Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i Hedmark Relasjoner, tilknytning og psykisk helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i Hedmark Relasjoner, tilknytning og psykisk helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i Hedmark Relasjoner, tilknytning og psykisk helse

2 Utgangspunkt (Phillips & Adams, 2000 ) Barnehagen kan fremme barns utvikling og øke deres livskvalitet eller Barnehagen kan påføre barn risiko og belastning i form av negative relasjoner

3 Disposisjon  Snur om på temaene –  Begynner med psykisk helse  Tidlig utvikling og tilknytning  Relasjoner  Dette er barnehagens viktigste arbeidsredskap

4 Psykisk helse – psykiske vansker

5 Hva er psykisk helse  Å utvikle en sunn psykisk helse – en relasjonell prosess (Braarud, 2012)  Krever en positiv og gjensidig tilpasning mellom kjennetegn ved barnet (for eksempel temperament og medfødt sårbarhet) og barnets miljø over tid  Forventninger og miljø som er samstemte med barnets kapasitet, unike kjennetegn og uttrykk/atferdsstil (Flaten, 2013)  Hjemmet og barnehagen – viktigste miljøfaktorer i førskolealder

6 Psykisk helse små barn - definisjon  Barns kapasitet til å oppleve, regulere og uttrykke følelser, utvikle nære og trygge relasjoner og utforske omgivelsene og lære (Braarud, 2012)

7 Psykiske vansker  Når den psykiske helsen ikke blir fremmet  Skyldes som oftest en feiljustering i transaksjonsprosessene mellom barn og miljø over tid (Smith, 2010)  Barnet som system har ikke greid å tilpasse seg risiko og belastninger  Tilførsel av beskyttelsesfaktorer og støtte – viktig  For eksempel gode relasjoner i barnehagen

8 Psykiske vansker, forts  Psykiske vansker er lettere psykiske plager som påvirker barnets oppgaver i hverdagen negativt  Kommer til uttrykk som  Dårlig sosial fungering, vansker i lek, takler dårlig brudd på rutiner, uro, lite utforskende, klengete overfor voksne, mye trass og sinne, avflatet emosjonelt  Lek og læring hemmes for disse barna  Gjelder15-20 % av norske barn (Mathiesen et al., 2009)

9 Vanlige psykiske vansker  Internaliserte vansker: tilbaketrekking, sjenert, engstelse, fysiske ”vondter”, gledesløshet – gjør lite ut av seg  Eksternaliserte vansker: uro, impulsivitet, hyperaktivitet, ureddhet, trass, sinne, raseri, fysisk voldsom – gjør mye ut av seg

10 Til ettertanke  Barnehagen avdekker for sjelden barn med internaliserte vansker (Berg-Nielsen et al., 2012)  Det samme gjelder skolen  Dette er barn som ofte har store subjektive plager  De er ofte ikke til bry for andre

11 Psykiske lidelser  De psykiske vanskene kvalifiserer til en barnepsykiatrisk diagnose  7% av norske førskolebarn (Wickstrøm et al., 2011)  Atferdsvansker: 2,5%  Depresjon, 2%  ADHD: 1,9%  Angst: 1,5%  Går utover barnets funksjonsnivå i vesentlig grad – hjemme, sammen med jevnaldrende, i barnehagen  Utvikling og livskvalitet hemmes  Mange barn barn har flere diagnoser = sammensatt problematikk  Bør ha konsekvenser for utredning, tiltak, tverrfaglig samarbeid og evaluering av effekt av tiltak

12 Stabilitet  For de fleste barn – psykiske vansker og lidelser går over  MEN: relativt stabile problemer for noen barn (Kim-Cohen et al., 2003; Mathiesen et al., 2009)  Psykiske vansker ved 18 mnd – 25% har vanskene fortsatt ved 4 år  Psykiske vansker ved 4 år – 40% har vanskene fortsatt ved 10 år  De fleste ungdommer med psykiske lidelser har hatt (ofte ubehandlede) psykiske vansker i barndommen  Tidlige tiltak – kan hindre stabilitet  Barnehagen – et stort ansvar for  Å avdekke barnets vansker  Selv hjelpe og støtte barnet i hverdagen (og samarbeide med foreldrene)  Raskt henvise til andre fagpersoner/enheter ved behov

