Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 5.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 5."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 5 Dag 5 – side 1 Alvorlig og kompleks problematikk

2 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 2 Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for venter vi generelt for lenge med å ■ Erkjenne at vi har en bekymring ■ Snakke med kolleger og ledere om at vi har en bekymring ■ Snakke med forelderen/foreldrene om at vi har en bekymring ■ Involvere andre instanser slik at barnet og familien skal få bedre hjelp ■ Melde bekymring til barneverntjenesten eller sosialtjenesten

3 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 3 Tilknytning John Bowlby britisk barnepsykiater og psykoanalytiker (1950-tallet) ■ Følelsesmessig tilknytning til omsorgsgiver har fundamental betydning for barnets psykologiske utvikling. ■ Separasjonsangst; den redsel små barn fremviser når omsorgsgiver er ute av syne ■ Mangel på tidlig tilknytning og/eller separasjon fra foreldre er direkte traumatisk for barn og kan føre til depresjon med håpløshet, apati og næringsvegring

4 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 4 BiologiNevrologiPsykologiRelasjonerKontekst Adferd som en kompleks dynamisk utviklingsprosess mellom; Oppgave Drøft sammenhengen mellom disse ulike faktorene og tilknytning

5 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 5 Tilknytning: Hvorfor? I et evolusjonært perspektiv; overlevelse og reproduksjon

6 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 6 Tilknytning når foreldre har utfordringer i forhold til rus og/eller psykisk helse og /eller vold ■ Spedbarn må «sikre seg» det de har behov for, uansett hva foreldrene strever med. ■ Spedbarn gjør det som de har opplevd (kognitivt/følelsesmessig) er mest hensiktsmessig i relasjon til omsorgsgiver. Oppgave (Oppsummeres i plenum) ■ Hva kan være mest hensiktsmessig når omsorgspersonen er; – Innadvendt, mest okkupert av egne følelser – Invaderende, trenger seg på barnet ut fra eget behov eller begge deler, varierende respons på samme signal fra barnet ■ Barnet lærer om seg selv og verden rundt seg igjennom den responsen det får på sine behov/signaler

7 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 7 Still face Oppgave (Oppsummeres i plenum) ■ Drøft hvilke strategier barnet bruker for å gjenvinne mors oppmerksomhet

8 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 8 Adferd/signaler- relasjon Barnets adferd må observeres, systematiseres og analyseres ved studier av hvilken funksjon (betydning) adferden har i den relasjonelle sammenhengen med omsorgspersonen.

9 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 9 Mary Ainsworth (Utviklingspsykolog) ■ Utførte på 70-tallet en del studier basert på Bowlbys teorier; Hun beskrev ulike former for tilknytning; Trygg (B) ■ Barnet har evne til adekvat affektregulering. Omsorgspersonene er sensitive, overstimulerer sjelden, ■ Restabiliserer eventuelle disorganiserende emosjoner hos barnet. Ambivalent (C) ■ Barnet tenderer mot å underregulere eller overdrive egne følelser for å vekke responser fra omsorgspersonene som er uforutsigbare og vekslende i sin respons Unnvikende (A) ■ Barnet hemmer egne følelser og trekker seg unna. Kan utspille «falske følelser» ■ For å dekke over negative følelser som ikke er «tillatt». Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og lite fysisk kontakt. Mary Main la senere til en fjerde type Engstelig/desorganisert (D) ■ Ainsworths arbeider dannet utgangspunkt for omfattende forskning på relasjonen mellom omsorgs- giver og barn

10 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 10 Tilknytningsstrategier i voksen alder Type B: Trygge/balanserte ■ Tanker og emosjoner er integrert. «Fri til å inngå nye relasjoner, reflektere og utforske» Type A: Avvisende/unnvikende/overbeskyttende ■ Avviser følelser og tilknytningsopplevelser. Type C: Ambivalent/overopptatt ■ Reagerer med utgangspunkt i egne følelser. Oppgave Hvordan tror du at Type A og Type C oppleves for spedbarn?

