Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Entreprenører vil forme fremtidens utdanning Vibeke Hammer Madsen, HSH

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Entreprenører vil forme fremtidens utdanning Vibeke Hammer Madsen, HSH"— Utskrift av presentasjonen:

1 Entreprenører vil forme fremtidens utdanning Vibeke Hammer Madsen, HSH
Takk for at jeg har blitt gitt denne anledningen til å reflektere høyt om entreprenørskap og utdanning. Her ser dere en faksimile fra Skolelederen – Skolelederforbundets tidsskrift. Som dere ser uttrykker jeg klare forventninger til at skolen utvikler en innovasjonskultur. Vi er et godt stykke unna det i dag, men jeg mener absolutt at det finnes mange eksempler på at utdanningssystemet er på rett vei. Hvorfor er jeg så opptatt av dette: Entreprenørskap i utdanningen: Fordi vi kan ikke påregne å øke verdiskapingen kun gjennom økt ressurstilgang, ref eldrebølgen og bærekraftig ressursbruk. Vi må først og fremst bruke ressursene våre på en smartere måte. Og vår viktigste ressurs er arbeidskraften. Dessuten: Arbeids- og næringslivets krav til omstilling og kunnskap er stadig økende. Det gjelder i alle virksomheter – i privat så vel som i offentlig sektor. Ett eksempel for å illustrere: I dag blir 1 av 6 i ungdomskullet helsearbeidere, i 2035 vil vi ha behov for at hver tredje velger en karriere i helsesektoren – det er umulig. Entreprenørskap i utdanning handler ikke bare om entreprenører – like viktig er intraprenøren som må finnes i alle bedrifter og virksomheter – dermed er en skolekultur som fremmer entreprenørskap viktig for alle deler av samfunnslivet. Da må vi gjøre noe med hodene: Vi må ha kloke hoder og grunnleggende ferdigheter på plass (den tradisjonelle utdanningspolitikken) Vi må ha evne og lyst til å lære gjennom et forhåpentligvis langt liv (livslang læring) Og vi må ha kreative og omstillingsdyktige hoder (entreprenørskap) En klok mann (Paul Krugmann) har sagt: Productivity isn’t everything, but in the long run it is almost everything”. Til syvende og sist handler all fremgang om å bruke ressursene våre på stadig smartere måter. Entreprenørene spiller en nøkkelrolle mht dynamikk og omstillingskraft i samfunnet – så hva er utfordringen?: (KLIKK)

2 Morgendagens entreprenører har ..
Kultur for å satse! Kultur for å lykkes! Kultur for å ta risiko! Eller hva skal til for å skape en entreprenøriell kultur i utdanningen? Vi trenger en kultur for vekst og utvikling. Morgendagens entreprenører kjennetegnes av å ha: Kultur for å satse: Å inneha kompetanse om egne talenter gjør det enklere å satse. De virkelig store satsingene innenfor dette feltet ser vi knyttet til Olympiatoppen – i idretten er det aksept for å satse og å tro på seg selv – og vi hyller dem som virkelig gjør det. Kultur for å lykkes: Det er viktig å snakke om seire, små som store. Det må være lov å si at jeg vil lykkes! Fokus på å løfte fram gründerskapet med dets viktige elementer. Kultur for å ta risiko: Kanskje litt overraskende for noen at jeg løfter fram akkurat det – men flere studieturer til blant annet USA har lært meg at andre steder enn i Norge leter de etter og verdsetter dem som våger å ta risiko. Uten dem skjer det ingen feiltrinn. De har evne til å ta erfaringer av egne feil og ser mulighet til å gjøre det bedre neste gang! De aller fleste som gjør feil vet hvorfor det gikk galt – men alt for sjelden etterspørres og premieres denne kunnskapen. Unge mennesker må lære tidlig at det er minst like mye læring i å risikere nye ting og risikere å delta på nye arenaer. Konseptet ungdomsbedrift støtter nettopp opp om en slik tankegang. Eller hva skal til for å skape en entreprenøriell kultur i utdanningen? En ting er sikkert – akkurat som vi trenger breddeidrett for å få frem toppidretten, trenger vi mange som har lært seg å tenke som en gründer for å kunne få frem de gode ideene, å kunne se nye muligheter og være i stand til å fornye det bestående. For å få til det må kulturen skapes gjennom utdanningen. Men hva skal til for å få til det? KLIKK