13 Risikofaktorer- psykiske vansker hos barn (S-og Hdir, 2007)  Komplekst samspill mellom biologiske kjennetegn ved barnet (sårbarhet) og risikofaktorer i barnets miljø  Vanlige risikofaktorer i førskolealder  Medfødte sårbarheter hos barnet  Psykiske vansker hos forelder  Store vansker i parforholdet  Skilsmisse ( TT studien)  Negativt samspill  Negativ oppdragelsespraksis  Omsorgssvikt!  I barnehagen  Negative relasjoner til voksne og/eller andre barn

14 Beskyttelsesfaktorer  Positivt samspill med foreldre  Trygg tilknytning  Positive relasjoner til andre voksne – for eksempel personalet i barnehagen  Sosial kompetanse  Kan fremmes i barnehagen  Krever ofte systematisk arbeid  Ikke nok å leke med andre barn

15 Psykiske vansker og relasjoner  Nær sammenheng mellom psykiske vansker og kvalitet på voksen-barn relasjonen (for eksempel Pianta, 2001)  Eksternaliserte vansker – konflikt i relasjonen  Internaliserte vansker (angst/tristhet) – lite nærhet i relasjonen  Bedre kvalitet på voksen-barn relasjonen – tiltak med god effekt – reduserer psykiske vansker  Nær sammenheng mellom psykiske vansker og negative relasjoner til jevnaldrende  Støtte barns lek – viktig tiltak

16 Døfte eller pauseprate  Hvordan kan man i barnehagen bli bedre på å avdekke internaliserte vansker hos barn?

17 Tilbake til starten

18 Det tidlige samspillet  Baggasje ved barnehagestart – hvordan er tidlige behov møtt  Medfødt interesse for sosialt samspill  Avhengighet og trygget – sentralt  Omsorgspersonen må kunne forstå og imøtekomme barnets behov  Foreldrene legger grunnlag for videre utvikling

19 Når det tidlige samspillet går i stå  Ulike grunner (Brazelton & Nugent, 2013)  Barnet kan ha utydelige signaler eller store reguleringsvansker  Krever mer av foreldrene  Foreldrene kan ha egne store vansker –tapper energi, tidligere negative erfaringer – hemmer deres sensitivitet  Mis-match mellom barn og foreldre  ”Danser ikke i takt”  Tidlig hjelp – svært viktig – unngå negativt samspillsmønster  Nye samspillspartnere = nye muligheter = barnehagen en mulig beskyttelsesfaktor

20 Følelser – viktig element i tidlig samspill  Små barn – følelser en kommunikativ funksjon (Schaffer & Kipp, 2014)  Den voksne tilpasser seg til barnets uttrykk  Barnet får en gjensidig rolle – en kompetent aktør  Gråt – den voksne vil roe barnet  Smil – effektivt sosialt signal  Frykt eller tristhet – fører til nærhet og trøst  Sinne – barnet får gjerne hjelp med regulering  Glede – samspillet kan fortsette

21 Følelser, forts  Følelser – kroppslige uttrykk for det man kjenner inni seg  Når voksne deler barnets følelser (affektinntoning) – barnet opplever seg forstått  Negative følelser dempes  Positive følelser forsterkes  Selvregulering utvikles gradvis  Grunnlag for empati overfor andre legges (Stern, 2003)

22 Følelser i barnehagen  Fokus på følelser også i barnehagen – viktig for barns emosjonelle utvikling  Legge vekt på å fremme og bekrefte positive følelser som glede og interesse  Utviklingsfremmende  Hjelpe barnet med å gjenkjenne og håndtere negative følelser som sinne, frustrasjon, redsel, fortvilelse  Ikke avlede – men identifisere og bidra til regulering

23 Selvregulering  Barnets evne til å regulere egne følelser – nervesystemets utvikling, samt samspillserfaringer  Nære relasjoner – best egnet for støtte til regulering  Viktig for sosial fungering og læring  Særlig viktig å kunne regulere negative følelser  Dette må barn beherske før skolestart

24 Tilknytning  Barnets sterke følelsesmessig bånd til omsorgsgiver  En spesielt nær relasjon  4-5 voksne  Sensitiv og tilpasset omsorg med utgangspunkt i barnets behov  Kilde til trøst og støtte når barnet har det vanskelig følelsesmessig

