Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utenlandsk påvirkning på det norske språket – og annet språksnadder…

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utenlandsk påvirkning på det norske språket – og annet språksnadder…"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utenlandsk påvirkning på det norske språket – og annet språksnadder…

2 Definisjoner/begreper – ”kronologisk ” •Arveord: Svært gamle ord som hører til det opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk. På norsk er dette ca. 10% av ordene, f.eks. ”bonde” av norr. ”búandi” (fastboende) eller ”hus” •Låneord: Ord som for lenge siden er tatt opp fra et annet språk og som ikke lenger kjennes fremmed (”drosje” av russisk ”drosjki”, ”pub” av eng. ”public house”, ”biff” av eng. ”beef” (oksekjøtt) •Fremmedord: Relativt nye ord fra et fremmed språk som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket (”demokrati” av gr. ”demos” og ”krati” (folkestyre)

3 Forts. •Importord: a) Helt nye ord ofte fra engelsk: a) finnes ikke norsk ord for som ”podcasting” (nedlasting?), ”spinn-off”, ”kick-off” (avspark?), ”cool” – b) finnes norsk for ord som ”boots” (støvler) – •Importord: b) Brukes kan også som samlebetegnelse for ”låneord og fremmedord” •Avløserord: Hjemlige ord som avløser fremmedord som f.eks. ”veggskrift” (av it. ”graffiti”), ”lysark” (av fr. ”transparent”), ”myldretid”, ”motomolo”

4 Forts. •Anglonorsk: Norsk utvannet med engelsk/amerikansk (”kul”, ”tv”, ”pc”, ”rollerblades”, ”offshore” •Purisme (språkrensing): Bytte ut fremmede ord med hjemlige ord - dette er populært på Island: ”Sími” (tlf.), ”tölva” (pc) •Nyord: Norske og engelske: ”fingerskanning”, ”femiskole”, ”statsfeminisme” (KM)

5 Fra engelsk til norsk •Fra engelsk til norsk: • •Om "avløysarord" og "norvagisering" •Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar: •(a) Vi kan finne eit norsk ord (eit "avløysarord") i staden for det utanlandske •(b) Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk ("norvagisering") •(c) Vi kan behalde den utanlandske skrivemåten •

6 Forts. •Døme på (a) er "idédugnad" eller "idémyldring" i staden for det engelske ordet "brainstorming". •Døme på (b) er "tøff" og "streik" for dei engelske orda "tough" og "strike". •Døme på (c) er "cowboy", som ikkje har fått norsk skrivemåte, og "fender", der skrivemåten passar til både engelsk og norsk •

7 Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk” •Gresk: ”kirke” av ”kyrios” (herre, gud) •Latin: ”prest” av ”presbyter” (menighetsforstander), ”alter” av ”altare” (offerbord) •Platt-tysk/lavtysk/nord-tysk: ”betale” (telle), ”handel”, ”arbeid”, ”erklære”, ”verksted”, ”handelsmann”, ”kjøkken”, ”fange”, ”makt”, ”fri”, ”gjerrig”, ”stolt” – mange ord med pre- og suffiksene an-, be-, -het og –else (via dansk) •Fransk: ”frikadeller” via tysk og latin, ”sjokolade” via spansk, indiansk, ”garasje”, ”sjåfør”, ”promenade”, ”butikk”, ”kafé”, ”meny”, ”humør”, ”fasong” •Italiensk: ”opera” av ”opera per musica” (musikkverk), ”balkong”, ”design”, fiolin”, ”studio”

8 Forts. •Spansk/portugisisk: ”potet”, ”tobakk”, ”siesta” •Høy-tysk (standard-tysk): ”teater”, via gresk ”theasthai” (se på) •Dansk: ”Sandermosen” (myr) •Engelsk: ”biff, ”sykkel” av ”bicycle” (tohjuler), ”streik”, ”sport”, ”fil” •Tyrkisk/persisk: ”kiosk” (lysthus), ”sofa” •Arabisk: ”madrass” via italiensk, fransk, lavtysk (underlag til å ligge på), ”alkohol”, ”trafikk”, ”magasin” •Indisk: ”sjampo”, ”pyjamas”

