Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan

Presentasjon om: "Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan
KAM-kongressen 2005 Sundvollen hotell april ©Dag Viljen Poleszynski

2 Optimal ernæring vs. kosttilskudd
- er tilpasset menneskets genetiske forutsetning - er tilpasset hver enkelt genotype - har optimalt innhold av protein, fett, vitaminer, mineraler, sporstoffer - har optimal balanse mellom alle nødvendige/ nyttige næringsstoffer Kosttilskudd kan… - kompensere for lav næringstetthet/ubalanse i maten - forebygge sykdom/skade/ styrke organismen - brukes terapeutisk ved sykdom/forgiftninger Tilskudd for livet/livsfaser Tilskudd ved sykdom Tilskudd i akuttmedisin

3 Optimal ernæring = basert på evolusjon
Kilde: Harald Skjervold. Lifestyle diseases and the human diet: how should the new discoveries influence future food production. Særtrykk, Meieriposten, Oslo 1992.

4 Menneskets DNA er stabilt
Hominidenes utviklingslinje skilte lag med primatene for >7 millioner år siden 98,4% av humane gener er felles med sjimpansen Humant DNA er endret ca. 0,5% per million år Siden overgangen til jordbruk har menneskets genetiske materiale endret seg omtrent 0,005% Våre gener er 99,995 identiske med jegere og sankere som levde for over år siden

5 Genetiske endringer tar ofte lang tid
Ved vanlige livsstilssykdommer kan en rekke gener være involvert Eksempler: Hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes type 2 og kreft Fordi slike sykdommer opptrer sent i livet, gjerne etter at man har fått barn, blir de ikke selektert bort De fleste moderne menneskers gener er tilpasset en livsstil som jegere og sankere

6 Homo sapiens - en kjøttspiser
Studier av forhistoriske boplasser viser at våre forfedre spiste stadig mer kjøtt de siste 2 mill. årene Analyser av 229 jeger- og samlersamfunn beregnet at 56-65% av maten var av animalsk opprinnelse Hos 3,8% besto minst 86% av animalske kilder; ingen samfunn inntok like mye bare fra planter Neil Mann. Dietary lean red meat an human evolution. European J Nutrition 2000;39:71-9; Cordain L, Brand Miller J, Eaton Boys S, Mann N. Plant-animal subsistence ratios and macronutrient energy estimations in worldwide hunter-gatherer diets. Am J Clinical Nutrition 2000; 71:

7 Ikke bare ett steinalderkosthold!
Animalsk protein: fra 10 E% til > 80 E% Fett (mest animalsk): fra 10 E% til > 80 E% Lite karbohydrat: fra < 5 E% til ca. 40 E% Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer C20-C22 Lavere n-6:n-3-ratio enn i dag – optimalt 1-2:1 ? Høyt inntak av kolesterol: mg/dag Lavere Ca:Mg-ratio – ca. 1-2:1 (melk ca. 9:1) Langt høyere næringstetthet enn dagens kosthold Fytokjemikalier fra grønnsaker, bær, røtter, nøtter, frukt; bare periodisk høyt fiberinntak Kilde: SB Eaton et al. Paleolithic nutrition revisited: A twelve-year retrospective on its nature and implications. Europen Journal of Nutrition 1997; 51: ; SB Eaton, SB Eaton III. Paleolithic vs. modern diets – selected pathophysiological implications. European Journal of Nutrition 2000; 29:

8 Kostholdet i steinalderen vs i dag
Mer råkost (kjøtt, fisk, fugl, grønn-saker, bær, nøtter, røtter og frukt) Ca 20% mer energi Mer næringsrik mat Mer proteinrik mat Færre karbohydrater Fett av høy kvalitet (ikke margarin!) Mer fiber (ikke korn) Mann fra Erigpatsca-stammen, Amazonas. Kilde: Mark Collins (red.) et al.. De siste regnskogarna. Verdens Naturfond. Info Books, London 1991.

9 Steinaldermennesker spiste ikke..
Kumelk, kornvarer (fra år siden) Bordsalt (NaCl) Isolert sukker (ca. 900) Poteter (fra 1750) Plantegiftrester (etter 1930), radioaktiv mat (etter 1945) Kunstige/syntetiske til-setningsstoffer (>1950) Etter overgangen til dyrking av korn og planter for ca år siden sank menneskets gjennomsnittlige høyde med ca. 15 cm. Jordbruksrevolusjonen kom ikke til Norden før for omkring 4500 år siden.

