Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Plassering i NGTFs trenerutdannelse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Plassering i NGTFs trenerutdannelse"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Plassering i NGTFs trenerutdannelse
Dette kurset – sikringskurs 1 trampett, inngår i trener 1 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 12 skoletimers varighet - består av 3 moduler a 4 skoletimer. Trampett

3 Målgruppe Alle som bruker trampett på trening, i konkurranse og/eller i undervisning på skole e.a. Trampett

4 Krav til deltakerne Trampett Alder
Man kan delta på sikringskurs 1 det året man fyller 16 år. Man må være fylt 16 år for å kunne praktisere/instruere. Obligatorisk litteratur * Heftet trener 1 og trener 2 i troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Reglement troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Elementer til reglement troppsgymnastikk (utgitt av UEG/NGTF) For å få godkjent kurs må deltakerne være aktivt med på alle modulene, det er ikke anledning til å bare sitte og observere. Trampett

5 Mål med kurset Trampett Deltakerne skal:
kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett når det gjelder grunnsprang og salto til og med 360° skru vite hvilke sikkerhetsregler som gjelder for bruk av trampett kunne de viktigste reglene som gjelder under konkurranser vite om sprangets 5 faser og hvilke krav som stilles i forbindelse med disse kunne arbeide analytisk med øvelser ved å tenke forutsetninger, krav, arbeidsoppgaver, vanlige feil og konsekvenser Trampett

6 Grener og klasser i troppsgymnastikk
Nasjonale klasser Frittstående Tumbling Trampett TeamGym Kvinner Menn Miks Kvinner Menn Trampett Miks Frittstående Tumbling Trampett

7 Aldersinndeling Trampett
Gjelder fra og med – til og med det året man fyller: Trampett Alder 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Og eldre Rekrutt Junior Senior

8 NGTFs bestemmelser for bruk av trampett
Ved bruk av trampett skal det alltid være minst en ansvarlig og sertifisert trener, som skal stå ved trampetten (på tjukkasen). Trenere som bruker trampett hvor utøverne gjennomfører hopp med rotasjoner om tverrakse og sagitalakse, skal ha bestått trampettsikringskurs. Trenere som bruker trampett, men hvor utøverne kun gjennomfører hopp uten tilløp og med duken horisontalt eller i skrått hellende stilling mot landingsmatten, trenger ikke å ha bestått trampettsikringskurs. C. De som har godkjent trinn 2 i kurset Trampett i skolen – kurs for lærere får godkjent dette som sikringskurs 1 trampett. D. Trenere som har gjennomført kurs i Idrettens Grunnstige kan undervise alle trinnene i trampett som kurset dekker. Trampett

9 NGTFs bestemmelser for bruk av trampett
E. Ansvarlig og sertifisert trener skal kontrollere at utstyret som skal benyttes er i orden før bruk: a) Trampetten skal være i forsvarlig stand. b) Landingsområdet skal være sikret for gjennomslag og være stort nok. F. Klokker og smykker skal tas av før man hopper. Det gjelder både utøvere og trenere. G. I forbindelse med triple saltoer vises det til dokumentet Bestemmelser for dispensasjon triple saltoer i tumbling og trampett. Trampett

10 Reglement Trampett Musikk
Musikk skal benyttes, og skal være instrumental. Den skal spilles inn på cd og det brukes én cd pr. gjennomkjøring. Programmets varighet Maksimalt 2 minutter og 45 sekunder, regnet fra musikkens start til markert avslutning på programmet. Trampett

11 Reglement Trampett Sikring og mottak
Det er påkrevd med sikring av alle øvelsene som utføres i trampett To mottagere, med aktuell kompetanse, skal stå på landingsmatten på en slik måte at man kan reagere raskt om farlige situasjoner skulle oppstå Det er tillatt å forlate matten et lite øyeblikk av sikkerhetsgrunner Trampett

