Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter

2 Lærerens verktøykasse Kilde: Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl og Hansen – 2009) Universitetsforlaget

3 Positiv kommunikasjon •Eleven bygger opp et mestringsrepertoar •Maslows behovshierarki •Sosial mediering i elevgruppa •Læreren sosialiseres inn i en skolekultur •Skolekoden må tillate tid til refleksjon •Læreren må utvikle handlingskompetanse •Godt repertoar gir mindre handlingstvang

4 Eksempel 1 •Når den impulsstyrte eleven, eller eleven som lett kverulerer, rekker opp handa midt i lærerens innføring i konstruksjon av rektangel og spør: ”Skal vi ha med varm eller kald drikke på skituren i morgen?” eller ”Kan vi ikke heller jobbe med gruppearbeidet nå?” – kan et oppgitt kroppsspråk fra læreren legitimere at det er greit at medelever også himler med øynene (sukker oppgitt) når eleven stiller lignende spørsmål i fremtiden. •Alternativ løsning: –Læreren kan svare at ”det skal vi snakke om i neste time” eller ”Det skal vi jobbe med i morgen” –Spørsmålsbok gir færre avbrytelser –Ta seg tid til å gå gjennom spørsmålsboka med eleven –Max 10 min

5 Eksempel 2 •Vegard på 7. trinn nekter å kaste søppel som ligger under hans pult fordi det ikke er han som har kastet det der. Hvis læreren møter dette med: ”Tror du det er egne regler for deg? Her skal alle hjelpe til med å rydde opp!” – kan det bli konflikt •Alternativ løsning: •Søk etter vinn-vinn- situasjon for lærer og elev •Læreren sier: ”Her er det tydelig noe som er uklart – vi må kanskje gå gjennom dette en gang til. Så bra at alle har ryddet under sin pult. •…i dag plukker jeg opp søppel hos deg Vegard

6 Eksempel 3 •Når elever kommer med feil svar i gruppa kan læreren møte dette med: ”Dette burde du kunne du som går i nienede”, eller ”har du egentlig gjort leksa di?” •Alternativ løsning: •Sørg for at dette blir en trygg situasjon for eleven •Krav til aksepterende kommunikasjon i hver time •Det verbale må signalisere det samme som det non-verbale

7 Positive forventninger til adferd •Forventninger er lagarbeid som alle voksne står bak •Skoleledelsen har en avgjørende rolle i dette arbeidet •Skoler som har lykkes med dette har hatt læringsmiljø som et eget utviklingsprosjekt (PALS, Respekt og LP-modellen) •Involver elevene i regelutformingen •Elever som viser utfordrende adferd i skolen ser ut til å være mer sårbare for ulike forventninger fra voksne

8 Formulering av regler og forventninger •Rydd opp i regeljungelen •Unngå ”sovende regler” i ”fredstid” som bare de som har vært lenge ved skolen kjenner til •Regelen bør beskrive ønsket atferd – en dårlig regel forteller eleven hva han ikke må gjøre hvis han vil lykkes •Formuler regler positivt

9 Hold arbeidsro i timen I klasserommetRød tid (Felles på tavla/Individuelt arbeid/Prøve) • Rekk opp en stille hånd og vent til du får hjelp eller lærer gir deg ordet • Vær på arbeidsplassen din • Jobb konsentrert med oppgavene dine • Gjør arbeidet som står på tavla når du er ferdig Gul tid (Arbeidsplan/Gruppearbeid) • Bruk innestemme når du samarbeider med andre elever • Gå rett til hylla og tilbake til plassen når du skal hente noe • Rekk opp en stille hånd og vent på plassen når du trenger hjelp av lærer Grønn tid (Pause) • Velg deg en pauseaktivitet fra lista • Bruk innestemme • Gå tilbake til arbeidet når pause er over Kunst og håndverk • Vær på arbeidsplassen din • Bruk innestemme • Bruk utstyret slik det er anvist at du skal det • La andres arbeid være i fred Heimkunnskap • Vær på din arbeidsstasjon • Bruk innestemme • Bruk utstyret slik det er anvist at du skal det Kroppsøving • Gå rett til benken når du kommer fra garderoben • Rekk opp en stille hånd og vent på ordet dersom du lurer på noe • Respekter laginndelingen • Følg spillereglene

