Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1

2 2 Forklare hva som menes med kostnad. Foreta tidsavgrensinger for å beregne forbruk. Foreta kostnadsgruppering. Beskrive 4 hovedtyper materialkostnader og regne ut inntakskost. Skille mellom tidlønn og akkordlønn og regne ut hva en ansatt koster. Forklare hva avskriving er, og skille mellom lineære, degressive, progressive og variable avskrivingsmetoder. Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader. Forklare hva merverdiavgift er og hvordan merverdiavgiften beregnes. Læringsmål

3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen3 Ledelses- og styringsprosessen: Lettere å påvirke kostnadene enn inntektene. Sterkt fokus på kostnader. Viktig med god forståelse for de ulike typer kostnader bedriften har, og hvordan kostnadene opptrer under gitte forutsetninger. Kostnadene er viktige

4 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen4 Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer arbeidskraft naturlige ressurser produserte produksjonsmidler (kapital) En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren. Kostnader er forbruk av produksjonsfaktorer vurdert i penger. Kostnader

5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen5 utgift anskaffelse Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt. forbruket Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode. (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde. Tidsavgrensninger

6 Når en skal finne kostnaden, ser en helt bort fra når betalingen skjer. Forbruket / kostnaden kalles også Solgt Varers Inntakskost (SVI). Kan løses ved enkel ligning. UB er IB ved neste periode. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen6 Tidsavgrensninger / periodisering Periodens salgsinntekter -Periodens kostnader =Periodens resultat Inngående beholdning (IB) +Anskaffet i perioden -Forbruk / periodens kostnader =Utgående beholdning (UB)

7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen7 forpliktelse Utgift er en forpliktelse bedriften pådrar seg når det gjør innkjøp; Den er relatert til et gitt tidspunkt. Den utløser en betaling som skjer enten samtidig med at utgiften pådras (kontant betaling) eller forskjøvet i tid (kredittkjøp) eller før v/t leveres (forskuddsbetaling). forbruk Kostnaden derimot dreier seg om et forbruk av en produksjonsfaktor i en tidsavgrenset periode; f.eks. en uke, en måned eller et år. Utgift kontra kostnad

8 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen8 En handelsbedrift som selger mobiltelefoner skal finne ut varekostnaden for august. På lager i begynnelsen av august ligger det 500 stk. mobiler til anskaffelseskost kr 1000,-. Den 10. august kjøper bedriften inn et nytt parti med mobiler; nemlig 700 stk. til kr 1000,- pr. stk. Fakturaen har forfall 10. september. Den 31. august har vi varetelling og finner ut av vi har 400 mobiler på lager. Oppgave 1

9 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen9 Løsning oppgave 1 Tid IB Tilgang = UB - Forbruk 500 stk 700 stk 400 stk X stk Kostnad = Pris × Mengde forbruk IB + Tilgang – X = UB  IB + Tilgang – UB = X (som er forbruk) – 400 = 800 stk Pris = 1.000,- Kostnad = 1.000,- × 800 = ,-

10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen10 Løsning oppgave 1 IB 500 stk * 1000 kr = kr + Anskaffelse700 stk * 1000 kr = kr -UB400 stk * 1000 kr = kr = Varekostnad(800 stk) kr Bedriften har altså forbrukt 800 stk. mobiler i august. Disse er solgt. Varekostnaden kan dermed også kalles for Solgte Varers Inntakskost (SVI).