12 Krav til innhold Trampett 1. serie: Frivalgt hopp fra tabell
Hele troppen utfører samme hopp 2. og 3. serie: Hele troppen utfører samme hopp, evt. med stigning Trampett

13 Krav til innhold Trampett
Med samme hopp menes at hoppene skal utføres identisk, for eksempel med skru plassert på samme fase av hoppet Det er imidlertid ikke krav til at skruen går samme vei   Trampett

14 Krav til innhold Trampett
Med stigning menes at troppen utfører samme grunnelement, men øker vanskegraden ved å endre kroppsposisjon (pikering eller strak) og/eller legge på dreininger om tverr- eller lengdeaksen (skru eller dobbel salto) Trampett

15 Krav til innhold (Nasjonal)
Minst en omgang bør utføres på hoppredskapet (ellers trekk 1.0) Hoppredskapet må berøres med begge hendene Det er ikke tillatt å berøre hoppredskapet med føttene Minst en omgang må utføres uten hoppredskapet Trampett

16 Krav til innhold Trampett Elementenes rotasjonsretning:
Rotasjon om lengdeaksen (skru) Troppen må utføre minst en omgang med 360° skru om tverraksen i enkel salto eller 180° skru i dobbel salto Rotasjon om tverraksen (salto) Troppen må utføre minst en omgang med dobbel rotasjon fra trampett til landing. Tsukahara og overslag salto er godkjent. (ikke krav for rekrutt) Trampett

17 Trampett-tabell Trampett Basiselementer Verdi Uten hoppredskap
Salto Dobbel salto   Trippel salto Ikke tillatt  Med hoppredskap Overslag Overslag salto forover Overslag dobbel salto forover Ikke tillatt Overslag 90° på - 90° av Tsukahara Double Tsukahara Ikke tillatt Trampett

18 Tilleggsverdier Trampett Form/Skruer Enkel salto Dobbel salto Pikert
0.05 per salto Strak 0.10 per salto 180° skru (½ - 2) 0.05 0.15 180° skru (2½ <) 0.10 0.25 Trampett

19 Poengberegning Trampett Frittstående Tumbling/Trampett
Komposisjon Vanskelighet Åpen Åpen Utførelse

20 Reglement Trampett Redskap Se ”Directives for equipment”
For mer om reglement Se reglementene på /konkurranse/troppsgymnastikk/reglement Trampett

21 Ledelse og instruksjon
Vær alltid beredt og konsentrert a) Planlegg treningen nøye b) Varm godt opp c) Bygg opp de fysiske forutsetningene d) Bygg opp de tekniske forutsetningene gjennom riktig teknikk 2. Aldri flyverulle på lav dynematte 3. Hopp aldri med sko 4. Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig Trampett

22 Ledelse og instruksjon
Mottak: Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil da får du kortere arm å jobbe på og du kan bruke mer kraft Trampett

23 Ledelse og instruksjon
Mottak: Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres vær tøff, du må ofre deg litt for at du skal ha mulighet til å gi en reell hjelp i mottaket Trampett

24 Ledelse og instruksjon
Mottak: Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned” la armene søke mot den delen av kroppen der støtten / hjelpen skal foregå Trampett

25 Ledelse og instruksjon
Mottak: Se på det punktet som du skal bruke armene på da søker armene etter blikket Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver: Trampett

26 Ledelse og instruksjon
å sørge for at utøveren lander på dynematta å hjelpe utøveren med balanse i landingen å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon å stabilisere utøveren i landingen å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg Trampett