11 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 11 Intervensjon Hvis Type A og Type C er psykologiske motsetninger, så trenger de kanskje motsatt tilnærming? Oppgave ■ Drøft denne påstanden

12 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 12 Babyer med omsorgspersoner som responderer sensitivt lærer; ■ (1) at det er forutsigbare sammenhenger mellom hendelser. Det viktigste er at de lærer hva deres atferd/signaler fører til av respons fra omsorgspersonen. (Kognisjon) ■ (2) Når mødre «intoner» deres reaksjon på barnets aktivering og deretter regulerer aktiveringen, lærer babyer at deres følelser blir forstått og at det å dele følelser med en annen person fører til tilfredshet/trøst. (Affekt) ■ Sensitive mødre hjelper sine babyer til kognitiv – og affektiv mening ut fra erfaringer (Pat Crittenden)

13 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 13 Peter Fonagy (2000) ■ Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre ■ Faren er tilknytningsfigurenes manglende mentalisering av barnets sinn og deres traumatiske adferd overfor barnet

14 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 14 Hva er mentalisering? «Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med usikkerhet.» (Fonagy et al, 2001)

15 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 15 Definisjoner- mentalisering ■ «Holding mind in mind» ■ Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander ■ Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden ■ Å tilskrive mentale kvaliteter til situasjoner og fenomener (Professor Finn Skårderud 2010)

16 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 16 Susan Hart og Rikke Schwarts ■ Barns evne til tilknytning utvikles i første leveår. Denne utviklingen er avgjørende for hvordan barnet takler samspillet med familie, venner, kjæreste og kolleger videre i livet, og for hvordan barnet senere selv håndterer rollen som mor og far. ■ En del barn får imidlertid tilknytningsproblemer allerede fra de er helt små. Jo tidligere disse barna får den rette hjelpen, desto større er sjansen for å forebygge langvarige utviklingsforstyrrelser.

17 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 17 Etter filmen Diskuter med sidemannen, og reflekter rundt spørsmålene ■ Hva var det med filmen som opptok deg? ■ Hvorfor klarte de som var rundt ikke å hjelpe? ■ Hva skjedde med den enkelte fagperson? ■ Hva skjedde med privat nettverk? ■ Hva skulle til for at man kunne forstå jenta bedre? ■ Hvordan så dette ut for jenta da hun var baby?

18 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 18 Å tenke på risiko OmsorgAutoritet

19 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 19 Å vurdere risiko For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves ■ Sammenheng – se situasjonen helhetlig ■ Klarhet – holde hodet klart ■ Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv Å gjøre en god vurdering handler ikke bare om å se/vurdere et antall risikofaktorer, men om en sinnstilstand hos den som vurderer

20 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 20 Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte ■ Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre ■ Redd for å gjøre noe galt ■ Redd for å ta feil ■ Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over ■ Redde for at vi overdriver ■ Redde for reaksjoner hos foreldrene ■ Redde for å gjøre vondt verre Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide

21 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 21 Hva skaper handlingsbarrierer? Faglige/teoretiske barrierer/tabuer ■ Å ikke stole på egen bekymring ■ Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap ■ Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet Samfunnsmessige barrierer/tabuer ■ Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av livet – hos foreldre og hos fagpersoner ■ Tematikken tilhører privatlivets fred

22 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 22 Hva skaper handlingsbarrierer? Forts. Personlige barrierer/tabuer ■ Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold ■ Egen historie fra egen oppvekst ■ Fordommer og moral ■ Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint / lei seg / avvisende?) Tverrfaglige barrierer/tabuer ■ Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?) ■ Manglende samhandling ■ Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres kvalifikasjoner

23 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 23 Gruppeøvelse (Tid: ca 10–15 min.) En person tar utgangspunkt i en opplevd situasjon der du eller en annen opplevde undring/bekymring knyttet til en baby og babyens sikkerhet – og hvor tverrfaglig samarbeid ble initiert. ■ Hvordan påvirket opplevelsen av risiko relasjonene i gruppen? ■ Hvem var mest bekymret? ■ Hva formidlet de ulike fagpersonene? ■ Hvordan kommuniserte man rundt risiko (eller ikke)? ■ Hvor mange vurderinger ble gjort, og av hvem? ■ Førte tverrfaglighet til en sammenhengende vurdering av den risiko som eksisterte for babyen? – Om ja – hvorfor? – Om nei – hvorfor ikke? ■ Hvordan ble foreldrene involvert i prosessen?

