Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Per R. Bodin LOGGER. Per R. Bodin De instrumentene som vi nytter om bord for å måle utseilt distanse og fart, kalles logger. Det finnes mange forskjellige.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Per R. Bodin LOGGER. Per R. Bodin De instrumentene som vi nytter om bord for å måle utseilt distanse og fart, kalles logger. Det finnes mange forskjellige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Per R. Bodin LOGGER

2 Per R. Bodin De instrumentene som vi nytter om bord for å måle utseilt distanse og fart, kalles logger. Det finnes mange forskjellige typer og tekniske utforminger, men vi pleier å regne med følgende seks hovedgrupper: 1.Patentlogger 2.Gjennomstrømningslogger 3.Trykklogger 4.Rotorlogger 5.Elektromagnetiske logger 6.Dopplerlogger De fem første loggtypene måler distanse (fart) gjennom vannet. Bare dopplerloggen kan vise fart over grunnen (beholdt fart). GPS viser også fart over grunnen

3 Per R. Bodin Patentlogger Patentloggen kalles også slepelogg eller relingslogg. I dag finner vi denne loggtypen først og fremst om bord i lystfartøyer. I yrkesfartøyer er den neppe lenger i bruk som hovedlogg. Patentloggen består av en rotor (fig.47) som er festet tilen line (flettet eller ”plattingslått”) som igjen er festet til et svinghjul (fig.48). Svinghjulet er forbundet med et telleverk som er plassert i et beslag på rekka (relingen). Det består av tannhjul og visere som vandrer over tallskiva. Den største skalaen er inndelt i hele n.mil og går fra 0 til 100, mens den minste er inndelt i1/10 n.mil (fig.49). Når loggen er ute og skipet gjør fart gjennom vannet, vil rotoren bli satt i en omdreiende bevegelse. Omdreiningene overføres så gjennom lina til telleverket. For at rotasjonen skal bli jevn, bør svinghjulet være anbrakt omtrent en favn fra rekka. Det er viktig å passe på at telleverket alltid er godt smurt. Det er også viktig å utvise stor forsiktighet når loggen settes ut eller blir halt inn. Det minste slag rotoren får mot skipssiden, kan føre til at loggen viser feil. Loggen leses av hver gang en forandrer kurs eller tar peiling, ved loddskudd og ved utgangen av hver vakt (hver fjerde time). En patentlogg viser bare seilt distanse. Skipets fart må vi selv regne ut.

4 Per R. Bodin Patentloggen settes ut Fest telleverket til beslaget og kobl svinghjulet til telleverket og logglina til svinghjulet. Slipp så rotoern over rekke, og gi ut loggline til du ser atkraften blir overført til telleverket. Patentloggen hales inn Så lenge rotoren er i vannet, vil den bevirke at logglina får tørn. Rotoren må derfor være om bord før du kan begynne å kveile. Hal først 2 – 3 meter slakk og kobl lina fra svinghjulet. La den løse tampen gå over bord, trekk forsiktig rotoren opp av vannet. Når du står med den i hånden, haler du så lina om bord igjen og kveiler den mot sola.

5 Per R. Bodin Gjennomstrømningslogger (turbinlogger) De forskjellige loggtyper som brukes som hovedlogg om bord i større skip, går under fellesbetegnelsen undervannslogger fordi de normalt er plassert under skipets bunn ved hjelp av et slusesystem. Gjennomstrømmningsloggen er en slik undervannslogg, og for at du skal forstå hvordan den virker, gjengir vi her tre prinsippskisser av en logg fra Bergen Nautik. Fig.50a viser gjennomføringen i et enkeltbunnet fartøy, mens fig.50b viser gjennomføringen i et større fartøy med dobbeltbunn. Lengst til høyre ser du så loggrøret med turbin og sluseventil. Fordi det er medslep i vannet nærmest skipsbunnen, må dette loggrøret stikke ganske langt ned – som regel ca.40cm. Navigatøren må derfor passe på at loggen blir trukket inn før fartøyet går inn i havn, og vente med å sette den ut til fartøyet igjen er i åpent farvann.

