Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005

3 SKIFTARBEID Hva skjer med oss?

4 SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

5

6 Skiftarbeid = eksponering Den gode skiftplan = verneutstyr

7 HVOR MANGE MENNESKER SNAKKER VI OM? I Norge er det ca skiftarbeidere (hvorav en vesentlig del er nattarbeidere)

8 HVORFOR BLIR DET MER OG MER SKIFTARBEID? 1. Tekniske årsaker- ikke alle maskiner kan slås av og på 2. Økonomiske årsaker- utstyr og maskiner koster penger 3. Sosiale årsaker- blindtarmen kommer om natten 4. Servicemessige/kommersielle årsaker- HURRA, NÅ ER ET NATTÅPENT!

9 SKIFTARBEID I DENNE SAMMENHENG ER MENT SOM ARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

10 SKIFTPLANER Kontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

11 DISKONTINUERLIG SKIFTSYSTEM

12 KONTINUERLIG SKIFTSYSTEM

13 ROTASJON Langsomt roterende skift: 7 døgn eller mer på samme skift Hurtigroterende: 4 eller færre døgn på samme skift Faste skift: Kun arbeid på et skift

14 DESYNKRONISERING

15 TYPER SKIFTARBEID PERMANENTE SKIFT - VANLIGST I USA ROTERENDE SKIFT - DOMINERER I EUROPA OG JAPAN

16 FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet. Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

17 DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

18 MELATONIN

19 Corpus pineale

20 MELATONINKURVEN

21

22 HVA ER MELATONIN ?  har med normal søvn å gjøre  produseres i corpus pineale (hjernevedhenget)  har med styring av andre hormoner å gjøre  har med immunforsvaret å gjøre  har med antioksydant virkning å gjøre

23 "ZEITGEBERS" •elementer i omgivelsene som angir tid, eks. lys-mørke •1729: de Marian så at bladene åpnet seg vekk fra lys/mørke- omgivelser •1832: de Candolle fant at døgnrytmen til plantene var timer •1962: Aschoff/Wever: Fjernet mennesker fra normale omgivelser i 19 døgn, (døgnrytme på 25 timer) •1964: Siffre bodde i hule i 60 døgn, (døgnrytme 25 timer)

24 DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR

25 KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT KLOKKESLETT 36,1 36,2 36,3 36,4 36,5 36,6 36,7 36,8 36,9 KROPPSTEMPERATUR CELCIUS DAGSRYTME 6. NATTSKIFT Colquhoun et ak,1968 KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT

26 DØGNRYTME, ADRENALIN

27 ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER •kroppslengde •blodtrykk •kroppstemperatur •hormon- forandringer •smerteterskel •psykiske reaksjoner •effektivitet •respirasjon •medisineffekt

28 HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE SKIFT?  økonomi (viktigste årsak)  arbeidsledighet  eneste jobbmulighet innenfor faget  "tvunget" fra bedriften  bedre fritidsmuligheter  muligheter for å kunne jobbe ekstra de fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeid var uforandret

29 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SIKKERHET?

30 Hjemmeulykker i England  forårsaket av grønnsaker  3400 av kleskurver  37 av tekaker  5900 under forsøk på å ta av seg buksen  under påføring av strømper

31 REAKSJONSTID

32 ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA  trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer  de har dobbelt så mange ulykker kl som de andre 16 timene til sammen  de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

33 RISIKO FOR ULYKKER

34  Exxon Valdez  Tjernobyl  Bhopal  Three Mile Island  Estonia

35 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

36 HJELP TIL KLESVASK

37 DET SOSIALE LIV

38 FAMILIELIVET •Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov •Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen •Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten kan være høyere hos skiftarbeidere

39 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

40

41 SØVN HOS SKIFTARBEIDERE

42 KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

43 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ FRAVÆR?

44 Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE a case-control study •13000 sykmeldinger på HPI •undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel- skjelettsykdom, mage-tarm- sykdommer og neoplasmer •undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

45 ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR

46 KONKLUSJONER •incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere •nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene •viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid •gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre ?

47 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ UTVIKLING AV HELSEEFFEKTER?

48 MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFTARBEID •økt dødelighet? •hjerte-kar sykdom? •økt sykefravær? •nevrologisk sykdom? •psykiatriske lidelser? •spiller alder noen rolle? •spiller kjønn noen rolle? •sosiale effekter? •abortrisiko? •misdannelser? •skismisseprosent? •"psykosomatiske sykdommer?

49 HELSEEFFEKTER  psykiske effekter  mage-tarm  hjerte-kar- sykdom  risiko ved graviditet  muskel-skjelett- sykdom (?)  kreft (?)

50 HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? •føler jeg meg frisk? •er det diagnostisert sykdommer i større grad? •er det høyere sykefravær? •er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon? •er det større dødelighet?