3 Handlekraft Risikovilje Vågemot Det kan læres! Vi trenger..
Jeg vil peke på tre helt sentrale kompetanser som er viktige; Disse kalles entreprenørielle kompetanser, og jeg tror både skole og næringsliv kunne trenge mer av det: Handlekraft: Vi trenger kompetanse som er i stand til å se nye løsninger. Som er kritiske mot eksisterende systemer. Som har nye ideer og kraft til å iverksette dem. Det krever handlekraft. Risikovilje: Vi trenger personer som er i stand til å ta risiko. Tørre å forsøke noe nytt uten garantert suksess, men at drivkraften er nysgjerrigheten etter å forsøke noe annet. Og som kan tørre å feile og si at; jeg prøvde og jeg lærte. Sagt på en annen måte. Hadde jeg ikke prøvd og hadde jeg ikke feilet hadde jeg heller ikke lært. Historisk sett vet vi at mange av våre oppfinnelser er tilkommet takket være at det har feilet! Vågemot: Dette er en kompetanse som krever selvtillit. Selvtillit er ikke noe man bestemmer seg for. Selvtillit er noe en opplever i interaksjon med omgivelsene. Dette krever en kultur for læring. Men det viktigste: dette er kompetanser som kan læres. Vi i arbeidslivet er opptatt av kandidater som innehar dette. De må stimuleres gjennom utdanningen; innovative, nytenkende og modige mennesker; når oljen tar slutt eller tappes i lavere tempo må Norge konkurrere med andre land ved hjelp av spesielle fortrinn og smale nisjer.

4 Entreprenørskap er bra for alle!
Her ser vi strålende fornøyde og stolte studenter på vei til EM i studentbedrift. Dette er dyktige elever/studenter som har fått boltre seg i selvstendighet, innovasjon og egne ideer. Jeg har deltatt på mange NM og EM i studentbedrifter og ungdomsbedrifter. Det er enorm energi! Hva ungdom får til! Så må jeg forte meg å legge til det dere tenker nå: at dette er de såkalte flinke elevene som likevel hadde prestert godt. Og da må jeg svare: Entreprenørskap hindrer frafall for elever som mangler motivasjon også: UNIK er et tilbud til elever som starter i vgs som har hatt MYE fravær på ungdomsskolen. De jobber i småjobbsentralen UB der de har et bredt samarbeid med arbeidslivet av følgende årsaker. Dette er valgusikre ungdom. Mange har også falt ut av vg1 grunnet feilvalg. De trenger et tilbud der de får en karriereveiledning gjennom erfaring – ute i virksomheter for å teste ut ulike arbeidsoppgaver. De må stabiliseres. Mange av dem fungerer ikke i dagliglivet og har mye usosial atferd. Når de opplever at andre har bruk for dem – gjennom jobb – og at andre ser nytten av at akkurat DE er på plass – går fraværet ned og de bidrar positivt på flere arenaer. De må få positive opplevelser av samfunnet; de har ofte dårlige erfaringer med det store ”samfunnet”. De trenger å se at de er til nytte for andre. Derfor samarbeider de tett med frivillighetssentralen og opplever stor takknemlighet av å kunne hjelpe bl.a. eldre mennesker. Jeg kan jo nevne at UNIK er den klassen ved denne vgs som har minst fravær på hele skolen. Og 98 prosent fullfører.

5 Hvem er viktigst i landet her?
Læreren er viktigst i landet her – fordi humankapitalen er den viktigste kapitalen vi har! Vi ønsker å motivere alle ildsjelene i skolen og har derfor utarbeidet en egen pris. Med denne prisen ønsker HSH å fremheve dyktige lærerkrefter som setter entreprenørskap på timeplanen og som trekker næringslivet inn i skolen. Elever som opplever at det lønner seg å stå på, ta ansvar og være initiativrik. Elever som gjennomfører entreprenørskap opplever skolegangen spennende. De blir inspirert, engasjert og ser nytten av samarbeid. Dette må også den nye lærerutdanningen ta hensyn til. Gi også slike lærere muligheter for å vokse! Mange lærere melder om at det har blitt trangere rammer i skolen for å utnytte andre læringsarenaer og bryte ned de tradisjonelle skillelinjene mellom skolefag for å satse på mer integrert og problembasert læring. Prisen deles for øvrig ut i forbindelse med HSHs årlige konferanse - den var helt nylig onsdag 27.oktober. Dette er Tone Glomsrud fra Rakkestad ungdomsskole. Hun er en verdig prisvinner fra ungdomsskolen – det er behov for å løfte fram de kreftene i grunnskolen som fornyer en teoretisert skolekultur. Jeg tror for øvrig det er mange utfordringer mht nye lærerutdanninger. KLIKK