11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen11 forbruk kostnad Når vi bytter ut ordene anskaffet og forbruk med henholdsvis utgift og kostnad, får vi dette regnestykket: IB + Utgift – UB = Kostnad Når bedriften forskuddsbetaler lønn har bedriften et krav på den ansatte (tilgode). Når bedriften etterskuddsbetaler lønn har bedriften gjeld til den ansatte (skyldig). Periodisering

12 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen12 IB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens begynnelse - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse) + UTGIFTER - UB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens slutt) = KOSTNAD Beregning av kostnad Husk riktig fortegn!! Like fortegn blir + og ulike fortegn blir -

13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen13 UTGIFTER + forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse - forskuddsbetalte utgifter ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse + ubetalte utgifter ved periodens slutt = KOSTNAD Alternativ beregning av kostnad NB! Snakker vi om tidspunkt FØR perioden, har vi med IB å gjøre. Snakker vi om tidspunkt ETTER perioden, har vi med UB å gjøre

14 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen14 Vår handelsbedrift har 3 ansatte og vi skal finne lønnskostnaden for august. Lønna blir utbetalt via banken og betales ut etterskuddsvis den siste dagen i måneden. Den 31. august skjer det en lønnsutbetaling på kr I juli betalt vi ut forskudd på augustlønna til en ansatt på kr Samtidig var det en som jobbet mye overtid i juli og denne overtidsbetalingen skulle skje i august med kr Overtidsarbeid var også nødvendig i august. Betalingen skulle skje samtidig med septemberlønna. Skyldig overtidsbetaling var kr Oppgave 2

15 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen15 Løsning oppgave 2 Tid Skyldig lønn juli 5.000, GJELD Forskuddsbetalt lønn august (er betalt tidligere) ,- Skyldig overtid august ,- August TILGODE Utbetalt lønn , ,-Forskuddsbetalt lønn for augustIB til gode ,-Skyldig lønn juli (gjelder ikke august)- IB gjeldNetto IB , Utgift, utbetalt lønn august - 0,-- UB til gode ,-Skyldig overtid august (ikke betalt)+ UB gjeldNetto UB ,- = ,-KOSTNADIB – UB20.000,- Gjelden har økt med20.000,- Har betalt100,000,-  Kostnad = , ,- = ,- IBUB

16 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen16 Utgift kr + forskuddsbet.utg. IB kr - forskuddsbet.utg. UB- 0 kr - ubetalt utg. IB kr + ubetalt utg. UB kr = Lønnskostnad kr Løsning oppgave 2

17 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen17 IB(+forskudd-ubetalt) + Utgift – UB(+forskudd-ubetalt) = Kostnad ( – 5 000) ( ) = = Eller slik løsning på oppgave 2 Husk riktig fortegn!! minus minus blir pluss

18 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen18 En forretning anskaffet briller for kr den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = Hva er kostnaden? Svar: – = Kostnad = IB + Kjøp - UB Eksempel 1

19 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen19 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr En ansatt hadde jobbet overtid for kr i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: – = Eksempel 2

20 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen20 Bedriften betaler den den årlige brannforsikringspremien på kr som forskudd. Hva blir kostnadsbelastningen på januar-regnskapet? Svar: /12 = For februar? Som for januar. Eksempel 3

21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen21 Kostnadsgruppering Material- kostnader:Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Lønnskostnader:Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Andre drifts- kostnader:Driftsmateriell Energikostnader (el.kraft) Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v. Salgs- ogKontorrekvisita administrativeTelefon, telefax, post Kostnader:IT - kostnader Salgs-og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m.v.) Kontingenter Forsikringer Avskrivninger:Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finanskostnader:Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap

22 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen22 Råvarer produkter i tilnærmet opprinnelig form. Halvfabrikata Ferdige delkomponenter. Hjelpematerialer Deler som bare utgjør en liten del (lim,..). Driftsmateriell Forbrukes i tilvirkningen men blir ikke en del av ferdigproduktet. Materialkostnader

23 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen23 Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper. Inntakskost per enhet finner vi slik: Materialenes inntakskost

24 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen24 Akkurat samme beregning som kostnad. I stedet for en utgift; dvs. en forpliktelse, har nå bedriften et krav: Krav + forskuddsbetalt inntekt ved begynnelsen av perioden - forskuddsbetalt inntekt ved slutten av perioden - ubetalt inntekt ved begynnelsen av perioden + ubetalt inntekt ved slutten av perioden = Inntekt IB (+ forskuddsbetaling – ubetalt ) + KRAV – UB ( + forskuddsbetaling - ubetalt) = INNTEKT Beregning av inntekt

