Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

+ Praktisk bruk av smertevurderingsverktøy Vår seminar Norsk Barnesmerteforening 11. Mai 2012 Eva Carlsen Barnesykepleier Au! – kan du se det gjør vondt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "+ Praktisk bruk av smertevurderingsverktøy Vår seminar Norsk Barnesmerteforening 11. Mai 2012 Eva Carlsen Barnesykepleier Au! – kan du se det gjør vondt."— Utskrift av presentasjonen:

1 + Praktisk bruk av smertevurderingsverktøy Vår seminar Norsk Barnesmerteforening 11. Mai 2012 Eva Carlsen Barnesykepleier Au! – kan du se det gjør vondt ?

2 + Agenda  Hvorfor systematisk smertevurdering  Tre nøkkelsteg i smertevurdering  Smertevurderingsverktøy på KAB3  ALLE barn har krav på systematisk smertevurdering!!  Multifunksjonshemmede barn og smertevurdering

3 + Hvorfor systematisk smertevurdering?  Poengscore gjør vurderingen av smerte mer konkret  Gir argumentasjon som kan benyttes i legevisitten  Bidrar til bedre forordning og administrasjon av analgetika til barn  Observasjoner gir et konkret uttrykk, som er enklere å dokumentere  Bidrar til lettere å se effekten av smertelindring  Kan benyttes den første tiden etter hjemreise (dersom foreldre involveres)

4 + Tre nøkkelsteg ! Steg 1) Innhent smerteanamnese. Steg 2) Vurdere barnets smerte ved hjelp av utviklingstilpasset smertevurderingsverktøy. Steg 3) Revurdere smerte når smertelindring har hatt tid til å virke. Stinson, 2009

5 + Foreldresamarbeide Foreldre skal gis anledning til medvirkning i behandlingen (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon 2000).  Innhente smerteanamnese/smerteerfaring  Innvolver de foresatte/pleiere i smertevurderingen  Utlever et eksemplar av smertevurderingsverktøy  Bidrar til et felles språk mellom helsepersonell og foreldre; gir bedre samarbeidet med foreldre  Øker trygghet etter utskrivelse

6 + Steg 1 Smerteanamnese  Har barnet ditt opplevd smerte tidligere?  Hvilke ord og uttrykk bruker barnet ditt i forhold til smerte?  Beskriv smerteerfaringer ditt barn har hatt tidligere?  Forteller ditt barn deg eller andre når han/hun har vondt?  Hvordan vet du når ditt barn opplever smerter?  Hvordan reagerer vanligvis ditt barn på smerter?  Hva gjør du for barnet når han/hun har vondt?  Hva gjør barnet for seg selv når han/hun opplever smerter?  Hva virker best for å redusere eller fjerne barnets smerte?  Er det noe du vil jeg skal vite om ditt barn og smerte? Stinson 2009

7 + Steg 2 Smertevurderingsverktøy FLACC 3 mnd. -5 år FPC-R (ansiktsskala) år NRS (0-10 tall skala) år Multifunksjonshemmede r-FLACC 4-19 år

8 + Steg 3 Revurder smerte  Smerte bør vurderes regelmessig  Førstegang når barnet kommer til sykehuset  Etter det operative inngrep (hver time de første 6 timer)  Når smerter er under kontroll hver 4. time  Før, under og etter prosedyrer samt før og etter smertelindrende tiltak

9 + Dette gjelder ALLE barn!!! Alle har rett til å si ifra om sin smerte og bli forstått, også barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, slik som multifunksjonshemmede barn med CP (IASP, 2001) Tilføyelse til IASP sin smertedefinisjon.

10 + Smertevurderingsverktøy for barn som er psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshem mede  Har hatt økt utvikling i de siste årene og det finnes nå pålitelig forskning som kan bekrefte validiteten og nytten i klinisk bruk (Voeple-Lewis et al., 2008, McKearnan et al., 2004).  NCCPC-PV (3-18 år) https://www.sykepleierforbundet.no/Content/290987/NCCPC-P%20og%20PV.pdf  r-FLACC (validerte oversettelser finnes på engelsk/dansk)

11 + r-FLACC Har utspring i FLACC som er en smerteadferdsskala som kan benyttes for å måle smerte både ved prosedyrer og postoperativt. Den er opprinnelig laget for å vurdere barn fra 0-7 år (Merkel, Voepel-Lewis, Shayeviz & Malvia, 1997). Kan brukes ved postoperativ smerte hos barn med kognitiv svikt 4-19 år. Dette verktøy har vist seg å ha stor grad av pålitelighet og validitet (Malviya, et al., 2006, Gahai et al., 2008)

12 + Det ER vanskelig å smertevurdere multifunksjonshemmede barn! I et studie fra Sverige kommer det frem at foreldre til barn med CP kan bruke mange år på å skaffe seg erfaring i fortolkning av barnet og innse barnets måte å kommunisere sin smerte på. (Ståhle-Öberg & Fjellman-Wiklund, 2009)

13 + Hvorfor er multifunksjonshemmede spesiellt viktige å smertevurdere systematisk?  Postoperativ smertevurdering hos ikke-verbale barn med psykisk utviklingshemming er en stor utfordring selv for de mest erfarne kliniske sykepleiere (McJunkins, Grenn & Anand, 2010).  49 vanlige potensielle bidrag til at barn med CP opplever smerte (McKearnan et al. 2004).  Utfordringen med vurdering av smerte er en av hovedårsakene til sjelden og feilaktig smertebehandling av psykisk utviklingshemmede barn (Voepel-Lewis, Malviya, Tait, Merkel, Foster & Krane, 2008).  80% av barn med CP er spastiske, som kjennetegnes ved abnormt økt muskelspenning. 28% har svært utydelig tale eller ingen tale (Aarli et al., 2010).  Pasientgruppen er så varierende, at behandlingsopplegget ikke kan standardiseres, men må utarbeides individuelt for hvert enkelt barn.  Epilepsi kan være vanskelig å skille fra andre former for ”unormale” bevegelser og anfall (Markestad, 2009).

