Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Therese Rieber-MohnEspen Lilleberg Når barns atferd gjør deg bekymret.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Therese Rieber-MohnEspen Lilleberg Når barns atferd gjør deg bekymret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Therese Rieber-MohnEspen Lilleberg Når barns atferd gjør deg bekymret

2

3

4

5 Landsforeningen for barnevernsbarn  For sent  For lite

6 Faglige og politiske føringer  Barneombudet  Barne- og likestillingsministeren  Justisministeren  Forskningsmiljøene

7 Mål for dagen Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”

8 Barnevernet Omdømme Oppgave: Hvilke assosiasjoner får dere når dere tenker på barnevernet? Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter samarbeid med barnevernet?

9 Barnevernet Å melde bekymring Myter:  ”Vi trenger ikke melde, fordi det er allerede sak, barnevernet kjenner problemene”  ”Vi må vente til vi er helt sikre”  ”Det er ikke nødvendig å melde, vi prøver ppt først”  ”Det er ikke mulig å samarbeide med familien etter at man har meldt”  ”Barnevernet gjør uansett ingen ting, det er mest foreldrevern”

10 Barnevernet Noen tall  barn lever med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre  barn har blitt utsatt for grov vold fra foreldrene en eller flere ganger  barn fikk tiltak i regi av barnevernet i  ( i 2011)

11 Omfanget av omsorgssvikt  Det er grunn til å anta at mer enn barn opplever omsorgssvikt i form av rus, vold, psykiatri eller vanskjøtsel i løpet av sin oppvekst.

12 Kristoffer Kihle Gjerstad

13 Barnevernet Ansvar og arbeid  Barnekonvensjonen  Lov om Barneverntjenester av 1992

14 Barnevernet Å melde bekymring Oppgave: Hvem tror dere er de største meldere til barnevernet i dag?

15 Barnevernet Å melde bekymring  Foreldrene selv er største melder  Skoler nest størst  Barneverntjeneste  Politi  Barnevernvakt  2% fra barnet selv  Kun 4% av meldingene kommer fra barnehager  Andre : 33%

16 Barnevernet Ansvar og arbeid Tiltaksarbeid.  Hovedregel: Alle hjelpetiltak krever samtykke fra foreldrene.  Unntak: Barnehage, tilsyn i hjemmet  82 % av alle barn m tiltak i barnevernet bor sammen med foreldrene.

17 Tiltaksarbeid  Endringstiltak  I hjemmet  I barnehagen  Kompenserende tiltak  Støttekontakt  Besøkshjem  Miljøarbeider

18 Barn med atferd som bekymrer deg Oppgave: Tenk på et barn du kjenner som har en atferd som bekymrer deg. Beskriv atferden med stikkord. Begrunn hvorfor du er bekymret. Kall barnet Kari eller Ola. Ha dette barnet i tankene hele kursdagen.

19 Barn med atferd som bekymrer deg Hvor mange av dere valgte ”Ola”? ”Kari”? Har vi forskjellig toleranse overfor gutter og jenters atferd?

20 Atferdsproblemer definisjon  Atferdsproblemer er atferd som bryter med kulturens regler, normer og forventninger.

21 Atferdsproblemer årsaker Atferdsproblemer er vanligvis et resultat av flere samvirkende forhold  Individuelle – arv, gener, helse, følelser og tenkning  Miljømessige – familie, venner, barnehage, sosiale nettverk  Det utvidede miljø – kultur og samfunnsforhold

22 Atferdsproblemer  Diagnostiske atferdsproblemer  En diagnose utelukker ikke omsorgsvikt

23 Atferdsproblemer  Hva trenger disse barna?

24 Barns formidling  Barn formidler sine opplevelser gjennom sin atferd, i lek, rollespill, tegning og i historier

25 Den gode oppveksten Oppgave: Hvilke positive opplevelser husker du best fra oppveksten? Hvilke minner dukker opp først?

26 Den gode oppveksten forts. Rutiner Ritualer Tradisjoner

27 Den gode oppveksten forts.  Formidler mening på flere nivåer.  Fokuset er på det symbolske meningsinnholdet, heller enn praktisk funksjon.  Familieritualer handler om symbolske uttrykk for relasjoner.

28 Barn som mister barndommen Mange barn i Norge har få gode minner når de tenker tilbake på oppveksten sin. Noen barn har i tillegg opplevd så mye vondt at vi sier de har vært utsatt for omsorgssvikt.

