe fangene når de så en mulighet • Leirene lukket, men når fangene var ute på gjeng fikk de ofte kontakt med andre nordmenn • Mat, klær, telegrammer og pakker fant vegen til fangene når de var på gjeng. Barn ivrige hjelpere • Jakobsnesvegen ble en spesiell viktig kanal. Meldinger, mat og klær gjemt under steiner der fangene arbeidet • Noen ganger dekket damer fra Jakobsnes bord i vegkanten og fangene fikk spise seg mett • Lærerne i kommunen var selvsagt også svært aktive i hjelpearbeidet

15 Kontakt med andre fanger • Av de ca.7000 fangene i området var de fleste russere • Russiske krigsfanger i nabobrakka på Elvenes • I en periode bodde 53 lærere i samme brakke som russerne • Fangene prøvde å hjelpe hverandre, delte mat og ikke minst tobakk når det var mulig • Russiske fanger ble behandlet mye dårligere enn de norske. Så mange som ca mistet derfor livet under fangenskapet i området her

16 Hjemover • 10.august. Foredrag ved «minister» Riisnes. Skulle egentlig bekjentgjøre hjemreise, forsamlinga fikk han til å ombestemme seg • Den 29.august får første pulje på 160 mann dra. De eldste og mest syke i denne flokken • 16.september fulgte flokk nr. 2 med 106 mann • 4.november fikk siste pulje reise • Vinteren var nå kommet, snø, kulde, alle bodde i pappteltene

17 Betydning av aksjonen • Ikke-voldelig aksjon som nazistene gikk tapende ut av • Folk over hele landet fikk øynene opp for hva Quisling og hans medhjelpere stod for. «Dokker ha vunne, kara» • Aksjonen omtalt også utenfor Norges grenser • Innad: Den første aksjon samtlige lærerorganisasjoner stod bak • Flere bøker er skrevet om læreraksjonen, den virkelige historia mangler kanskje enda? • Gene Sharp: Det var lærerne i Norge som gjennom sin ikkevoldmotstand utøvde den virkelige motstanden mot nazistene under krigen. Ikke gutta på skauen.

18 Tilbake til Kirkenes • Før avreise fra Elvenes enighet om at det skulle skrives bok om Kirkenesferda • 29.mai 1945 møttes noen av lærerne i Oslo og valgte redaksjonskommiteer • De ble også enige om at boksalg skulle finansiere et fond og en gave som takk til folket i Sør-Varanger • Tilbake på Kirkenes i 1952 Biblioteket stod da ferdig og ble overrakt befolkninga som takk for all hjelp

19 Kilder • Kirkenesferda • Olav Hoprekstad: Frå Lærarstriden. • Henrik Sødal: Til Finnmark med «Skjærstad ». • Torleiv Høyland : Lærernes Kirkenesferd • Sør-Varanger Historielag: Sør-Varanger under 2.verdenskrig • Tegninger av Herløv Åmland


Laste ned ppt "Kirkeneslærerne En 70-årsmarkering En gjennomgang ved Sigbjørn Sildnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google