Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggeteknikk. Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk • YtterveggU ≤ 0,15 W/m²K • TakU ≤ 0,13 W/m²K • GolvU ≤ 0,15 W/m²K • VinduU ≤ 0,80 W/m²K.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggeteknikk. Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk • YtterveggU ≤ 0,15 W/m²K • TakU ≤ 0,13 W/m²K • GolvU ≤ 0,15 W/m²K • VinduU ≤ 0,80 W/m²K."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggeteknikk

2 Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk • YtterveggU ≤ 0,15 W/m²K • TakU ≤ 0,13 W/m²K • GolvU ≤ 0,15 W/m²K • VinduU ≤ 0,80 W/m²K • DørerU ≤ 0,80 W/m²K • Normalisert kuldebroverdiU ≤ 0,80 W/m²K • Lekkasjetall ved 50 Pa0,6 h -1

3 stråling ledningkonveksjonluftlekkasje mellom gjennom innvendig igjennom flateneluftenhulrommetkonstruksjonen Med varmeisolasjon i hulrommet reduseres stråling og konveksjon. Ledning blir dominerende varmeoverføring. Luftlekkasjer må normalt stoppes med utvendig vindsperre og innvendig dampsperre Varme kan overføres på flere måter i hulrom:

4 U-verdi og isolasjonstykkelse for vanlige bindingsverkskonstruksjoner

5 U-verdi og isolasjonstykkelse for tre alternative isolasjonstyper

6 Innvendig varm side Utvendig kald side Naturlig konveksjon • Luftstrøm inne i hulrommet og/eller isolasjonen – fører til økt varmetap • Skyldes at varm luft er lettere enn kald luft • Densitetsforskjellen er "drivkraften" og øker proporsjonalt med temperaturforskjellen mellom inne og ute • Naturlig konveksjon er derfor et vinterfenomen og størst når det er kaldest ute

7 Konveksjonssperre mellom isolasjonslagene Horisontal sperre, papir Horisontal sperre, papir Vertikal konveksjons- sperre, papir Vertikal konveksjons- sperre, papir Ingen sperre Ingen sperre

8 • Når isolasjonstykkelsen er over 200 mm er konveksjonssperre nødvendig for å få full nytte av isolasjonen • Den må dele isolasjonen i to separate, vertikale sjikt • Papirbelegg på en av isolasjonsplatene er nok • Konveksjonssperren må være dampåpen Naturlig konveksjon kan hindres effektivt med en vertikal konveksjonssperre

9 Lukket hulrom Reflekterende dampsperre  = 0,05 Varmereflekterende folier Figur fra TG reduserer strålingsoverføringen i tomme hulrom og kan brukes i tak, vegger og golv

10 Varmemotstanden til hulrommet Et hulrom og en reflekterende dampsperre kan erstatte ca. 20 mm vanlig isolasjon i tak og ca. 30 mm i vegger og mye mer i golv - er sterkt avhengig av både varmestrømsretning og hulromstykkelse

11 Lufttetthet • enkel husform og • enkle tak- og veggkonstruksjoner gjør det lettere å oppnå god lufttetthet og lavt lekkasjetall, n 50 • Velg løsninger som gjør det enkelt å montere kontinuerlige tettesjikt Kompliserte hus og tak har mange flere overgangsdetaljer som kan være vanskelige og arbeidskrevende å få tette

12 Alle former for luftstrømning må stoppes • Luftlekkasje gjennom konstruksjonene stoppes med - dampsperren og vindsperren • Vindinntregning i isolasjonen, anblåsning, stoppes med - vindsperren • Naturlig konveksjon stoppes med - konveksjonssperre

13 Anblåsning Skyldes at vindtrykket varierer langs isolasjonens overflate

14 • utvendig vindsperre og • innvendig dampsperre Der det er vanskelig å montere en kontinuerlig dampsperre kan en godt montert vindsperre sikre kontinuerlig luftetting Begge tettesjiktene må utnyttes for å oppnå best mulig tetthet mot gjennomblåsing Vind- sperre

15 Luftgjennomgangstallet til vindsperre og dampsperre, bør ikke overstige 0,010 m 3 /m 2 h Pa Beregnet lekkasjetall avhengig av luftgjennomgangstallet til tettesjiktene

16 Vindsperrer med Teknisk Godkjenning

17 Dampåpne undertak med Teknisk Godkjenning

18 Ikke med panel eller pyntelister Omleggsskjøter må klemmes mellom plane materialer Bruk klemlekter eller plater som kan spikres tett nok

