Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Overodnede føringer og rammebetingelser - Utfordringer for kommunene Lars Tveit, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Overodnede føringer og rammebetingelser - Utfordringer for kommunene Lars Tveit, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Overodnede føringer og rammebetingelser - Utfordringer for kommunene Lars Tveit, KS

2 FAD Drivkrefter for innføring av elektroniske tjenester og samhandling i offentlig sektor KRD KRD er på vei…!

3 eKommune 2012 eKommune og IKT – Utfordringer for Kommunal sektor... eKommune og IKT – Utfordringer for Kommunal sektor... FAD KRD Kommunal sektor Altinn Brønnøysund Helsdirektoratet NAV Etc…. Altinn Brønnøysund Helsdirektoratet NAV Etc…. Innbyggere og næringsliv

4 Fornyingsminister Rigmor Aasrud i sin tale til eKommune 2011 Det er behov for bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor. Og det er behov for bedre IKT-samarbeid mellom staten og kommunene Hvis vi skal lykkes med fornying av offentlig sektor, er det avgjørende at kommunal sektor klarer sin del av jobben.

5 Statsrådens konklusjon…. Digitaliseringen kommer til å være nøkkelen til: •hvordan vi kan videreutvikle tjenestetilbudet •hvordan vi kan tilpasse tjenestene til brukernes behov •hvordan vi kan effektivisere måten vi løser oppgavene våre på.

6 eKommune 2012

7 Hvordan skal kommunene imøtekomme…. Forventningene fra innbyggere og næringsliv? Forventninger fra politikere? Nasjonale forventninger? Interesseorganisasjoner Forskning Media Etc…

8 EU-rapporten «Digitizing Public Services in Europe» februar 2011 •Norge havner midt på treet når EU har vurdert nivået på e- forvaltningen her til lands og sammenlignet med andre europeiske land: •Norge rangeres på 16. plass av 32 land når det gjelder tilgjengeligheten til grunnleggende offentlige tjenester på nett. •Når det gjelder brukertilfredsheten med offentlige nettsider og portaler, havner Norge på 22. plass. •Norge skårer forholdsvis godt på næringslivstjenester, men gjør det dårligere på vanlige innbyggertjenester. •Spesielt lav skår får nettilbudet innenfor helsetjenester. Her får Norge bare 25 av 100 mulige poeng. •Rapporten viser at Norge har forbedret seg på alle punkter, men utviklingen av elektroniske tjenester skjer raskere i EU enn i Norge. Derfor sakker vi relativt sett akterut.

9 Its highly decentralised governance model remains a challenge for the development and procurement of Shared services and systems…… eGovernment benchmark study 2009

10 Norske studier bekrefter tendensen… Ifølge en studie tilbyr bare 18 prosent av kommunene mer enn én interaktiv tjeneste på sine hjemmesider. Muligheten til å søke om barnehageplass på nett er den vanligste tjenesten. Fra MandagMorgen 27. mars 2011 Studie som professor Knut Holtan Sørensen ved NTNU har gjennomført i samarbeid med stipendiat Lucía Liste Muñoz

11 Publisert: 30. august 2011

12 Finner opp kruttet... Innbyggerne i en lang rekke norske kommuner må altså bruke tid på å reise og stå i kø, der andre bare kan klikke seg frem på nett.

13 - Man trenger ikke lage 430 systemer for å levere barnehagesøknader, men i dag finnes det omtrent like mange som det finnes kommuner, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge. Han viser til at det grovt anslått koster kroner å digitalisere ett slikt skjema. Hvis hver kommune lager sitt eget blir det 43 millioner per enkelttjeneste, hvorav mesteparten kunne vært gjenbrukt, for kommunenes oppgaver er i grove trekk like over hele landet.

14 Tjenester i kommunal sektor... Hvor mange måter skal man implementere samme tjenesten? Hvor store er egentlig forskjellene? (er forskjellene egentlig viktig i det store perspektiv?) (er forskjellene egentlig nødvendig?) Hva slags tjenester kan være regionale/nasjonal tjenester? (på tvers av kommuner, regioner...)

15 Selger ikke "varene" Ett av kriteriene i IKT-Norges udnersøkelse var hvor lett det er å finne frem på nettstedene. Hvis det kreves mer enn tre klikk for å finne en tjeneste ga dette poengtrekk. Ifølge IKT-Norge er det ikke mange som gjør det lett for folk. -Det virker ikke som de har tatt hensyn til de som skal bruke tjenestene. De gjemmer det bort og lenker på helt utrolige måter, sier Bjercke, som viser til at de fleste som skal selge noe gir varene en sentral plassering – slik er det ikke her. -Det er veldig mye som er klønete og lite tilgjengelig, sier han.