6 Fra forskrift til realitet
ha kompetanse i entreprenørskap i utdanning kunne samarbeid med arbeids- og næringsliv Sitat sluttkompetanse for lærerkandidaten: Kandidaten kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen Skal vi lykkes med å skape gode entreprenører er vi avhengig av at utdanningene legger til rette for dette. Kvalitet i entreprenørskapsopplæringen må være gjennomgående gjennom hele utdanningsløpet. Det må være en integrert del av opplæringen – ikke bare noe som kommer i tillegg til. Derfor brukte jeg også mye tid på rammeplanutvalget for nye lærerutdanninger i fjor. Kunnskapsdepartementet skal ha ros for at de for første gang inviterte næringslivet med når nye grunnskolelærerutdanninger skulle etableres. Men jeg skal være ærlig og si a jeg følte meg til tider alene. Lærerhøyskolekulturen er fremmed overfor næringslivets tankegang og jeg vil nok også si at den er seg selv nok. Men vi kom i mål og vi har et godt formelt grunnlag å jobbe ut fra. (Det er de to punktene på lysbildet her, og dette er forskriftsfestet! Se sitat) Likevel er det ingen grunn til å lene seg tilbake: Jeg er bekymret for om lærerutdanningen klarer å implementere entreprenørskap slik det er ment gjennom den pedagogiske måten å tenke på. Mange vil nå gå gjennom egne lærerplaner og oppleve at: Jo, vi har dette på våre planer – vi trenger ikke gjøre noe nytt. Entreprenørskap skal ikke inn i utdanningen som et eget fag – det er kulturen for innovasjon, nytenkning og handlekraft som er viktig. Vi snakker om pedagogisk entreprenørskap! De gjennomgående perspektivene! Da må lærerutdannerne ut i arbeidslivet er min påstand: Hva med tvungen hospitering i næringslivet for å få med seg gründerkulturen og kunnskap både om hvordan vi tenker og om hvordan vi gjør det, rett og slett! – Nåja, tvang fungerer sjelden, så HSH er med i et større samarbeidsprosjekt med flere aktører knyttet til høgskolen i Oslo for å videreutvikle lærerhøyskolekompetansen innen entreprenørskap i utdanningen.

7 Vi ønsker entreprenører inn i utdanningen
Vi må stimulere entreprenørielle kompetanser hos fremtidige lærere – blant annet fordi de har en krevende læreplan å forvalte: Sitat fra Kunnskapsløftet – Generell del av læreplanen: ”Opplæring skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Opplæringen må gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt.” – Dette er svært ambisiøse mål for et utdanningssystem som i sitt innerste vesen ikke har forandret seg SÅ mye de siste la oss si 150 årene. Entreprenørielle kompetanser kan defineres på ulike måter – det handler om Personlig lederskap og kunnskap om seg selv Selvfølelse/selvtillit – personlige grenser/integritet – å ta ansvar og kunne bedømme konsekvenser – å håndtere følelser og være både tålmodig og utholdende – kjenne sine talenter – kunne håndtere usikkerhet og tvetydighet Forandringskompetanse og læring Evne til å reflektere – kunne abstrahere og konkretisere – ha framtidstro/motivasjon – løsningsorientert/kommunikativ og med evne til å bygge nettverk Foretaksomhet Utvikle ideer – handlekraft – organiseringskompetanse Inspiro – som jeg vet at Giske også har besøkt – det var jo der han måtte hoppe i et imaginært tau - er en måte å sette dette i system i skolen – for alt dette KAN læres og det BØR læres – men det fordrer en noe annen skolekultur enn i dag – blant annet . HSH er derfor veldig stolt av at dette er et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune, UE og HSH – og der en av våre ansatte gjør nettopp det vi mener det må bli mer av: Hun jobber både hos oss og i skolen! Inspiro bygger på: tverrfaglighet, reelle og langsiktige oppdrag som elevene skal løse, alene og sammen med andre, tette partnerskap med livet utenom skolen – les arbeidsliv og annet samfunnsliv Vi tenner ildsjeler i samarbeid med

