Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

 Noen viktige milepæler:  Georg Mendel, munk som levde og virket omkring 1850  1866- publiserte resultater av krysninger gjort på erteplanter etter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: " Noen viktige milepæler:  Georg Mendel, munk som levde og virket omkring 1850  1866- publiserte resultater av krysninger gjort på erteplanter etter."— Utskrift av presentasjonen:

1

2  Noen viktige milepæler:  Georg Mendel, munk som levde og virket omkring 1850  publiserte resultater av krysninger gjort på erteplanter etter utseendet på ertene.  Egenskaper i F1 ble sammenholdt med egenskaper i P- generasjonen (opptelling av individer/egenskap  Siden ble F1generasjonen formert ved sjølbefruktning  Slik kunne Mendel komme fram til arvelover som gjorde det mulig å forutsi egenskaper hos avkommet

3 1900- Arvelovene gjenoppdages  bananfluer tar over som forsøksorganismer i arvestudier  Thomas Hunt Morgan: fant bevis for at arveegenskapene var lokalisert på kromosomene Oppdaga også kjønnsbundet arv og brukte overkryssing mellom kobla gener for å lage genkart  Arvestoffet identifisert som DNA av Avery  tredimensjonal DNA-struktur/dobbelttråd funnet av Watson og Crick  det meste av det menneskelige genomet funnet

4 Noen viktige genetiske termer:  Kjønnskromosomer  Avgjørende for utvikling av kjønn, kvinner xx, menn xy  Autosomer  Alle andre kromosomer, dvs 44 hos mennesket, men 46 totalt, med kjønnskromosomene 

5 Arvetermer  Gen  Den delen av dna som har info om en egenskap  Allel  Genutgave, for eksempel a A, der begge har samme locus  Recessivt gen, for eksempel a  Kommer bare til uttrykk ved homozygot recessiv utgave, dvs aa  Dominant gen  Kommer alltid til uttrykk, ”skygger over det recessive, for eksempel Aa gir bare A som uttrykk

6  Homozygot  To like alleler, fx aa eller AA  Heterozygot  To ulike alleler, fx Aa  Locus  Adressa til genet, hvor det ligger på kromosomet.  genpar  To alleler på to homologe kromosomer

7 Arvetermer forts.  Fenotypen til et individ  Viser til egenskap, for eksempel øyenfarge  Genotypen til et individ  Individets gener, fx BB eller Bb, som gir samme fenotype i eksemplet over  Haploid celle  Har ett sett kromosomer, dvs ett kromosom fra hver av de 23 kromosomparene (menneske)m dvs 23 kromosomer i ei kjønnscelle  Diploid celle  Har 23 kromosompar, altså 46 kromosomer. Gjelder alle andre celler enn kjønnsceller hos mennesket

8 Monohybrid arv- vi følger èn egenskap/ett genpar  Gen for fri øreflipp: B  Gen for fast øreflipp: b  Sett opp ei krysning mellom to personer som er heterozygote for egenskapen.  Vis først mulige kjønnsceller, og sett så disse inn i en tabell der du gir ei oversikt over forventa resultat

9 Dominant nedarving  Du har nettopp demonstrert dette i forrige oppgave.

10 Kodominans  I denne typen arv viser allelene i et genpar full virkning samtidig.  Eksempel: Blomsterfarge. RR gir rød farge, rr gir hvit farge og kombinasjonen Rr gir rosa farge  Sett opp krysningsskjema og forventa resultat mellom to planter som har henholdvis fenotypen rød og kvit

11 Multiple alleler  Når flere enn to ulike alleler (gener) kan inngå i et genpar  Eksempel: A gir blodtype A, B gir blodtype B. Disse genene er kodominante. Det tredje allelet, i er recessivt i forhold til både A og B og gir blodtype O  Sett opp ei krysning mellom en mann med blodtype A og ei kvinne med blodtype B når du vet at de kan få barn med blodype O  Vis foreldrenes genotype (P- generasjonen) og barnas mulige genotyper (F1)