25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen25 Hovedgruppene: Varekostnader: Råvarer (RV), Halvfabrikata (HV), Hjelpematerialer (HM), Innkjøpte handelsvarer for videresalg (IHV). Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn (L), feriepenger(FP), arbeidsgiveravgift (AGA), yrkesskade- og andre forsikringspremier, pensjonskostnader (premier) og andre personalkostnader. Kostnadsgrupperinger

26 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen26 Andre driftskostnader (ADK): driftsmateriell, energikostnader, reparasjon og vedlikehold, kostnader lokaler (leie), verktøy, inventar osv. som ikke kan aktiveres, leie maskiner. Salgs- og administrasjonskostnader (S&A): kontorrekvisita, telefon, fax, post, IT-kostnader, salgs- og reklamekostnader, kostnader og godtgjørelser for reiser, diett, bil osv., andre kostnadsgodtgjørelser (honorar, revisor, styre med mer), kontingenter, forsikringer. Kostnadsgrupper forts.

27 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen27 Avskrivinger: lineære avskrivinger i driftsregnskapet og finansregnskapet, mens saldoavskrivninger i skatteregnskapet. Finanskostnader: rentekostnader (RK), bankomkostninger (gebyrer), valutatap (agiotap). Kostnadsgrupper forts

28 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen28 En Industribedrift har 4 hovedtyper materialer: Råvarer: produkter som benyttes i sin tilnærmet opprinnelige form. Halvfabrikata: ferdige delkomponenter eller foredlede mellomprodukter som inngår i bedriftens ferdige produkt. Hjelpematerialer: materialer som inngår i det ferdige produktet, men som bare utgjør en liten del av det. Driftsmateriell: materiell som forbrukes i tilvirkningen av det ferdige produktet, men som ikke blir en del av det. Driftsmateriell er en varekostnad som inngår i kostnadsbegrepet ”andre driftskostnader” (ADK). Varekostnader

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen29 Inntakskost: Alle materialer som kjøpes inn kalkuleres til inntakskost: dvs. alle kostnader som påløper frem til lager: innkjøpsprisen på fakturaen frakt, toll, forsikring Historisk-kost prinsippet Varekostnaden i en handelsbedrift vil være vareforbruket av innkjøpte handelsvarer; dvs. solgte varers inntakskost + noe driftsmateriell som inngår i ADK. Varekostnaden i en tjenesteytende virksomhet vil i prinsippet være lik 0,-. Men har noe driftsmateriell som inngår i ADK. Varekostnad forts

30 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen30 Bruttolønn (nettolønn + skattetrekk) + Feriepenger + Arbeidsgiveravgift + Yrkesskadeforsikring + Tjenestepensjon ( tariffestet eller frivillig premie til pensjon) + Andre ytelser (forsikring, telefongodtgjørelse, bilgodtgjørelse) = Lønnskostnader Lønnskostnader

31 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen31 Tre typer lønnskostnader: Tidlønn ( lønn basert på time, uke, måned, år) Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret. Akkordlønn (lønn basert på produksjon) De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret. Kombinasjoner av de to (incentivordninger) Fast lønn pluss bonus. Lønnskostnader

32 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen32 TIDLØNN: f.eks timelønn, månedslønn, årslønn. Det er arbeidstidens lengde som legges til grunn for lønnen, ofte uavhengig av kvaliteten på og mengden av det arbeid som utføres. Bedriften bærer i prinsippet hovedansvaret for de ansattes produktivitet: en økning i produktiviteten gir en reduksjon i lønnskostnader pr. produksjonsenhet, mens et fall i produktiviteten gir en økning i lønnskostnadene. Ulike lønnssystemer