9 Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%? •Arveord og importord (framandord og låneord) •Arveord er ord som høyrer til det opphavleg nedarva ordtilfanget, til skilnad frå lånord og framandord. Kor stor del av ordtilfanget i norsk er arveord? I ei nyleg utkomen bok har Helge Sandøy og Jan-Ola Östman rekna ut at heile 44 % av ordstammane i Nynorskordboka er importerte. Nynorskordboka har ca ord fordelte på ordstammar. 56 % av ordstammane i ordboka er altså arveord.Tabellen nedanfor viser kva språk dei importerte ordstammane er henta frå:

10 Forts. •Importert frå: % •latin 31 •gresk 16 •lågtysk 15 •fransk15 •engelsk 12 •italiensk 3 •nederlandsk 1 •arabisk 1 •spansk 1 •portugisisk 1 •russisk •hebraisk •keltisk •tyrkisk •slavisk •indisk

11 Fra norrønt til gammelengelsk Dansk/norsk styre ca. år 1000 e.kr. •Húsbóndi – husband •Baggi – bag •Bikkja – bitch •Drítr – dirt •Systir - sister •Hitta – hit •Heppin - happy •Felagi – fellow •Veikr – weak •Kalla – call •Deyja - die

12 Norske ord ute •Ski •Slalåm •Ombudsmann •Quisling •Fjord •Viking •Troll •Reinsdyr

13 Nyttige pekere •Nyttige linker: •http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/ •http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_3_2006/importord/http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_3_2006/importord/ •http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Hvorfor_synger_vi _paa_engelsk/http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Hvorfor_synger_vi _paa_engelsk/ •http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Ordsmia_?_der_i mportord_smis_/http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Ordsmia_?_der_i mportord_smis_/ •http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/Norske_avloeysarord/http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/Norske_avloeysarord/ •http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Avloeysarord/http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Avloeysarord/

14 Andre språkbegreper (relativt moderne teorier ) •Dialekt: språkform som er geografisk bestemt •Sosiolekt: språkform som er sosialt bestemt •Idiolekt: språkformen til et individ •Gruppespråk: språkformen til en bestemt gruppe mennesker •Slang: språkform ofte brukt i spesiell eller spøkfull betydning blant ungdom (”stål”, ”digg”, ”chill”, ”rev”) •Fagspråk: Språkform brukt blant forskjellige fagfolk (”boks” (4”x4”), ”bord” (1”x4”, ”plank” (2”x4”)) •Lingua franca: kommunikasjonsspråk mellom folk som ikke har felles morsmål (i middelalderen fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika også swahili)

15 Forst. •Pidgin: hjelpespråk med forenklet grammatikk mellom forskjellige folkegrupper (”mo malade” (mauritansk) – ”tvoja fisk kopom?” – kjøper du fisk? (russernorsk)) •Kreolsk: pidgin som er blitt morsmål for et språksamfunn •Kebab-norsk: et slag pidgin-språk i Oslo øst/sør, norsk/pakistansk/spansk/nord-afrikansk (”spa kebe” – fin jente)

16 Forts. •Esperanto (håp): Et konstruert lingua franca som ble skapt av den polske jøden Ludwig Lazarus Zamenhof ( ) for å få russere, polakker, jøder og tyskere til å snakke sammen - undervises ved ca. 600 skoler og 30 universiteter i verden •Det er ca språk i verden og mange av dem er bare muntlige språk •Det dør noen språk hver dag – i Norge er samisk (nord- og sør-), kvensk og faktisk nynorsk (egt. en variant av norsk) under sterkt press

17 Våre mange språkevner (strukturalisme, relativt moderne teori) •Lingvistisk evne (grammatisk): å kunne snakke og skrive riktig •Sosiolingvistisk evne (kontekst): tilpasse språket en gitt situasjon, mottaker, tid og sted (kairos) •Diskursiv evne (flyt): skape sammenheng i det som sies/skrives •Strategisk evne (nødløsninger): fremgangsmåter for å bøte på ting man ikke kan •Sosiokulturell evne (forståelse): fortrolighet med sosiale forhold •Sosial evne (vilje): Vilje til å delta et samspill, selvtillitt og innlevelsesevne

18 Talehandlinger (handlinger som utføres med ord og som ikke beskriver noe, moderne språkteori) •Spørre (Der er døra?) •Skremme (Der er døra!) •More (Der er døra?) •Bebreide (Der er døra?) •Advare (Der er døra!) •Beklage (Der er altså døra?) •Love (Der er døra.) •Fornærme (Der er døra?) •Vise enighet (Ja der er faktisk døra!) •Kritisere (Der er liksom døra?) •Gratulere (Ja, der er døra! Gratulerer!)