12 Dihybrid arv  Nedarving av to egenskaper. I det følgende forutsetter vi at to genpar ligger på to forskjellige kromosompar, og at de derfor nedarves uavhengig av hverandre; A og a ligger da på samme kromosompar, og B og b ligger på et anna kromosompar (sjå under)  Typisk utspaltingsforhold for mulige fenotyper er lik 9:3:3:1 når vi har dobbelt heterozygote individer og dominant nedarving  Sett opp ei krysning som viser dette vha følgende opplysninger: A= normal hudfarge, a= albinisme, B= fri øreflipp, b = fast øreflipp

13 Letale gener (dødelige)  Noen gener kan, når de forekommer i dobbel dose, være dødelige  Eksempel: sykdommen Thalassemi, der utgaven TT fører til at barnet dør i tidlig alder, mens Tt faktisk fører til at barnet har en fordel, fordi det da har større sjanse for å unngå å få malaria! I Afrika kan det derfor være en fordel å være bærer av sjukdommen.  Hvorfor tror du det er så vanskelig å få utrydda thalassemi?

14 Kjønnsbundet arv  Arv som følger kjønnskromosomene, i praksis X- kromosomet, fordi Y- kromosomet har få eller ingen gener. Fenotypen er derfor ofte knytta til kjønn  Eksempel: Sett opp krysningsskjema for følgende situasjoner, der egenskapen sitter på x- kromosomet:  Mor er bærer for fargeblindhet, far er ikke fargeblind  Mor er bærer for fargeblindhet, far er fargeblind  Mor er fargeblind, far er ikke fargeblind

15 Kobla gener og overkryssing  Kobla gener er gener som ligger på samme kromosom. Som eksempel kan vi si at A og B ligger på samme kromosom, og a og b ligger på det andre, homologe kromosomet  Vis mulig variasjon i kjønnsceller når mor har genoty0pen AaBb

16 Overkryssing  Kobla gener ligger på samme kromosom, og følges derfor normalt at i koblingsgrupper. Tallet på koblingsgrupper hos mennesket er 23. Forklar.  Overkryssing mellom deler av homologe kromosomer kan skje i meiosen i profase 1.  Vis hvordan dette øker variasjonsmulighetene i kjønnscellene når et individ har genotypen AaBb, der AB er i samme koblingsgruppe og ab er i samme koblingsgruppe.

17 Mutasjoner  Varige forandringer i baserekkefølgen i DNA  Det er to typer mutasjoner:  1. punktmutasj0ner, og 2. kromosommutasjoner  Punktmutasjoner- forandring i ei eller få baser på Dna  Eksempel: FAR TEK SIN BÅT MED ROR (villtype)  Substitusjon: FAR TEK DIN BLÅ BÅT MED ROR  Insersjon: FAR TEK SIN BLÅ BÅT TME DRO R  Insersjon: FAR TTE KSI NBL ÅBÅ TME DRO R  Delesjon: FAR TES INB LÅB ÅTM EDR OR

18 Årsaker til punktmutasjoner  Kopieringsfeil  Reparasjonsfeil  X- over  Mutagener/Carsinogner (mutagener som fører til kreft)  Stråling (uv/røntgen)  Varme  Kjemikalier x. DDT og PCB

19 Punktmutasjoner- eks på sjukdommer skyldes defekte alleler  Diabetes  Noen former for overvekt  Kreft  Hjerte og kar- sjukdom sjekk sidene

20 Kromosommutasjoner  Innebærer større forandringer i kromosomene, ofte i forbindelse med x- over i meiosen 1. Delesjon: en bit mangler 2. Duplikasjon: en bit gjentas to ganger 3. En inversjon: en bit blir snudd 4. Translokasjon: en kromosom har en bit som har bytta plass med en bit fra et anna kromosom- eksempel, krom 9 og 22. gir kronisk myeloid leukemi 5. Feilfordeling av kromosomene i kjønnscellene (downs, trisomi i kromosom 21)

21 Genetiske undersøkelser og etikk  Sjekk boka side 221 tom 226  Øvelse 7.1 side 231- om dere vil =)  Øvelse 7.2- om dere vil =)


Laste ned ppt " Noen viktige milepæler:  Georg Mendel, munk som levde og virket omkring 1850  1866- publiserte resultater av krysninger gjort på erteplanter etter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google