Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pionering, knuter og tau 1. Knuter I •Hva: –Fordypningsmerke for tropp, "Knuter I" - speidermerke •Hvorfor: –Lære å bruke ulike knuter •Bidrar til følgende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pionering, knuter og tau 1. Knuter I •Hva: –Fordypningsmerke for tropp, "Knuter I" - speidermerke •Hvorfor: –Lære å bruke ulike knuter •Bidrar til følgende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pionering, knuter og tau 1

2 Knuter I •Hva: –Fordypningsmerke for tropp, "Knuter I" - speidermerke •Hvorfor: –Lære å bruke ulike knuter •Bidrar til følgende mål: –K-9 Utvikle kunnskap om og ferdigheter i bruken av knuter, surringer, spleiser, taklinger og tautyper. •Fremgangsmåte: –Lag en knutetavle med minst åtte knuter og forklar når de brukes. –Slå seks knuter. Vis hvordan og når de brukes. –Forklar forskjellen på tre forskjellige typer tau. Fortell hvordan de skal oppbevares. 2

3 Dobbel fiskeknop Denne knuten kalles også dobbel engelsk knop. Den brukes til å sette sammen glatte liner, som for eksempel fiskesnører. 3

4 4

5 Forskjellige typer tau Tau • Vi bruker tau hele tiden; når vi skal fortøye båten, når vi skal taue en bil, når vi knyter lissene på skoene våre, og ikke minst når vi er på leir. Men hva er egentlig tau? Tau er framstilt av tynne fibre som er tvunnet sammen. Vanligst er såkalt treslått tau som består av tre kordeler som er høyreslått - dvs. at når du ser på tauet vil kordelene se ut til å stige opp mot høyre. • Fibrene i tauet er tvunnet sammen mot høyre til garn. Garntrådene tvinnes så sammen den andre veien til venstreslåtte kordeler. Kordelene (oftest tre stk) tvinnes igjen mot høyre til treslått tau. Det er spenningen som stammer fra de motsatte retningene fibrene, garnet og kordelene er tvunnet, som holder tauet sammen og gir det sin styrke. 5

6 Tautyper 1: • Naturtau: Fram til 2. Verdenskrig ble tauverk framstilt av naturfibre som hamp, bomull, manilla, kokos, og sisal. Flere av disse typene tau finnes fremdeles, f.eks. sisal som vi speidere bruker mye til såkalt "surretau". Naturtau er laget av en mengde korte fibre som er tvunnet sammen til garn. 6

7 Tautyper 2: • Syntetiske tau: Syntetiske tau har i motsetning til naturtauene fibre som går i hele tauets lengde. Dette gjør at tauet blir sterkere, og det er ikke nødvendig å tvinne fibrene for å få tauet til å holde seg sammen. Derfor finnes det syntetiske tau som er flettet eller veve. "Flaggline" er som regel laget av nylon som er flettet sammen av fire, eller åtte kordeler av massive bunter. Vevet tau har en utvendig hylse av 16 eller flere kordeler. Kjernen i et vevet tau består som regel av en massiv bunt av parallelle eller svakt tvinnede fibre. Tau til fjellklatring er f.eks. laget på denne måten. Det vanligste og rimeligste kunstfibertauet er likevel vanlig treslått. 7

8 Tautyper 3: Kunstfibertau finnes i en mengde typer med forskjellige egenskaper. Felles for de er imidlertid at de er mye glattere enn naturtau. Syntetiske tau vil ikke råtne, eller bli muggangrepet. De tåler påvirkning av olje og en rekke kjemikalier uten å bli vesentlig svekket. De bevarer bruddstyrken også når de er våte fordi de trekker ikke opp vann i særlig grad. Imidlertid skal en være oppmerksom på at kunstfibertau kan smelte av oppvarming. Faktisk kan to tau som gnis mot hverandre smelte av friksjonsvarmen. 8

9 Behandling og lagring av tau 9

10 • Tau bør lagres, mørkt, luftig og kjølig. Særlig gjelder dette for naturtau. Er tauet skittent, eller har vært i saltvann bør en vaske det i mildt såpevann. Det hjelper også godt bare å skylle det i reint vann. • Skitt og sandkorn i tauet vil øke slitasjen. Tunge taukveiler bør lagres liggende. Knuter bør løses opp, og tauendene takles, tapes, eller smeltes/svis av. • Husk at bruddstyrken er oppgitt for helt nytt tau. Slitasje, skade, alder, knuter ol. vil redusere tauets bruddstyrke vesentlig. 10

