Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den glokale lærer Tom Are Trippestad Tom Are Trippestad Senter for utdanningsforskning Høgskolen i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den glokale lærer Tom Are Trippestad Tom Are Trippestad Senter for utdanningsforskning Høgskolen i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den glokale lærer Tom Are Trippestad Tom Are Trippestad Senter for utdanningsforskning Høgskolen i Bergen

2

3 Retoriske agenter  Retoriske agenter- De med kapasitet og evne til å overtale eller influere på andre ved bruk av skriftlig, muntlig, elektronisk eller visuelle handlinger, kan vi kalle retoriske agenter.  Agentur: Vi eller blir handlet med på ulike og kompliserte måter. I en retorisk kultur blir vi både formet retorisk og former verden med retorikk  Vår evne til forming kan bli forsterket av både sosiale og tekniske kompetanser. Det viktige poenget er at vi har en handligstvang her: enten å forme vårt lokalsamfunns retoriske kultur, eller bli formet av det. Både den nasjonale, regional, lokale og familiære orden har slike retoriske rom eller normer. (Mc Greer 2006) YsHVwR_H-Q&feature=related

4 Så mine spørsmål i dag er: Hvilke retoriske agenturer blir tilbudt lærere og elever i globaliseringsretorikken? Hvilke nasjonale policyresponser til global tematikk og retorikk er skapt for å forme lærernes og elevenes agenturer, krav til handling og tenkning? Hvilke formere – retoriske agenter trenger vi i fremtiden for å møte de bærekraftige utfordringene og problemene fra en globalisert verden versus det nasjonale og lokale ? be.com/watch?v=i YsHVwR_H-Q

5 Så mine spørsmål i dag er: Hvilke retoriske agenturer blir tilbudt lærere og elever i globaliseringsretorikken? Hvilke nasjonale policyresponser til global tematikk og retorikk er skapt for å forme lærernes og elevenes agenturer, krav til handling og tenkning? Hvilke formere – retoriske agenter trenger vi i fremtiden for å møte de bærekraftige utfordringene og problemene fra en globalisert verden versus det nasjonale og lokale ?

6 This marks the emergence of global science and knowledge as a global public good that rests on an ethic of participation and collaboration based on the co-production and co-design of knowledge goods and services. (Peters 2010)

7

8 Strømmene mellom nasjonene - av tanker og teknologi, av penger og produkter, av utstyr, materiell og maskiner - er blitt stadig mer omfattende, sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets konkurranse, moderne massemedia formidler et trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle på samme tid.(…) På den annen side fordrer den økte spesialisering og kompleksitet i verdenssamfunnet fortrolighet med hovedstrømmene og felleselementene i vår norske kultur. […] Og når omstillingene er store og endringene raske, blir det mer maktpåliggende å markere historisk forankring, nasjonal egenart og lokal variasjon for å befeste identitet - for å bevare miljøer med bredde og styrke. God allmenndannelse skal bidra til nasjonal identitet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom på tvers av lokalsamfunn. Da blir det også lettere for elever som skifter bosted å finne feste på nytt, fordi flytting blir en bevegelse innenfor et kjent fellesskap. Båndene mellom generasjonene blir tettere når de deler erfaringer og innsikt - eller opplevelser, sanger og sagn. Nykommere innlemmes lettere i vårt samfunn når underforståtte trekk i vår kultur gjøres tydelige for dem. (KUF 1996, s.39)

9

10  Karl Popper (1948) The Open Society and its Enemies

11 When transitions are massive and changes rapid, it becomes even more pressing to emphasize historical orientation, national distinctiveness and local variation to safeguard our identity - and to sustain a global environment with breadth and vigor. A good general education must contribute to national identity and solidarity by impressing the common stamp from local communities in language, tradition, and learning. This will also make it easier for pupils who move to find their footing anew as migration will mean relocation within a familiar commonality. The bonds between generations will be closer when they share experiences and insights, stories, songs, and legends. (Dep of Education L-97)

