«DET ER LETTERE GJORT ENN SAGT»

Presentasjon om: "«DET ER LETTERE GJORT ENN SAGT»"— Utskrift av presentasjonen:

1 «DET ER LETTERE GJORT ENN SAGT»
Wenche Waagen, Institutt for musikk, NTNU

2 En logosentrisk kunnskapstradisjon =
det skrevne ord som vei til kunnskap

3 Verbalspråklig framstilling med argumentasjon og drøfting
2 forutsetninger i opplæringa: Verbalspråklig framstilling med argumentasjon og drøfting Den skal være entydig, saklig og objektiv

4 Estetiske prosesser Instrumentelle prosesser
Symbolspråk /mange språk Saklig / informativt språk/få språk Subjektivitet / følelse Objektivitet / emosjonell nøytralitet Skape mening Formidling av fakta /sannhet Mangetydige begrep Entydige begrep  Fortrolighetskunnskap (taus) og verbalisert kunnskap Verbalisert kunnskap Fortolke / erkjenne /forstå /oppleve Forklare /forutsi /redegjøre for Jobbe med personlig uttrykk Jobbe mot samme måloppnåelse Kreativitet Reproduksjon Fantasi Fakta Sansebasert og kognitivt basert Kognitivt basert

5 Ser vi et skifte i holdningene til kunnskap?
Fornyet interesse for tradisjonsbasert kunnskap/mesterlære/imitasjonslæring/taus kunnskap Betydningen av erfaringsnær kjennskap til et felt Fra individuell læring til læringskontekst/ innlæringssituasjon / samarbeidslæring Sammenhengen følelse / fornuft Større erkjennelse av kunnskapen i DET VI GJØR Større mangfold mht syn på læringsstrategier Litteraturen om profesjonskunnskap

6 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:
KUNNSKAPSLØFTET GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Å kunne lese Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Hva med estetisk og kulturell kompetanse?

7

8 OPPLÆRINGSTRADISJONEN
NOEN ASPEKTER VED OPPLÆRINGSTRADISJONEN Mesterlære

9 Lærer Elev Demonstrerer Observerer /imiterer Observerer Utprøver Korrigerer Prøver på nytt Veileder Øver / reflekterer

10 Stadier i observasjonslæring
å være oppmerksom å huske informasjon eller inntrykk å utføre adferden selv å være motivert til å gjenta adferden ( Bandura 1986 )

11 * Veiledning, demonstrasjon, imitasjon illustrerer
samhandlingen mellom lærer og elev * Læringa skjer ved deltakelse i et praksisfellesskap. * Læringa foregår over et lengre tidsrom * Erfaringslæring. “Learning by doing and reflection”. * Betydningen av rollemodeller * Mye av kunnskapen som utvikles er taus i den forstand at den ikke lett lar seg meddele med ord

12 Læring på INTERMENTALT plan: i samhandling med andre
LEV VYGOTSKIJ: Sosiokulturell læringsteori INTERNALISERING = Læring på INTERMENTALT plan: i samhandling med andre 2. Læring på INTRAMENTALT plan: individuell læring

13

14 PRAKTIKEREN TEORETIKEREN
PRAKTIKEREN TEORETIKEREN *Tenker framover, hvor skal vi? Tenker bakover, finner Hva skal vi lage? årsaker * Tenker intensjonalt Tenker kausalt * Handler Analyserer * Spør» Hvordan, med hva?» Spør «hvorfor? * Bruker nonverbale uttrykk Bruker verbale uttrykk * Spesialisert, konkret Spesialisert teoretisk kunnskap kunnskap

15 Skaalvik og Skaalvik (2005):
Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforlaget.

16 TAUS KUNNSKAP M. POLANYI: The tacid dimention
TAUS: det uutalte, ikke-formulerte KUNNSKAP: - en form for intellektuell kunnskap - en praktisk, handlende form for kunnskap (viten / kunnen).