16 De 10 beste kommunene er følgende: 1.København 41 poeng 2.Årdal 26,5 poeng 3.Skien 25,0 poeng 4.Tromsø 25,0 poeng 5.Vik 25,0 poeng 6.Loppa 25,0 poeng 7.Meløy 25,0 poeng 8.Kviteseid 24,0 poeng 9.Sauda 24,0 poeng 10.Suldal 24,0 poeng Kilde: IKT-Norge De 11 dårligste kommunene er: 1.Ullensvang 0 poeng 2.Torsken 0 poeng 3.Røst 0 poeng 4.Moskenes 0 poeng 5.Ballangen 0 poeng 6.Øystre Slidre 1,5 poeng 7.Leka 1,5 poeng 8.Hjartdal 1,5 poeng 9.Hattfjelldal 1,5 poeng 10.Gamvik 1,5 poeng 11.Båtsfjord 1,5 poeng

17 De største norske byene: 1.Tromsø 25,0 poeng 2.Bergen 22,5 poeng 3.Kristiansand 22,0 poeng 4.Oslo 19,5 poeng 5.Drammen 19,0 poeng 6.Sandnes 16,5 poeng 7.Trondheim 16,0 poeng 8.Fredrikstad 15,0 poeng 9.Stavanger 14,5 poeng 10.Sarpsborg 10,5 poeng

18 Ti bud for digitalt førstevalg Ut i fra IKT-Norges undersøkelse og opplevelsen til våre tre brukerprofiler eksisterer det i dag ikke et digitalt førstevalg. Det blir en realitet først når alle offentlig tjenester også tilbys digitalt, og når brukerne opplever én offentlige sektor med informasjon og tjenester. I et langstrakt land med et fragmentert tjenestetilbud og lange avstander vil det være en brukerfordel med digitale offentlige nettjenester for å spare tid, ressurser etc. Det er dårlig borgerservice med manuelle tjenester, skjema på nett som manuelt behandles og sendes tilbake per post og ugunstige åpningstider. Kommunene kaster penger ut av vinduet ved ikke å samarbeide og ikke minst ved at de ikke bruker IKT som et kraftfullt middel for å spare ressurser. ■Staten må dele sine løsninger med kommunene, som minID, slik at brukerne kan få flere sikre digitale tjenester. ■Det må utvikles “ett møte” med offentlig sektor for innbyggerne – en “one-stop-shop” for digitale tjenester. Det er irrelevant for brukerne hvem som leverer hva, men helt essensielt at man finner alle løsninger ett sted slik at ikke brukeropplevelsen blir så fragmentert. Nasjonale digitale tjenester må inngå i lokale nettsider slik at brukerne kan forholde seg til en offentlig sektor. ■Alle innbyggere må få hver sin personifiserte offentlige nettside med livsfaseorienterte tjenester. MinSide var et forsøk på dette, men fremstår i dag uten innhold eller kobling mellom nasjonale og lokale løsninger. Alle innbyggere har ulike behov og dette kan og bør personlige nettjenester gjenspeile. ■Det må utvikles nasjonale maler og standarder for lokal offentlig informasjon og tjenester – dette vil også lette vedlikehold og redusere kostnader. ■Kommunene må dele og gjenbruke løsninger. Alle kommuner har like behov for å serve sine innbyggere og da er det ingen vits at alle utvikler alt. Ansvar for forskjellige tjenester kan fordeles og tjenestene kan deles. ■Digitale tjenester må gjøres digitale i alle ledd. I dag finnes det en rekke skjema på nett som så behandles manuelt for at det sendes svar per post som søkeren også må returnere på samme måte. Det finnes også en rekke skjema som må printes ut før innsending. Dette er ressursløsing og det vil være avgjørende at prosessene heldigitaliseres i alle ledd. ■I utforming av alle digitale nettjenester må det være et krav om brukerinvolvering og sammenheng mellom ulike løsninger. I dag gjenspeiler offentlige digitale tjenester “silostrukturen” bak. Konsekvensen er lite attraktive tjenester som ikke benyttes til fordel for private og kommersielle tjenester. Morgendagens voksne vil kreve gode digitale tjenester – det er bare å starte nå! Manglende innsats gir dårlige løsninger som i ytterste konsekvens kan resultere i fraflytting. ■Det må innføres “pisk og gulrot”-politikk. Det bør få økonomiske konsekvenser for de kommuner som ikke samarbeider eller deler sine tjenester, mens de som deler og gjenbruker bør premieres økonomisk. ■IKT må være et strategisk område for kommuneledelsen og være et tydelig lederansvar. Ledere må måles på sin IKT-innsats, og innkjøpskompetansen må tydeliggjøres. Den gode borgerservicen må defineres av ledere, folkevalgte og fagfolk, ikke av teknologer og IKT-avdelingene. ■Stjel ideer fra andre land – København kommune er et eksempel til etterfølgelse på brukeropplevelse. Det er ikke noe vits å finne opp kruttet hver gang.