11 Mer stoff om tau: • Speiderprogram/Speider/Pionering/Knuter_og _surringer/Forskjellige+typer+tau.9UFRrW3M. ips#gsc.tab=0 Speiderprogram/Speider/Pionering/Knuter_og _surringer/Forskjellige+typer+tau.9UFRrW3M. ips#gsc.tab=0 11

12 Pionering •Hva: –Fordypningsmerket «Pionering» for tropp (patruljemerke). •Hvorfor: –For å lære å arbeide med tau. •Bidrar til følgende mål: –K-5 Få øvelse i å bruke hendene til å lage noe. –K-9Utvikle kunnskap om og ferdigheter i bruken av knuter, surringer, spleiser, taklinger og tautyper. –V-1Utvikle din evne til å samarbeide med andre. •Fremgangsmåte: –Lag kortspleis, langspleis og endespleis. –Lag øyespleis med og uten kause og forklar hva den brukes til. –Lag rund-, kryss-, vinkel- og åttetallssurring. –Vis hvordan du bygger en gapahuk og bord. –Bygg et større pionerprosjekt (f.eks. tårn, portal eller vannsklie) i patruljen. –Lag en «hyperbolisk paraboloid» som inngangsportal e.l. 12

13 Vinkelsurring Vinkel surring brukes for å surre sammen stokker i 90 graders vinkel. Begynn med tømmerstikk. Legg merke til at tauet legges inn mot krysset på den ene stokken, ut mot enden på den andre. Avsluttes med strammetørner og dobbelt halvstikk. 13

14 Kryssurring Kryssurring brukes for å surre sammen to stokker som ikke er i 90 graders vinkel, og hvor det ikke er behov for å bevege stokkene i forhold til hverandre etter at surringen er avsluttet. Begynn med tømmerstikk rundt krysset i den største vinkelen. Avslutt med halvstikk rundt en av stokkene. Legg merke til strammeturen. 14

15 Åttetallssurring Åttetallsurringen brukes for å lage en "trefot", og skal ikke strammes. For å spare tid kan du også legge en rundsurring rundt alle stokkene. 15

16 Øyespleis Tvinn opp endekordellene tre slag. Det er lurt å lage en takling rundt tauet, eller tape slik at kordelene ikke tvinner seg mer opp. Prinsippet i selve spleisingen går ut på at de løse kordelene tres inn på tauet vekselvis over og under de faste kordelene. For å få en åpning under de faste kordelene må du vri tauet mellom hendene. Når du har avsluttet en omgang – et innstikk – rundt tauet, må alle kordelene strammes jevnt og godt. Etter tre innstikk kan du gradvis tynne ut kordelene. Til slutt rulles spleisen under foten eller mellom hendene, og løse fibre fjernes. 16

17 •Hva: –Fordypningsmerke for tropp, "Knuter II" - speidermerke. •Hvorfor: –Lære om ulike typer av tau og knuter, samt vite hvordan dette brukes. •Bidrar til følgende mål: –K-9Utvikle kunnskap om og ferdigheter i bruken av knuter, surringer, spleiser, taklinger og tautyper. •Fremgangsmåte: –Fortell om minst seks forskjellige tautyper.. –Vis og fortell om minst to forskjellige typer plantefibertau. Forklar hva de brukes til. –Vis og fortell om minst to forskjellige typer kunstfibertau. Forklar hva de brukes til. –Forklar fordelene plantefibertau har framfor kunstfibertau og omvendt.. –Forklar betegnelsene “line” og “garn”. –Lag en båre med stokker og livline. –Lag en knutetavle med minst 15 knuter og vis hvordan de brukes. –Instruer resten av patruljen i et av følgende. o Lage en speiderknute (tyrkerknop) o Lage en kortspleis o Lage en endespleis o Lage en takling Knuter II 17


Laste ned ppt "Pionering, knuter og tau 1. Knuter I •Hva: –Fordypningsmerke for tropp, "Knuter I" - speidermerke •Hvorfor: –Lære å bruke ulike knuter •Bidrar til følgende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google