10 Moderne landbruk - et tveegget sverd for menneskeheten
+ Korn forsyner ca. 2/3 av matens proteiner og energi - 15 planter gir 85-90% av all matenergi (korn, bønner, poteter/kassava, bananer, sukkerrør/-roer) - Stort gap mellom menneskets ernæringsbehov da jordbruksrevolusjonen kom og næringsinnholdet i domestiserte gresstyper. - Mange mennesker ble syke/fungerte dårligere som en direkte konsekvens av å spise denne nye maten. Da det genetiske grunnlaget antas å ha endret seg lite over de relativt korte periodene siden ulike menneskebefolkninger begynte å spise korn, er det sannsynlig at dette gjelder fortsatt – spesielt når kornprodukter utgjør en stor andel av kostholdet.

11 Flere problemer med kornprodukter
Mangler essensielle næringsstoffer: Vitaminene A, C, D, K, B12 Inneholder protein av lav biologisk kvalitet (lite lysin/isoleucin) Ugunstig forhold mellom 6- og 3-fettsyrer (7-18:1). Inneholder ingen lange fettsyrer (arakidonsyre, DHA, EPA) Mineraler og vitaminer har lav biologisk tilgjengelighet (økes ved fermentering) Kan inneholde farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein) som kan utløse en rekke sykdommer De som spiser mye korn, bør ta tilskudd for å oppveie kornets svakheter (bedre: spise mindre korn) Peptider i korn (opioder) kan utløse autoimmunsykdom, psykiatriske og neurologiske lidelser Insulineffekter av lektiner i hvete og mais kan bidra til fedme Dette er forhold som klart indikerer at korn er en ny mattype for mennesket. Denne genetiske “mistilpasningen” mellom menneskets ernæringsbehov og de næringsstoffene man finner i korn manifesterer seg som en hel rekke vitamin- og mineralmangler og forhold knyttet til andre ernæringsrelaterte lidelser, spesielt når korn inntas i store mengder. De fleste mennesker kan i dag spise kornprodukter i moderate mengder uten å utvikle merkbare, skadelige helsekonsekvenser. Dette er fordelen med korn. Hvis korn kombineres med en rekke animalske og plantebaserte matvarer, utgjør det en billig og rikelig energikilde som er i stand til å vedlikeholde og fremme humane livsformer

12 Steinaldermaten var næringsrik
Sammenliknet med dagens kosthold: 2-5 ganger så høyt innhold av B-vitaminer 6-10 ganger så mye vitamin C 3-5 ganger mer vitamin A og E 2-4 ganger mer Ca og Mg 3-5 ganger mer Zn, K, Mn >2 ganger mer P 8-10 ganger mer Fe og Cu 1/5-1/6 av mengden Na (salt) Kilder: SB Eaton et al. Eur J Nutr 1997; 51: ; SB Eaton, SB Eaton III. Eur J Nutr 2000; 29: Kilde: SB Eaton et al. Paleolithic nutrition revisited: A twelve-year retrospective on its nature and implications. Europen Journal of Nutrition 1997; 51: ; SB Eaton, SB Eaton III. Paleolithic vs. modern diets – selected pathophysiological implications. European Journal of Nutrition 2000; 29:

13 Steinalderkostholdet var oftest basedannende (229 varianter)
Sebastian A mfl. Estimation of the net acid load of the diet of ancestral preagricultural Homo Sapiens and their hominid ancestors. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 76;

14 Hvordan var helsetilstanden før jordbruksrevolusjonen?
Fravær av miljø- og livsstilssykdommer: Kreft (kun godartede svulster) Overvekt (lokale kulturer) Hjerte- og karsykdom Type 2-diabetes Tarmsykdommer (Crohns, ulcerøs kolitt, osv.) Tannråte, emaljedefekter Leddgikt, artrose, psoriasis En del aspekter, hva gjelder befolkningens helsemessige tilstand, var bedre før mennesket gikk over til en vestlig livsstil kombinert med å flytte til et miljø som fysisk-kjemisk sett er endret. Kilder: En rekke forskere, oppdagelsesreisende og andre som hadde kontakt med folk med en ”tradisjonell” livsstil (dvs. uten særlig påvirkning fra vestlig kultur, spesielt hva gjelder kostholdet) de siste par hundre årene, har uavhengig av hverandre påpekt at disse menneskene så ut til å være fri fra moderne lidelser som kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og tannråte (se Stefansson 1960, McCarrison 1963, W.A. Price 1970, M. Crawford & Marsh 1989, Z. Goldsmith 1999). Øya Kitava -- del av Trobriand-øyene på Ny Guinea. Staffan Lindeberg og medarbeidere: Sirkulasjonsforstyrrelser (hjerneslag og hjerteinfarkt) var tilsynelatende fraværende hos en gruppe mennesker som ikke var påvirket av vestlige kostholdsvaner Hva skjedde helsemessig dengang de første menneskene oppga sin tilværelse som jegere og sankere til fordel for å dyrke jorda?