19

20

21 Meir bruk av informasjonsteknologi i statsforvaltinga har gitt stor effektiviseringsvinst og rom for nye arbeidsformer og har dessutan opna for friare val av kvar i landet oppgåvene skal løysast. IKT har gjort det mogleg med sjølvbetente løysingar, til glede for brukarane og forvaltninga sjølv IKT gjer det mogleg å automatisere tenesteproduksjon og administrasjon. Løysingane opnar for sjølvbetening for næringsliv og innbyggjarar. Den teknologiske utviklinga går fort, ikkje minst på IKT-området. Staten må ta i bruk ny teknologi på ein slik måte at forvaltninga kan verte enklare for brukarane og gjere seg nytte av effektiviseringsvinsten. På regjeringa sin innbyggjarkonferanse i mars 2007 vart det reist eit unisont krav frå deltakarane om at det offentlege skal vere langt framme når det gjeld å tilby sjølvbeteningsløysingar via Internett. 3 Regjeringa ønskjer å medverke til eit digitalt samfunn der alle er med. Elektroniske løysingar skal ikkje verke diskriminerande på grunn av forskjellar mellom brukarane når det gjeld tilgjenge og kompetanse. IKT er eit verkemiddel for fornying av offentleg sektor. Når stadig fleire av innbyggjarane tek i bruk IKT og fleire tenester vert digitaliserte, vert det òg større negative konsekvensar av å stå utanfor. Også andre individuelle brukarar kjem til å setje større krav til integrert elektronisk tenesteyting frå det offentlege. Tenester som brukarane opplever som logisk samanhengande, kan krevje kontakt med fleire ulike verksemder. Det krev at verksemdene koplar presentasjonen av tenestene sine og dei systema dei bruker i tenesteytinga.

22 Gullkorn fra statsbudsjettet 2011 "I protokollen tilknyttet den nye IA-avtalen fra februar 2010 sies det at partene vil komme tilbake til spørsmålet om endringer i arbeidsgivers finansiering av sykefraværet i løpet av inneværende år. Det er Regjeringens syn at det er gode grunner for at arbeidsgiver bør finansiere en større andel av langtidssykefraværet. Innenfor dagens IKT-løsning for håndtering av sykepenger, vil det imidlertid være svært utfordrende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre en slik omlegging. Regjeringen har derfor etter en samlet vurdering kommet til at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjennomføres endringer i arbeidsgivers medfinansieringsansvar." Innenfor dagens IKT-løsning for håndtering av sykepenger, vil det imidlertid være svært utfordrende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre en slik omlegging. Regjeringen har derfor etter en samlet vurdering kommet til at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjennomføres endringer i arbeidsgivers medfinansieringsansvar

23 eKommune 2012 ” Det er ikke mulig å få til en samhandlingsreform uten en god elektronisk infrastruktur. Den tiden er forbi ” (Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helseminister, til Computerworld des09) ” Det er ikke mulig å få til en samhandlingsreform uten en god elektronisk infrastruktur. Den tiden er forbi ” (Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helseminister, til Computerworld des09) Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på…. •mellom tjenesteyter/ behandler og pasient/ bruker •i forholdet mellom de ulike tjenesteytere/ behandlere Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på…. •mellom tjenesteyter/ behandler og pasient/ bruker •i forholdet mellom de ulike tjenesteytere/ behandlere

24 67 år og over

25

26 NRK innslag om offentlig sektor…

27 En fremtidsrettet eKommune...?

28 Status eNorge 2010

29 Relativ avkastning - Økonomisk - Samfunn Investeringer

30

31 Selvbetjening som eksempel på status… 17. desember 2007 © Statistisk sentralbyrå©Statistisk sentralbyrå • De store kommunene • Få tjenester… • De store kommunene • Få tjenester…

32 Klarer norske kommuner utfordringen? Antall innbyggere Prosent av antall kommuner < % < % < % 10'-30'17 % 430 kommuner

33

34 Omgrepet "Digitale skillelinjer” refererer til  ulik konkurranseevne blant bedrifter og nasjonar  ulik kvalitet ved opplærings- og utdanningsinstitusjonar  individuelle, lokale, nasjonale og globale skilnader knytt til tilgang og bruk av IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Kilde: Statistisk Sentral Byrå om IKT i offentlig sektor Digitale skillelinjer I norsk sammenheng vil "digitale skillelinjer" ofte tolkes som nye former for sosiale, økonomiske eller regionale ulikheter.

35 Hindringer for i å sikre utviklingen • Forankring og nødvendig kompetanse i den politiske og administrative ledelsen... • Mangel på innovasjon eller kapasitet for innovasjon • Økonomisk handlefrihet og prioritering • Hver enkelt kommune er for liten eller har begrenset kapasitet til å møte utfordringene…

36 Et integrert samfunn eKOMMUNE 2.0eKOMMUNE 2.0

37

38 Spørsmål….?


Laste ned ppt "Overodnede føringer og rammebetingelser - Utfordringer for kommunene Lars Tveit, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google