19 Ved inntrukket dampsperre må påforingen deles i to for å oppnå tette omleggsskjøter • 48x48 mm innvendig påforing er for tykk til å gi varig klem. Når treet tørker og krymper kan det bli en en glippe på 1 til 2 mm • Med en 18 mm tykk klemlekt, som helst skrus med korte skruer, og en 30 mm påforing, som kan spikres på vanlig måte, blir klemvirkningen mer varig, også når treet har tørket

20 Tape også en løsninger ved tetting • Skjøter og avslutninger i vindsperresjiktet kan tettes med spesialtape • Det er viktig å bare bruke tape med dokumentert varig heft til alle aktuelle materialer

21 Andre løsninger for god lufttetthet • Tetting mot betong krever fugemasse eller fugeskum • Fugemasse og fugeskum hefter generelt dårlig til plastfolier men bra til tre og en ren betongoverflate • Overgangen mellom dampsperre og betong kan gjøres tett ved hjelp av klemlekt og fugemasse som vist i figuren Ny figur er under utarbeidelse

22 Tak Tak kan naturlig deles inn i to hovedtyper: • Tak uten selvuttørkingsevne, kompakte tak – de kan ikke inneholde trebaserte materialer • Tak med selvuttørkende evne, luftede tak – de kan inneholde trebaserte materialer, men må være dampåpne utvendig for isolasjonen

23 Nødvendig isolasjonstykkelse for tak

24

25

26 Luftede tak Takløsninger som er relativt enkle å få lufttette: • Sperretak med all isolasjon i skråtaket • Tak med W-takstol og all isolasjon i horisontalplanet Takløsninger som er vanskelige å få lufttette: • Tak med A-takstol og oppholdsrom på loftet • Tak sammensatt av mange takflater

27 Sperretak Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre

28 God lufttetthet kan oppnås ved å utnytte dampåpne undertak En god løsning er å føre undertaket rundt takutstikket og inn på veggen hvor det avsluttes mot vindsperren med en klemt omleggsskjøt

29 Ventilasjonsanlegget må ikke monteres på kaldt loft Hele ventilasjonsanlegget, inkl. kanaler, monteres på varm side av isolasjonssjiktet. Det gir: • Varmere tilluft • Ingen kondensfare i kanalene • Mindre varmetap • Bedre lufttetthet W-takstol med plass for kanaler mellom undergurt og himling er en god løsning når kaldt tak Balansert ventilasjon i småhus

30 Kompakte tak har begrenset uttørkingsevne - må derfor bare bruke materialer som tåler fukt Kompakte tak

31 Kompakt varmt tak • Vanligste løsning i yrkesbygg • Med bare fuktbestandige materialer under tekningen kan de bygges uten luftespalte og ingen varme ventileres bort • Snø på taket gir ekstra varmemotstand og bidrar til å redusere varmetapet

32 Yttervegger over terreng Yttervegger i passivhus kan bygges, forholdsvis enkelt, etter samme robuste prinsipper som vanlige bindingsverksvegger: • To trinns tetting mot regn med drenert og luftet utvendig kledning • Vindsperre med lavest mulig dampmotstand, lav S d -verdi • Gjennomgående bindingsverk og mellomliggende isolasjon • Dampsperre • Innvendig påforing, med plass til el-rør og isolasjon

33 Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger

34

35

36 Gjennomgående bindingsverk gir lukkede hulrom og enklest og sikrest lufttetting For å få luftlekkasje gjennom veggen må det være hull i både vindsperresjiktet og i dampsperresjiktet i samme felt

37 Delt bindingsverk gir litt lavere U-verdi, men åpne hulrom som kan gi uheldig luftstrømning sideveis Slike vegger stiller derfor ekstra krav til lufttettheten til både vindsperresjiktet og dampsperresjiktet Et hull i vindsperren ett sted kan gi luftlekkasje gjennom et hull hvor som helst i dampsperren.

38 Hvis platen er våt når isolasjonen monteres er den ekstra utsatt for soppvekst. Det skyldes: • Ekstra sen uttørking på grunn av lite varmetilførsel når det er isolasjon på begge sider Vegger som isoleres delvis utenfra bør bygges under tak, skjermet mot nedbør Denne veggen bør også ha utvendig vindsperre som kan beskytte isolasjon og bidra til lavt lekkasjetall

39 Yttervegger under terreng Nye "tommelfingerregler" om isolering og sperresjikt • Minst halvparten, av isolasjonen må monteres utvendig for muren eller betongveggen • Med dampåpen utvendig isolasjon vil betongen kunne tørke både utover og innover og betongen blir stadig tørrere • Plastplate mellom betong og utvendig isolasjon bør unngås da den hindrer uttørking utover og kan føre til økende fuktinnhold i betongen • Med dampåpen, utvendig isolasjon kan radonmembran/dampsperre monteres innvendig når det er nødvendig for at veggen skal bli lufttett nok. Det gjelder hele veggen uavhengig av terrenghøyden

