Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

3 Individ og samfunn Mennesket i samfunnet Samliv Personlig økonomi Dine rettigheter som forbruker Forbrytelse, dom og straff Mål for opplæringa er at.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "3 Individ og samfunn Mennesket i samfunnet Samliv Personlig økonomi Dine rettigheter som forbruker Forbrytelse, dom og straff Mål for opplæringa er at."— Utskrift av presentasjonen:

1 3 Individ og samfunn Mennesket i samfunnet Samliv Personlig økonomi Dine rettigheter som forbruker Forbrytelse, dom og straff Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg •forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid •rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi •gjere greie for rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar •gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer •diskutere etiske, økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og følgjer av samlivsbrot •gjere greie for årsaker til kriminalitet, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

2 Mennesket i samfunnet

3 Menneskets behov Pyramiden bygger på tankene til den amerikanske psykologen Abraham Maslow, som mente at alle mennesker har en rekke behov felles. Sammen med disse tankene går en oppfatning om at de fysiologiske behov, det nederste trinnet, må være tilfredsstilt før en kan bevege seg oppover i pyramiden.

4 Samfunn – å finne sammen •Samfunn er fellesskap –I samfunnsfaget bruker vi «samfunnet» om storsamfunnet, det vil si det norske samfunnet, lokalsamfunnet eller verdenssamfunnet •Samfunn er samarbeid –Etter hvert som menneskene begynte å dyrke jorda og holde husdyr, ble behovet for samarbeid enda viktigere. De kunne fordele oppgavene seg imellom. •Samfunn må ha regler –Etter hvert som samfunnene ble mer kompliserte ble behovet for regler større. Alle kunne ikke bare gjøre det som passet dem best uten å ta hensyn til andre.

5 Normer og sanksjoner •Norm - regel eller rettesnor –Formelle normer – trykte eller nedskrevet regler for eksempel lover –Uformelle normer – ikke nedskrevete regler for eksempel ”skikk og bruk ” •Sanksjon – en reaksjon fra samfunnet eller fra andre, på noe en person gjør –Positive sanksjoner –Negative sanksjoner SanksjonerSvakeSterke PositiveRosFine gaver eller gode karakterer NegativeKjeftFengselsstraff

6 Sosialisering •Sosialisering vil si at du lærer hvordan du skal oppføre deg i samfunnet, slik at du best mulig skal klare deg sammen med andre •Sosialiseringen skjer ulike steder eller arenaer –Familien –Skolen –Jevnaldrende (venner)

7 Massemediene i sosialiseringen •Mens sosialiseringen i familien, på skolen og blant vennene oftest skjer i en toveiskommunikasjon, virker TV og filmer og ikke minst reklamen enveis. Massemediene sender sitt budskap til deg, og du har få muligheter til å «svare» tilbake. De presenterer former for livsstil som får stor vekt gjennom sine innslag av «glamour» •Gjennom chatting møter vi nye mennesker og nye holdninger i sosiale situasjoner vi ikke alltid er herre over.

8 Sosialt avvik •Sosialt avvik - når noen konsekvent bryter normene som flertallet i samfunnet er enige i. •Gjennom historien har synet på hva som er avvik, forandret seg.

9 Roller og forventninger •Rolle - alle de forventningene eller normene som sammen stilles til deg når du er i en bestemt posisjon •Forventninger fra andre betyr mye for hvordan vi oppfører oss. Forventningene er farget av omgivelsene. •Rollekonflikter –ulike forventninger i ulike miljøer for eksempel hjemme og blant venner •Krysspress - motstridende påvirkninger for eksempel at du har nytt sertifikat og ønsker å være ansvarlig bilfører, slik både kjørelæreren og foreldrene har bedt om, men på den annen side presses du av venner som vil du skal kjøre fortere og dristigere.