27 Sprangets 5 faser Trampett
Landing Svev Sats Innhopp Tilløp Trampett I satsen må utøveren ha godt buktrykk og rett rygg. Med elastisk duk og stålfjærer vil en sats i trampetten virke over tid, og det er tidsfaktoren som bringer utøveren inn i et høyt svev. Når utøveren har presset duk og fjærer så langt tyngde og hastighet tillater, kommer utøverens egen muskelkraft i tillegg og spenner duk og fjærer ytterligere. Utstrekkingen må skje så tidlig at man rekker å møte dynematta med fullt utstrekt kropp, og det skal være god balanse i landingen. Når man utfører trampettsprang i strøm skal landingen markeres et kort øyeblikk. Utøveren må deretter løpe av dynematten og gjøre plass til nestemann Endring av kroppsstilling for enkle volter skjer rett før toppunktet. Unntak kan være strak salto med mer en 540° skru, da trenger man mye av svevfasen for å gjennomføre skruen. Ved rotasjonskrevende momenter som doble volter endrer man kroppsstilling rett etter sats Innhoppet bør være langt og forholdsvis lavt. Dersom innhoppet blir for høyt, bremses farten og man mister fart og dermed kraft i satsen. I innhoppet skal man presse beina fram og føre armene opp slik at når man treffer trampetten er kroppen i posisjon. I posisjon menes liten vinkel i hoften og armene peker opp og litt fram Tilløpet bør være langt nok til å gi utøveren en hastighet som er tilstrekkelig for å få en best mulig kraftutnyttelse i satsen.

28 Salto Trampett Når du er sikker på at utøverne behersker de mest grunnleggende hoppene kan de starte med saltotrening på oppbygget dynematte.

29 Kroppert salto Trampett Forutsetninger: Beherske kroppert stilling
Beherske forlengs rulle Sats fra trampett og høy forlengs rulle på oppbygget dynematte Riktig timing i hoppets ulike faser (tilløp/innhopp – sats – kroppering – strekk – landing). Trampett

30 Kroppert salto Trampett Arbeidsoppgaver: Fiksert rygg og buk i satsen
Riktig vinkel i beina under sats Bruk armene frem og opp i innhoppet Hodet i forlengelse av kroppen Kropper raskt rett før passering av toppunktet, strekk ankelleddet Strekk helt ut før landing Trampett

31 Kroppert salto Trampett Vanlige feil:
Fører ikke armene opp og frem i innhoppet/satsen Dette gir liten kraftutnyttelse og for mye bevegelse fremover Armene er rett opp eller litt bak ørene, mister lett spenning i buk Dette gir liten kraftutnyttelse Trampett

32 Kroppert salto Trampett Vanlige feil:
Søker inn i kroppert stilling før satsavviklingen er ferdig Blikket føres ned og ”inn i magen” før satsen For åpen kroppering For tidlig eller sen utstrekning (dårlig balanse i landingen) Trampett

33 Kroppert salto Trampett Mottak: En hånd i ryggen i svevfasen
Brems rotasjon i landingen med en hånd på magen og den andre hånda i ryggen Trampett

34 Pikert salto Utøveren kan forsøke pikert salto når han/hun står støtt etter en kroppert salto. Trampett

35 Pikert salto Trampett Prøv pikert salto på oppbygget dynematte først
Forutsetningene for pikert salto er de samme som for kroppert salto Arbeidsoppgavene er like, men utøveren må strekke i kneleddet og beina skal være helt samlet Trampett

36 Strak salto Utøveren kan forsøke strak salto når han/hun behersker pikert salto. Trampett

37 Strak salto Strak salto medfører tre ganger så stort treghetsmoment som kroppert salto Et større treghetsmoment krever en spissere vinkel i hofta og armene rett fram i satsen Trampett

38 Strak salto God rotasjon oppnås best ved å kombinere god fart i tilløpet med gunstig teknikk og kroppsstilling i satsen Strak salto er viktig å beherske, fordi det er denne saltoen som egner seg best ved skru over 360° Trampett

39 Hopp med hoppredskap Trampett
Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene: Trampett Teknikk 1 Dersom man ønsker å arbeide kun med overslag eller overslag med skru, er det greit å bruke en teknikk som skaper mindre rotasjonsimpuls i fraskyvet. Dette kalles her for ”teknikk 1”.

