Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 01.02.2011.

Presentasjon om: "Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 01.02.2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 01.02.2011

2 Bakgrunn  1. januar 2010 ble Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).  FNO er en sammenslutning av hoveddelen av virksomheten i Sparebankforeningen og FNH og har rundt 100 ansatte.  FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet, og som enten er medlemmer i Sparebankforeningen eller FNH. 01.02.20112

3 FNOs formål  Arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte  Arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform  Arbeide for at næringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området  Arbeide for en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt  Arbeide for et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen  Arbeide for bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet 01.02.20113

4 Markedsandeler i bankmarkedet målt i forvaltningskapital pr. 31.12.2009 (morbanktall) Kilde: Bankenes sikringsfond

5 Bankenes kjerneoppgaver  Avlaste og omfordele risiko  Forvalte innskudd, sparemidler, verdipapirer mv.  Tilby kreditt og finansiering  Betalingsformidling – gjennomføre betalinger og oppgjør  Formidle og gi råd ved kjøp og salg av verdipapirer 01.02.20115

6 Nye reguleringer i kjølvannet av finanskrisen - økt oppmerksomhet mot bankenes risikotaking og inntjening 01.02.20116  Internasjonale myndigheter (bla. G20, EU, Baselkomitéen, CEBS):  Bankene hadde ikke tilstrekkelige likviditetsbuffere  Bankene var ikke solide nok  Det må strammere reguleringer til  EU-direktiver med nye og strengere krav er underveis  Bedre kvalitet på egenkapitalen (innskjerping vedr bruk av ”hybridkapital”)  Innstramning vedr beregningsgrunnlaget for kapitaldekning  Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko  Strengere krav til likviditetsbuffere – bankene må ha lett omsettelige aktiva og kunne klare seg en tid, selv om markedene fungerer dårlig  Det vil bli innført nye kvantitative likviditetskrav  Tilsynet med finansnæringen samordnes/harmoniseres mer mellom landene  Samtidig var det et problem for myndighetene at bankene ble mer forsiktige i sin utlånspolitikk  Reguleringer bør være minst mulig prosykliske  Omfattende høringsrunder pågår, implementering vil komme gradvis i 2013-2019

7 Det går jo helst bra  Over halvparten av AS-ene overlever fem år  De som overlevde hadde fire ganger så mange sysselsatte etter 5 år som ved oppstart  Jo større foretak ved oppstart, jo bedre  De som går konkurs, har neppe livets rett (Kilde: Statistisk sentralbyrå) 01.02.20117

8 Når det ”butter” i et selskap  Interessentene  Det offentlige  Ansatte  Finanskreditorer  Øvrige kreditorer  Eierne  Har noen tro på selskapet?  Hvem er i så fall villige til å stille opp med likviditet/kapital?  Problemer oppdages for sent  Problemene er ofte for store – det er for lite egenkapital og likviditet tilgjengelig for å løse problemene 01.02.20118

9 Mulige fremgangsmåter  Kreditorforhandlinger - utenrettslige ”gjeldsforhandlinger”  Gjeldsforhandlinger etter loven  Konkurs 01.02.20119

10 Kreditorforhandlinger  Frivillighet, konfidensialitet, enstemmighet  Hensiktsmessig når man har tro på selskapet – noen er dessverre ikke liv laga  Særlig hensiktsmessig for små bedrifter  Samspill eiere - kreditorer  Dersom interessentene kommer i dialog i tide og har tro på selskapet, er det ofte mulig å finne løsninger (moratorium/utsettelser, henstand)  Berører ikke ansatte eller offentlige myndigheter 01.02.201110

11 Sentrale utfordringer ved gjeldsforhandlinger (adv. Ro, 2004) 1. Få eller ingen frie eiendeler 2. Store prioriterte krav 3. De ansattes rettigheter 4. Råderett over tingsinnbegrepspant 5. Krav om minimumsdividende og full likebehandling 6. Betalingsordning eller akkord for prioritert gjeld 7. Selskapsrettslige hindringer  Refleksjoner:  Dette er de sentrale utfordringene  Det dreier seg om mye mer enn pant  Når det først har gått så langt, er det lite egenkapital å hente i eiermiljøene 01.02.201111

12 Gjeldsforhandlinger etter loven  Kostbar prosess i seg selv  Neppe egnet for mindre selskaper  Fordrer erfaring og kyndighet i gjeldsforhandlinger  Formelle skranker og bindinger gjør ofte modellen lite attraktiv  Gjennom en akkord forsvinner en del verdier fra et selskap, mens finansieringsbehovet er like stort eller større  Det skal både ettergis krav, samtidig som finansieringsbehovet og risikoen øker  Det er ofte ”de andre interessentene” som ikke bidrar til å finne løsninger 01.02.201112

13 Konkurs  Når man ikke har tro på selskapet  Det er behov for sanering/ ”generaloppgjør”/ brudd med fortiden 01.02.201113

14 Hvorfor oppnås utenrettslige løsninger?  Løsninger finnes ofte best i et samspill mellom selskapets administrasjon, eiere og kreditorer  Det er funnet løsninger for mange bedrifter gjennom utenrettslige prosesser  Når eierne stiller opp, er ofte bankene også villige til å bidra til refinansiering  Myndighetene har sett at bankene bidrar  Det legges også fra bankenes side ned mye arbeid for å hjelpe bedrifter  Når man har tro på et selskap, finner man muligheter  Gjeldsbetjeningsevne er det mest sentrale  Verdien på et aktuelt realisasjonstidspunkt er ofte ikke all verden, uavhengig av hvem som realiserer  Hva vil gi best uttelling over tid – bankene kan ofte vente på at verdier kommer tilbake  Banker har tatt posisjoner for å få selskaper videre  Vi har et sterkt bankvesen 01.02.201114

15 Andre løsninger utenom gjeldsforhandlingsinstituttet  Bankene tar også en del tap gjennom private gjeldsordninger som egentlig er tap oppstått i næringsvirksomhet 01.02.201115

16 Avsluttende refleksjoner  Er en amerikansk ”Chapter 11” modell tilpasset norsk virkelighet?  Vernet av arbeidstakernes rettigheter er sterkt  Vernet av det offentliges interesser er sterkt  Større fokus på eierinteresser i USA – mulighetenes land  Der hvor det ikke finnes løsning gjennom dialog, er det vanskelig å se at gjeldsforhandlinger hadde avhjulpet situasjonen  Ta tak tidlig nok, slik at det fortsatt finnes likviditet  Kan man drive for lenge – hva er ”forsvarlig”?  Prioriterte krav (skatter og avgifter, lønn og feriepenger) gjør det vanskelig å finne løsning under gjeldsforhandlinger – er det mulig å finne ordninger for utsettelser eller lignende? (betalingsordning for skatter og avgifter, lån i lønnsgarantifondet)  Bredt spekter av problemer – mange løsningsmuligheter 01.02.201116

17 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! SPØRSMÅL – KOMMENTARER - INNSPILL? Jan.digranes@fno.no +47 23284330/ +47 90967654 01.02.2011