10 Kjønnsroller Forskjeller •Biologiske forskjeller – vi er enten mann eller kvinne •Fysikk – menn er fysisk sterkere enn kvinner Likestilling •ingen klare forskjeller tilsier at kvinnene skal ha andre oppgaver i familien og samfunnslivet enn mennene •lovverket forbyr kjønnsdiskriminering MEN vi ser at •gamle kjønnsroller videreføres i oppdragelse og lek •jenter velger fortsatt tradisjonelle jenteyrker •det fortsatt er flest kvinner i helsesektoren og undervisning •det er flest menn i ledende stilinger

11 Samliv

12 Samlivsformer •Samboerskap - to personer som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning. •Ekteskap - kan inngås i en kirke, men mange velger borgerlig •vigsel. Ekteskap gjelder bare mellom to personer av forskjellig kjønn. Ved ekteskap kan vigsleren være prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, notarius publicus, det vil si byfogd eller sorenskriver. Hvis noen gifter seg i utlandet, kan vigsleren være utenrikstjenestemann ved den norske ambassaden. •I 1993 vedtok Stortinget en lov som gir homofile rett til å inngå registrert partnerskap.

13 Krav til ekteskapet •De må være fylt 18 år eller ha samtykke fra foreldrene og spesiell tillatelse av fylkesmannen. •Bigami er straffbart, så ingen som allerede er gift, kan inngå et nytt ekteskap. Det er ikke nok med separasjon, en må være skilt. •Det er ikke tillatt å gifte seg med egne søsken, foreldre eller barn. •Har den ene partneren en smittsom sykdom som kan overføres ved seksuell kontakt, skal den andre vite om det før ekteskapet inngås. Ekteskapsloven stiller visse krav til dem som vil gifte seg med hverandre:

14 Skilsmisse og samlivsbrudd •I åtti prosent av skilsmissene er det barn med i bildet. •Samboerforhold er statistisk mindre holdbare enn ekteskap. Blant samboere med barn er risikoen for samlivsbrudd over tre ganger så stor som for tilsvarende gifte par.

15 Likheter og forskjeller

16 Likheter og forskjeller forts.

17

18

19 Skilsmisse og samlivsbrudd

20 Samliv og etikk •Et samliv betyr ikke bare at noen bor sammen, men de knyttes sammen gjennom følelser for hverandre og gjennom seksuelt samvær •Samlivets etikk - bestemte normer som legges til grunn for samlivet Det er viktig at de to deler dette etiske grunnlaget eller eventuelt respekterer hverandre der det er forskjeller. For de fleste vil noe av grunnlaget være en følelse av ansvar for hverandre.

21 Barn og ansvar •FNs barnerettserklæring - «Barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes personlighet,» •Barneloven - barn har krav på omtanke og omsorg fra foreldrene eller dem som har foreldreansvaret

22 Adopsjon og kunstig befruktning •En del par som ikke kan få barn sammen, velger adopsjon eller kunstig befruktning som løsning Likestilling og ansvar •Når foreldrene skal ha ansvar for barna, er det viktig at dette arbeidet fordeles, at begge foreldre tar ansvar

23 Myndighetenes ansvar •Myndighetene forsøker på mange måter å avlaste barnefamiliene i omsorgs- og tilsynsarbeidet gjennom blant annet å –gi utvidet adgang til omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel og når familien har syke barn. Disse rettighetene gjelder både kvinner og menn. –gi svangerskapspermisjon i 52 uker med 80 prosent lønn. Mor skal ha permisjon tre uker før fødselen og de første seks ukene etter. Far må også ta minst fire uker permisjon, men resten av tiden kan deles

24 Vigselsritualer

25 Når du skal planlegge ditt eget pengeforbruk, handler det om å få balanse mellom penger inn og penger ut. Totalt skylder unge i Norge rundt en halv milliard kroner. Omkring 10 prosent av ungdom under 25 år gjør ikke opp for seg. Et personlig budsjett kan hjelpe deg å skaffe oversikt og orden i økonomien din.

26 Personlig økonomi

27 Penger inn og penger ut •Når du skal planlegge ditt eget pengeforbruk, handler det om å få balanse mellom penger inn og penger ut. •Totalt skylder unge i Norge rundt en halv milliard kroner. Omkring 10 prosent av ungdom under 25 år gjør ikke opp for seg. •Et personlig budsjett kan hjelpe deg å skaffe oversikt og orden i økonomien din.

