Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge

2 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund2 Farger og sanser Vi mennesker opplever farger både subjektivt og objektivt.  I det menneskelige øyet har vi alle det samme fysiologiske grunnlag for å kunne se farger, og farger har en virkning på oss som i hovedtrekk er lik for alle.  -men vi er også alle preget av kultur og erfaring og en del av fargeopplevelsen er derfor svært individuell og personlig..

3 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund3 Hvordan ser vi? Selve synsprosessen forgår i to deler:  Vi sanser lyset med øyet  Sanseinntrykket transporteres så gjennom synsnerven til hjernen der selve synsoppfattelsen foregår

4 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund4 Hvordan er øyet oppbygd 

5 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund5 Staver og tapper Stavene kan ikke se farger. Det er dem vi ser med om natten. Med tappene ser vi farger. Vi har tre typer tapper som er følsomme for henholdsvis blått, grønt og rødt lys. Det er flest røde tapper, så kommer de grønne, og det er bare få tapper som er følsomme for blått lys. Alle de farger som øyet ser, er satt sammen av rødt, grønt og blått.

6 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund6 Mye vi ikke vet Øyets fysiologi har en sammensatt oppbygning og funksjon. Vi vet hva som skjer i øyet når lyset reflekteres fra en gjenstand og vi vet hva som skjer i hjernebarken når signalene omdannes til synsinntrykk. Men vi vet lite om det som skjer mellom øyet og hjernebarken.

7 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund7 Fargeblindhet De fleste ser farger på samme måte, men noen av oss opplever farger annerledes. Vi sier at de er fargeblinde. Fargeblinde opplever fargene helt annerledes enn de med normalt syn. Fargeblinde har vanligvis problemer med å skille mellom rødt og grønt og blått og grønt. Fargeblindhet ligger i X-kromosomet. 8% av alle menn er fargeblinde. Kvinner er svært sjelden fargeblinde.

8 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund8 Hva ser du?

9 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund9 Fysikken har svar. Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvordan får regnbuen sine farger? Dette er noen av de dagligdagse mysterier der fargene spiller en rolle. Fysikken kan være med på å gi noen av svarene.

10 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund10 Temperatur og bølgelengde Når vi varmer opp en glødetråd, vil vi se at lyset fra den endrer seg med temperaturen. Når glødetråden har romtemperatur, sender den ikke ut lys. Gjør vi glødetråden varmere, sender den ut stråling og lys. Når den har nådd 600 grader, er den rødglødende. Stiger temperaturen ytterligere, blir den oransje og senere gul. Ved 3000 grader, som er den høyest mulige temperatur for en glødetråd, blir tråden hvit. Bølgelengdene og dermed fargene avhenger av temperaturen. Jo høyere temperaturen er, jo kortere bølgelengder sender glødetråden ut.

11 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund11 Lyskilder og farger Forskjellige lyskilder har forskjellige spektre og hver lyskilde gjengir fargene forskjellig. Halogenpæren har et hvitt lys og kaster derfor hvitt lys på gjenstander. Glødepæren har mange gule og røde bølgelengder i sitt spekter og kaster derfor et mer gyllent og varmt lys. Lavenergipæren har et begrenset spekter med flere grønne og gule bølgelengder, og er dårlig egnet til å gjengi fargene i omgivelsene. Dette bør en ta hensyn til ved valg av belysning både i hjemmet og på arbeidsplassen.

12 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund12 Fargenes psykologi Fargene forbinder vi som oftest både med noe positivt og noe negativt. Fargene har både en generell ”symbolverdi” og gjerne en personlig verdi i tillegg.  Blått er uendelighetens farge. Står for stabilitet, troverdighet, tro, ro og uforanderlighet. (Konservative partier velger gjerne blått som sin farge.)  Rødt er en hissig farge. Den står for dynamikk, viljekraft, begjær, energi, varme, agressitivitet, kjærlighet og lidenskap. (Sosialismen og kommunismen har valgt rødt som sin farge.)  Grønt er utrykk for ro, trygghet og stabilitet. Grønt er håpets farge, men den står også for angst og sjalusi.  Gult forbinder vi gjerne med lykke, glede, visdom, framtid, forandring, men også med svik, falskhet og surhet.

13 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund13 Fra Platon til Goethe  Platon systematiserte fargene i et lineært system med sju farger  Newton fant at hvitt lys danner alle fargene ved å sende lysstråler gjennom et prisme og spalte lysstrålen  Goethes fargelære bygger på at fargen oppstår når lys og mørke møtes. Verken mørke eller lys er synlig. Lyset kommer til syne når det treffer en gjenstand og skaper en farge. Goethes fargelære omhandler menneskets opplevelse av verden. Goethe tar for seg tre sider av det fenomenet som kalles fargeopplevelse.

14 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund14 Fysiologiske farger Det er de fargevirkninger som oppstår spontant i øyet og som avbildes på netthinnen som en reaksjon på det man har sett.

15 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund15 Fysiske farger Dette er "lysfarger" og kan derfor aldri være en fast egenskap ved et materiale eller være tilknyttet et pigment.

16 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund16 Kjemiske farger Disse fargene finnes i dyre-, plante- og mineralriket og er bundet til selve stoffet. Fargene er avhengig av lysets tilstedeværelse. Harmoniske farger Karakteristiske farger Karakterløse farger

17 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund17 Ittens fargelære Ittens fargelære er en harmoni og kontrastlære. Med harmoni menes likevekt. Den er ment som en hjelp til forståelse av hvordan fargene er bygd opp, og hvordan de kan brukes i arbeidet med farger. Utgangspunktet for de syv fargekontrastene er den 12 delte fargesirklen, med primærfargene rød, gul og blå.

