Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Valgfrihet – kan være bra det! Ivar Johansen, bystyremedlem for SV 3. februar 2009

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Valgfrihet – kan være bra det! Ivar Johansen, bystyremedlem for SV 3. februar 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgfrihet – kan være bra det! Ivar Johansen, bystyremedlem for SV 3. februar 2009

2 Respekter brukernes 1. valg • Være trygg på å få hjelp når behovet oppstår • Være trygg på at hjelpen er tilstrekkelig • I dag er det dessverre for mange som sier: jeg tør ikke å bli gammel og hjelpetrengende i Oslo

3 Valgfrihet er bra! • Valgfrihet er bra på det som betyr noe for borgeren: • Velge mellom - å bo i eget hjem - omsorgsbolig med tilstrekkelig hjelp - sykehjem/institusjon Nøkkelen: tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenester

4 Valgfrihet på borgernes premisser Og hvis valget er hjemmetjeneste: • Få tilstrekkelig hjelp • Hjelp til avtalt og ønsket tid: forutsigbarhet • Ikke 15 forskjellige hjelpere i uka: faste hjelpere • Fleksibilitet på innhold: I dag har jeg mer behov for handling enn vask • Fleksibilitet på volum: Bistandsbehov varierer fra dag til dag/uke til uke

5 To former for valgfrihet • Leverandørvalg/firmalogovalg • Valgfrihet som gir borgerne innflytelse på tjenestens volum, innhold og utførelse

6 Forslag i bystyret 8. juni 2005 • Byrådet bes fremme egen sak om valgfrihet for brukerne av hjemmetjenestene. Saken må ta utgangspunkt i brukerundersøkelser som har tydeliggjort områder brukerne ønsker større påvirkning på: Dette gjelder blant annet; - Innfrielse av ønske om færrest mulig hjelpere å forholde seg til. - Større innflytelse over når hjelpen skal komme. - Større påvirkning over hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvordan det skal gjøres.

7 Bystyreflertallet valgte …. • Det borgerlige bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) stemte i mot forslaget

8 Noen fakta om Oslos omsorgstjenester • Sykehjemsdekning Oslo 80 +: 20,6 pr. 100 innb Landet:- 17,7 - • Boliger Oslo ,9 pr innb- Landet- 51,2 - • Dette betyr: Oslo er god på sykehjemsdekning, men elendig på omsorgsboliger og mellomstadiet – fleksible boliger og boliger på nivå som kunnet kompensert for de gamle aldersboliger.

9 Noen fakta om Oslos omsorgstjenester 2 • Bare hjemmesykepleie Oslo 67+ : 3,5 pr. 100 innb. Landet- 5,2 - • Bare praktisk bistand Oslo 67+ : 8,0 pr. 100 innb. Landet- : 5,1 - • Hj.sykepleie + pr. bistand Oslo 67+ 6,2 pr. 100 innb. Landet - 7,1 - • Dette betyr: Oslo er dårligere enn landet for øvrig når det gjelder hjemmesykepleie

10 Ressursinnsats 2007 • Pleie og omsorg i hjemmet Hele landet, unntatt Oslo: kr pr. innbygger Oslo: • Årsverksinnsats pleie og omsorgstj. pr innbygger 80+ Hele landet:605 Oslo:417

11 Oppsummert: • Oslo har god sykehjemsdekning, men dårlig hjemmesykepleiedekning • Oslo mangler mellomnivået • Men bydelene har ikke råd til å bruke sykehjemsplassene: bydelene betaler i 2009 kr pr. sykehjemsplass

12 Oslos eldreomsorg trenger mindre byråkrati • Et hovedproblem med offentlig sektor (og som vi også dytter over på private): For mye byråkrati, papirarbeid, rapportering, møter osv • For mye ressurser til administrativt arbeid og til papirflyttere • Oslo trenger å frigjøre administrativ innsats, ikke øke den

13 NPM og valgfrihet krever mer byråkrati • NPM, bestiller/utfører og valgfrihet fører til mer byråkrati • Bare for forsøksprosjektet vedr hjemmesykepleie i Vestre Aker måtte de øke den administrative ressursen med 2 stillinger • Med 15 bydeler: 30 stillinger • La oss anslå at ressursinnsatsen for brukervalg for praktisk bistand er det samme: brukervalg krever 60 byråkrater • Om så tallet bare er halvparten, er det alt for mye.