29 Omsorgssvikt Mulige tegn Barnet:  er fysisk utagerende  er klamrete  er urolig  er engstelig  er tilbaketrukket  konsentrasjonsproblemer  har lærevansker  blir avvist av jevnaldrende  mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

30 Omsorgssvikt forts Mulige tegn Barnet  har søvnproblemer  har mareritt  har tvangstanker  har hodepine, magesmerter  er sengevæter  gjør tics  endrer atferd  har fysiske skader, blåmerker  har utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner

31 Omsorgssvikt Mulige risikofaktorer hos foreldrene Foreldrene  er uforutsigbare  mangler struktur i dagliglivet  har psykiske problemer  har sosiale problemer  lever i konfliktfylte relasjoner  har en autoritær oppdragerstil  har svake følelsesmessige bånd til barna

32 Omsorgssvikt Forhold ved foreldrene Rusmisbruk Psykisk sykdom Vold mot barn og/eller partner Seksuelle overgrep Vanskjøtsel

33 Omsorgssvikt Rusproblem Det eksisterer et rusproblem når  bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner foreldre skal ivareta.  de følelsesmessige bånd mellom foreldre og deres barn belastes og forstyrres av rusmiddelbruken.  bruken av rusmidler gir en helsemessig psykisk og fysisk belastning

34 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke Mellom 30 og 50% av barn av psykisk syke utvikler selv depresjon før fylte 19 år dersom de ikke har fått hjelp.

35 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke  Kjennetegn:  Ingen homogen gruppe  Stort ansvar  Tidlig voksenrolle  Sensitive på stemninger  Går på tå hev – gjør seg usynlig  Sosial tilbaketrekning  Barnas egne behov blir utvisket  Opptatt av å holde fasaden  Grunnstemningen er preget av sorg eller tristhet

36 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke  Kjennetegn forts:  Skyldfølelse  Dårlig selvfølelse og lavt selvbilde  Ulik virkelighetsoppfatning  Åpen avhengighet – klengete på voksne  Overdreven uavhengighet – barnet som ikke bryr seg

37 Omsorgssvikt Vold  Kristoffer saken – et eksempel, men ikke et unntak.  Redd Barna: 8% av barna utsettes for vold i hjemmet.  Ullevål sykehus / NKVTS – 19% av barn under 3 år innlagt pga hodeskader har fått disse som følge av mishandling.  Høy dødelighet.

38 Omsorgssvikt Vold  Det er minst like skadelig for barn å være vitne til vold som å bli utsatt for vold.  Barn møter sjelden voksne som anerkjenner barns kjennskap til volden.  Barn får sjelden snakke om det de har opplevd, sett og hørt.

39 Omsorgssvikt Vold  Det blir sjeldent iverksatt tiltak for å hindre vold i hjemmet.  Barn føler seg som medansvarlige.  En svært stor del av voldseksponerte barn får plager senere i livet.  Mange er gjengangere i psykiatrien, med til dels alvorlige diagnoser.  Mange blir selv voldsutøvere.

40 Omsorgssvikt Vold Barn som vokser opp i familier der mor får juling, kjenner volden. De vokser opp med volden, og de preges av voldens konsekvenser. Volden er en del av barndommen. Barndommen preges av dyp og inderlig frykt. Forsker Else Christensen, København

41 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep  1/3 av alle alvorlige overgrep er utført av personer under myndighetsalder.  Hvem som helst kan være overgriper.  Overgriper er ofte i nær relasjon til barnet, familie og tillitspersoner.  De fleste overgrep mot barn gjentas.

42 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep  Den voksne har definisjonsmakten.  Seksuelle overgrep er ofte forbundet med vold eller trusler om vold.  Svikefullt tillitsbrudd – blir misbrukt av den de er avhengige av.  Barna føler ansvar og skyld, ”er med på det”.

43 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep  Mellom 10 og 20 % av kvinner i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten i følge undersøkelser.  Mellom 5 og 10 % av gutter utsettes for seksuelle overgrep.

44 Vold og seksuelle overgrep Barnas reaksjoner  Skamfølelse.  Seksualisert atferd.  Barn og foreldre bytter roller.  Barna føler seg sviktet.  Barna får lojalitetskonflikter.  Vanskelig frigjøringsprosess i tenårene.  Få eller ingen forventninger til fremtiden.  Opplever personlig og sosial isolasjon.

45 Barn og traumer  Type 1  Type 2

46 Omsorgssvikt  Hva trenger disse barna?

47 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Tegnet for krise på kinesisk: Fare Ny mulighet

48 Omsorgssvikt Hvorfor melder vi ikke bekymring? Beskyttelsesfaktorer hos foreldrene:  En av foreldrene kompenserer for den som har et problem  Barnet får følelsesmessig støtte fra en av foreldrene  Barnet får beskjed om hvordan det skal oppføre seg/hva det skal si  Foreldrene lykkes med å holde konfliktnivået i familien nede  Familien klarer å opprettholde en del rutiner, ritualer og tradisjoner  Barnet kan støtte seg til minst en voksenperson utenfor kjernefamilien

49 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Det handler om en grunnleggende holdning som innebærer å  vise en genuin interesse for barn  ta barn på alvor Dette kan vi få til gjennom gode samtaler med barnet. Samtalene kan ta utgangspunkt i  observasjon av barns lek  barnelitteratur