10 Forventninger knyttet til faste situasjoner i løpet av dagen Forventninger til elevene Innmarsj Gå rett inn når det ringer Gå til plassen din i gangen Legg lue og votter på hylla di Heng ytterjakke på knaggen din Ta på innesko Still opp i rekka Stå pent Hils på lærer Gå stille inn og sett deg på plassen din Se mot tavla Lyttesituasjoner Bruk innestemme i klasserommet Se på lærer og vær stille når du får beskjed (kode) Passe på seg selv En snakker om gangen Rekke opp hånda før du snakker Lytte til den som snakker Individuelt arbeid Sitt på plassen din når du skal jobbe Finn fram det du trenger Rekk opp handa når du trenger hjelp Bruk hviskestemme når du skal snakke med noen Vis arbeidet ditt til lærer Spisepause Ta fram maten når lærer gir beskjed Rutiner for matsang, melkebest. etc formuleres Sitt på plassen din og spis Rydd pulten og legg fram bok for neste time før du tar friminutt Avslutning av aktiviteter Pakk sammen og sett bøker mm på riktig plass Rydd pulten din og sjekk gulvet under Kast søppel og sett deg rolig på plass Se på lærer Avslutning av dagen Sett opp stolen på pulten når du får beskjed Ta sekken på ryggen og still deg rolig bak pulten Stå stille og se på lærer Hils ”Takk for i dag” og gå rolig ut

11 Prosessen i lærerteamet – trinn 1 •I ledelse av teamene er det to områder som spesielt bør vektlegges: –Hvilke kjøreregler ønsker vi å få elevene til å mestre? –Hvilke rutiner og regler bør lærerne innarbeide for å hjelpe elevene til å ta gode valg i gruppa? •Det optimale lærings- og utviklingsmiljøet: •Hver lærer noterer ned/beskriver konkret ut fra følgende spørsmål: –Hvordan ønsker jeg at den optimale undervisningssituasjonen skal være? •Få med følgende to aspekter: –Hvilken atferd skal elevene vise mot hverandre og mot lærere for at læringsutbytte og trivsel skal bli best mulig? –Hva kan stjele tid fra læringssituasjonen?

12 Trinn 2: Beskrivelse av uønsket atferd •Alle lærerne setter seg ned og formulerer aktuelle utfordringer med utgangspunkt i følgende spørsmål: –Hva gjør elevene som kan forstyrre læringsaktivitetene for seg selv eller andre? –Hva gjør elevene mot medelever eller voksne som du kan oppleve som krenkende? –Hva gjør elevene som du kan oppleve som utfordrende i forhold til dine personlige normer? •En god huskeregel er at en må være konkret i beskrivelsene •Man kan sette som kriterium at atferden må være observerbar •Målet med trinn to er å få alle forventninger på bordet for diskusjon om hva som skal gjelde

13 Trinn 3: reformulering av listen med uønsket atferd •Når hver enkelt har laget en egen liste går lærerteamet sammen og lager fellesliste hvor alt kommer med. •Det er viktig at alle punkter diskuteres grundig, slik at alle får en felles forståelse av hva man legger i begrepene •Eksempel på oppsett neste lysark…

14 Hva gjør elevene som kan forstyrre læringsaktivitetene for seg selv eller andre? Hva gjør elevene mot medelever eller voksne som du kan oppleve som krenkende? Hva gjør elevene som du kan oppleve som utfordrende i forhold til dine personlige normer? • Vandre i klasserommet • Drømmer seg bort • Avbryter hverandre • Avbryter kærer • Fikler med ting på pulten • Læner av andre uten å spørre • Kverulerer • Nekter å følge beskjeder • Plystrer, synger, lager lyder ved pulten • Har glemt bøker eller utstyr • Annet • Gir hverandre nedsettende kommentarer • Bruker nedlatende kallenavn • Sukker og stønner når noen gjør feil • Gir hverandre nedsettende blikk • Viser nedlatende kroppsspråk • Baksnakker medelever • Nekter medelever å være med i lek • Sier de ikke vil sitte sammen med enkelte medelever • Dytter, sparker og slår • Har lue på inne • Tygger tyggegummi i timen • Svarer med frekk tone • Svarer ikke på direkte spørsmål fra lærer