14 Press på brukertid • Mål Nordstrand-prosjektet: 65 % direkte brukertid. Nådde ikke. • Mål Vestre Aker-prosjektet: 55 % direkte brukertid: Nådde ikke • Prisene utførerenhet får for borgerne er bestemt ut fra måltall for brukertid. Når målene er urealitiske blir det effektiviseringspris i alle ledd: borgerne rammes

15 Hjelpetrengende trenger stabilt hjelpeapparat • Det settes ikke realistiske krav til brukervalgsordningens leverandører når det gjelder kvalitetskrav, nødvendig kapasitet og økonomisk fundament • Konsekvens: firmaer trekker seg underveis og hjelpetrengende/syke borgere må igjen ut å shoppe tjenester • Syke/hjelpetrengende trenger forutsigbarhet og stabilitet

16 Firmaer trekker seg • Nordstrand, praktisk bistand: I alle fall 3 firmaer trakk seg i forsøksperioden. Rundt 50 brukere måtte velge på nytt. Kirkens Bymisjon trakk seg ved prøveperiodens utløp. 120 brukere måtte velge på nytt. • Vestre Aker, hjemmesykepleie: 2 av 4 firmaer trakk seg

17 Kirkens Bymisjon: tilbud under et verdig og rettferdig nivå • Kirkens Bymisjons begrunnelse: ” Vi hadde et sterkt ønske om å fortsette med hjemmetjenester og ser et stort behov for dette. Men vi kan ikke lenger gå god for et kommunal tilbud vi mener ligger under et verdig og rettferdig nivå for tildeling av hjemmehjelp”.

18 Kirkens Bymisjon: Forskjeller i tjenestetilbudet • ”I denne perioden er imidlertid kommunens tilbud for tildeling av hjemmehjelpstjenester blitt betydelig redusert. Det finnes nå ingen ”Oslo-standard” for tildeling av kommunale hjemmehjelpstjenester. Tilbudet er avhengig av den enkelte bydels økonomi, noe som skaper store forskjeller i tilbudet. - For Kirkens Bymisjon er det ikke mulig å levere de tjenester som forutsettes til den pris som er fastsatt, uten å måtte selge tilleggstjenester i betydelig grad.”

19 Kirkens Bymisjon: Flytter kostnader fra fellesskapet og over på borgerne • ” Ordningen med brukervalg åpner for at den enkelte bruker kan supplere et sparsomt offentlig tilbud med kjøp av tilleggstjenester. Det er ingen prisregulering av slike tilleggstjenester, så lenge kunden er villig til å betale. De fleste private leverandørene har allerede sin viktigste inntekt fra salget av tilleggstjenester. Jo dårligere det offentlige tilbudet blir, jo større blir nødvendigheten av tilleggstjenester og mulighetene for å selge slike tjenester. Nedskjæring i kommunalt tilbud fører til bedre markedsgrunnlag for kommersielt salg av samme type tjenester.”

20 Hjelpetrengende trenger helhetlige tjenester • Før: Våre hjelpetrengende borger Et helhetlig hjelpetilbud plassert nærmest mulig borgeren, med et hjelpeapparat som skulle ta felles ansvar for den hjelpetrengende: Helsesenter, hjemmesykepleie, praktisk bistand, sykehjem, dagsenter, ergoterapi, fysioterapi, tekniske hjelpemidler m.v. • Ga mulighet for fleksibelt bruk av personalet: la ressursene (personalet) følge borgeren

21 Ikke oppsplitting • Nå: Ikke lenger våre, men dine og mine borgere. Fragmentering av ansvar • Sykehjem: Opptaksbeslutning på bydelens bestillerkontor, utførelse i en sentral Sykehjemsetat • Hjemmetjeneste: Opptaksbeslutning på bydelens bestillerkontor, utførelse i utførerenhet: bydelens hjemmetjeneste, eller privat • Tekniske hjelpemidler, dagsenter m.v. sentralt

22 Også oppsplitting internt i bydel • Skilte daværende hjemmetjeneste i 2: bestiller og utfører • En konsekvens av valgfrihet er også oppsplitting internt hos utfører; i hjemmetjenesten: Tidligere kunne en bruke fleksibilitet mellom hjemmesykepleie og hjemmehjelp, men så måtte en pga. valgfrihet skille disse i to organisatoriske enheter.