25 Trygg tilknytning  Gjentatte erfaringer med positivt samspill  Barnet stoler på at den voksne forstår barnet og kan hjelpe og trøste ved behov  Balanse mellom nærhet og autonomi  Trygg base for utforskning  Trygg havn for fysisk nærhet, trøst og støtte ved behov  Barnet viser ofte negative reaksjoner ved adskillelse og glede ved gjensyn  Tilknytninghieraki  En er på toppen! Det må vi tåle

26  Beskytter meg  Trøster meg  Viser godhet for meg  Organiserer følelsene mine Trygghetssirkelen Fokus på barnets behov © Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Tar imot meg når jeg søker deg Jeg trenger at du  Passer på meg  Fryder deg over meg  Hjelper meg når jeg trenger det  Har det gøy med meg Jeg trenger at du

27 Utrygg tilknytning  Samspill preget av for lite sensitivitet og forutsigbarhet  Barnet stoler ikke på at noen er der for det  Utrygg unnvikende  Viser ikke at det trenger en trygg base – ber ikke om støtte eller trøst  Lært å klare seg selv – ”besnærende” selvstendige?  Kan bli oversett i barnehagen  Utrygg ambivalent  Vant til uforutsigbarhet  Den voksnes behov styrer  Enten passive eller sutrete/klengete/masete  Kan bli avvist i barnehagen – vekker ofte irritasjon

28 Trygg tilknytning i barnehagen (Broberg et al., 2014)  Kommer til uttrykk  Barnet søker trøst hos den voksne og lar seg trøste (trygg havn)  Barnet lener seg inntil den voksne og slapper av i kroppen  Barnet vil være i nærheten av den voksne ved ulike aktiviteter (trygg base)  Barnet har den voksne i ”øyekroken”  Barnet veksler mellom nærhet og avstand – psykologisk ladestasjon i daglige situasjoner  Kommer og viser frem ting, ber om hjelp med mer  Hører stort sett etter den voksne, samarbeider

29 Trygg tilknytning i barnehagen (Ahnert et al., 2006)  Under 50% av relasjonene mellom personal og barn  Mange barn er ikke trygt tilknyttet en voksen  I familiebarnehager – den voksnes sensitivitet helt sentral  I senterbarnehager – den kollektive samspillskvaliteten betyr mest  Alle i personalet bør ha god relasjonskompetanse

30 Voksen-barn relasjonen  Den aller viktigste faktoren for at barn skal ha det bra i barnehagen  Dokumentert i en rekke studier (for eksempel Burchinal & Cryer, 2003; Phillipsen & Lowenstein, 2011)  Personalet er barnehagens viktigste ressurs  Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt  Aller viktigst for barn med spesielle behov  Samspillet mellom personal og barn gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna  Støtte til samspill med andre barn og utforskning viktig for eldre barn

31 Omsorg  Barn har rett til omsorg i barnehagen (KD, 2006)  Fysisk omsorg (stell og pleie) og psykisk omsorg (gode relasjoner) (Thollin, 2013)  Omsorg = pedagogikk  Hva betyr det i praksis for den enkelte ansatte?  Bør avklares og drøftes  Etisk forpliktelse – man gir barnet omsorg – forventer ikke å få noe tilbake (Hagström, 2010)  En handling må oppfattes som omsorg fra barnets side – barnets respons er viktig (Thollin, 2013)

32 Gode relasjoner (bla Paro, Pianta & Hamre, 2012; Broberg et al, 2014)  Sensitivitet  Barnets signaler fanges opp og blir forstått riktig  Varme og emosjonalitet fra den voksnes side  Trøst  Barnet opplever trygghet  Rom for tilknytning viktig for små barn  Tilpassede responser  Barnets perspektiv tas på alvor  Hjelp til å regulere emosjoner og atferd  Hjelp til utforskning, mestring og læring i daglige situasjoner

33 Er relasjonene gode nok?  Internasjonale studier (feks Kalliala, 2011; Watamura et al., 2010)  Samspillskvalitet varierer på individnivå i personalgruppen  25% meget sensitive, 20% insensitive  Sensitivitet mangler oftest i rutinesituasjoner som stell, måltider, påkledning  Kan utnytte ”høypotente omsorgssituasjoner bedre?”

34 Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012)

35 Avslutning De fleste norske barn er nå i barnehage. Gode personal –barn relasjoner med rom for tilknytning - fremmmer trygghet,trivsel, lek, læring og en og god psykisk helse for barna = gode barnehager en viktig investering for samfunnet

36 Tusen takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i Hedmark Relasjoner, tilknytning og psykisk helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google