33 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen33 AKKORDLØNN: Jo mer arbeid den ansatte utfører, dess høyere lønn. Stykkakkord; betalt et bestemt kronebeløp pr. enhet som bearbeides. Tidsakkord; avtalt hvor mange timer det skal medgå for å tilvirke en produktenhet. - Kostnaden pr tilvirket enhet for bedriften blir konstant, og den ansattes egen timefortjeneste bestemmes av hvor raskt arbeidet er utført. Ansatte bærer hovedansvaret for produktiviteten, og lønnskostnaden pr. enhet for bedriften blir derfor konstant. Ulike lønnssystemer

34 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen34 KOMBINASJONSLØNN Ofte litt lavere tidslønn (fastlønn) + bonus/provisjon. Bonus/provisjon er avhengig av arbeidsinnsatsen. Dette kalles for incentivordninger. Skal fungere som drivkraft, oppmuntring, motivasjon for en ekstra arbeidsinnsats. Ulike lønnssystemer

35 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen35 Alle ansatte har krav på feriepenger uansett arbeidets avlønningssystem, omfang og varighet!! De aller fleste forhold rundt ferien er regulert i egen lov; ferieloven. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (kalenderåret året før de utbetales). Utbetalingsåret kalles ferieåret. Arbeidsgiver skal avsette løpende 12 % av feriepengegrunnlaget (ordinær opptjent lønn + overtid). Feriepenger

36 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen36 For ansatte med timelønn som omfattes av tariffavtale må bedriften også dekke full lønn for de høytids- og helligdager som ikke faller på samme dag eller dato hvert år. Bedriften avsetter løpende ca. 4,5 % av brutto timelønn for disse lønnsutbetalingene. Det skal også beregnes feriepenger av disse avsetningene. Tillegg for bevegelige høytids- og helligdager

37 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen37 AGA er bedriftens andel av folketrygda. AGA beregnes på grunnlag av de ansattes bruttolønn; ordinær lønn, feriepenger og evt. andre ytelser eller fordeler som betraktes som lønn, for eksempel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver, verdien av firmabil, gratis aviser, fri telefon utover en minstesats med mer. Satsene som benyttes er avhengig av hvor kontoradressen til selskapet er. Satsene er å betrakte som en del av myndighetenes distrikts- og næringspolitikk. Arbeidsgiveravgift

38 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen38 Alle arbeidsgivere er pålagt å forsikre sine ansatte for skader og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke og for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Gjelder ikke belastningsskader. Forsikringspremiens størrelse for de enkelte ansatte vil variere sterkt, avhengig av om arbeidet er risikopreget eller ikke. For eksempel kr pr. år for kontoransatte og opptil kr pr. år for risikofylt industriarbeid. Yrkesskadetrygd

39 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen39 Alle nordmenn er garantert pensjonsytelser fra folketrygden, hvor mye er avhengig av hvor lenge den enkelte har vært i pensjonsgivende arbeid og hvor mye den enkelte arbeidsgiver har betalt inn (avhengig av lønnens størrelse). Alle offentlige ansatte og mange ansatte i privat sektor har avtaler om pensjonsordninger utover det folketrygden gir (tjenestepensjon). Pensjonspremier betalt av arb.giver på inntil kr (2005) er fradragsberettiget ved skatteligningen for den enkelte. Pensjonsordninger

40 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen40 Frynsegoder er goder i tillegg til ordinær lønn. Regel: alt som du mottar fra din arbeidsgiver fordi du er ansatt hos han skal anses som lønn. naturalytelser Den rette betegnelsen for disse er naturalytelser. For eksempel verdien av å kunne disponere bil betalt av arbeidsgiver, fri bolig, fri telefon, rimelige lån og gratis aviser. Verdien av naturalytelsene inngår både i beregningsgrunnlaget for skattetrekk og AGA, men ikke i beregningsgrunnlaget for feriepenger. Frynsegoder