28 Behov •Behovene ikke er de samme hos alle mennesker. Hvor store de enkelte behov føles hos forskjellige personer, kan vi illustrere slik:

29 Budsjett og regnskap •Budsjett - en plan for hvordan vi har tenkt å bruke pengene våre. •Regnskap - en dagbok der vi skriver ned hvordan vi har brukt pengene våre. Det er et historisk dokument som bygger på konkrete kilder. De viktigste kildene er kvitteringer, giroer og egne notater. Kildene kaller vi bilag.

30 Inntekter og utgifter •I personlig økonomi er –inntekter penger vi får eller tjener og –utgifter penger vi bruker

31 Mitt budsjett

32 Lønn og skatt •Dersom inntekten kommer over frikortgrensen, må du betale skatt Bruttolønn – Skattetrekk (10 % av 5 000) 500 = Nettolønn Dersom lønnen din er 5000 kroner og skattetrekket 10 prosent, vil nettolønnen kunne beregnes slik:

33 Eksempel på lønnsavregning

34

35 Familiens pengeforbruk - SIFO

36 Lån •For å oppta lån i en bank må du være 18 år og myndig. Det samme gjelder for betalingsutsettelse og kjøp på avbetaling. •Serielån eller annuitetslån? •Hvilken lånetype bør vi velge? Dette er det ikke noe enkelt svar på. Det avhenger blant annet av lånets lengde og egne inntekter. Framtidig rentenivå vil også spille inn. •Serielån betales tilbake med like store avdrag ved hver innbetaling. Det vil si at rentene synker etter hvert som lånet blir nedbetalt. •Annuitetslån betales tilbake med like store beløp ved hver inn betaling. Det vil si at summen av renter og avdrag er den samme helt til lånet er nedbetalt.

37 Sparing Det er mange ulike måter å spare på. Du kan spare i •Bank •Aksjer eller obligasjoner (du må være myndig for å kjøpe) •Fond –Et fond er en samling av folks sparepenger eller investeringer. Det enkelte fond investerer pengene i verdipapirer for eksempel i aksjer og obligasjoner. Det finnes mange ulike typer fond. •Sparing i aksjer eller fond gir ofte høyere avkastning, men risikoen for å tape er større enn ved å sette pengene i banken. Faren er særlig stor ved å spare i aksjer. Her kan du i verste fall tape alle sparepengene dine. Sparing i bank gir lavere avkastning, men er risikofritt.

38 Dine rettigheter som forbruker

39 •Som forbruker har du mange rettigheter og noen plikter. •Dersom du mister mobiltelefonen din i gulvet slik at den slutter å virke, kan du neppe kreve ny telefon av butikken du kjøpte den i. Slutter den der imot å virke av seg selv, har du krav på å få den reparert eller eventuelt få ny. •Hovedmålet i forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes interesser, rettigheter og sikkerhet.

40 Et kjøp er en avtale •Et kjøp er en bindende avtale Når du har pakket opp det du har kjøpt, er det for sent å angre. •Selv om alle vennene dine mener at du har gjort et dårlig kjøp, kan du ikke bryte en kjøpsavtale. •Angrerettloven gjelder ikke for vanlig salg i butikker. Har du derimot handlet på Internett eller utenfor fast utsalgssted, for eksempel på en messe, har du en angrefrist på 14 dager. •En kjøpsavtale forplikter deg til å betale for varen til avtalt tid, og den forplikter selgeren til å levere avtalt vare til avtalt tid på avtalt sted. •Ved kontant betaling gjelder ofte kvitteringen som kjøpsavtale. Det er derfor til din fordel at den er så detaljert som mulig.

