Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Varmkompostering av Kari Schøyen Gode grunner for varmkompostering •Du reduserer avfall i søppeldunken. •Du fremmer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Varmkompostering av Kari Schøyen Gode grunner for varmkompostering •Du reduserer avfall i søppeldunken. •Du fremmer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Varmkompostering av Kari Schøyen

3 Gode grunner for varmkompostering •Du reduserer avfall i søppeldunken. •Du fremmer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. •Du sikrer en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Varmkompostering Matavfall danner metangass i fyllinger (drivhuseffekt), og er derfor ikke lenger lov å legge på kommunale fyllinger.

4 •Du får næringsrik kompost som kan brukes som gjødsel/jordforbedringsmiddel i din egen hage. Varmkompostering

5 •Mange kommuner belønner folk som komposterer sitt eget avfall ved å gi reduksjon i renovasjonsavgiften. •Størrelsen på rabatten kan variere fra kommune til kommune. •De fleste kommuner har også ordninger for innkjøp eller leie av kompostbinger. Husk å si ifra til din kommune når du har begynt å kompostere. •Oversikt over de lokale avfallsselskapene finner du på nettsiden:

6 Varmkompostering er kompostering av matrester. Varmkompostering

7 Oppstart

8 Nødvendig utstyr Oppstart Kompostbeholder: •Isolert for at prosessen skal gå i vinterhalvåret. •Musetett, men ikke så tett at luftgjennomstrømming hindres. •Passe stor. Beholdere under 100 l blir for små. Redskap til lufting/røring i komposten: •Greip er greit. •Luftestav, kan kjøpes i noen hagesentra, jernvare og bygg forhandlere. Beholder for oppsamling inne: •Plastboks eller bøtte med lokk.

9 Kompostbeholderen Det finnes flere ulike typer på markedet, eller du kan snekre en selv. Arbeidstegninger til eksempel over finner du på Oppstart

10 •Legg et kvistlag i bunnen, krysslagt for å gi luft cm. •Deretter et løst lag med tørt hageavfall (flis, løv, furu eller granbar) cm •Komposten kommer raskere i gang ved å tilsette litt jord oppå strøet. •Enkelte beholdere på markedet er konstruert slik at du ikke trenger kvist i bunnen, heller ikke mellomlaget som skissert over, følg bruksanvisning.

11 Plassering av kompostbeholderen Oppstart •Vindretning –Unngå plassering i nærheten av soveromsvinduer og utvendig sitteplass p.g.a. eventuell lukt. –Ta hensyn til naboene. •Underlag –Plasseres på drenerende underlag som gress eller grus fordi ansamling av sigevann på fast underlag kan lukte. –Se til at luftinntakene i bingen ikke tettes av f.eks. gress, snø eller jord.

12 Prinsipper i korthet

13 Matavfall må komposteres i en lukket isolert kompostbeholder for å få en hygienisk og rask biologisk nedbrytningsprosess. Prinsipper for varmkompostering 1

14 •Under kompostering utvikles varme. •Nedbrytningshastigheten stiger når temperaturen øker. •Ved høy nok temperatur drepes uheldige mikroorganismer, ugressfrø og flueegg. Om forholdene i komposten er optimale, vil temperaturen være slik at omdanningen skjer raskest mulig. Som en tommelfingerregel bør ikke temperaturen i bingen være lavere enn 40 grader celsius grader er ideelt. Bruk et steketermometer for å måle om du er i tvil. Prinsipper for varmkompostering

15 2 ”Kostholdet” til kompostbeholderen skal varieres. Prinsipper for varmkompostering Tilsett matavfall, rør om....

16 Kompostens kosthold Store biter bør deles opp før de går i komposten da går nedbrytingen raskere. Prinsipper for varmkompostering

17 3 Hver gang du tilsetter matavfall skal du også tilsette ca. 1/4 strø (tørket hageavfall som oppmalt kvist, plengress og løv).

18 4 Prinsipper for varmkompostering Det er viktig at alle deler av kompostmassen får god tilførsel av luft. Kald uteluft siver inn i bunnen av kompostbingen, og varm (“brukt”) luft kommer ut gjennom utettheter i topplokket BALANSE: C (karbon) - N (nitrogen) - LUFT - FUKTIGHET

19 Karbon • Oppmalt kvist • Sagflis og høvelspon • Opprevet eggekartong • Halm • Bark • Tørt gress er fint! Prinsipper for varmkompostering Nitrogen • Fisk • Kjøtt • Tang (vask bort salt) • Urin • Ferskt gressklipp • Belgvekster • Rekeskall