14 + Fem grunner for økt risiko for underbehandling av smerte i kognitivt svekkede barn  Flere medisinske problemer kan forårsake eller være årsak til smerte.  Blir utsatt for flere prosedyrer som ofte er smertefulle.  Idiosynkratiske trekk (særmerkede individuelle adferder eller egenskaper), som stønning eller latter, kan maskere smerteuttrykk.  Smerteadferd, som endring i ansiktsuttrykk og søvnmønster eller lek, er allerede inkonsekvent og vanskelig å tolke på grunn av fysiske problemer.  Trøsting av disse barn kan være mindre verdsatt i samfunnet. (Stinson 2009)

15 + Smerteuttrykk hos funksjonshemmede barn, Ansikt: F  Sammenbidte og tanngnissing,  Rynkete øyebryn,  Stresset utseende  Stramt ansiktsuttrykk  Store åpne øyne-ser overrasket ut  Uttrykksløs ansikt Bein : L  Arme og ben dratt mot senter av kroppen  Anspent og stille  Ristende/skjelvende bein Merkel et.al 2006

16 + Aktivitet: A  Tar seg til skadestedet  Nikker med hodet  Hardt knytte hender  Drar, vrir seg fra side til side  Vrir hode fra side til side  Armene opp  Bøye nakke/hodet bakover  Kvepper med armene  Peker der det er vondt  Slår seg selv  Slår andre  Beskyttende  Biter i sin egen hånd  Holder pusten Merkel et.al 2006

17 + Gråt: C  Åpen munn skriker  Gjentar en bestemt setning  Skriker au, nei eller liknende  Klynker/jamrer/grynt/klaging  Roper, overstadig latter  Gråt er sjelden da er det som regel meget sterke smerter!!! Trøstbarhet: C  Reaksjon på klem  Kos  Å bli holdt  Stryking  Fjern og uten respons hvis smerter Merkel et.al 2006

18 + Vi ønsker å  Unngå feiltolking  Unngå over-/underdosering av smertelindring; kroniske smertetilstander, unngå unødvendige bivirkninger ved overdosering  Sikre riktig og rask smertevurdering på poster som møter barnet 1. gang (oppvåkning, barneintensiven)  Meningen er å øke livskvaliteten - ikke det motsatte!!!

19 + Takk for meg!! Kontakt meg gjerne: Tlf KAB 3:

20 + Litteratur  Aarli, Å., Andersen, G., Jansen, R. & Sommerfelt, K. (2010). Cerebral parese I: L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.), Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 5utgave. (s ).Vett & viten.  Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000). Trådt i kraft 1. Januar Hentet 10. April 2011 fra htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo html  Ghai, B., Makkar, J. K. & Wig, J. (2008). Postoperative pain assesment in preverbal children and children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesia, 18,  IASP (1994) Pain Terminology. Tilføyelse Hentet 20. Mars 2011 fra Web-side til IASP: pain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Defi...isplay.cfm&ContentID=1728http://www.iasp- pain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Defi...isplay.cfm&ContentID=1728  Malvia, S., Voepel-Lewis, T., Burke, C., Merkel, S. & Tait, A. R. (2006). The revised FLACC observational pain tool: improved reliability and validity for pain assesment in children with cognitive impairment. Pediatric Anestesia, 16,  Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.  McKearnan, K. A., Kieckhefer, G., Engel, J. M., Jensen, M. & Labyak, S. (2004) Pain in Children with cerebral Palsy: A Review. Journal of Neuroscience Nursing. Vol. 36, no 5 s  McJunkins, A., Green, A. & Anand, K.J.S. (2010). Pain Assesment in cognitively Impared, Functionally Impared Children: Pilot Study Results. Journal of Pediatric Nursing, 25,  Merkel, S., I., Voepel-Lewis, T., Shayeviz, JR. & Malvis, (1997). The FLACC: A behavioral scale for scoring postoperative pain in young children. Pediatric Nursing 23, (3),  Ståle-Öberg, L. & Fjellman-Wiklund, A. (2009). Parents`experiences of pain in children with cerebral palsy and multiple disabilities – An interwiew study. Advances in Physiotherapy. 11,  Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. (2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, (1),  Stinson, J. (2009). Pain assesment. I: A. Twycross, S. J. Downden & E. Bruce. Managin Pain in Children –a clinical guide. (s ). Blackwell Publishing.


Laste ned ppt "+ Praktisk bruk av smertevurderingsverktøy Vår seminar Norsk Barnesmerteforening 11. Mai 2012 Eva Carlsen Barnesykepleier Au! – kan du se det gjør vondt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google