41 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen41 Fri til såkalte korte velferdspermisjoner (lege- og tannlegebesøk, begravelser med mer). Subsidierte kantiner, bedriftshytter. Kostnadene til andre forhold kan beløpe seg til 10/15 % av utbetalt lønn. Korttidssykefravær er en stor kostnad fordi bedriften må dekke full lønn i inntil 16 dager under sykdom. Kollektiv ulykkesforsikring utover den pålagte yrkesskadetrygd. Andre forhold

42 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen42 Brutto timelønn + 4,5 % for bevegelige helligdager = feriepengegrunnlaget + 12 % feriepenger = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget + 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = sum timekostnad for bedriften Hva koster en ansatt med timelønn? Påslag på ca. 33,5 %. I tillegg kommer sosiale kostnader.

43 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen43 Lønnskostnad / sum timekostnad - 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (LK / 1,141) - 12% feriepenger = timelønnen inkl. bev. helligdgr (AGAG /1,12) - 4,5 % for bevegelige helligdager = timelønnen (TIBH / 1,045) Hva blir timelønnen når vi vet kostnaden? NB! Utfør de ulike beregningene iht rekkefølgen.

44 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen44 Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad: Feriepenger: 12 % Bevegelige helligdager (kun timeansatte): 4,5 % Arbeidsgiveravgift: 14,1 % (sone 5= 0) Yrkesskadetrygd: Varier sterkt mellom ulike yrker Frynsegoder/pensjonsforsikringer: 10 – 15 % Sykefravær: 5 % (anslag) Lønnskostnader

45 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen45 Hva koster en timeansatt med kr 160 i timelønn? Svar: 160 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 213,66 Bevegelige helligdager, feriepenger, arbeidsgiveravgift Tillegget er (213,66 – 160)/160 = 33,5 % = (1,045 * 1,12 * 1,141) -1 pr. krone lønn I tillegg kommer yrkesskadetrygd, forsikringsordninger, pensjonspremier, korttidsfravær, … Hva koster en timeansatt?

46 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen46 Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den ansatte er bosatt i arbeidsgiveravgiftsone 1? Svar: * 10,82/12 * 1,12 * 1,141 = Arbeider 10,82 måneder når ferie er trukket fra. Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11% for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer? Svar: * 1,11 = I tillegg kommer andre forsikringer/pensjoner/naturalytelser. Hva koster en ansatt med månedslønn på kr ?

47 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen47 Ettersom lønnskostnader utgjør en så stor andel av bedriftens kostnader, er det viktig at vår relative lønnsøkning ikke blir større enn hos våre utenlandske konkurrenter. Lønnsnivået må også sees i sammenheng med både hvor produktive bedriftens medarbeidere er ( produsert mengde ift. ressursforbruket), hvor effektivt arbeidsoppgavene løses (varens nytte/verdi for brukeren) og bedriftens generelle kostnadsnivå. Norge har det høyeste lønnskostnadsnivået i verden. Lønnskostnader og konkurranseevne

48 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen48 For å utføre virksomhet trengs det investeringer i ressurser som maskiner, utstyr, transportmidler, kontor- og fabrikkbygninger. gjør nytte over tid Disse ressursene kalles anleggsmidler (AM) og felles for dem alle er at de gjør nytte over tid. Over tid vil de imidlertid utsettes for ulike former av slitasje og tape sin verdi. type anleggsmiddel Hvor lang tid det tar, er avhengig av hvilken type anleggsmiddel det dreier seg om. Avskrivinger

49 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen49 avskrivinger Vi kaller dette forbruket av anleggsmidler (AM) over tid for avskrivinger. belaste kostnadene over flere år Vi skal belaste kostnadene forbundet med anskaffelsen av AM over flere år og ikke på det tidspunktet eller i den regnskapsperiode AM ble kjøpt. anskaffelseskostnad aktivering Den regnskapsmessige registreringen av anleggsmiddelets anskaffelseskostnad (utgiften) kaller vi aktivering. Avskrivinger forts