51 HEALTHY WORKER EFFECT •ved søknaden •ved medisinsk undersøkelse •ved fortsatt arbeid (noen søker dagtid av helsemessige grunner)

52 DANSK STATISTIKK VISER •blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid •blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

53 FORSKNING? (WALKER 1966) •fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke •resultater: –100% ville ha det nye systemet etter utprøving –50% sa at søvnen var bedre •samtidig ble: –arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer –lønnen ble øket med 20%

54 THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955 •det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere •det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere •for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig

55 HELSEBELASTNINGER

56

57 GENERELT OM HELSEFFEKTER •det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid •eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere •forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

58 PSYKISKE PROBLEMER (sammenfatning av forskningen) •overhyppighet hos skiftarbeidere av –irritabilitet –rastløshet –tristhet –angst –nervøsitet •mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift •ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at “latente” psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

59 MAGE-TARM-PLAGER (sammenfatning av forskning) •sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere •økt risiko for symptomer som –obstipasjon –magesmerter •økt risiko for dyspeptisk sår •sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

60 AANONSEN 1960 •det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

61 HARRINGTON, 1980 •det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

62 DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM •sigarettrøyking •høyt blodtrykk •høyt kolesterol

63 KOLLER (1978) •undersøkte 270 personer på østerrisk olje-raffineri •sykelighet på grunn av hjerte-kar-sykdom –skiftarbeidere 20% –dagarbeidere 7% –tidligere skiftarbeidere15%

64 KNUTSSON ET AL (1985) •fulgte 1 mill kvinner og menn i et år •fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt •konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

65 ALFREDSSON (1982) •1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjerte- kar-sykdom: •MENN: –1. Monotoni i arbeidet(RR: 1,32) –2. Skiftarbeid (RR: 1,29 • (røyking)(RR: 1,28) •KVINNER: –1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet –2. Skiftarbeid •(fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)

66 SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) •1. del: RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE –504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere –fulgt fra –RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD – 9 dagarbeidere fikk CHD •2. del: PROSPEKTIV –ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio) –økt blodtrykk

67 Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos en cohort skift- och dagarbetere /83

68 ELSNER ET AL (1994): CARDIOVASCULAR DISEASES IN RETIRED NIGHT AND SHIFTWORKERS •explored retired workers because of the healthy worker effect •536 persons, questionnaire •the results confirm the hypothesis that night and shiftwork is a risk to cardiovascular diseases, especially myocardial infarction •more people who were "changers" from shift work to day work have CHD

69 Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) •Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere •Hos dem som hadde jobbet skift var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38 •RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid •RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid

70 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) •Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene •Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjerte- kar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen

71 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) •kvinner har den samme risiko som menn •risiko starter etter 2 år i skift- arbeid •dose-respons mekanisme

72 RISIKO VED GRAVIDITET

73 AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) •900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg •spørreskjema •økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44) •fant mindre fødselsvekt hos ikke- røkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

74 NURMINEN 1989 •sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn •Hos skiftarbeidere: –ingen risiko for misdannelser –høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå –lav fødselsvekt

75 XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) •undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri) •ikke-røkere og ingen bruk av alkohol •signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

76 AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) •deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985) •registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap •relasjon mellom eksponering og spontanabort •nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63 •senabort (etter 12 uker): OR=3,33 •ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort

77 NURMINEN 1995 •systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skiftarbeid og graviditet •12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt •risiko varierer mellom 1,4 og 4,4

78 KONKLUSJON •nattarbeid inneværer en risiko for forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet: –abort –for tidlig fødsel –lav fødselsvekt •risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3- 4,4 •risiko er for stor til å akseptere •det er nødvendig med tiltak

79 LØSNINGER

80

81

82 TUREK, VAN REETH (1989) Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre re- synkrotiseringen raskere Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

83 ORTH-GOMER (1983) •sammenlignet to grupper arbeidere: –arbeidet skift med uret –arbeidet skift mot uret •Konklusjon: –Gruppe 1: •sov bedre •var mindre irritable •hadde lavere blodtrykk •hadde mindre fett i blodet

84 OSTBERG (1973) •37 data-arbeidere –A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift –B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

85 SKIFTBYTTE •morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl •skiftbytte kl er bedre enn kl , nattskiftet starter da kl , som øker den sosiale verdi av fritid •morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl , det vil forringe søvnen etter nattskiftet •starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

86 HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) •så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 •morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere •korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås •rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker •24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå •rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt •B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker

87 •regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder •skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer •rotasjon må være regulær •flest mulig fri week-ender •hyppigere helsekontroll (?) •bedre spisevaner på skiftarbeid HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2)

88 HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT? •personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift •personer med fordøyelsesproblemer •personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) •personer med hjertesykdom •kvinner i første del av graviditet •(personer som bor alene) •(personer i støyutsatte områder)

89 HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL PROBLEMET? ALTERNATIVER: –ikke gjøre noe som helst –ta konsekvensen av foreliggende dokumentasjon og innføre vernetiltak for skiftarbeidere –søke å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø

90 SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er ikke en fordel for skiftarbeideren

91 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN


Laste ned ppt "SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google