6 Per R. Bodin Når fartøyet gjør fart gjennom vannet, presses en vannstrøm gjennom inntaksåpningen (6). Denne vannstrømmen driver turbinen (5) og slipper så ut i sjøen igjen i bakkant av det ytre røret (7). Turbinhuset er vanntett, men ved hjelp av en magnetisk kobling blir turbinhjulets rotasjon overført til et telleverk som gir utseilt distanse for hver 1/100 n.mil. Rotasjonen av turbinhjulet induserer også en elektrisk strøm som driver fartsindikatoren. Vannstrømmen gjennom turbinen er proporsjonal med skipets fart.

7 Per R. Bodin Trykklogger I likehet med gjennomstrømningsloggen har trykkloggen et loggrør som stikker ca. 40 cm. Ned i vannet. Men vannet strømmer ikke opp i en roterende turbin. Her er det trykket som måles, og ved hjelp av det angir loggen fartøyets fart. Farten benyttes så til å angi utseilt distanse (distanse = fart x tid). Den svenske SAL-loggen er en slik logg, og av fig.51 kan du se hvordan den er bygd opp. Når fartøyet ligger stille, vil loggrøret (5) påvirkes av et statisk vanntrykk. Når fartøyet er i bevegelse, påvirkes det både av det statiske vanntrykket og av det vi kaller fartstrykket. Summen av disse to trykkene går til undersiden av membranen i trykkammeret (1). For å kunne skille ut fartstrykket, trengs det en kraft som ophever virkningen av det statiske vanntrykket. Fra skipsbunnen går det derfor et rør (6) som fører sytatisk trykk til oversiden av membranen. Fartstrykket omformes deretter til fart og utseilt distanse i panelet over trykkammeret (2) og overføres til indikatoren på broen (3) og manøverdørken (4).

8 Per R. Bodin Rotorlogger Denne typen logg finnes på en del mindre lystfartøyer, men er ellers ikke den vanlig på norske skip. Den består av en rotor med en festebrakett som monteres på hekken, og rotoren kan vippes opp av vannet når båten settes på slipp. Et eksempel er Sumlog som vist i fig.52. Rotorens bevegelse overføres til farts- og distansemåleren via en impulsgiver som er festet til overkanten av braketten: fra roter til impulsgiver foregår overføringen mekanisk, fra impulsgiver til telleverk elektrisk. Samme loggtype kan leveres med mekanisk overføring helt fram til telleverket. Loggen kan også monteres under fartøyet, og da vil impulsgiveren være plassert i tilknytning til gjennomføringsenheten fartøyets bunn. For ytterligere sikring mot lekkasje settes en blindplugg i impulsgiverens sted. (fig.52b)

9 Per R. Bodin Elektromagnetiske logger Denne loggtypen er forholdsvis ny innen handelsflåten. Den bygger på det prinsipp at når en leder beveger seg i et magnetisk felt, indikeres spenning i lederen (som i en generator). Den iduserte spenningen er proporsjonal med den hastighet lederen beveger seg med i magnetfeltet. Lederen i dette tilfelle er vannet (fig.53). Fra magnetfeltet føres den induserte spenning til en elektrisk enhet hvor den forsterkes og omformes slik at vi kan avlese fart og distans (fig.54). Føleren er normalt plassert cm. under fartøyet. Den kan også ligge i flukt med skutebennen, men målingene vil da ikke bli like nøyaktige. Sistnevnte montering brukes av fartøyer som opererer i grunt farvann.