15 Omformuleringer fra en liste med uønsket atferd (5. trinn) Uønsket atferdReformulert til positiv forventning Vandrer i klasserommet • Avtal pause med lærer før du forlater plassen • Gå rett til hylla og tilbake • La andre jobbe uforstyrret når du går et ærend i klasserommet Bruker nedlatende kallenavn • Bruk navnet til den du snakker med • Be om hjelp fra lærer hvis du har en krangel med noen

16 Trinn 4: Formuler hvilke grep lærerne må gjøre for at de skal lykkes •Lærer skal: 1.Være enda mer påpasselig med å komme presis til timen. Ikke småprate med elever under oppstartfasen 2.Ta inn mobiltelefoner som han ser eller hører i timen. Disse leveres til kontoret slik at eleven kan hente den etter skoletid.. Dersom dette gjentar seg mer en to ganger, må foreldrene møte opp for å hente telefonen 3.Alltid starte timen med å skrive på tavla hva som skal skje kommende 45 – 90 min. Strategisk bevege seg mot potensiell urosentresom en nødvendig markering, men under normale rolige arbeidsforhold sitte ved kateteret, og hjelpe elever etter at de har skrevet seg på behovsliste for hjelp. 4.Gjøre det klart ved oppstert hvilke regler som gjelder for kommunikasjon elevene imellom – alt avhengig av timens arbeidsform 5.Til stadighet, på en vennlig måte, minne elevene på hvilke avtaler de til enhver tid har gjort og hvilke regler som gjelder 6.Notere navnene på elever som bryter regler, men for en periode kalle dette kartlegging i stedet for anmerkning 7.Hyppig ta ut elever til korte målrettede elevsamtaler når han ser at de har vanskelig med å holde regler. I større utstrekning enn starte samtalen med: ”Hva kan jeg hjelpe deg med for at det skal bli enklere for deg å holde en bestemt regel eller avtale?” 8.Gjør avtale med skolens ledelse om at de, så langt råd er, tar i mot elever som tross stadige noteringer og gjentatte målrettede elevsamtaler, ikke klarer å følge regler og avtaler 9.Unngå å bruke ord/uttrykk som elever kan oppleve som krenkende. Unngå å skape ”fighter-relasjoner” til enkeltelever 10.Ha spesiell oppmerksomhet på den allerede ”utglidende tendens” til at elever bruker for lang tid på å hente bøker og at de ikke alltid har med tilstrekkelig og riktige bøker. Her gjelder mantraet om stadig påminning, gjerne i kombinasjon med selv å vise seg i døra/bokskapet

17 Trinn 5: Involver elevene •NB! Men lærerne må ligge i forkant! •Prosessen beskrevet foran gjør læreren tryggere når han skal lede prosessen i elevgruppa •Erfaring viser at elevene lager ofte identiske regler som lærerne har når man spør hvilke regler elevgruppen bør ha: –Hvilke regler må vi ha for at alle skal få jobbet godt og lært det de skal? –Hvilke regler må vi ha for at alle skal oppleve å ha det bra i gruppa? •Bruk elevenes egne ord •Spørsmålene kan gis som lekse, der eleven besvarer spørsmålene sammen med foreldrene •Sammenlign reglene elevene foreslår med de lærerne har laget •Hvordan etablere og vedlikeholde regler i hverdagen? •Lage rutiner i skoledagen •Bevaringspunkter og forbedringspunkter

18 Oppgaver •Snakk sammen to og to om følgende: –Hvilke deler av dagen eller på hvilke områder har dere uklare eller uskrevne regler og rutiner? –Hvordan kan dere jobbe med dette i lærerteamene – ut fra fem-trinnsmodellen?