20 Dette skal ikke komposteres •Metall, plast, glass og andre ikke nedbrytbare materialer •Aske, kjemikalier og støvsugeravfall •Bleier og bind •Aviser og trykksaker inneholder trykksverte /gift Prinsipper for varmkompostering

21 Prosessen

22 Mikroorganismene... •er allerede tilstede i avfallet. •er ikke synlige uten ved bruk av mikroskop eller forstørrelsesglass. •bryter ned organisk materiale (materiale som stammer fra dyr og planter) og produserer karbondioksyd. •består av bakterier og sopp. Det finnes millioner av ulike typer i ett eneste gram organisk materiale. Prosessen

23 Bakteriefloraen Prosessen •Mikroorganismene består av bakterier og sopp. •Bakteriene formerer seg ved deling, og våkner til liv når nedbrytbart organisk materiale tilsettes. •Bakteriene produserer karbondioksyd.

24 Aerobe og anaerobe bakterier Prosessen •Komposten må være porøs for at luft kan trenge igjennom. •Dersom komposten er tett og luftfattig blir oksygen- krevende aerobe bakterier erstattet med anaerobe, som kan leve uten nevneverdig oksygentilgang. •En oksygenfattig kompost brytes sakte ned og lukter ikke godt, det skapes da en forråtnelse som ikke har noe med kompostering å gjøre. •Fortvil ikke - materialet fra en anaerob kompost behøver ikke være ødelagt som jordforbedring, tilsett tørt strø og rør godt rundt så kan materialet bli svært bra.

25 Karbon/nitrogentallet C/N C/N uttrykker forholdet mellom karbonholdig og nitrogenholdig materiale i komposten. Dersom karboninnholdet er stort i forhold til nitrogeninnholdet går nedbrytingen sakte. Prosessen

26 C/N-tall for noen produkter •Sagflis500 •Halm200 •Bark100 •Bar 80 •Eikeløv 50 •Husholdningsavfall 45 •Grønnsaksavfall 25 •Gress 25 Prosessen Det ideelle C/N-forholdet i kompostmaterialet er 30.

27 C/N-forholdet Det er ikke nødvendig at C/N-forholdet er helt bestemt, men ta hensyn til at materialer som f.eks. sagflis krever et betydelig større tilskudd av nitrogen enn f.eks. gress. Prosessen

28 NPK nitrogen fosfor kalium Litt om plantenæring

29 Gjødselslag som inneholder N, P og K kalles fullgjødsel. N,P,K er våre viktigste plantenæringsstoffer. NPK

30 NITROGEN NPK Nitrogen er lite stabilt og forsvinner lett fra komposten eller jorden, enten som ammoniakkgass eller ved at lettløselige nitrater følger med drensvannet. En av de viktigste grunnene til at vi bruker kompost er å tilbakeføre nitrogen til jorden.

31 NPK Fosfor er gunstig for plantenes knoppsetting. Fosfor er ikke flyktig. Kun små mengder er nødvendig i komposten. Benmel inneholder fosfor, superfosfat kan også brukes. FOSFOR

32 KALIUM NPK Kalium finnes oppløst i plantenes cellesaft. God tilgang på kalium øker plantenes sukkerinnhold, som igjen senker frysepunktet for cellesaften. Plantene blir mer vinterherdige. Kalium vaskes lett ut med drensvannet.

33 Hva kan gå galt?

34 • C/N-forholdet er ikke riktig. • Det organiske materialet er dårlig blandet. • Fuktigheten i komposten er for høy. Tilsett strø. • Fuktigheten er for lav. Tilsett fuktig materiale eller litt vann. • Komposten er ferdig, den er så formoldet som den kan bli. Komposten blir ikke varm Hva kan gå galt

35 Vond lukt 1.Tilsett strø og rør om slik at luft kommer til. Fluer 1.Øk temperaturen ved å tilsette mer kjøkkenavfall. Maur 1.Ha i litt vann.

36 Kompost ferdig til bruk

37 Råkomposten tas ut av bingen og legges i en tildekket haug for ettermodning - ca 2 mnd. Her bør massen vendes hver uke. Ferdig kompost kan soldes gjennom kyllingnetting el.l. Biter av grovt materiale legges tilbake i kompostbingen. Blandingsforhold til næringsfattig jord: 1 : 10 Kompost ferdig til bruk

38 Når er komposten klar til bruk? Det kan du teste ved å ta litt kompost på en skål og så noen karsefrø i den. Spirer frøene på normal måte, er nedbrytingen slutt, og komposten er klar til bruk.

39 Lykke til, og takk for oppmerksomheten Kompost ferdig til bruk


Laste ned ppt "Varmkompostering av Kari Schøyen Gode grunner for varmkompostering •Du reduserer avfall i søppeldunken. •Du fremmer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google