15 Weston A. Price: ”Nutrition and physical degeneration” (California 1945)
Lötschenthal, Sveits 1931: Ca mennesker levde isolert 1500 m.o.h. De hadde verken lege eller tannlege, politi eller fengsel, ingen bråkmakere eller ungdomskriminelle Dyrket rug, malte kornet selv og bakte brød, holdt sauer og kyr Alle hadde utmerket helse Lette deretter over hele kloden etter folkeslag på naturlig kosthold Studerte i detalj tannstatus, kosthold og helse hos 14 ulike folkegrupper

16 Næringsinntaket hos 14 naturfolk sammenliknet med USA ca. 1935
Over 10 ganger så mye vitamin A og D Fem ganger så mye kalsium Fem ganger så mye magnesium Inntil 18 ganger mer jern Inntil 50 ganger mer jod (eskimoer) Weston A. Price, s : Sammenlikning mellom næringstettheten på 1930-tallet til 12 tradisjonelle folkeslag og minsteinntak anbefalt av US Department of Labor, Bulletin R409.

17 Er kostholdet tilstrekkelig?
Misner B. Food may not provide sufficient micronutrients to avoid deficiency. Townsend 2005;4:49-51

18

19 Skreddersydde kosttilskudd
Behovet for nødvendige næringsstoffer varierer fra person til person, med aktivitet, helsetilstand og alder Metabolsk typebestemmelse: Metode for å finne ut hvilke næringsstoffer som til enhver tid er best tilpasset hver enkelt persons biokjemi Hvis man følger disse prinsippene, vil kroppen lettere komme i balanse og bli i stand til å utnytte næringen i maten optimalt Hvis næringsstoffene utnyttes optimalt, er det lettere å unngå og helbrede akutt og kronisk sykdom

20

21 Er metabolsk type individuell?
Alle er biokjemisk unike (RJ Williams) og har på grunnlag av genetiske og arvelige faktorer høyst forskjellig behov for ulike næringsstoffer Det autonome nervesystemet kan være enten sympatisk eller parasympatisk dominert Energistoffskiftet kan være balansert eller preget av en for langsom eller for rask glykolyse/oksidasjon Energistoffskiftet påvirkes av kostholdet (andelen fett vs. karbohydrater)

22 Tilpasning til ulike metabolske typer
Alle bør unngå hvitt mel, sukker, raffinert salt, trans-/oksidert fett; ikke all ”sunn” mat er er bra for alle. Mat og kosttilskudd kan fungere forskjellig, avhengig av hvilken metabolsk type man er. Randomiserte studier av tilfeldig utvalgte næringsstoffer gitt til tilfeldige utvalgte grupper gir sjelden gode svar Kostholdet bør tilpasses fenotyper/genetiske varianter (4 blodtyper, 3000 polymorfismer)

23 Ernæring og metabolske type
Matvarer som gjør venøst blod hos ulike oksidative typer (rask vs. langsom) surere, kan gjøre blodet til ulike autonome typer (sympatisk vs. parasympatisk dominert) mer basisk, og omvendt. De samme degenerative sykdommene/symptomene kan forårsakes av tilnærmet motsatte kjemiske ubalanser For motsatte metabolske typer behandles samme sykdom eller samme symptomer med helt forskjellig mat og kosttilskudd. Først behandle etter metabolsk type (hvem man er), dernest etter de enkelte symptomene.

24 Generelle anbefalinger
Første bud: optimaliser kostholdet! Gi tilskudd etter konstaterte behov Ikke gi små barn piller (bruk oljer, pulvere, mineraler o.l. løst i vann/væske) Kosttilskudd kan være billig livsforsikring: fettsyrer/DHA/EPA, vitamin C/D/E/K Ta kosttilskudd med mat eller i en matrise av organiske stoffer (”grønne pulverblandinger”)

25 Kosttilskudd Generelt Øvre inntak Terapeutisk Vitaminer Tas av alle 3-4 x anbefalt Individuelt Mineraler Ca. anbefalt Ω-3/6-fettsyrer 10-15 g/d 20-25 g/d Vitamin C Diarégrense 200 g/d i.v. Pyridoksin Fra 5-6 år 300 mg/d < 500 mg/d Karotenoider Mot sterk sol 50-60 mg/d mg/d Koenzym Q10 150 mg/d mg/d Selen Fra tenårene µg/d Inntil 1000 µg/d Enzymer Alle > 30 år Kokosfett g/d g/d Udo’s/hampolje 1-2 SS/d 8-10 SS/d

