Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg

Presentasjon om: "Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg
Når barns atferd gjør deg bekymret

2

3

4

5 Landsforeningen for barnevernsbarn
For sent For lite

6 Faglige og politiske føringer
Barneombudet Barne- og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene

7 Mål for dagen ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”
Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”

8 Barnevernet Omdømme Oppgave:
Hvilke assosiasjoner får dere når dere tenker på barnevernet? Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter samarbeid med barnevernet?

9 Barnevernet Å melde bekymring
Myter: ”Vi trenger ikke melde, fordi det er allerede sak, barnevernet kjenner problemene” ”Vi må vente til vi er helt sikre” ”Det er ikke nødvendig å melde, vi prøver ppt først” ”Det er ikke mulig å samarbeide med familien etter at man har meldt” ”Barnevernet gjør uansett ingen ting, det er mest foreldrevern”

10 Barnevernet Noen tall barn lever med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre barn har blitt utsatt for grov vold fra foreldrene en eller flere ganger 52 050barn fikk tiltak i regi av barnevernet i 2010. ( i 2011)

11 Omfanget av omsorgssvikt
Det er grunn til å anta at mer enn barn opplever omsorgssvikt i form av rus, vold, psykiatri eller vanskjøtsel i løpet av sin oppvekst.

12 Kristoffer Kihle Gjerstad

13 Barnevernet Ansvar og arbeid
Barnekonvensjonen Lov om Barneverntjenester av 1992

14 Barnevernet Å melde bekymring
Oppgave: Hvem tror dere er de største meldere til barnevernet i dag?

15 Barnevernet Å melde bekymring
Foreldrene selv er største melder Skoler nest størst Barneverntjeneste Politi Barnevernvakt 2% fra barnet selv Kun 4% av meldingene kommer fra barnehager Andre : 33%

16 Barnevernet Ansvar og arbeid
Tiltaksarbeid. Hovedregel: Alle hjelpetiltak krever samtykke fra foreldrene. Unntak: Barnehage, tilsyn i hjemmet 82 % av alle barn m tiltak i barnevernet bor sammen med foreldrene.

17 Tiltaksarbeid Endringstiltak Kompenserende tiltak I hjemmet
I barnehagen Kompenserende tiltak Støttekontakt Besøkshjem Miljøarbeider

18 Barn med atferd som bekymrer deg
Oppgave: Tenk på et barn du kjenner som har en atferd som bekymrer deg. Beskriv atferden med stikkord. Begrunn hvorfor du er bekymret. Kall barnet Kari eller Ola. Ha dette barnet i tankene hele kursdagen.

19 Barn med atferd som bekymrer deg
Hvor mange av dere valgte ”Ola”? ”Kari”? Har vi forskjellig toleranse overfor gutter og jenters atferd?

20 Atferdsproblemer definisjon
Atferdsproblemer er atferd som bryter med kulturens regler, normer og forventninger.

21 Atferdsproblemer årsaker
Atferdsproblemer er vanligvis et resultat av flere samvirkende forhold Individuelle – arv, gener, helse, følelser og tenkning Miljømessige – familie, venner, barnehage, sosiale nettverk Det utvidede miljø – kultur og samfunnsforhold

22 Atferdsproblemer Diagnostiske atferdsproblemer
En diagnose utelukker ikke omsorgsvikt

23 Atferdsproblemer Hva trenger disse barna?

24 Barns formidling Barn formidler sine opplevelser gjennom sin atferd, i lek, rollespill, tegning og i historier

25 Den gode oppveksten Oppgave:
Hvilke positive opplevelser husker du best fra oppveksten? Hvilke minner dukker opp først?

26 Den gode oppveksten forts.
Rutiner Ritualer Tradisjoner

27 Den gode oppveksten forts.
Formidler mening på flere nivåer. Fokuset er på det symbolske meningsinnholdet, heller enn praktisk funksjon. Familieritualer handler om symbolske uttrykk for relasjoner.

28 Barn som mister barndommen
Mange barn i Norge har få gode minner når de tenker tilbake på oppveksten sin. Noen barn har i tillegg opplevd så mye vondt at vi sier de har vært utsatt for omsorgssvikt.