19 Læringsrommets ytre rammer •Skolenes fysiske rammer er ulike •Sørg for å se alle elevene •Tre prinsipper for organisering: –Lærer må kunne få øyekontakt med alle elever når det undervises i plenum eller gis felles beskjeder –Lærer må kunne komme fram til alle elever på en rask og smidig måte for å gi hjelp, ros eller korrigering –Eleven må kunne bevege seg for å gjøre nødvendig ærend i klasserommet uten at det oppstår for store forstyrrelser eller ”trafikkork”

20 Plassering av elevene •Gi plass til bevegelse •Plassering av utstyr •Trafikkmønsteret i undervisningsrommet •SJEKKELISTE: –Er det mulig å få øyekontakt med alle når man skal gi felles beskjeder? –Er det tilstrekkelig plass for å bevege seg mellom elevplassene? –Er elevhyller og felles utstyr plassert slik at elevene kan nå dem raskest mulig?

21 Gode beskjeder •Når samarbeidet halter stiger antallet beskjeder fra lærer til elevene(Webster og Stratton, 2005) •Kan gi oppsving i forekomst av problematferd når mange beskjeder er kritiske eller negative (ibid) •Effektive beskjeder et av de viktigste verktøyene for god klasseledelse

22 Gode beskjeder •Unngå kritiske og negative beskjeder •Reduser behovet for beskjeder –Gi beskjeder ved faste situasjoner i løpet av dagen – ikke midt i en arbeidsøkt •Bruk effektive beskjeder: –Når lærer har sikret seg oppmerksomhet –Beskjeden må være forståelig for elevene –Beskjeden presenteres på en måte som øker sannsynligheten for at elevene velger å følge den

23 Å sikre oppmerksomhet •En lærer jeg kjenner har avtalt med elevene at når hun sier ”En,to, tre” – så svarer elevene i kor: ”Nå kommer en beskjed”. Dette er innarbeidet som en rutine. Men den er alderstilpasset. •Andre lærere klapper i takt og elevene gjentar. Dette er bedre enn bare å si ”Hør etter, nå kommer en beskjed!” •I ungdomsskolen vil lærer kanskje si ”Jeg skal gi en beskjed, vis meg at du er klar til å ta i mot den” – elevene legger ned lokket på PC, løfter hodet opp fra boka og vender blikket mot lærer. •Lærer har vent seg til å stå hver gang hun gir beskjeder – når etternølerne bruker lang tid på å vise at de hører etter – gi positiv tilbakemelding til de som lytter og si at du venter på at er klar

24 Å gjøre beskjeden forståelig •Gi korte spesifikke beskjeder – ikke bruk for mange ord eller ”pakk den inn” •Unngå spørrende beskjeder: ”Kan dere rydde ned skrivesakene….” •Pass på rekkefølgen i beskjeden – si det første først og det siste sist •Sjekk ut forståelse – ”En hånd i været hvis du er sikker på hva du skal gjøre” – eller be to og to sjekke med hverandre om de har forstått •Etterspør en aktiv handling – ”Lytt til hva Sigurd vil si” •Vær vennlig og bestemt

25 Oppgaver •Ha fokus på dine egne beskjeder i løpet av en dag og sjekk deg selv på følgende punkter: 1.Har jeg oppmerksomhet fra alle når jeg gir felles beskjeder? 2.Gir jeg beskjed som angir hva elevene skal gjøre eller hva de skal stoppe med? 3.Formulerer jeg beskjeden som et spørsmål? 4.Gir jeg mange beskjeder på en gang, eller deler jeg de opp slik at de blir enklere å følge? •Velg ett av punktene og ha fokus på å forbedre dette, f.eks til å gi ”gjøre-beskjeder” framfor ”stopp- beskjeder”

26 Motivasjon – om bruk av positiv oppmerksomhet •Elevene har ulik motivasjon –Kulturelt betinget –Individuelle betingelser •Læring og motivasjon –Lærerens faglige kompetanse –Læreerens didaktiske kompetanse –Lærerens evne til å engasjere og motivere gjennom positiv oppmerksomhet