12

13  For vi er faktisk inne i en ny teknologisk revolusjon, som igjen skaper spenning mellom basis og overbygning. [...]Teknisk sett kan snart film, musikk, bøker tidsskrift og aviser distribueres direkte fra produsent til bruker [...] Dette reduserer den økonomiske betydningen av tid og sted. Systemene som binder folk sammen, er ikke knyttet til fysisk plass. Folk kan i økende grad jobbe hvor som helst, kommunisere uavhengig av åpningstider, mellom organisasjoner og over landegrenser: en arbeidsplass er ikke et sted, men en tilstand. [...] Radiobølger stanser ikke ved Svinesund. Vel kan vi ha oppsynsskip mot trålere i Smutthullet, men hele himmelen er et smutthull for all verdens satellitter ”himlen er blå for æille”. Paradoksalt: De monopolene som den industrielle revolusjonen skapte, undergraves nå av den teknologien som informasjonsrevolusjonen driver frem. Derfor har vi sett en tele- liberalisering i mange land. Pussig nok ser det ut til at folk blir mer nasjonalistiske jo mindre nasjonen som organisasjon er i stand til å utøve suverenitet over den teknologien som former våre liv. Problemet blir derfor mer hvordan suverenitet kan gjenvinnes på et annet nivå. (G. Hernes, 1995a s.25-30)

14  […] Begrunnelsen for lokalt lærestoff er nettopp å ta utgangspunkt i det som er kjent for og tilpasset elevene ved den enkelte skole. [...] For vår nye medieverden har skapt et annet nærmiljø for de unge: det er flere [sic.] som kjenner Anne, Gro og Kaci enn ordfører, rådmann og sogneprest. [...] I tillegg kommer det internasjonale kjendiseriet fra Madonna til Apache Indian. Kort sagt: Hva som er nært og kjent er ikke på samme måte som før identisk med det som er lokalt. (G. Hernes, 1993b s.10)  […] vil si å løfte det opp til et høyere nivå av felles standarder. Med andre ord: Mens kommunikasjonsargumentet sier at meddelelse forutsetter kunnskap, sier kulturargumentet at kultur er delt kunnskap: felles assosiasjoner, delte ferdigheter, ens verdier. [...] Kort sagt: Felles forestillinger gir samhold. Og alle som er knyttet til skolen må ta dette innover seg: Den er den viktigste institusjon for nasjonsbygging: den som både gir oss vår egen farge og de kontraster som blir interessante når den brytes mot og brekkes med andre lands farger på paletten. (G. Hernes, 1993b s.5-6)

15 Ken Robinson 

16  True Britishness lies in our values not unchanging institutions. […] Standing up for our country means standing up for what we believe in. (…) What makes Britain and Britishness important, valid, as necessary today as ever is a powerful combination of shared values and mutual self-interest. (…). Our identity lies in our shared values not in unchanging institutions. (Blair, T. 2000)

17 Zygmunt Bauman (1998) Globalization: The Human Consequenses

18 Christopher Lasch (1994) The Revolt of the Elites

19 Benedict Anderson (1991) Imagined Communities: Reflections on the Origin and Spread of Nationalism

20 The fundamental value of teaching is to enhance every student’s independent, initiative and healthy development, and every specific subject and comprehensive curriculum should demonstrate its unique irreplaceable values. In other words, every subject would produce a unique influence on individuals’ spiritual growth, because it presents facts and knowledge, contains the methods and strategies of thinking, and brings students some unique experience during their learning.

21  that we accordingly tend to neglect the internal aim of education——to promote the foundational qualities of every individual and help them to acquire the ability to teach themselves.  Therefore, we have to rethink the value orientation of the school reform, and reexamine the gains and losses of the teaching reform against it.  In the future reform, we must pay more attention to the fostering of the non-intelligence factors and general abilities such as interest, aspiration, habits and character, which are beneficial to lifelong learning, so as to realize the potential role of the basic education as the foundation of students’ lifelong learning and development (Yang, 2009). This new orientation may become a new focus and direction of the teaching reform in mainland China. (Yang, Xiaowei 2010)

22


Laste ned ppt "Den glokale lærer Tom Are Trippestad Tom Are Trippestad Senter for utdanningsforskning Høgskolen i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google