41 Når kan du kan angre? •Reglene for angrefrist finner du i angrerettloven. Loven gjelder ved forbrukskjøp av varer og tjenester som gjøres utenfor selgerens faste utsalgssted, for eksempel via Internett. •Formålet med loven er å gi forbrukeren en mulighet for å komme ut av et impulskjøp uten å måtte forklare hvorfor. •Du har 14 dager angrerett

42 Når gjelder garantien? •Garanti er en avtale mellom kjøper og selger som i de fleste tilfeller gir deg rett til kostnadsfri utbedring av feil og mangler innenfor garantitiden •Lovverket gir deg ikke noe krav på å få garanti, det er noe selger gir som en ekstra service. Dette betyr at du enten må ha en skriftlig avtale som omhandler garantien, eller at du kan bevise at selgeren sa at det fulgte med en garanti da du foretok kjøpet

43 Rett til å klage •Å reklamere betyr at du kan klage på feil og skader på en vare innen de fristene loven setter. •Reklamasjon gjelder alltid. Dette betyr at du uansett om du fikk garanti på varen du kjøpte eller ikke, har en reklamasjonsfrist på to år, og inntil fem år på ting som er ment å vare vesentlig lenger (f.eks. TV/radio/CD- spiller, møbler, vaskemaskiner og lignende). Denne retten har du gjennom forbrukerkjøpsloven. •Du skal reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel! «Rimelig tid» betyr senest to måneder etter at du har opp daget feilen.

44 Hva kan du kreve? •Dersom du reklamerer på en vare med feil, er det du som bestemmer om du skal få en ny vare eller om den skal repareres. Selgeren har rett til å reparere istedenfor å gi deg en ny vare, hvis det ikke går an å finne en ny, eller hvis det å skaffe deg en ny vare innebærer urimelige kostnader •Lovverket gir deg ingen bytterett med mindre varen har en mangel. Bytterett er en tilleggstjeneste som mange butikker gir deg som en del av servicen. Du bør derfor alltid sjekke hvilke regler som gjelder der du handler.

45 Kredittkjøp •Kredittkjøp vil si en avtale om utsettelse med betaling av kjøpesummen eller en del av den. Fordelene med et kredittkjøp er at du får utlevert varen eller utført tjenesten før du har betalt for den. Ulempen med kredittkjøp er at varen blir dyrere enn ved kontantkjøp. I tillegg til å betale kjøpesummen, kontantprisen, må du også betale renter og gebyrer. De samlede kostnadene kan da bli ganske store.

46 Vergemålsloven •Vergemålsloven regulerer umyndiges rettsstilling. Er du under 18 år, regnes du etter loven som mindreårig og «umyndig». Vergemålsloven fastslår som hovedregel at umyndige ikke kan disponere over egne midler eller binde seg ved avtale. Mindreårige kan heller ikke stifte gjeld. I stedet er det vergen, i de fleste tilfeller foreldrene dine, som handler på den umyndiges vegne. •Loven har noen viktige unntak: –Har du fylt 15 år, kan du selv bestemme hvordan pengene som er tjent på sommerjobben, skal brukes. –Det er ingen aldersgrense for bruk av penger som foreldrene har gitt barna til egen rådighet. –Pengegaver kan fritt brukes innen rimelige og fornuftige grenser. •Vergemålsloven skal beskytte umyndige mot uklok

47 Reklame •Villedende reklame og er forbudt ifølge markedsføringsloven. Markedsføringsloven er utformet for å motvirke negative utslag av reklame og andre markedsføringsmetoder. Loven skal beskytte oss som forbrukere mot urimelig og villedende markedsføring og skal sørge for sunn konkurranse mellom de som markedsfører varer og tjenester. Dersom du mener et markedsføringstiltak er i strid med loven, kan du klage det inn for forbrukerombudet •Reklame per e-post sendes ofte på grunn av et fenomen som heter cookies, og som legger seg i datamaskinen dinnår du besøker ulike nettsteder. En cookie er et lite program som sender informasjon om nettbruken din til ulike tilbydere av produkter ogtjenester. Ehandelsloven omhandler og regulerer bruken av elektronisk reklame og er et supplement til markedsføringsloven.

48 Håndverkstjenesteloven •Reparasjoner omhandles av håndverkstjenesteloven. Loven gjelder for utføring av tjenester der tjenesteyteren er yrkesutøver og tjenesten er til personlig bruk. Loven gjelder avtaler om arbeid på gjenstander og på fast eiendom, men ikke arbeid i forbindelse med nyoppføring av bolighus. Arbeid på gjenstander vil si reparasjoner, installasjoner, vedlikehold osv. på for eksempel husholdningsapparater, mobiltelefoner, radio- og TV-apparater, klokker, klær og biler.