40 Golv på grunn og markisolasjon • Aktuelle isolasjonstykkelser for golv på grunn i passivhus er mellom 250 og 350 mm • Golv på telefarlig grunn må ha markisolasjon for å hindre at telefronten trenger inn under fundamentene • Hjelp til dimensjonering av markisolering er gitt i anvisning fra SINTEF Byggforsk

41 Golv på grunn og tilslutning mot yttervegg

42 God lufttetthet mot grunnen • Viktig for å oppnå lavt lekkasjetall og hindre radoninntregning • Radonsperre, luftsperre og fuktsperre bør være samme sjikt • Bruk golvløsninger som gir enkel legging av membranen, med færrest mulig bretter og vanskelige detaljer

43 U-verdien til et vindu er bestemt av egenskapene både til karm-ramme og ruten For å klare kravet i passivhusstandarden, U v ≤ 0,80 W/m²K, må karm og ramme ha innlagt isolasjon og ruten må ha 3 eller 4 lag glass Eksempler på noen vindustyper og målte U-verdier: U-rute 0,63 U-vindu 0,86 Norgesvinduet U-rute 0,62 - 0,66 U-vindu 0,80 - 0,84 NorDan U-rute 0,63 - 0,52 U-vindu 0,77- 0,65 H-produkter

44 U-verdien til en vindusrute, senter-U-verdien, er bestemt av: • Antall glass • Hulromstykkelsen • Gasstype og fyllingsgrad • Emisjonstallet til varmereflekterende belegg Lav senter U-verdi vil gjerne redusere • Lystransmisjonen • Solenergi transmisjonen U-verdien til vindusruten

45 U-verdien øker når utetemperaturen synker • Beregnet U-verdi angis for 0 °C • Ved dimensjonerende utetemperatur er U-verdien høyere

46 Med tre-lags ruter kan senter U-verdien komme ned mot 0,50 W/m²K Rutene har to lav- emitterende belegg med emisjonstall  = 0,03 og to hulrom med 90 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjon LT = 0,65 Direkte solenergitransmisjon ST = 0,37

47 Med fire lag glass kan senter U-verdien komme ned mot 0,30 W/m²K Rutene har to lav- emitterende belegg med emisjonstall  = 0,03 og to hulrom med 95 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjon LT = 0,58 Direkte solenergitransmisjon ST = 0,26

48 Illumino; U-verdi = 0,48 W/m 2 K Takvindu med svært lav U-verdi

49 a. Vindu plassert med sporet i bunnkarmen for vannbrettbeslaget i plan med vindsperra (langt ute i veggen) • Gir relativt stort kuldebrotap b. Vindu plassert et stykke inn i isolasjonssjiktet i veggen, og med ekstra fuktsikring under karm og vannbrettbeslag • Reduserer kuldebrotapet To hovedalternativer for vindusplassering

50 Hva er den optimale plasseringen av vinduet?

51 Foto: Jiri Havran Foto: Harald Brekke Eksempel: Vindusplasseringen i Villa Stoknes Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes, MNAL

52 God regn- og luft- tetting rundt vinduene

53 Detaljløsningen i Villa Stoknes

54 Kan utføres med ulike metoder, alle med gode resultater: Lufttetting rundt vinduer Forutsetning: God håndverksmessig utførelse

55 Kuldebroer

56 Beregning av kuldebroverdi, , W/mK Fra Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk

57 Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og tak ttktk 200 mm betong250 mm betong Takisolasjons- tykkelse mm 300 mm400 mm300 mm400 mm ,12 0, ,13 0, ,09 0,110, ,100100,11

58 Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og etasjeskiller av betong

59 Veggtykkelse 200 mm Y = 0,06 W/mK Veggtykkelse 300 mm Y = 0,05 W/mK Gjenstår tekst i notatfeltet Bør utdypes. Skrive noe om hvorfor kuldebroverdien reduseres her når veggtykkelsen øker (i motsetning til forrige eksempel) Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og golv på grunnen

60 Kuldebroatlas fra SINTEF Byggforsk


Laste ned ppt "Byggeteknikk. Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk • YtterveggU ≤ 0,15 W/m²K • TakU ≤ 0,13 W/m²K • GolvU ≤ 0,15 W/m²K • VinduU ≤ 0,80 W/m²K."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google