18 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund18 Ittens fargesirkel

19 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund19 Itten – forts. FARGE MOT FARGE KONTRAST LYS - MØRK KONTRAST KALD - VARM KONTRAST

20 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund20 Itten forts. KVANTITETS KONTRAST KVALITETS KONTRAST SIMULTAN KONTRAST KALD - VARM KONTRAST KOMPLIMENTÆR KONTRAST

21 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund21 Komplementærfarger

22 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund22 Komplementærfarger

23 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund23 Fargesirkelens farger Den maksimale gule fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig,hvitaktig eller sortaktig Den maksimale røde fargen som verken er gulaktig eller blåaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale blå fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale grønne fargen som verken er blåaktig eller gulaktig, hvitaktig eller sortaktig Hvit som verken er kulørt eller sortaktig Svart som verken er kulørt eller hvitaktig

24 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund24 Runges modell

25 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund25 Begreper som er viktig  Fargetone/kulør (hue) Kulørspekteret (tenk deg fargene rundt fargehjulet)  Metning (saturation) Vi blander fargen med grå (sort+hvit) (tenk deg at du beveger deg inn mot hjulets midtpunkt)  Valør (lightness/brightness) Vi tilsetter sort og hvit (tek deg at du løfter hjulet opp mot lyset eller senker det ned i mørket)

26 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund26 Color Management System c a b

27 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund27 Farge på skjerm  Additive farger – lysfarger med primærfarger: R ed B lue G reen  Tar utgangspunkt i en mørk flate og tilfører lys som skaper farge (monitor/videokanon/TV etc)  Har 256 fargetoner av hver farge (0-255)

28 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund28 Trykkfagre  Subtraktive farger – trykkfarger med primærfarger: C yan M agenta Y ellow Blac K  Tar utgangspunkt i at tekst og bilder skal trykkes på en lys flate (papiret). Ved å legge til farge tar man bort lys (trykkfarge og utskriftsfarge).

29 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund29

30 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund30 Fargesystem Fargesirkelen (med sort og hvit) er basis for de forskjellige fargesystem.  NCS (Natural Colour System): brukes for malingsprodukter  RAL: system utbredt for industrielle produkter  PMS (Pantone Matching System): brukes i trykkeribransjen

31 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund31 Kulører:Goethe:Kinesisk fargesymbolikk: Moderne fargeforsøk: Rød aktivitet, høy energi verdighet, tiltreknings- kraft kjærlighet, glede, hjerte- problemer, opphisselse aggresjon, opphisselse, høy aktivitet Orange varme, hissighet, oppfarende livskraft, styrke, energi, vennlighet oppmuntrende, optimisme, livsglede Gul forstand, fornuft, intellekt, glede styrker konsentrasjonen og rasjonelle tanker oppmuntrende, anti- depressiv, stimulerer intellekt Grønn passivitet, hvile, stillstand, fornuft, sanselighet vekst, stillhet, roberoligende, harmoniserende, styrker selv-kontroll Blå rolig, stabil, distanserende, dragende, forstand inspirasjon, intuisjon, selvkontroll, stabilitet kjølende, avslappende, konsentrasjon, indre for- dypelse Fiolett fantasi, filosofi, melankoli, uro, mystikk stor åndelig visdom eller angst for livet stimulerer dypere åndelige tanker eller fremmer depresjon og angst Rosa fantasi, filosofi, melankoli, uro, mystikk lett, feminin energidemper uro og aggresjon

32 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund32 Hvordan bruke farger?  Farger brukes for å tiltrekke seg lesere. De bidrar ikke til bedre lesbarhet. Ta f.eks. tilfellet med konvolutter. Skal de kunne lokke leseren inn til en «opplevelse», noe som allerede fra starten av virker positivt, er det viktig å vite hva man gjør når man avviker fra den vanlige hvite fargen.  Dersom farger skal legges under tekst- elementer som også skal ha god lesbarhet, skal de dempes ned på pastellnivå.

33 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund33  Unngå farger som ligger i det «turbulente psykologiske feltet» Husk! Trykksaken har bare noen sekunder på seg til å skape interesse og forventninger.  Dersom farger benyttes til å skape en samlet form (dekor), må dette skje på fargenes premisser. Det lesbare får med dette en underordnet rolle og må derfor styrkes på annen måte.  Fargeblandinger bør alltid følge tradisjonelle regler for harmonier.

34 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund34  Ikke bruk (klare) farger dersom det ikke tiltrekker eller fremmer gjenfinningsevnen til innholdet i stoffet.  La det vesentlige av stoffet (innholdet i publikasjonen) bli utformet slik at fargen ikke er avgjørende for leseresultatet. Bruk farger til å myke opp siden og til å gjøre det lettere å navigere i publikasjonen. 8. Jo større fargeflate som benyttes, jo mer må du ta hensyn til de psykologiske effektene.

35 GP Høst 2001Høgskolen i Ålesund35 To råd Bruk av farger i trykte medier dreier seg hovedsakelig om to ting. Benytte farger som støter færrest mulig. Sette sammen farger som er faglig harmoniske. Høres dette selvfølgelig ut? Prøv å innfri begge deler på én gang.


Laste ned ppt "Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google