29 Omsorgssvikt Mulige tegn
Barnet: er fysisk utagerende er klamrete er urolig er engstelig er tilbaketrukket konsentrasjonsproblemer har lærevansker blir avvist av jevnaldrende mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

30 Omsorgssvikt forts Mulige tegn
Barnet har søvnproblemer har mareritt har tvangstanker har hodepine, magesmerter er sengevæter gjør tics endrer atferd har fysiske skader, blåmerker har utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner

31 Omsorgssvikt Mulige risikofaktorer hos foreldrene
er uforutsigbare mangler struktur i dagliglivet har psykiske problemer har sosiale problemer lever i konfliktfylte relasjoner har en autoritær oppdragerstil har svake følelsesmessige bånd til barna

32 Omsorgssvikt Forhold ved foreldrene
Rusmisbruk Psykisk sykdom Vold mot barn og/eller partner Seksuelle overgrep Vanskjøtsel

33 Omsorgssvikt Rusproblem
Det eksisterer et rusproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner foreldre skal ivareta. de følelsesmessige bånd mellom foreldre og deres barn belastes og forstyrres av rusmiddelbruken. bruken av rusmidler gir en helsemessig psykisk og fysisk belastning

34 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke
Mellom 30 og 50% av barn av psykisk syke utvikler selv depresjon før fylte 19 år dersom de ikke har fått hjelp.

35 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke
Kjennetegn: Ingen homogen gruppe Stort ansvar Tidlig voksenrolle Sensitive på stemninger Går på tå hev – gjør seg usynlig Sosial tilbaketrekning Barnas egne behov blir utvisket Opptatt av å holde fasaden Grunnstemningen er preget av sorg eller tristhet

36 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke
Kjennetegn forts: Skyldfølelse Dårlig selvfølelse og lavt selvbilde Ulik virkelighetsoppfatning Åpen avhengighet – klengete på voksne Overdreven uavhengighet – barnet som ikke bryr seg

37 Omsorgssvikt Vold Kristoffer saken – et eksempel, men ikke et unntak.
Redd Barna: 8% av barna utsettes for vold i hjemmet. Ullevål sykehus / NKVTS – 19% av barn under 3 år innlagt pga hodeskader har fått disse som følge av mishandling. Høy dødelighet.

38 Omsorgssvikt Vold Det er minst like skadelig for barn å være vitne til vold som å bli utsatt for vold. Barn møter sjelden voksne som anerkjenner barns kjennskap til volden. Barn får sjelden snakke om det de har opplevd, sett og hørt.

39 Omsorgssvikt Vold Det blir sjeldent iverksatt tiltak for å hindre vold i hjemmet. Barn føler seg som medansvarlige. En svært stor del av voldseksponerte barn får plager senere i livet. Mange er gjengangere i psykiatrien, med til dels alvorlige diagnoser. Mange blir selv voldsutøvere.

40 Omsorgssvikt Vold Barn som vokser opp i familier der mor får juling, kjenner volden. De vokser opp med volden, og de preges av voldens konsekvenser. Volden er en del av barndommen. Barndommen preges av dyp og inderlig frykt. Forsker Else Christensen, København

41 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
1/3 av alle alvorlige overgrep er utført av personer under myndighetsalder. Hvem som helst kan være overgriper. Overgriper er ofte i nær relasjon til barnet, familie og tillitspersoner. De fleste overgrep mot barn gjentas.

42 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
Den voksne har definisjonsmakten. Seksuelle overgrep er ofte forbundet med vold eller trusler om vold. Svikefullt tillitsbrudd – blir misbrukt av den de er avhengige av. Barna føler ansvar og skyld, ”er med på det”.

43 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
Mellom 10 og 20 % av kvinner i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten i følge undersøkelser. Mellom 5 og 10 % av gutter utsettes for seksuelle overgrep.

44 Vold og seksuelle overgrep Barnas reaksjoner
Skamfølelse. Seksualisert atferd. Barn og foreldre bytter roller. Barna føler seg sviktet. Barna får lojalitetskonflikter. Vanskelig frigjøringsprosess i tenårene. Få eller ingen forventninger til fremtiden. Opplever personlig og sosial isolasjon.

45 Barn og traumer Type 1 Type 2

46 Omsorgssvikt Hva trenger disse barna?

47 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Tegnet for krise på kinesisk: Fare Ny mulighet

48 Omsorgssvikt Hvorfor melder vi ikke bekymring?
Beskyttelsesfaktorer hos foreldrene: En av foreldrene kompenserer for den som har et problem Barnet får følelsesmessig støtte fra en av foreldrene Barnet får beskjed om hvordan det skal oppføre seg/hva det skal si Foreldrene lykkes med å holde konfliktnivået i familien nede Familien klarer å opprettholde en del rutiner, ritualer og tradisjoner Barnet kan støtte seg til minst en voksenperson utenfor kjernefamilien

49 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Det handler om en grunnleggende holdning som innebærer å vise en genuin interesse for barn ta barn på alvor Dette kan vi få til gjennom gode samtaler med barnet. Samtalene kan ta utgangspunkt i observasjon av barns lek barnelitteratur