40 Hopp med hoppredskap Trampett
Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene: Trampett Teknikk 2 Hvis man ønsker et anslag med salto i 2. svevfase plasseres hendene tidlig inn på hoppredskapet og man møter det med vinkel i skuldra, utfører en fiksert svai i kroppen ved fraskyvet. Dette skaper nok rotasjon i 2. svevfase til en salto.

41 Hopp med hoppredskap Trampett Forutsetning for å klare overslag:
Håndstående Rette albuer og fraskyv i skuldre God nok bevegelighet i skulderleddet slik at armene strekkes i forlengelse av kroppen Trampett

42 Hopp med hoppredskap Trampett Hjelpeøvelser før overslag:
Håndstående mot vegg Håndstående fall til ryggliggende på dynematte Fraskyv i skuldrene med hendene mot vegg Håndstående mot vegg – strekk og senk skuldrene (skyv fra og senk) Lite tilløp, spark til flyktig håndstående, land med strak kropp på rygg oppå dynematte Trampett

43 Hopp med hoppredskap Trampett Hjelpeøvelser før overslag:
spark til håndstående – lite fraskyv med armene – land i håndstående og forlengs rulle steg ned fra høy kasse til lavere kasse og fraskyv fra laveste kasse ned fra horisontal kasse, fraskyv til stående fra lav kasse, fraskyv til stående på dynematte Trampett

44 Hopp med hoppredskap Trampett Arbeidsoppgaver:
Lavt og langt innhopp på trampetten Lav 1. svevfase Søk langt frem på hoppredskapet (teknikk 1) Søk tidlig inn på hoppredskapet med vinkel i skuldrene (teknikk 2) Strekk ut i skuldrene og gjør en fiksert svai med kroppen ”sett fart på hælene” (teknikk 2) Trampett

45 Hopp med hoppredskap Trampett Arbeidsoppgaver:
Blikket på hendene under fraskyvet Fraskyv før kroppen står i 90 mot hoppredskapet Strake albuer i fraskyv Høy 2. svevfase og strak kropp gjennom hele svevet (teknikk 1) Trampett

46 Hopp med hoppredskap Trampett Vanlige feil: For kort 1.svevfase
Venter for lenge med fraskyv Skuldrene siger frem før fraskyvet Bøy i albuene ved fraskyv For høy i 1.svevfase Trekker for mye med hælene (mister spenning i hofta) Trampett

47 Salto med skru Trampett Tegningen viser en ren delskru-teknikk

48 Salto med skru Trampett Pikeringen skal markeres før skru initieres
Det er vanlig å bruke en blanding av flere skruteknikker dersom man ønsker å skru 360° eller mer For å skape nok rotasjon om lengdeaksen kan man skape litt skru fra satsen samtidig som man lager asymmetri på kroppen i svevet Trampett

49 Salto med skru Trampett Hjelpeøvelser:
forlengs rulle og snu 180° til mage strakt hopp med ¾ rotasjon til ryggliggende og rull til siden etter landing strak salto til ryggliggende på oppbygd dynematte strak salto med 360° skru til ryggliggende på oppbygd dynematte Trampett

50 Salto med skru Trampett
Utøveren bør beherske hopp med 360° skru til ryggliggende med oppbygget dynematte før salto med 360°skru prøves.

51 Salto med skru Trampett Mottak:
Merk: Assymetriskru brukes ofte ved 360° skru eller mer. Mottak: Stå oppå dynematta og ta i mot med en hånd på mage og den andre hånda i ryggen slik at landingen bremses kontrollert.