8 Sosialt entreprenørskap
Flere av oppdragene ved Inspiro har en sosial dimensjon. UE har også løftet fram sosialt entreprenørskap (første klikk) – og HSH bidrar i utprøving av tilrettelagte undervisningsmodeller. I år var vi i HSH blant annet på flere ungdomsskoler for å lære elevene om hvordan de kan ta sosialt ansvar gjennom entreprenørskap. Vi hadde også med oss ledere i ulike medlemsbedrifter – (KLIKK) her er et bilde fra en av de bedriftene som deltok – har dere en idé om hva slags bedrift dette er? (Tenkepause) Jo, dette er fra (KLIKK) Cathinka Guldbergsenteret – et sykehjem i Oslo. Elevene ble forundret – kanskje ble dere det også. Cathinka Guldberg var en sosial entreprenør lenge før ordet var oppfunnet. Hun startet blant annet den første sykepleierutdanningen i Norge – med 1 student – snakk om entreprenør; det er jo nå blitt blant de største profesjonsutdanningene! HSH vil at flere av våre virksomheter skal bidra inn i skolen også i slike prosjekter som løfter det sosiale prosjektet. Derfor har vi utviklet denne veilederen (KLIKK) som oppfordrer ledere til å bli mentorer for å stimulere til å starte ungdoms- og elevbedrifter. Skal vi opprettholde et velferdssamfunn er vi avhengig av at elever lærer å ta sosialt ansvar i eget lokalmiljø. Og vi har forskning som viser at dette er undervisning som fungerer:

9 Arbeid med ungdomsbedrift
….mer enn dobler sjansen for å starte egen bedrift ….bedrer elevenes samarbeidsevner ….øker motivasjonen for å lære ….reduserer fravær på skolen Entreprenørskap – gir resultater! UE har i samarbeid med Østlandsforskning, Nord-Trøndelagsforskning og Nordlandsforskning gjennomført et tyvetalls evalueringer av arbeidet med entreprenørskap i utdanning. Alle har samme konklusjon; entreprenørskap i skolen gir resultater. Etableringsraten øker fra rundt syv prosent ellers i befolkningen til opp mot 20 prosent blant UB-elever Over 90 prosent av lærerne sier at det betyr mye for elevenes samarbeidsevne 75 prosent av elevene sier at det gjør skolegangen mer interessant og spennende 32 prosent av elevene i UB med IA-avtale sier at arbeidet har bidratt til å redusere fraværet deres 21 prosent har endret holdning fra mitt fravær angår bare meg til mitt fravær angår og har konsekvenser for andre Hva skjer egentlig av aktivitet? KLIKK

10 17059 frivillige 150121 elever 20 ulike programmer 2308 lærere
Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 340 kommuner 1179 skoler 2308 lærere 6310 aktiviteter 17059 frivillige UE har omlag 90 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og 17 fylkesorganisasjoner. Den desentraliserte strukturen gjør at fylkesforeningene har nær kontakt med brukerne, det vil si lærerne, skolene, lokale myndigheter og lokalt arbeids- og næringsliv. Total omsetning i 2009 (korrigert for interne transaksjoner) var på 80 millioner kroner. UE er tilsluttet den europeiske moderorganisasjonen JA-YE Europe (3.1 mill studenter i 38 land) og JA Worldwide (9.8 mill studenter i alle verdensdeler) – tall fra 2009. Merk her at frivillige er næringsliv. Det er alle som stiller som veiledere til UEs programmer. Men vi kan bli flere og jobber kontinuerlig med dette (HOLD OPP VÅR NYE BROSJYRE! – den samme som nevnt på lysbildet om sosialt entreprenørskap). Skoleeiere må også utfordres til å slippe næringslivet til. Jo høyere opp i utdanningssystemet - jo flere stengte dører. (Er vi ikke kompetente nok?) Jeg tror vi må skape en organiseringsform som favner mange og som sikrer spredning. KLIKK elever Tallene gjelder skoleåret 2009/20010