50 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Barnelitteratur ”De voksne er store utenpå, tenkte den lille jenta, - men de er små inni. Derfor er jeg nødt til å være stor inni, selv om det er vanskelig når man er så liten utenpå. Og jeg må passe godt på mamma og pappa, til det blir min tur til å få et barn som kan arbeide mens jeg ligger på sofaen” Fra ”Den lille store jenta”

51 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Eksempler på litteratur Den lille store jenta, Kommuneforlaget 2002 Hvor blir det av deg mamma? Kommuneforlaget 2002 Thomas og Petter flytter i fosterhjem, Kommuneforlaget 2002 Når mamma og pappa drikker, Kommuneforlaget 2002 Hvem kan hjelpe Jesper, Voksne for barn 2008 Sinna mann, Cappelen 2003 Snill, Cappelen 2002

52 Kommunikasjon med barn barneperspektivet
Samtalen må skje ut ifra barnets premisser tilpasset barnets utviklingsnivå Tillit og ivaretakelse av barnet bygges opp i samtalen

53 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Barn vil ofte ikke ha lært hvordan de skal sette ord på temaer som vold, seksuelle overgrep og andre tabubelagte områder.

54 Omsorgssvikt Hvordan vil du handle?
Tabu

55 Hvordan kan vi bry oss? Oppgave:
Hvordan møter vi barn når de tar opp temaer som er tabubelagte? Kan vi snakke med barn om alt?

56 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Det er viktig å være direkte bryte det tabubelagte få frem barnets sanseinntrykk (lukt, syn, hørsel, smak), knyttet til de traumatiske opplevelsene bekrefte barnets historie bekrefte det som er normalt fortelle om andres opplevelser av lignende historier Gjenskape konteksten

57 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Det er viktig å be barnet forklare ordene det bruker beskrive handlinger uten å karakterisere personer oppklare ting som er uavklart. støtte barnet i at det er lov å beskytte seg selv plassere ansvar og frata barnet skyld Snakke med barn på samme måte som man snakker om andre temaer

58 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
JA, vi kan snakke med barn om alt Det er det vi ikke snakker om som kan være skadelig

59 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Aldri love å ikke si noe videre

60 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
”For what you see and hear depends a good deal on where you are standing. It also depends on what sort of person you are.” C.S. Lewis, ”The cronicles of Narnia.”

61 Omsorgssvikt Foreldresamarbeid
Presenter bekymringen din så tidlig som mulig Vær tydelig og beskrivende Spør om foreldrene opplever de samme tingene hjemme Be foreldrene beskrive barnet Bruk tid Vis respekt og vær nøytral

62 Omsorgssvikt Den formelle foreldresamtalen
Vær tydelig på din bekymring Sett ord på de vanskelige temaene Unngå for mye fokus på årsaker Be foreldrene beskrive barnet sitt Sett ord på hva du vil gjøre videre Forsøk å få foreldrenes samtykke Skriv referat Avtal tid for nytt møte NB! Vold og seksuelle overgrep – barnevernet skal kontaktes først.

63 Barnevernet Melding Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foregår andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

64 Barnevernet Å melde bekymring
En melding til barnevernet skal som hovedregel aldri komme overraskende på foreldrene. Unntak: Vold og seksuelle overgrep.

65 Barnevernet Å melde bekymring
Saksdrøfting med barnevernet Du trenger ikke ha bevis Foreldrene skal informeres Beskriv, ikke vurder Vær presis, ikke ton ubehagelige ting ned Gjenta barnets fortellinger ordrett

66 Barnevernet Hva kan dere gjøre?
Eksperter på samtaler med barn Ingen ser så mye samspill mellom barn og foreldre som ansatte i barnehager og sfo Dere må tørre å bruke denne kompetansen

67 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid
Landsomfattende tilsyn 2008 Ny revidert barnevernlov 2009 Veileder på samarbeid barnevern – barnehager. Utgitt av departementene i Aug 2009

68 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid
Før og etter bekymring er meldt Fokus på tidlig intervenering Større åpenhet fra barnevernets side Faglig veiledning fra barnevernet Barnehagen som barneverntiltak

69 Barnevernet Hva kan du gjøre?
Se barna Lytt til barna Snakk med barna

70 Barnevernet Hva kan du gjøre?
Meld bekymring når du er bekymret – ikke tro at andre gjør det du vegrer deg for!

71 ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”
Mål for dagen Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”

72 Tlf. 116 111 Alarmtelefonen for barn- og unge Kontakt: trm76@online.no
Vi tilbyr ulike KURS OG VEILEDNINGSPAKKER