19 Språkfunksjoner – relativt moderne teori •Informativ funsjon (Toget går kl. 1500!) •Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!) •Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen! •Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk bare bra!) •Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!) •Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid ”hæ” når jeg spør deg om noe?) •Mange funksjoner i ett utsagn: Informativ, ekspressiv, appellativ, kontakt: Mamma, jeg er tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom hit med vann, jeg vil opp i senga di)

20 Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles ( f.Kr.)) •Sender – Budskap – Mottaker •Enveis-kommunikasjon (monolog) •Toveis-kommunikasjon (dialog) •Dobbelkommunikasjon (doble signaler) •Ironi – si det motsatte eller spille uviten (Sokratisk ironi) •Kontekst – se sammenhengen •Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor? •Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva sier du, hvor, når, hvordan osv.?

21 De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning) •Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi sagt mange ganger, var du ikke der du da…?) •Latterliggjøre (- Haha!) •Usynliggjøre (Går rett forbi deg) •Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare hjemme? Neimen, skal du ut?) •Påføring av skyld og skam ( - Jeg vet hva du holder på med…!)

22 Forts. •I tillegg: •Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert…) •Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier gjerne forskjellige ting til alle – spiller dem opp mot hverandre) •Kopi-trikset: Send klage med kopi til instanser over (kan slå tilbake på deg selv) •Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser bl.a.) •Setter ned en komite som skal ”se” på saken (Mye brukt i politikken) •Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en annen, eller kast det opp i lufta – engasjer dere nå!) •Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og sett folk i klemma: - Stram opp den gruppa! – Vi har dessverre fått klager på deg (fordi du har strammet opp gruppa!)

23 Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk: kunsten å tale, fra antikken – ca år siden) •Samle inn stoff - Inventio •Ordne stoffet – Dispositio •Språklige utforming - Elocutio •Pugge utenat - Memoria •Fremføre – Actio (viktigst: uttale, trykk, setningsmelodi, kroppspråk, variasjon, understrekning)

24 Forts. •Dessuten bør eleven: •Argumentere godt – Logos •Inngi tillitt – Etos •Vekke følelser – Patos •Se an situasjonen/bedømme sensor: Kairos •Stilnivåer: Lavstil-normalstil-høystil (kjerringa, kona, min ektefell/frue) •Kjenne til bestemte fremstillingsmåter (”Jeg er ingen taler, men…/På den annen side/I motsetning til dette…: Topos

25 Ogdens trekant (relativt moderne teori) • Begrepet som oppstår i hodet ditt •Ordet/tegnet (bil,car,Auto) Faktisk gjenstand Tegnet er arbitrært med begrepet – ingen sammenheng

26 Kasus •Def.: Kasus er en form for bøyning som viser hva slags funksjon ordet i en setning har •Nominativ – subjektsform •Akkusativ – objektsform •Dativ – indirekte objektsform, gamle dat.uttrykk (jeg ga deg boka, i søvne, til hånde) •Genitiv – eieform, gamle gen.uttrykk (guttens sykkel, til fjells, til vanns)

27 Forts. •NB: I norsk er det 4 kasus, i russisk 19 •Det var langt mer kasus i nørrønt enn det er i moderne norsk! Mye av kasusmarkeringne (bøyningene) forsvant mellom 1350 og Dette kan skyldes Svartedauden og at nesten alle skrivekyndige døde ut – språket fikk færre bøyningsformer og fastere ordstilling.

28 Språktyper •Et språk med mye bøyning kalles bøyningsspråk eller syntetiske språk (latin, samisk, nørrønt) •Et språk med lite bøyning kalles analytisk og der betyr ordstillingen mer (norsk er langt mer analytisk enn latin og mindre syntetisk)

29 Forts. •Dessuten skiller vi mellom ordstillingen: •SVO-språk: Kongen drepte dronninga •SOV-språk: Rex reginam necavit, latin (konge dronning drepte) •VSO-språk:Qatala l-maliku l-malikata, arabisk (drepte kongen dronninga)


Laste ned ppt "Utenlandsk påvirkning på det norske språket – og annet språksnadder…"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google