52 Salto med skru Trampett Forøvelser: Strak salto Arbeidsoppgaver:
armene føres ned og inn foran kroppen (fører til mer rotasjon om tverraksen pga mindre treghetsmoment) Denne teknikken er gunstig ved mer enn 360° skru Liten hodevridning i skruretning Trampett

53 Salto med skru Trampett Vanlige feil: For tidlig skru For lav salto
Feil rotasjon i saltoen Utøveren mister spenning i kroppen Utøveren ser tilbake igjen Hodets stilling faller for mye bakover Trampett

54 Idrettsskader

55 Hva er idrettsskader? Når man driver idrett er det alltid risiko for å bli utsatt for skader, og noen idretter er mer utsatt enn andre Håndball, fotball, ishockey, enkelte alpindisipliner og turn har høy skadehyppighet Enkelte utøvere er mer utsatt enn andre De vanligste skadene er bløtdelsskader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

56 Hva er idrettsskader? Akutte skader
Vi deler bløtdelsskadene inn i to kategorier: Akutte skader Lett å behandle, vanskelig å forebygge Belastningsskader Vanskelig å behandle, lett å forebygge Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

57 Akutte skader Skader som oppstår når muskler, sener eller leddbånd utsettes for en plutselig belastning som vevet ikke tåler De kan være direkte (støtskader), eller indirekte (strekkskader). En ”lårhøne” er et eksempel på en støtskade ”Overtråkk” i ankelleddet går under kategorien strekkskade Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

58 Belastningsskader Denne type skader oppstår når vevet utsettes for gjentatte belastninger over lengre tid Det er snakk om belastninger som kan oppstå ved gal teknikk eller feilstillinger De mest vanlige belastningsskadene rammer overgangen mellom sene og muskel, overgangen mellom sene og knokkel eller et leddbånd Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

59 Vet du hva en korsbåndskade koster samfunnet?
Idrettsskader Hvis en regner sammen utgiftene ved akutt behandling legevakt undersøkelse og behandling ved sykehus opptrening med fysioterapeut forsikringer og fravær fra arbeid etc. Vil summen raskt komme opp i Det ble operert nesten 2000 korsbånd i 2002 Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling 1 million kroner

60 Førstehjelpsutstyr Isposer Kompresjonsbandasje Kompressbind Sportsteip
Idrettsskader Isposer Kompresjonsbandasje Kompressbind Sportsteip Plaster Sårlukkingsteip Gassbind Sårrens Saks Massasjeolje HLR-utstyr Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

61 P R I C E Førstehjelp Protection Rest Ice Compression Elevation
Idrettsskader P R I C E Protection Rest Ice Compression Elevation Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

62 Protection Idrettsskader Det er viktig å beskytte skadestedet og den skadede for å unngå ytterligere skade Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

63 Rest Idrettsskader Å holde skadestedet i ro er svært viktig, spesielt de første 24 timene etter at skaden er skjedd Fortsatt aktivitet vil forverre skaden Ved mindre skader er det mange som fortsetter treningen eller konkurransen etter å ha behandlet skaden med litt is Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

64 Rest Idrettsskader Dette vil føre til et lengre treningsopphold fordi skaden vil forverre seg etterpå Større skader vil føre til så stor smerte og funksjonsnedsettelse at fortsatt aktivitet vil være umulig Men det blir syndet mye både ved mindre og større skader når det gjelder å holde skadestedet i ro det første døgnet Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

65 Ice Idrettsskader Is demper inflammasjon fordi nedkjølingen gjør at blodårene trekker seg sammen og hevelsen blir mindre Inflammasjonsprosessen er temperaturavhengig og foregår raskere ved varme Man får også en smertestillende effekt fordi nervene i huden bedøves Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

66 Ice Nedkjølingen kan foregå ved bruk av:
Idrettsskader Nedkjølingen kan foregå ved bruk av: isposer (engangs eller flergangs) kaldt vann isbiter snø frysevarer Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

67 Ice Effekten av nedkjølingen minsker i løpet av 30 minutter
Idrettsskader Effekten av nedkjølingen minsker i løpet av 30 minutter Skadestedet bør kjøles ned kontinuerlig de første 2-3 timene Helst bør nedkjølingen fortsette i 30 minutter hver tredje time, hele det første døgnet Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