24 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 24 ■ Målet er å bygge et sammenhengende narrativ for babyens indre opplevelse av situasjonen ■ Involvere hele konteksen for babyens erfaringer ■ Prøv å sette dere inn i opplevelsen til babyen (på en fenomenologisk plan, ikke forklarende – spørsmålene dere skal svare på er «hva», «når» og «hvor», ikke «hvorfor») ■ Forutse mulig risiko for barnets utvikling videre Analysere Artikulere Observere

25 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 25 Film n&id=1278

26 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 5 Dag 5 – side 26 Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre

27 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 27 Fra bekymring til handling ■ Familievernet gir tilbud til familier med store belastninger ■ Tilbudet er gratis, lavterskel og uten henvisning ■ Familievernet jobber utfra familiens bestilling ■ Tilbudet gis ofte i samarbeid med andre instanser

28 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 28 Familievernets tilbud Mekling og foreldreveiledning etter samlivsbrudd Samtaleterapi, rådgivning og veiledning til ■ enkeltpersoner, voksne og barn ■ par ■ samboende foreldre, og foreldre som bor adskilt ■ familier med belastninger – psykiske vansker, – misbruk av rusmidler – vold i nære relasjoner

29 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 29 Vold i nære relasjoner ■ Samtaler med foreldrene hver for seg (hvis ikke kriteriene for parterapi er tilstede) ■ Tilbud om enesamtale med voldsoffer og voldsutøver ■ Fokus på sikkerhetsarbeid ■ Fokus på barna i familien (foreldre bagatelliserer ofte hvordan barn er berørt av volden) ■ To terapeuter u samtalene Saker knyttet til vold i forhold med barn utløser meldeplikt til barneverntjenesten

30 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 30 Familier med belastninger ■ Familievernet holder barneperspektivet høyt - Barns behov for trygghet og forutsigbarhet ivaretas ■ Bidrar til å synliggjøre barnets behov og følelser ■ Hjelper foreldre til å forstå hvordan belastninger i familien påvirker barna ■ Gir foreldre metoder som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt, og fremme foreldrekompetanse ■ Vurderer foreldrenes omsorgskapasitet, og gir tilpasset veiledning

31 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 31 Mekling ■ Lovpålagt for alle ektepar og samboere som går fra hverandre og har barn under 16 år ■ Formålet er å bistå foreldre å lage gode skriftlige avtaler for å sikre barns beste – Foreldreansvar – Bosted – Samvær ■ Mekler kan ikke beslutte noe angående avtalen – kun foreldre sammen kan beslutte noe ■ Én time obligatorisk – inntil syv timer kan benyttes frivillig hvis begge foreldrene ønsker det

32 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 32 Hvilke tiltak har barneverntjenesten? ©Jean-Luc Cochonneau

33 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 33 Samarbeid og samhandling ■ Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi med det – og sammen med hvem? ©Banana Stock Ltd

34 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 34 Juridiske forhold ved samhandlingsmodellen Familiens Hus / Familiesenter

35 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 35 Ny veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier

36 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 36 Taushetsplikt

37 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 37 Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger. Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste. Viktige unntaksbestemmelser ■ Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an å utlese hvem det dreier seg om ■ Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert.

38 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 38 Prinsipper om samarbeid Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene ■ For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt. ■ Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger grunnlag for tillit på lengre sikt Et viktig unntak ■ Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi

39 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 39 Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid ■ Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen ■ Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert ■ Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging ■ Tydelige roller og ansvarsforhold ■ Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger ■ Respekt og åpenhet ■ Evaluering ■ Erfaring og kompetanse

40 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 5 – side 40 Tverretatlig samarbeid Gruppeoppgave ■ Hva er vårt bidrag til at samarbeidet rundt barn som bor i vår kommune og som er i målgruppen, skal bli bedre? ■ To punkt fra hver etat ■ Leveres til leder


Laste ned ppt "Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 5."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google