50 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen50 NB! Den årlige avskrivingskostnaden medfører ikke noen ny utbetaling for bedriften. Utbetalingen skjedde da AM ble kjøpt, men loven pålegger bedriften å fordele anskaffelseskostnadene (AK) over tid (vi skal bokføre forbruket). ikke-betalbare kostnader Avskrivinger er altså ikke-betalbare kostnader; dvs. at bedriften beholder pengene tilsvarende avskrivingene i bedriften. Avskrivinger er tidsavgrensede kostnader! Avskrivinger forts

51 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen51 Varige anleggsmidler kan ikke kostnadsføres (i resultatregnskapet) det år de anskaffes. Isteden må de aktiveres (føres som aktiva i balansen). Utbetalingen må fordeles over levetiden via avskrivinger; den tidsavgrenses (kalkulatorisk kostnad). Anleggsmidler

52 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen52 Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden tas i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet. Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler:

53 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen53 fornuftig avskrivningsplan Regnskapsloven §5-3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. forbruket verdifallet Avskrivingene er forbruket av anleggsmidler som gjør nytte over tid, og bør gjenspeile verdifallet. Avskrivingen er en tidsavgrenset kostnad som fordeler utbetalingen over flere år. Hvordan bør anleggsmidler avskrives?

54 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen54 Regnskapsloven sier bl.a. følgende om dette forbruket: ”Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivingsplan.” Økonomisk levetid betyr det antall år en kan forvente at AM er lønnsom. En fornuftig avskrivingsplan betyr at hver enkelt bedrift kan velge en plan som passer for den. Fornuftig avskrivingsplan

55 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen55 LINEÆRE AVSKRIVINGER Like store avskrivinger hvert år over AM øk. levetid. Bedriften får dermed like store kostnadsbelastninger hver år; noe som gjør det lettere å sammenligne regnskapsperioder. I driftsregnskapet er lineære avskrivinger oftest brukt og anbefalt. Ulike avskrivingsalternativer

56 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen56 Like store beløp hvert år. Eks. Investering på , 5 års levetid. Årlig avskrivning /5 = Hva hvis restverdien etter 5 år er ? Årlig avskrivning = ( – )/5 = Lineære avskrivninger

57 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen57 Lineære avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) År År 1:Avskrivning kr

58 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen58 DEGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene avtar over tid. Den mest kjente metoden er saldoavskrivinger som en er pålagt å benytte i skatteregnskapet. Bedriften får her de største kostnadsbelastningene de første årene. harmonerer med at AM alltid får de største verdifallene i de første årene. Lavere resultat, dvs. mindre skatt og dermed mindre kontanter ut av selskapet: Dette gir mer til å betale renter og avdrag på for eksempel lånet til AM som (hvis serielån) er størst i de første årene. Avskrivingsalternativ

59 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen59 Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel. Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr , som avskrives med 30 % i året? Saldometoden

60 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen60 Avskriving = IB restverdi * sats (30%) Restverdi: IB restverdi år 1 - Saldoavskriving år 1 = IB restverdi år 2 Saldometoden ÅRIB restverdiAvskriving 30%

61 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen61 Saldometoden Pålagt å benytte i finansregnskapet

62 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen62 Årssiffermetoden knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Summen av årssifferene blir: = 15. ÅrAvskrivningssats Årets avskrivningUavskrevet restverdi ved årets slutt / / / / / Årssiffermetoden

63 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen63 PROGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene øker over tid. Bedriften får her mindre kostnadsbelastning i begynnelsen. Harmonerer med at det er relativt lave kostnader forbundet med nye AM. Vedlikeholdskostnadene øker med alderen. Passer avdragsprofilen for et annuitetslån. Men husk at økende avskrivinger fører til synkende resultat i årene fremover. Avskrivingsalternativ

64 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen64 Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. ÅrAvskrivningssatsÅrets avskrivningUavskrevet restverdi ved årets slutt % % % % % Progressive avskrivninger