11 Vi trenger å fortsette spleiselaget og samarbeidet om dette viktige arbeidet. Å ha en arena for samarbeid med alle partene i arbeidslivet i tillegg til departementer og skoleeiere er helt unikt. Derfor denne illustrasjonen på hvordan vi faktisk samarbeider i dag om noe av det viktigste vi kan gjøre: nemlig å skape et fundament for ny vekst og utvikling i skolen. Ungt Entreprenørskap representerer en av de viktigste drivkreftene for samarbeid mellom næringsliv og skole, og våre erfaringer derfra må være en grunnpilar i det videre arbeidet. Det er nå vi bretter opp ermene alle sammen.

12 Forventninger: Skolen må oppøve entreprenørielle kompetanser på alle nivå og gjennomgående i alle fag Elever og studenter må lære mer om hvordan drive, organisere, finansiere og utvikle en bedrift Etterutdanning for lærere må innebære utveksling med næringslivet Flere fra næringslivet må jobbe heltid eller deltid i skolen Skolen må ha faste strukturer for samarbeid med næringslivet – samfunnskontrakten må handle om mer enn lærlingordning Og når entreprenørene kommer må gründerpakken være på plass! Jeg vil si noe om forventninger HSH har til skolen: Skolen må oppøve entreprenørielle kompetanser på alle nivå og gjennomgående i alle fag – dette går ikke av seg selv, og lærerutdanningene må følges med et kjærlig men strengt blikk. Elever og studenter må lære mer om hvordan drive, organisere, finansiere og utvikle en bedrift – næringslivskunnskap er viktig, og utvikles best i samarbeid med næringslivets folk Etterutdanning for lærere må innebære utveksling med næringslivet – derfor er HSH svært opptatt av at hospitering skal bli en integrert del av læreres etterutdanning, at det skal utvikles bærekraftige modeller for det og at det er tilpasset ulike typer lærere, ulike typer fag, ulike typer næringsliv – og vi er overbevist om at det er et potensial for at flere fra næringslivet hospiterer i skolen. Utdanningsdirektoratet har lyst ut en liten pott penger til utprøving av slike modeller – HSH er spent på om et prosjekt vi er involvert i – rettet mot Service og samferdsel – får midler. Dette kan være en start på et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Flere fra næringslivet må jobbe heltid eller deltid i skolen – det er mye snakk om deltidsproblematikk for tida. Jeg ønsker meg flere fra næringslivet som jobber deltid i skolen. Den kompetanse og erfaringsbakgrunn som de har oppveier for manglende formell kompetanse Skolen må ha faste strukturer for samarbeid med næringslivet – samfunnskontrakten må handle om mer enn lærlingordning. KD har lenge varslet at det er behov for å fornye samfunnskontrakten for å økte tilgangen på læreplasser. HSH mener det er på høy tid å inkludere arbeidslivets parter i samarbeidsstrukturer i hele utdanningsløpet. Og når entreprenørene kommer må gründerpakken være på plass! – (fyll ev ut selv) La meg til slutt oppsummere gjennom de pedagogiske ordene : HVA – HVORFOR – og HVORDAN

13 HVA ” Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller metode.” Innst.S.nr.185 ( ) Hva er entreprenørskap: Dette er en av de viktigste motivene for innføring av entreprenørskap i utdanningen. Jeg har valgt å understreke dette fordi skolen må avspeile samfunnet utenfor. Elever og lærere må lære å benytte seg av arbeidsmetoder som også gjelder i arbeidslivet. Elever må være forberedt på det arbeidslivet de ALLE skal ut i. Derfor må entreprenørene være med på å skape fremtidens utdanning – tilpasset arbeidslivet på utsiden av skolen.