49 Vårt etiske ansvar som forbrukere •Solidaritet er en holdning som sier mye om vårt etiske grunnsyn. –Du er solidarisk med medelevene dine når du bidrar til et aktivt lærings miljø i klassen. –Du er usolidarisk mot fellesskapet når du sniker på bussen og betaler for lite i skatt. –Vi er usolidariske mot verdens fattige når vi forbruker mesteparten av jordas ressurser. •Greier vi å bidra til å skape en bærekraftig utvikling, er vi solidariske med framtidige generasjoner.

50 Lønnsomhet og økologi •Lønnsomheten er viktig for bedriftene. For å overleve er bedriften avhengig av at noen vil betale mer for produktet enn hva det koster å framstille det. •Fristelsen kan derfor være stor til å kvitte seg med avfall på en lettvint måte, eller å kjøpe billige varer fra utviklingsland. •At de på denne måten forurenser naturen, eller utnytter billig arbeidskraft, kanskje også barnearbeid, lukker de øynene for. Det er lett å unnskylde seg med at dette visste en ikke.

51 Forbrukermakt •Dersom vi etterspør miljø effektive produkter, vil dette føre til at det blir produsert flere slike. Et miljøeffektivt produkt er et produkt som gir høy grad av behovstilfredsstillelse, og som samtidig påfører miljøet lave belastninger gjennom hele livsløpet. •I Norge og ellers i Europa er det innført ulike merker som garanterer at produktet er miljøvennlig. Svanemerket og blomsten er eksempler på slike merker.

52 Forbrytelse, dom og straff

53 Forbrytelser i Norge

54 Hvem bryter loven? Statistikken viser: •Det er mange flere menn enn kvinner blant lovbryterne •Det er helt klart flere yngre enn eldre. •Kriminaliteten er høyere blant arbeidsledige enn blant folk som har jobb eller går på skole. •Gjennomgående blir det begått flere forbrytelser i byene enn på landsbygda. •Mange lovbrytere er det vi kaller tapere, folk som har gjort det dårlig på skolen og i arbeidslivet, og ofte kommer de fra familier med psykiske og sosiale problemer. •Halvparten av alle forbrytelser blir utført mens gjerningsmannen er påvirket av alkohol eller narkotika. •Mange forbrytere prøver seg igjen.

55 Domstolene

56 Straffesaken – hva skjer? •Etterforskning –Når et lovbrudd er oppdaget av politiet eller anmeldt til politiet, begynner etterforskningen. De som har ansvaret, kalles etterforskere •Arrestasjon –Når politiet mener at de har gode beviser i en sak, kan de sikte personen for lovbruddet. Politiet kan arrestere (pågripe) personen, og de kan ransake og ta beslag i gjenstander som stammer fra det straffbare forhold de mener personen har gjort. Vanligvis må de be retten om tillatelse til å arrestere en person eller til å ransake. •Varetekt –Dersom politiet frykter at en person som de mener har gjort en straffbar handling, vil fortsette med annet som er straffbart, eller kvitte seg med gjenstander eller bevis, kan politiet be retten om å varetektsfengsle personen. Det samme gjelder dersom politiet frykter at personen vil gjemme seg for politiet. Varetekt betyr at personen vil bli satt i fengsel.

57 Straffesaken – hva skjer? forts. •Henlegge saken –Dersom politiet mener at bevisene er for svake, kan de henlegge saken. Da stopper saken der. •Foreta påtaleunnlatelse –Politiet kan også foreta såkalt påtaleunnlatelse. Bevisene vil da være sterke nok, men politiet mener at personen ikke skal dømmes, for eksempel på grunn av at saken ikke er alvorlig nok, eller at personen er ung og ikke har gjort noe galt før. •Ta ut tiltale –Dersom politiet mener at bevisene er sterke nok til at personen skal dømmes, tar de ut tiltale mot personen. Da vil saken bli behandlet Når politiet har etterforsket ferdig saken, kan flere ting skje. Politiet kan