10 Per R. Bodin Dopplerlogger Som nevnt i inneldningen, er dette den eneste loggtypen som kan måle beholden fart. Det er derfor den mest nøyaktige loggen vi har. Foreløpig brukes den mest om bord i store fartøyer. En utvidet utgave – dokkingloggen – kan i tillegg måle hastigheten sideveis både forut og akterut. Slike opplysninger kan bidra til å forhinder at det oppstår skader under manøvrering til og fra kai. Dopplerloggen registerer lydfrekvenser, og navnet har sammenheng med det som kalles dopplereffekten – den frekvensforandring vi kan oppfatte med øret når f.eks. en bil kommer mot oss med jevn hastighet. Vi hører en stigende tone inntil bilen har passert. Da blir tonen frekvensen – lavere. Vi vil komme tilbake til denne dopplereffekten i forbindelse med satellittnavigasjon. I likhet med ekkoloddet sender dopplerloggen en kort lydpuls mot bunnen. Denne lydstrålen danner en vinkel på 60˚ med horisontalen (kjøllinjen hvis fartøyet er trimmet slik at det er samme dypgang forut og akter). Idet lydpulsen treffer bunnen, blir den reflektert tilbake, men hvis fartøyet er i fart, vil den mottatte puls ha en annen frekvens enn den utsendte. Hvor stor fart frekvensforskjellen er, avhenger av fartøyets hastighet. Dermed blir frekvensforskjellen et mål for farten.

11 Per R. Bodin I mottageren omregnes frekvensforskjellen til hastighet, og når hastigheten er funnet, ganges den med tiden slik at vi får utseilt distanse. Farten og distansen kan avleses på indikatorer på broen og i bestikken, eventuelt også i maskinrommet. Hvis vannet er dypt, vil de utsendte lydpulser ikke reflekteres fra bunnen, men fra sjikt i vannet 20 – 50 meter nede. Vi får da ikke målt farten over grunnen, men farten i forhold til det vannsjikt der pulsene reflekteres. Dermed blir nøyaktigheten dårligere. I dopplerloggen beregnes farten (V) etter følgende formel: Δƒ · c V = 2 · f ·cosα f = svingerens utsendte frekvens Δƒ = forskjellen mellom utsendt og mottatt (reflektert frekvens) c = lydsignalets hastighet i vann α = er vinkelen mellom utsendt lydstråle og horisontalplanet (kjøllinjen når fartøyet ligger på rett kjøl) Da lydhastigheten påvirkes av vannets temperatur og saltgehalt, er det installert en temperaturføler som korrigerer for temperaturvariasjonene. Det må også korrigeres for variasjoner i fartøyets trim. Enkelte fabrikanter har løst dette ved å koble et inklinometer til systemet (inklinometer = apparat som måler kjølens vinkel med horisontalplanet). Andre bruker dobbeltstråle, en forover og en akterover, og farten beregnes av gjennomsnittet av de registrerte frekvensforskjeller. ( fig. 57a og b.)

12 Per R. Bodin Loggens korreksjonstall og prosentvise feilvisning De fleste logger kan justeres slik at de angir tilnærmet riktig fart og distanse gjennom vannet. I håndboka som følger med loggen, gis det anvisninger på hvordan slike justeringer skal utføres. Hvor stor nøyaktighet vi kan oppnå, vil være avhengig av loggtypen og vår egen nøyaktighet under justeringen. Men selv en logg som er justert, vil ofte vise enten litt for stor fart eller litt for små distanser. Vi pleir derfor å bestemme loggens korreksjonstall eller den prosentvise feilvisningen ved å seile en nøyaktig oppmålt distanse og samtidig avlese den loggede distanse. For å oppnå et skikkelig sammenligningsgrunnlag, bør du velge en distanse på 2 – 3 n.mil – og seile den begge veier, slik at du kompenseres for eventuell strøm i farvannet.

13 Per R. Bodin Loggens korreksjonstall Det vi kaller loggens korreksjonstall, angir forholdet mellom riktig distanse og den distanse loggen viser. Vi bruker følgende formel: riktig distanse Loggens korreksjonstall = logget distanse Kjenner vi riktig distanse og ønsker å få vite hva logget distanse blir, må vi dividere riktig distanse med logget distanse med loggens korreksjonstall: riktig distanse Logget distanse = loggens korreksjonstall Riktig distanse = logget distanse x loggens korreksjonstall


Laste ned ppt "Per R. Bodin LOGGER. Per R. Bodin De instrumentene som vi nytter om bord for å måle utseilt distanse og fart, kalles logger. Det finnes mange forskjellige."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google