27 27 Interaksjon i klasserommet •Lærerrollen •Læringsledelse •Klasseromsdialogen •Problembasert, undersøkende undervisning. •Elevsamarbeid

28 28 Å forstå hvor elevene befinner seg… •Observasjoner –Av læringsaktivieter –Av faglig kommunikasjon med medelever –Av generell interaksjon •Dialog med læreren •Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider

29 29 Hjelp til å komme videre •Framovermelding •Hva gjenstår å lære? •Hvordan kan det gjøres best? •Hva slags ressurser kan utnyttes? •Elevene kan gi hverandre framovermeldinger

30 30 VFL-praksis (1) •Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang.

31 31 VFL-praksis (2) •Spørsmålsstilling – Færre og forberedte spørsmål med ventetid og elevsamarbeid – hensikten er ikke kontroll, men å avdekke hvor elevene befinner seg når det gjelder deres tenking om temaet – og avdekke og løse opp i misforståelser •Trafikklys kan brukes etter hvert spørsmål eller hvert tema

32 32 VFL-praksis (3) •Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene? •Elevundersøkelsen?

33 33 VFL-praksis (4) •Egenvurdering og hverandrevurdering –Bevisstgjøring på hva de har lært –Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid –Relatere til kjennetegn på måloppnåelse –Gi hverandre (gjensidig) hjelp.

34 Positiv oppmerksomhet •Gi mestring oppmerksomhet – ikke manglende faglig mestring •Ros, oppmuntring og belønning er gode bidrag – men dette krever litt øvelse hos den voksne. Tilbakemelding fra lærere synes å være preget av generell eller allmenn ros (Haug 2006) •I skolen er læreren ofte stille når alt er bra – det er vanskelig for mange elever å opprettholde engasjement på egen hånd, og de blir ofte avsporet med andre ting •Negativ oppmerksomhet ødelegger motivasjonen •Varierte former for oppmerksomhet: –Bruk av beskrivende kommentarer –Ros og oppmuntring –Bruk av belønning –Tilbakemelding fra lærer påvirker læring – gode framovermeldinger!

35 Hvordan bruke ros effektivt? •Ros øker sjansen for gjentakelse •Noen kritiske betraktninger om ros: –Kan barn få for mye ros? –Blir barn som får mye ros avhengige av ytre bekreftelser senere i livet? –Hvorfor skal man gi ros for selvfølgeligheter? •Bevisst bruk av ros – det kan oppfattes feil hvis den brukt på gal måte og i gale situasjoner •Vær konkret når du gir elevene ros – ikke bare bruk ord som BRA eller FLOTT, men føy på en informasjon om hva som er bra •Vis at du mener det –Troverdig ros –Ros framgang og gode forsøk på å gjøre forbedringer –Let etter det positive –Stimuler elevene til å rose seg selv –Unngå å undergrave rosen med korrigering –Bruk naboros for å understreke ønsket atferd i stedet for å gi oppmerksomhet til den eleven man ønsker å korrigere

36 Bruk av belønning •Håndfaste tilbakemeldinger: –Henge opp bokrapporter –Stjerner og smilefjes på tavla for en produktiv time, arbeidsro eller samarbeid i grupper •Huskeliste for gode belønningssystemer: –Vær presis på hva som er kriterier for å oppnå belønningen –Unngå å sette en frist for å nå et avtalt antall stjerner –Belønningen skal komme når elevene har oppnådd et på forhånd avtalt stjerner, poeng eller smilefjes –Opptjente stjerner, poeng eller smilefjes kan ikke tas vekk igjen som negativ konsekvens –Det er bedre med små og hyppige belønninger enn store og sjeldne •Sosial belønning

37 Bevisst bruk av oppmerksomhet •Positiv oppmerksomhet øker motivasjonen til ny innsats •Ogden (2004) fremhever lærerens bruk av bekreftelse og oppmerksomhet som de viktigste midlene til å påvirke elevers oppførsel i skolen •I perioder der det er behov for ekstra fokus på spesielle regler og forventninger i klasserommet kan et belønningssystem skape engasjement og motivasjon