23 Kostnadsdrivende beslutninger • Bestillerkontoret: ”Vi har ikke i detalj oversikt over ressursene i hjemmetjenesten når vi fatter vedtak. Det anser jeg som utførerenhetens ansvar - å rydde kapasitet”. • Hjemmetjenesten i samme bydel: ”Bestillerkontoret produserer vedtak og det er aldri spørsmål om vi har personale til å utføre jobben. Vet at i noen bydeler sier utfører nei til vedtak ut fra ressursmangel. Vi gjør ikke det”. • 8 bydeler fatter vedtak kun ut fra brukers behov uten å ta i betraktning hvor mye kapasitet det er i utøvende tjenester

24 Foreløpig noe fleksibilitet • De fleste bydelers hjemmetjenester har foreløpig direktetildelt budsjett, uavhengig av vedtakene/bestillingene • Denne fleksibilitet har ikke private leverandører i brukervalgsordningen • Fra det tidspunkt hele budsjettet ligger hos bestillerkontoret, og penger følger vedtakene, tvinges utførerenheten til ikke å yte noe ekstra – om behovet er der. I alle fall får de ikke penger til å gjøre det.

25 Hvem tar ansvaret for kvaliteten? • Argument fra de som sloss for firmalogo-valgsordningen: ”Brukerne må kunne velge bort dårlige tjenester” • Men hvis borgerne selv, gjennom sin valgfrihet, skal være kvalitetssikringen for pleie- og omsorgstjenestene: hva da med de som ikke har tilstrekkelig ork og ressurser til å klage? Til å foreta en nytt valg – shoppe på nytt? Som er redd for represalier og konsekvenser av å klage?

26 Dagsavisen 27. november 2008 og flg • Hele 1-siden under overskrift: Sosial dumping i Oslo kommune • ”Norske kommuner kjøper utenlandsk helsepersonell på slavekontrakter for å spare penger og skaffe folk.” • En av de største private leverandørene til brukervalgordningen: nærmere 200 brukere • Kommunens kvalitetsrevisjon avdekket ikke noe slikt

27 Oppsummering i forhold til målene • ”Øke valgfriheten”: Disse prosjektene vektlegger ikke valgfrihet på det de hjelpetrengende er opptatt av: tilstrekkelighet, innhold og fleksibilitet i hjelpetilbudet. • ”Bedre tjenestekvalitet”: Firmavalg har ført til galt fokus, og reelt gitt mer fragmenterte tjenester. • ”Mer effektiv ressursutnyttelse”: NPM, bestiller/utfører og valgfrihet har vært kostnadsdrivende og ført til mer byråkrati og papirarbeid, på bekostning av mer ressurser hos den enkelte hjelpetrengende.

28 De eldre: galt fokus • ”De eldre gjennomskuer høyresidens mantra om fritt brukervalg, som her fra St. Hanshaugen Eldresenter hvor det var markedsføringsmøte i regi av Høyres bydelsutvalgsleder: Det viser seg etter hvert at de fleste i salen ikke er særlig opptatt av brukervalgordningen, men mer av det lave budsjettet på hjemmehjelpstjenester generelt. – Hvis det ikke er nok penger til oss eldre, er det vel ingen som bryr seg om retten til å kunne velge, kommer det fra en i forsamlingen.” Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen 1. sept. 2006

29 Hjelperne: galt fokus • ”Samtidig som politikerne diskuterer om private aktører skal få levere hjemmehjelpstjenester, spares det fra to kanter i eldreomsorgen. Terskelen for å komme på sykehjem heves. Gamle bor derfor lenger hjemme, samtidig som det kuttes i hjemmetjenesten. Mange hjemmeboende eldre har et omfattende behov for omsorg og assistanse, sier lederen av hjemmehjelpstjenesten i Kirkens Bymisjon, Kristin Müller-Nilssen,Müller-Nilssen”. VG

30 Grunnleggende velferdsstatstenkning • Alle innbyggere skal gjennom det offentlige ha tilgang på tilpassede velferdstjenester av god kvalitet. • Gradvis flyttes oppgaver, ansvar og finansiering ut av fellesskapsløsningen, og overlates til den enkelte – i et direkteforhold. • Ulike mennesker, like muligheter. Fellesskapet må være en garantist for det.

31 Takk for oppmerksomheten • For mer informasjon: • • Mail:


Laste ned ppt "Valgfrihet – kan være bra det! Ivar Johansen, bystyremedlem for SV 3. februar 2009"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google