50 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Barnelitteratur ”De voksne er store utenpå, tenkte den lille jenta, - men de er små inni. Derfor er jeg nødt til å være stor inni, selv om det er vanskelig når man er så liten utenpå. Og jeg må passe godt på mamma og pappa, til det blir min tur til å få et barn som kan arbeide mens jeg ligger på sofaen” Fra ”Den lille store jenta”

51 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Eksempler på litteratur  Den lille store jenta, Kommuneforlaget 2002  Hvor blir det av deg mamma? Kommuneforlaget 2002  Thomas og Petter flytter i fosterhjem, Kommuneforlaget 2002  Når mamma og pappa drikker, Kommuneforlaget 2002  Hvem kan hjelpe Jesper, Voksne for barn 2008  Sinna mann, Cappelen 2003  Snill, Cappelen 2002

52 Kommunikasjon med barn barneperspektivet  Samtalen må skje ut ifra barnets premisser tilpasset barnets utviklingsnivå  Tillit og ivaretakelse av barnet bygges opp i samtalen

53 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene  Barn vil ofte ikke ha lært hvordan de skal sette ord på temaer som vold, seksuelle overgrep og andre tabubelagte områder.

54 Omsorgssvikt Hvordan vil du handle?  Tabu

55 Hvordan kan vi bry oss?  Oppgave:  Hvordan møter vi barn når de tar opp temaer som er tabubelagte?  Kan vi snakke med barn om alt?

56 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Det er viktig å  være direkte  bryte det tabubelagte  få frem barnets sanseinntrykk (lukt, syn, hørsel, smak), knyttet til de traumatiske opplevelsene  bekrefte barnets historie  bekrefte det som er normalt  fortelle om andres opplevelser av lignende historier  Gjenskape konteksten

57 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Det er viktig å  be barnet forklare ordene det bruker  beskrive handlinger uten å karakterisere personer  oppklare ting som er uavklart.  støtte barnet i at det er lov å beskytte seg selv  plassere ansvar og frata barnet skyld  Snakke med barn på samme måte som man snakker om andre temaer

58 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene  JA, vi kan snakke med barn om alt  Det er det vi ikke snakker om som kan være skadelig

59 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Aldri love å ikke si noe videre

60 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? ”For what you see and hear depends a good deal on where you are standing. It also depends on what sort of person you are.” C.S. Lewis, ”The cronicles of Narnia.”

61 Omsorgssvikt Foreldresamarbeid  Presenter bekymringen din så tidlig som mulig  Vær tydelig og beskrivende  Spør om foreldrene opplever de samme tingene hjemme  Be foreldrene beskrive barnet  Bruk tid  Vis respekt og vær nøytral

62 Omsorgssvikt Den formelle foreldresamtalen  Vær tydelig på din bekymring  Sett ord på de vanskelige temaene  Unngå for mye fokus på årsaker  Be foreldrene beskrive barnet sitt  Sett ord på hva du vil gjøre videre  Forsøk å få foreldrenes samtykke  Skriv referat  Avtal tid for nytt møte  NB! Vold og seksuelle overgrep – barnevernet skal kontaktes først.

63 Barnevernet Melding  Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foregår andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

64 Barnevernet Å melde bekymring  En melding til barnevernet skal som hovedregel aldri komme overraskende på foreldrene.  Unntak: Vold og seksuelle overgrep.

65 Barnevernet Å melde bekymring  Saksdrøfting med barnevernet  Du trenger ikke ha bevis  Foreldrene skal informeres  Beskriv, ikke vurder  Vær presis, ikke ton ubehagelige ting ned  Gjenta barnets fortellinger ordrett

66 Barnevernet Hva kan dere gjøre?  Eksperter på samtaler med barn  Ingen ser så mye samspill mellom barn og foreldre som ansatte i barnehager og sfo  Dere må tørre å bruke denne kompetansen

67 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid  Landsomfattende tilsyn 2008  Ny revidert barnevernlov 2009  Veileder på samarbeid barnevern – barnehager. Utgitt av departementene i Aug 2009

68 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid  Før og etter bekymring er meldt  Fokus på tidlig intervenering  Større åpenhet fra barnevernets side  Faglig veiledning fra barnevernet  Barnehagen som barneverntiltak

69 Barnevernet Hva kan du gjøre?  Se barna  Lytt til barna  Snakk med barna

70 Barnevernet Hva kan du gjøre? Meld bekymring når du er bekymret – ikke tro at andre gjør det du vegrer deg for!

71 Mål for dagen Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”

72 Alarmtelefonen for barn- og unge Tlf Kontakt: Vi tilbyr ulike KURS OG VEILEDNINGSPAKKER


Laste ned ppt "Therese Rieber-MohnEspen Lilleberg Når barns atferd gjør deg bekymret."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google