58 Tingretten

59 Lagmannsretten

60 Høyesterett •Dersom saken blir anket etter dom i lagmannsretten, kan den komme opp i Høyesterett. Men da må først Høyesteretts kjæremålsutvalg gå god for at saken er viktig nok. Tre av høyesterettsdommerne sitter etter tur i Høyesteretts kjæremålsutvalg. •Høyesterett består av 18 høyesterettsdommere. Lederen kalles høyeste rettsjustitiarius. •Vanligvis deltar bare fem dommere i hver sak. De har ikke makt til å frikjenne en som er dømt. Høyesterettsdommerne kan bare vurdere om saksgangen har vært korrekt, og om dommerne har tolket lovene riktig. De kan også vurdere straffeutmålingen. •Det kan da ende med at saken må opp til ny behandling i lagmannsretten.

61 Konfliktråd •De siste årene har flere mindre grove saker blitt løst i konfliktrådene. Denne nye ordningen er særlig myntet på yngre lovbrytere og førstegangsforbrytere. Hvis saken blir løst i konfliktrådet i stedet for i retten, kommer det nemlig ingenting på lovbryterens rulleblad. •Alle kommuner skal ha konfliktråd. De tar seg av saker som blir anmeldt til politiet, men partene kan også komme direkte til rådet i stedet for å trekke inn politiet. Poenget er at partene kommer frivillig til mekling.

62 Sivile saker eller tvistemål •Sivile saker er tvister mellom enkeltpersoner og mellom personer og organisasjoner eller institusjoner •Eksempel: –To søsken kan være uenige om en arv –to naboer kan være uenige om hvor grensa mellom eiendommene går –en mor og en far kan være uenige om hvem barna skal bo hos etter skilsmissen –en huskjøper mener han er blitt lurt av selgeren –en privatperson mener han har betalt for mye skatt. I det siste tilfellet er privatpersonen uenig med staten.

63 Gangen i tvistesaker •Forliksrådet •Hvis to personer har en konflikt og ikke kommer overens, kan den ene bestemme seg for å anlegge rettssak. Partene blir da innkalt til forliksrådet. Der sitter det tre forliksmenn som ikke er jurister, og de skal prøve å mekle mellom de uenige. Hvis det ikke blir forlik, kommer saken opp for tingretten. •Sivile saker i tingretten •Retten er da vanligvis sammensatt med én dommer. Men her er det ikke aktor og den tiltalte som sitter overfor hverandre, det er de to par tene med hver sin advokat. I visse saker brukes dessuten sakkyndige. Det kan være en psykolog hvis det er uenighet om foreldreretten til barn i en skilsmisse. •Anke •Hvis en av partene er misnøyd med dommen, kan han eller hun anke til lagmannsretten. Der sitter det tre fagdommere, men ingen jury. To meddommere kan kalles inn dersom en av partene ønsker det, eller dommerne finner det riktig.

64 Straff •Når en lovbryter gjør opp for seg etter behandling i et konfliktråd, kan vi si at han tar på seg en straff frivillig. •Når en sak går gjennom retten, blir han dømt til straff. Straffen kan være bot eller fengsel eller begge deler. Den kan være betinget eller ubetinget. –Ubetinget straff betyr at det bærer rett i fengsel. –Betinget straff betyr at den dømte slipper å sone straffen hvis han ikke begår et nytt lovbrudd i løpet av en prøvetid, som gjerne er to år.

65 Hvorfor straff? – og virker den? •I noen tilfeller er det opplagt for alle at lovbryteren må fratas friheten. Retten kan velge mellom fengsling og forvaring. Forvaring kan bli brukt overfor folk som har begått spesielt alvorlige forbrytelser. •Det er delte meninger om fengselsstraff virker forebyggende, Det vi med sikkerhet kan si, er at fengselsopphold ikke gjør slutt på forbrytelsene. Ofte fungerer fengslet som en læreanstalt i forbrytervirksomhet. •Svært mange begår nye lovbrudd etter å ha sonet en dom.


Laste ned ppt "3 Individ og samfunn Mennesket i samfunnet Samliv Personlig økonomi Dine rettigheter som forbruker Forbrytelse, dom og straff Mål for opplæringa er at."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google