65 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen65 VARIABLE AVSKRIVINGER Avskrivingene varierer for hvert år. Benyttes vanligvis dersom verdiforringelsen er direkte avhengig av bruken, og bruken varierer fra periode til periode. Kalles også for produksjonsenhetsmetoden; f.eks. at en ser antall timer brukt i den enkelt periode i forhold til AM antatt totale mulig timebruk. Avskrivingsalternativ

66 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen66 Antatt brukstid for maskinen er timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Variable avskrivninger Anskaffelseskost Brukstid kr = = kr 50 Antatt årlig bruk (timer)ÅrÅrets avskrivninger Verdi årets slutt

67 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen67 Variable avskrivninger År Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) År 1: Avskrivning kr

68 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen68 De ulike metodene gir ulike kostnadsbelastninger og dermed ulikt årlig resultat. Det som er viktig ved valg av avskrivingsmetode er at bedriften velger en metode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av bedriften! God regnskapsskikk sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivingsprinsipp fra ett år til et annet. Dette for å forhindre at bedriften manipulerer resultatene. Ulike metoder – ulike kostnadsbelastninger

69 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen69 Sammenstilling av de enkelte metodene År LineæreDegressive Progressive Variable Saldomet.Årssifferenh Alle avskrivingsmetodene gir totalt i sum avskriving, unntatt saldometoden.

70 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen70 Kontormaskiner: 30 % Ervervet goodwill: 20 % Vogntog, busser, lastebiler, drosjer: 20 % Personbiler mv: 20 % Skip, fartøyer, borerigger: 14 % Fly, helikoptre: 12 % Anlegg for distribusjon av el. kraft: 5 % Bygg og anlegg, hoteller mv: 4 % Forretningsbygg: 2 % Saldosatser (jan. 2009)

71 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen71 Avskrivningsgrunnlaget: Det beløp de årlige avskrivningene beregnes av, f.eks. anskaffelseskostnaden eller gjenværende saldo. Avskrivningsbeløpet: Det beløp som totalt kan avskrives, vanligvis anskaffelseskostnaden. Årlig avskriving: Det beløp som kostnadsføres i de enkelte regnskapsperioder. Viktige avskrivningsbegrep

72 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen72 Avskrivningsperioden: Det antall år avskrivningene er forutsatt skal skje over. Akkumulerte avskrivinger: Summen av de årlige avskrivningene som er foretatt i tidligere regnskapsperioder fra anskaffelsestidspunktet til det aktuelle oppgjørstidspunktet. Avskrivningssatsen: Den årlige avskrivningens andel av avskrivningsgrunnlaget. Avskrivningsbegrep forts

73 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen73 Noen ganger vet bedriften allerede på anskaffelsestidspunktet omtrent hvor mye et anleggsmiddel vil være verdt på det tidspunkt bedriften planlegger å skifte det ut, bytte det inn eller selge det. Denne sluttverdien kalles utrangeringsverdi. En vanlig situasjon der en vet utrangeringsverdien er når anleggsmiddelet bare brukes i et tidsbegrenset prosjekt. Utrangeringsverdi /restverdi

74 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen74 anskaffelseskostnaden finansregnskapet Regnskapsloven pålegger å bruke historisk-kost prinsippet; dvs. at det er anskaffelseskostnaden som skal legge til grunn for de årlige avskrivinger i finansregnskapet. prisstigning kapitalslitet gjenanskaffelse Men: I perioder med prisstigning vil de årlige avskrivingene være mindre enn det de burde ha vært ut fra målsettingen om at de årlige avskrivingene skal reflektere hva det virkelig kapitalslitet er i løpende kroner, og hva avskrivningene tilbakeholder av midler for å sikre gjenanskaffelse av AM nå dets økonomiske levetid er over. Gjenanskaffelseskostnad