17

18

19 « Å si noe om å erfare musikk er å forene to uforenlige størrelser, ja det er virkelig som å danse om arkitektur « (Andersson 2006)

20 Flow

21 Kjennetegn ved flytopplevelsen
Csikszentmihaly trekker fram 6 komponenter som kjennetegner flyt-opplevelser: 1. Sammensmelting av handlingen og bevissthet 2. Konsentrasjon av oppmerksomheten 3. Kontroll over situasjonen 4. Stor indre klarhet 5. Tidløshet 6. Autotelisk natur. Den er selvmotiverende

22 STANDAL s. 99: Idrett sett fra Gestaltpsykologi: Fokal oppmerksomhet Bakgrunnsoppmerksomhet De to perspektivene utelukker hverandre. Dette er avgjørende for prestasjonen.

23 Å TILRETTELEGGE FOR FLOW I LÆRINGSPROSESSEN
Håndverket må læres grundig Forstyrrende stimuli må unngås Sats på indre motivasjon, men ytre motivasjonsfaktorer kan brukes om nødvendig Feedback må legges inn, slik at det er tydelig hva som er "bra" og hva som kan forbedres Aktiviteten må ha et håndterlig mestringsnivå, være tilpasset læreforutsetningene Aktiviteten bør gi mulighet til større utfordringer når ferdigheten øker Vær 100% ”til stede” som lærer

24

25 Kjell Johannessen: Påstandskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap

26 Tom Eide Osa: Kunnskap i musikkutøving, lyssett av kjelder som problematiserer artikulering av kunnskap. Universitetet i Bergen, 2005

27 A. Å bruke instrumentet eller sangstemmen på en særskilt oppøvd måte som redskap i å uttrykke estetisk-musikalsk mening. - Å produsere ulike tonehøyder og tonelengder - Å spille og synge rent - Å imitere det en hører ved å bruke instrument og stemme - Å kunne sette sammen klanger, tonehøyder og tonelengder i ulike konstellasjoner i ulike tempi - Å underordne dette i en helhetlig musikalsk mening

28 B. Å frasere og interpretere et
musikkstykke i en særskilt stil C. Å lese noter eller andre symbolsystem D. Å spille sammen med andre

29 Viderekommen begynner Kompetent utøver Dyktig utøver Ekspert
EKSPERTKUNNSKAP (Hubert og Stuart Dreyfus) Nybegynner Viderekommen begynner Kompetent utøver Dyktig utøver Ekspert

30 Bruk av verbalspråket i kunstopplæringa:
Elevene setter ord på kunstopplevelser og intensjoner Innføring og bruk av fagterminologi og begreper Elever gir hverandre respons Samtaler for å kartlegge elevforutsetningene Instruksjon / veiledning

31 GUIDET SELVEVALUERING blant en gruppe
8-åringer: O. Fostås: Når er et stykke godt spilt? Et stykke er godt spilt Når det bare er riktige toner Når det er riktig med lange og korte toner Når det er sterkt og svakt slik vi har bestemt Når det er brukt riktig fingersetting Når vi sitter riktig på stolen

32 Teori er når man forstår alt, men ingen ting virker.
Praksis er når alt virker, men ingen forstår hvorfor. Det beste er å forene teori og praksis: slik at ingen ting virker og ingen forstår hvorfor! (Teksten er «lånt» fra en plakat på Forsvarets navigasjonsstasjon, Loran-C på Jan Mayen) OG PRAKSIS

33

34

35

36

37 Kunstneriske læringsprosesser utvikler HELE mennesket:
Kognitiv læring: En mengde faktakunnskap knyttet til materialer /form /historie / sjangerkunnskap/ analyse / harmonilære / fysiologi m.m. Emosjonell læring: Uttrykke ens indre liv, oppleve, fantasere, tolke, formidle Ferdighetslæring: Lære håndverk, motorisk/kinestetisk kontroll, utføre noe, mestre Vilje/ Konsentrasjon: hardt arbeid, mengdetrening, fokus Holdninger: Lytte til medmusikere, utholdenhet, sosiale hensyn, kommunisere, demokratiske ferdigheter