26 ”Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens” (Schiller, 1802)
For mye vitamin E kan drepe deg 12. nov Av: Ingrid Spilde, journalist Pøser du på med vitamintilskudd for å forlenge livet? En ny undersøkelse peker mot at store doser E-vitaminer i stedet øker sjansene for å dø på et hvert tidspunkt i livet. Forskere fra USA, Spania og Storbritannia har kikket nærmere på hva store mengder E-vitamin gjør med helsa. Etter å ha analysert resultatene fra 19 forskjellige undersøkelser med over deltagere, kom teamet fram til en urovekkende konklusjon. Det ser ut til at folk som hiver innpå daglige doser på mer enn 400 internasjonale enheter (iu) av vitaminet, har ti prosent større risiko for å dø på et hvert tidspunkt i livet, enn mennesker som ikke spiser kosttilskudd. I tillegg finnes det ingen beviser for at så høye doser E-vitamin hjelper for noe.

27 Miller mfl. 2004: High-dosage vitamin E supplement may increase all-cause mortality
Noen studier fokuserte på helse/sykdom, andre på infarkt/hjerneslag, flere oppga ikke død av alle årsaker ”Relativ risiko” var 1,01 ved 200 IE og 1,07 ved 2000 IE/d; men absolutt dødsrisiko økte 0,48 % Ingen statistisk signifikant økning i risikoen med økende vitamin E-inntak 19 kliniske forsøk analysert under ett 11 ”høydose” = IE (8 lavere doser) Forskjellig størrelse: personer i utvalgene Ulik varighet: 1,4-8,2 år Svært syke (hjertepasienter, Alzheimers, Parkinsons) og helt friske i gruppene

28 Hvordan bruke kosttilskudd
Ta tilskudd av næringsstoffene som kroppen ikke får tilført i optimale mengder fra maten Bruk tilstrekkelig dose = det som skal til for å gi ønsket effekt (jf. Klenner, Pauling, mfl.) Bruk naturlige isomerer (f.eks. vitamin E: tokoferoler, tokotrenioler; naturlig betakaroten) Bruk forbindelser som gir høyest mulig opptak (aminosyrebundet, i oljebase, osv.) Bruk forbindelser som gir målrettet opptak (jf. Revici) Bruk tilskudd uten skadelige fyllstoffer (eks. fargestoffer) Bruk konsentrater av mat/næringsstoffer i organisk matrise

29 Kosttilskuddenes 10 på topp 2004
Rød solhatt (Echinacea) lindrer forkjølelse (Goel V mfl. Efficacy of a standardized echinacea preparation (Echinilin) for the treatment of the common cold: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. J Clin Pharm Ther. 2004;29:75-83) Omega-3-fettsyrer gir mindrehjerteinfarkt og hjerneslag (Wang C mfl. Effects of omega-3 fatty acids on cardio-vascular disease. Agen-cy for Healthcare Research and Quality Pub. No. 04-E009-2, mars 2004) Omega-3-status viktig ved hjertesykdom (Harris WS mfl. Omega-3 Index: a new risk factor for death from coronary heart disease? Prev Med 2004;39:212-20) Black cohosh motvirker brystkreft (Hostanska K mfl. Cimicifuga racemosa extract inhibits proliferation of estrogen receptor-positive and negative human breast carcinoma cell lines by induction of apoptosis. Breast Cancer Res Treat. 2004;84:151-60) Glukosamin + MSM mot osteoartritt (Usha PR mfl. Randomised, double-blind, parallel, placebo-controlled study of oral glucosamine, methylsulfonylmethane and their combination in osteoarthritis. Clin Drug Invest 2004;24:353-63) Kilde: Michael T. Murray, jf.

30 10 på topp forts. Vitamin C + E gir mindre Alzheimers (Zandi PP mfl. Reduced risk of Alzheimer disease in users of anti-oxidant vitamin supplements. Arch Neurol 2004;61:82­8) CLA (4,5 g/d) bidrar til vektnedgang (Gaullier JM mfl. Conjuga-ted linoleic acid supplementation for 1 y reduces body fat mass in healthy overweight humans. Am J Clin Nutr. 2004;79: ) Q10 motvirker skader av statinbruk (Rundek T, mfl. Atorva-statin decreases the coenzyme Q10 level in the blood of patients at risk for cardiovascular disease and stroke. Arch Neurol. 2004;61:889-92) Lutein mot makuladegenerering (Richer S mfl. Double-masked, placebo-controlled, randomized trial of lutein and antioxidant supple-mentation in the intervention of atrophic age-related macular degene-ration: the Veterans LAST study (Lutein Antioxidant Supple-mentation Trial). Optometry. 2004;75:216-30) Gingko biloba bedrer humør og funksjonsevn hos eldre (Trick L mfl. The effects of Ginkgo biloba extract (LI 1370) supplementa-tion and discontinuation on activities of daily living and mood in free-living older volunteers. Phytother Res. 2004;18:531-7)