75 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen75 I driftsregnskapet beregner derfor enkelte bedrifter avskrivninger basert på gjenanskaffelseskostnaden; dvs. markedsverdien av samme eller et likeverdig AM. Merk: Formålet med avskrivinger er ikke å finansiere en ny framtidig investering – argumentet er ikke holdbart. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet. En teoretisk metode beregner fallet i nåverdi. Avskrivning basert på gjenanskaffelseskostnaden

76 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen76 n= Den økonomiske levetiden t= Tidspunkt/periode t, eller år t AK 0 = Anskaffelseskost/Investeringsutgift for anleggsmidlet U n = Utrangeringsverdien ved slutten av levetiden AG t = Avskrivingsgrunnlaget periode t a t = Avskrivingssatsen periode t AVS t = Avskrivingen år t BV t = Balanseverdi år t Avskrivinger

77 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen77 Lineære avskrivinger

78 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen78 Saldoavskrivninger

79 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen79 Rentekostnader, valutatap, gebyr, etc. Merk: Avdrag på lån er ingen kostnad! vi bytter penger Hvorfor: Fordi vi betaler tilbake et lån vi allerede har fått – vi bytter penger med långiver, men gir tilbake først på et senere tidspunkt. Rentene på lånet derimot er en kostnad: for å kompensere for den tid vi har disponert andres penger. Finanskostnader

80 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen80 Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på: Avskrivninger Eierlønn Rente på egenkapital/kalkulatoriske renter Avsetning for tap på utestående fordringer Avsetning for mulige garanti- og serviceforpliktelser De fleste kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader. Kalkulatoriske kostnader

81 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen81 alternativkostnaden Kalkulatoriske kostnader er basert på alternativkostnaden. For eksempel: Kalkulatorisk husleie (på lokaler vi selv eier) beregnes etter markedsverdien lokalene kunne ha vært utleid til. Kalkulatorisk rente på egenkapital skal tilsvare beste alternative anvendelse av kapitalen. Alternativkostnaden

82 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen82 Det beregnes MVA på de fleste varer/tjenester. Med mva forstås at det skal betales en avgift på den merverdi som den enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker. NB! MVA er i prinsippet ingen kostnad for de fleste bedrifter! Merverdiavgift /moms

83 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen83 MVA er kun en avgift som næringsdrivende innkasserer for skattemyndighetene. forbrukeren Det er i prinsippet forbrukeren – du og jeg- siste omsetningsledd – som i sin helhet betaler avgiften som et tillegg til v/t pris. Men MVA er imidlertid nøye knyttet til bedriftens kostnader (og inntekter), siden nesten alle kjøp av v/t som bedriften foretar er påplusset moms. Moms

84 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen84 Prinsippet for avgiftsberegningen er slik: Når Bedrift A selger sin vare til bedrift B så skal fakturaen/regningen påplusses 25 % MVA. Denne MVA kalles for utgående avgift for bedrift A. (Momsen på en utgående faktura kalles utgående MVA). For Bedrift B, som mottar varen, kalles denne MVA for inngående avgift. (Momsen på en inngående faktura kalles inngående MVA). Bedrift B tilfører så denne varen en merverdi i form av bearbeiding og selger så varen videre. Verdien på fakturaen påplusses 25 % MVA som nå kalles utgående avgift for bedrift B. Inngående og utgående mva

85 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen85 Avgiftsbetalingen til staten skjer ved at bedriftene i verdikjeden, her Bedrift A og B, hver betaler differansen mellom den samlede avgift de får inn fra sine kunder (utgående MVA), og den samlede avgift som bedriftene selv betaler for sine kjøp (inngående MVA): Utgående avgift - Inngående avgift = Avgiften som innbetales til staten Inn- og utgående avgift forts

86 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen86 Skogeier selger til sagbruk for mva. (25%) Sagbruk selger til trelastsalg for mva. Trelastsalg selger for mva. Eks: MVA


Laste ned ppt "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google