14 HVORFOR Sikrer kompetanse til å mestre eget liv
Sikrer fremtidige arbeidsplasser Sikrer elevers forståelse av det å være arbeidstaker / arbeidsgiver Sikrer et fremtidig velferdssamfunn Hvorfor entreprenørskap: Alle disse perspektivene er grunnlaget for entreprenørskap i utdanningen. Vi snakker om: Sikrer kompetanse til å mestre eget liv: handler om å lære å mestre krevende omstillinger. Det gir kompetanse til å mestre eget liv, delta i et demokrati og utvikle sitt positive potensial. Fokuset går fra å være ferdig utdannet til å ha lyst og evne til å lære hele livet (Livslang læring). Sikrer fremtidige arbeidsplasser: Norge trenger grundere - innovative, nytenkende og modige mennesker. Vi trenger mennesker som er istand til å se nye muligheter. Sikrer elevenes forståelse av å være arneidstaker/arbeidsgiver; handler om å lære betydningen av å være arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi mener det kan skje gjennom å gi alle elever tilbud om elevbedrift. Sikrer et fremtidig velferdssamfunn; gjennom sosialt entreprenørskap som handler om å gjennomføre bedrift med sosiale, fremfor finansielle motiver gjennom å fremme evne til å bruke prinsipper fra næringslivet. Dette er viet stor oppmerksomhet i innovasjonsmeldinga – Et nyskapende og bærekraftig Norge. For HSH er entreprenørskap helt grunnleggende i vårt syn på fremtidig kompetanse.

15 HVORDAN Utdanning i entreprenørskap som metode
Utdanning for entreprenørskap Utdanning om entreprenørskap Skolen må ha faste strukturer for -samarbeid med næringslivet = læringslivet Hvordan gjennomføre entreprenørskap i utdanningen: Entreprenørskap skal ikke inn i utdanningen som et eget fag – det er kulturen for innovasjon, nytenkning og handlekraft som er viktig. Vi snakker om pedagogisk entreprenørskap! De gjennomgående perspektivene! Det må bygge på: tverrfaglighet, reelle og langsiktige oppdrag som elevene skal løse, alene og sammen med andre, tette partnerskap med livet utenom skolen – les arbeidsliv og annet samfunnsliv Skoleeiere må også utfordres til å slippe næringslivet til. Jo høyere opp i utdanningssystemet - jo flere stengte dører. (Er vi ikke kompetente nok?) Utdanning i entreprenørskap som metode: Dette er å lære ulike metoder for å gjennomføre entreprenørskap – det pedagogiske aspektet. Det å skape en kultur for innovasjon og utvikling. Dette må utdanningen implementere i hele skole-organisasjonen. Utdanning for entreprenørskap: Det handler om å bli kompetent til å utføre entreprenørskapet. Fremtidens lærere må gjennom sin utdanning samarbeide med lokalt samfunn og arbeidsliv for å bli kompetent til å utføre entreprenørskapet; lære om og dra i gang! Utdanning om entreprenørskap Dette har vi hatt i skolen i lang tid. Å gjennomføre isolerte fag om entreprenørskap. Det er ikke intensjonen til fremtidens utdanning. Skolen må ha faste strukturer for samarbeid med næringslivet For å gjennomføre dette er samarbeid mellom skole og arbeidsliv helt avgjørende. Jeg har valgt å kalle denne felles læringsarenaen – LÆRINGSLIVET Ungt Entreprenørskap representerer en av de viktigste drivkreftene for samarbeid mellom næringsliv og skole, og har mange gode pedagogiske programmer. Alle lærere må få erfaring og tilgang til dette gjennom sin praksisteori. Vår hypotese er at skoler og arbeidsliv har mange av de samme forventningene og drømmene om hva god opplæring er. Det er stor vilje til samarbeid men vi er usikre på hvordan vi får det til i praksis. Derfor planlegger vi nå i samarbeid med Utdanningsforbundet en større undersøkelse for å avdekke bedriftslederes syn og erfaring på et slikt samarbeid. OG like viktig: Læreres syn på det samme. Vi tror lærere og bedriftsledere har mange av de samme målsettingene men at det fremdeles er behov for å utvikle felles arenaer som forener det beste fra skole og næringsliv. Vi har STORE forventninger til entreprenørskap i utdanningen. Vi (næringslivet) ser frem til å bidra med vårt engasjement og vår kompetanse. Derfor må vi slippe til entreprenørene. Entreprenører vil forme fremtidens utdanning med skaperkraft, nytenkning og gjennom bruk av læringslivet.

16 Takk for oppmerksomheten! Hammer Madsen, HSH


Laste ned ppt "Entreprenører vil forme fremtidens utdanning Vibeke Hammer Madsen, HSH"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google