38 Oppgaver •Tenk gjennom på hvilke måter du kan bekrefte elever gjennom bruk av benevninger •Tenk i gjennom i hvilken grad du gir elevene spesifikk ros. Velg ut faglig eller sosial atferd du kan tenke deg å gi mer positiv oppmerksomhet, og se hvilken effekt dette har på elevene •Vurder i hvilken grad det er behov for å bruke belønningssystem for å skape ekstra oppmerksomhet og motivasjon i elevgruppa. Ta utgangspunkt i prinsippene for gode belønningssystemer.

39 Elevsamtalen •Læreren må kontinuerlig kartlegge elevenes mestringspotensial •Kunnskapsløftet og ny vurderingsforskrift setter krav til nye strategier for vurdering •Elevsamtalen vil være et sted hvor elevens stemme kommer frem •Samtalene identifiserer elevenes ressurser – hjelpe ham til å finne mulige løsninger (empowerment eller myndiggjøring) •Eleven selv er en ressurs i endringsprosessen – egenvurdering med veiledning •Bruk av vurderingskriterier – kjennetegn og egenvurderingsskjema •Bekreft eleven gjennom korte gylne øyeblikk i løpet av skoledagen

40 Lærerens holdninger og ferdigheter •Læreren må oppleves autentisk og oppriktig •Læreren legger til side forståelsen han har – empati •Minimale responser signaliserer aktiv lytting •”Starthjelp” for å få eleven i gang •Læreren bør speile innhold, følelse og mening – speiling for å sjekke om man har forstått •Åpne spørsmål legger få føringer •”Lukkere” i samtalen kan være ”men” og ”ja men” og ”jammen”… •Start med det eleven har mestret •Bruk jeg-budskap ”Jeg har lagt merke til….” eller la eleven selv komme på •Elevers forslag ansvarliggjør ham •Still krav og synliggjør støtte •Hjelp eleven til eierskap og ansvar for situasjonen eks bruk av PAUSEKORT •Øyekontakt for å bekrefte positivt •LÆR ELEVENS NAVN

41 Forberedelse til mer omfattende samtaler •La eleven få et forberedelsesskjema noen dager før. Dette beskriver innholdet i samtalen •Hva skal målet for samtalen være? Det vil styre mye av innholdet i samtalen. Det kan dreie seg om: –Tillitsbygging, bekreftelse av bevaringspunkter og mestring i forhold til kravene som er satt. –Kartlegging av faglig og sosial framgang –Drøfting av forbedringspunkter –Læreren må ”lese” eleven: Virker han usikker? Har han pigger ute? Er han i forsvarsposisjon? Er han negativ? Er han sårbar? –La ”elevstemmen” være dominerende •Kontinuitet i samtalene: –Læreren må huske forrige samtale –Innholdet i elevsamtalen kan bringes videre i foreldresamtalen

42 Oppgaver 1.På lærerteamet: Utveksle ideer til hvordan man rent praktisk kan finne tid til elevsamtalen i skolehverdagen 2.Hvordan kan lærerteamet hjelpe hverandre til å heve kompetansen for best mulige elevsamtaler? (En metode kan være bruk av kollegaobservasjon i elevsamtaler, eller bruk av rollespill) 3.Hvordan kan vi lære elevene til å bli gode til å vurdere seg selv? 4.Hvilke kriterier for sosiale mål for elevene er viktigst for oss? 5.Hvordan trekker vi elevene med i utarbeidelsen av kriterier?