68 Ice Ved all nedkjøling er det fare for frostskader
Idrettsskader Ved all nedkjøling er det fare for frostskader Forsiktig med å legge kuldepakninger direkte på huden over lang tid Faren for frostskader er trolig enda større ved bruk av isspray/kjølespray Sprayen har en smertelindrende effekt, men ingen innvirkning på inflammasjonen Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

69 Compression Idrettsskader Kompresjon på skadestedet utføres ved å legge på en elastisk bandasje eller elastisk teip Det er svært viktig med kompresjon i forbindelse med nedkjøling Undersøkelser har vist at elastisk bandasje er det viktigste hjelpemiddelet, særlig ved store skader i dypereliggende vev og i muskulatur Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

70 Compression Idrettsskader Kompresjonen gjør at blodårene på skadestedet blir presset sammen Blødningen og hevelsen reduseres. Inflammasjonen blir mindre, og skadetiden reduseres Bandasjen skal ligge fast på, men ikke for stramt Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

71 Compression Kompresjonen bør vare lenger enn nedkjølingen
Idrettsskader Kompresjonen bør vare lenger enn nedkjølingen Når vi avslutter nedkjølingen skal den elastiske bandasjen fortsatt ligge på Sportsteip skal ikke brukes som kompresjon ved akutte skader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

72 Elevation Idrettsskader Elevasjon av skadestedet, betyr å heve det skadede området over hjertehøyde, trykket til skadestedet reduseres Elevasjon bidrar også til at skadestedet holdes i ro Ved større skader bør elevasjonen holdes i 1-2 døgn Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

73 Forebygging Varm godt opp Pass på at du ikke blir nedkjølt
Idrettsskader Varm godt opp Pass på at du ikke blir nedkjølt Viktig med et godt treningsgrunnlag Bygg opp de fysiske forutsetningene Riktig progresjon Sørg for hensiktsmessig bevegelighet til den aktiviteten du driver Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

74 Forebygging Idrettsskader Planlegg treningen nøye, og sørg for god allsidighet og variasjon Sørg for hensiktsmessig utstyr, spesielt riktig fottøy Høyere alder – mer utsatt Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

75 Etterbehandling av akutte skader
Idrettsskader Vi har sett at PRICE-prinsippet demper inflammasjonen og begrenser skadetiden. Ved mindre skader kan utøveren være tilbake på trening etter kort tid. Ved større skader må det grundig etterbehandling til Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

76 Etterbehandling av akutte skader
Idrettsskader Arrvevet bruker flere uker til å bygge opp igjen det skadede vevet til opprinnelig styrke. Det kan ta hele 3-4 måneder før man har oppnådd full styrke. Tidligere oppfordret man til å holde skadestedet i ro i flere uker. Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

77 Etterbehandling av akutte skader
Idrettsskader Arrvevet øker raskere i styrke ved lett bevegelse under rehabiliteringen Viktig at muskler og ledd raskest mulig får tilbake sine normale bevegelsesutslag. Det er heller ikke ønskelig at utøveren mister for mye utholdenhet og styrke i skadetiden. Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

78 Etterbehandling av akutte skader
Idrettsskader Bevegelse er det viktigste prinsippet for etterbehandling av akutte bløtdelsskader. Denne fasen starter allerede etter 2-3 dager. Nå er det viktig å øke blodtilførselen til skadestedet. Det er viktig å velge en form for aktivitet som avlaster skadestedet. Da må man ofte velge en alternativ treningsform Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling

79 Etterbehandling av akutte skader
Idrettsskader Slik aktivitet kan for eksempel være: svømming sykling lett jogging lett styrketrening (f.eks. vippebrett og balansematte) bevegelighetstrening Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etter- behandling


Laste ned ppt "Plassering i NGTFs trenerutdannelse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google