43 Hva gjør vi når eleven tar dårlige valg? •Den korte og den lange løsningen på problemet: –Korrigering skal vise vei – hjelpe eleven tilbake på sporet –Velg riktig tid og sted •Hvordan korrigere respektfullt? –Ikke la dette forstyrre de andre elevene i for stor grad –Se bak elevens atferd – kan det være at negativ atferd gir positiv respons fra venner? –Dårlige valg kan være gode valg for eleven –Ivareta behovet bak faseden •Når bør man unngå negative konsekvenser? –Konsekvenser gir ikke nye ferdigheter –Spill på lag med elevene

44 Prinsippet om minste mulige reaksjon •Hovedoppgaven for læreren er å skjerme læringsaktivitetene og bidra til økt læringsutbytte •Reaksjonstrappen Ignorer hvis det er det å få oppmerksomhet som er målet med oppførselen Trinn 1 Trinn 5 Trinn 4 Trinn 3 Trinn 2 Korriger med å gi konsekvens Korriger med advarsel Korriger med en redigering Engasjer medelever hvis der er medelevers oppmerksomhet som ser ut til å være målet med oppførselen

45 Oppgaver •Hvilke typer konkret problematferd vil sannsynligvis stoppe raskt av seg selv hvis man ikke gir oppmerksomhet til den, men retter oppmerksomheten mot de elever som tar gode valg? •Hvilke typer konkret problematferd vil sannsynligvis bli mer problematisk hvis man reagerer på den i klasserommet? •Hvilke typer konkret problematferd gjør videre læringsarbeid umulig i elevgruppen? •Hvilke typer konkret problematferd er alvorlig krenkende eller farlig for andre elever eller voksne?

46 Samarbeid med hjemmet •Foreldrene er de viktigste samarbeidspartnerne •Skolens opplevelse - utgangspunkt for dialog – ikke informasjonsmøte •Læreren starter arbeidet i fredstid •Personlig velkomstbrev på 1. og 8. trinn

47 Samtalen bør ha tre fokusområder - det beste er å bruke forberedelsesskjema •Elev og foresatte forteller fritt om det eleven får til og liker å gjøre. Det kan være både skolerettede aktiviteter og fritidsinteresser. •Elev og foresatte sier noe om hva de kunne ønske av skolen slik at eleven skal få det best mulig •Læreren forteller elev og foresatte at han håper de kan ha en lav terskel for å ta kontakt begge veier. Dette for ikke å la problemer som måtte oppstå få vokse seg for store før skole og hjem i samarbeid prøver å finne de beste tiltakene.

48 Andre møter med foresatte •Foreldrestøtte til klassemiljøet •Foreldrekvelder med elever til stede •Temaforeldremøter –Elevene sitter ikke i gruppe med egne foreldre

49 Utviklingssamtalen •Preges av åpen kommunikasjon mellom lærer og foresatte •Eleven er med •Eleven bør bestemme noen av kriteriene i forhold til hva de skal bli målt i •Forberedelser gir likeverdighet i samtalen – elevens stemme blir tydeligere hvis elevsamtalen holdes like før •Hva gjør læreren for å få til en positiv samtale? –Form og innhold må føre til effekt av tiltaket –Forbedringspunkter aksepteres når tryggheten er på plass –Eleven er i sentrum –De foresatte må få legge fram sitt syn på tiltak –Avslutt samtalen med konkret oppsummering •Den vanskelige samtalen –Skolen må bruke kreativitet og fintfølelse –Still spørsmålet: Hva vil vi med møtet med de foresatte? –Gode forberedelser øker sjansen for positiv effekt

50 Halvårsmeldinger •NB! Viktig å utarbeide ”mal” for alle tre fasene med fokus på fag (målformuleringer), orden og oppførsel (målformuleringer) og elevens interesseområder. •Fase 1: Forberedt elevsamtale •Fase 2: Forberedt foreldresamtale •Fase 3: Skriftlig halvårsmelding

51 Oppgaver •Hvilke rutiner og strukturer har din skole for skole- /hjem samarbeid? Er det strukturer dere bør ha i tillegg? •Hva kan læreren og lærerteamet gjøre for å skape gjensidig respekt i dette arbeidet? •Hvem skal delta på foreldremøtene? Skal ledelsen være representert? •Hva gjør dere for at møtet skal oppleves sosialt for de foresatte? •Hva gjør dere når foresatte ikke kommer til møtet? (skriftlig tilbakemelding) •Lag et egenvurderingsskjema til eleven


Laste ned ppt "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google