Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan KAM-kongressen 2005 Sundvollen hotell 22.-24. april © Dag Viljen Poleszynski.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan KAM-kongressen 2005 Sundvollen hotell 22.-24. april © Dag Viljen Poleszynski."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan KAM-kongressen 2005 Sundvollen hotell april © Dag Viljen Poleszynski

2 Optimal ernæring vs. kosttilskudd  Optimal ernæring…  - er tilpasset menneskets genetiske forutsetning  - er tilpasset hver enkelt genotype  - har optimalt innhold av protein, fett, vitaminer, mineraler, sporstoffer  - har optimal balanse mellom alle nødvendige/ nyttige næringsstoffer  Kosttilskudd kan…  - kompensere for lav næringstetthet/ubalanse i maten  - forebygge sykdom/skade/ styrke organismen  - brukes terapeutisk ved sykdom/forgiftninger  Tilskudd for livet/livsfaser  Tilskudd ved sykdom  Tilskudd i akuttmedisin

3 Optimal ernæring = basert på evolusjon

4 Menneskets DNA er stabilt  Hominidenes utviklingslinje skilte lag med primatene for >7 millioner år siden  98,4% av humane gener er felles med sjimpansen  Humant DNA er endret ca. 0,5% per million år  Siden overgangen til jordbruk har menneskets genetiske materiale endret seg omtrent 0,005%  Våre gener er 99,995 identiske med jegere og sankere som levde for over år siden

5 Genetiske endringer tar ofte lang tid  Ved vanlige livsstilssykdommer kan en rekke gener være involvert  Eksempler: Hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes type 2 og kreft  Fordi slike sykdommer opptrer sent i livet, gjerne etter at man har fått barn, blir de ikke selektert bort  De fleste moderne menneskers gener er tilpasset en livsstil som jegere og sankere

6 Homo sapiens - en kjøttspiser  Studier av forhistoriske boplasser viser at våre forfedre spiste stadig mer kjøtt de siste 2 mill. årene  Analyser av 229 jeger- og samlersamfunn beregnet at 56-65% av maten var av animalsk opprinnelse  Hos 3,8% besto minst 86% av animalske kilder; ingen samfunn inntok like mye bare fra planter

7 Ikke bare ett steinalderkosthold!  Animalsk protein: fra 10 E% til > 80 E%  Fett (mest animalsk): fra 10 E% til > 80 E%  Lite karbohydrat: fra < 5 E% til ca. 40 E%  Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer C20-C22  Lavere n-6:n-3-ratio enn i dag – optimalt 1-2:1 ?  Høyt inntak av kolesterol: mg/dag  Lavere Ca:Mg-ratio – ca. 1-2:1 (melk ca. 9:1)  Langt høyere næringstetthet enn dagens kosthold  Fytokjemikalier fra grønnsaker, bær, røtter, nøtter, frukt; bare periodisk høyt fiberinntak

8 Kostholdet i steinalderen vs i dag  Mer råkost (kjøtt, fisk, fugl, grønn- saker, bær, nøtter, røtter og frukt)  Ca 20% mer energi  Mer næringsrik mat  Mer proteinrik mat  Færre karbohydrater  Fett av høy kvalitet (ikke margarin!)  Mer fiber (ikke korn)

9 Steinaldermennesker spiste ikke..  Kumelk, kornvarer (fra år siden)  Bordsalt (NaCl)  Isolert sukker (ca. 900)  Poteter (fra 1750)  Plantegiftrester (etter 1930), radioaktiv mat (etter 1945)  Kunstige/syntetiske til- setningsstoffer (>1950)

10 Moderne landbruk - et tveegget sverd for menneskeheten  + Korn forsyner ca. 2/3 av matens proteiner og energi  - 15 planter gir 85-90% av all matenergi (korn, bønner, poteter/kassava, bananer, sukkerrør/-roer)  - Stort gap mellom menneskets ernæringsbehov da jordbruksrevolusjonen kom og næringsinnholdet i domestiserte gresstyper.  - Mange mennesker ble syke/fungerte dårligere som en direkte konsekvens av å spise denne nye maten.

11 Flere problemer med kornprodukter  Mangler essensielle næringsstoffer:  Vitaminene A, C, D, K, B 12  Inneholder protein av lav biologisk kvalitet (lite lysin/isoleucin)  Ugunstig forhold mellom  6- og  3-fettsyrer (7-18:1).  Inneholder ingen lange fettsyrer (arakidonsyre, DHA, EPA)  Mineraler og vitaminer har lav biologisk tilgjengelighet (økes ved fermentering)  Kan inneholde farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein) som kan utløse en rekke sykdommer  De som spiser mye korn, bør ta tilskudd for å oppveie kornets svakheter (bedre: spise mindre korn)  Peptider i korn (opioder) kan utløse autoimmunsykdom, psykiatriske og neurologiske lidelser  Insulineffekter av lektiner i hvete og mais kan bidra til fedme

12 Steinaldermaten var næringsrik  Sammenliknet med dagens kosthold:  2-5 ganger så høyt innhold av B-vitaminer  6-10 ganger så mye vitamin C  3-5 ganger mer vitamin A og E  2-4 ganger mer Ca og Mg  3-5 ganger mer Zn, K, Mn  >2 ganger mer P  8-10 ganger mer Fe og Cu  1/5-1/6 av mengden Na (salt)  Kilder: SB Eaton et al. Eur J Nutr 1997; 51: ;  SB Eaton, SB Eaton III. Eur J Nutr 2000; 29:

13 Steinalderkostholdet var oftest basedannende (229 varianter) Sebastian A mfl. Estimation of the net acid load of the diet of ancestral preagricultural Homo Sapiens and their hominid ancestors. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 76;

14 Hvordan var helsetilstanden før jordbruksrevolusjonen?  Fravær av miljø- og livsstilssykdommer:  Kreft (kun godartede svulster)  Overvekt (lokale kulturer)  Hjerte- og karsykdom  Type 2-diabetes  Tarmsykdommer (Crohns, ulcerøs kolitt, osv.)  Tannråte, emaljedefekter  Leddgikt, artrose, psoriasis

15 Weston A. Price: ”Nutrition and physical degeneration” (California 1945)  Lötschenthal, Sveits 1931: Ca mennesker levde isolert 1500 m.o.h.  De hadde verken lege eller tannlege, politi eller fengsel, ingen bråkmakere eller ungdomskriminelle  Dyrket rug, malte kornet selv og bakte brød, holdt sauer og kyr  Alle hadde utmerket helse  Lette deretter over hele kloden etter folkeslag på naturlig kosthold  Studerte i detalj tannstatus, kosthold og helse hos 14 ulike folkegrupper

16 Næringsinntaket hos 14 naturfolk sammenliknet med USA ca  Over 10 ganger så mye vitamin A og D  Fem ganger så mye kalsium  Fem ganger så mye magnesium  Inntil 18 ganger mer jern  Inntil 50 ganger mer jod (eskimoer)

17 Er kostholdet tilstrekkelig? Misner B. Food may not provide sufficient micronutrients to avoid deficiency. Townsend 2005;4:49-51

18

19 Skreddersydde kosttilskudd  Behovet for nødvendige næringsstoffer varierer fra person til person, med aktivitet, helsetilstand og alder  Metabolsk typebestemmelse: Metode for å finne ut hvilke næringsstoffer som til enhver tid er best tilpasset hver enkelt persons biokjemi  Hvis man følger disse prinsippene, vil kroppen lettere komme i balanse og bli i stand til å utnytte næringen i maten optimalt  Hvis næringsstoffene utnyttes optimalt, er det lettere å unngå og helbrede akutt og kronisk sykdom

20

21 Er metabolsk type individuell?  Alle er biokjemisk unike (RJ Williams) og har på grunnlag av genetiske og arvelige faktorer høyst forskjellig behov for ulike næringsstoffer  Det autonome nervesystemet kan være enten sympatisk eller parasympatisk dominert  Energistoffskiftet kan være balansert eller preget av en for langsom eller for rask glykolyse/oksidasjon  Energistoffskiftet påvirkes av kostholdet (andelen fett vs. karbohydrater)

22 Tilpasning til ulike metabolske typer  Alle bør unngå hvitt mel, sukker, raffinert salt, trans-/oksidert fett; ikke all ”sunn” mat er er bra for alle.  Mat og kosttilskudd kan fungere forskjellig, avhengig av hvilken metabolsk type man er.  Randomiserte studier av tilfeldig utvalgte næringsstoffer gitt til tilfeldige utvalgte grupper gir sjelden gode svar  Kostholdet bør tilpasses fenotyper/genetiske varianter (4 blodtyper, 3000 polymorfismer)

23 Ernæring og metabolske type  Matvarer som gjør venøst blod hos ulike oksidative typer (rask vs. langsom) surere, kan gjøre blodet til ulike autonome typer (sympatisk vs. parasympatisk dominert) mer basisk, og omvendt.  De samme degenerative sykdommene/symptomene kan forårsakes av tilnærmet motsatte kjemiske ubalanser  For motsatte metabolske typer behandles samme sykdom eller samme symptomer med helt forskjellig mat og kosttilskudd.  Først behandle etter metabolsk type (hvem man er), dernest etter de enkelte symptomene.

24 Generelle anbefalinger  Første bud: optimaliser kostholdet!  Gi tilskudd etter konstaterte behov  Ikke gi små barn piller (bruk oljer, pulvere, mineraler o.l. løst i vann/væske)  Kosttilskudd kan være billig livsforsikring: fettsyrer/DHA/EPA, vitamin C/D/E/K  Ta kosttilskudd med mat eller i en matrise av organiske stoffer (”grønne pulverblandinger”)

25 KosttilskuddGenerelt Øvre inntak Terapeutisk Vitaminer Tas av alle 3-4 x anbefalt Individuelt Mineraler Tas av alle Ca. anbefalt Individuelt Ω-3/6-fettsyrer Tas av alle g/d g/d Vitamin C Tas av alle Diarégrense 200 g/d i.v. Pyridoksin Fra 5-6 år 300 mg/d < 500 mg/d Karotenoider Mot sterk sol mg/d mg/d Koenzym Q10 Fra 5-6 år 150 mg/d mg/d Selen Fra tenårene µg/d Inntil 1000 µg/d Enzymer Alle > 30 år Kokosfett Tas av alle g/d g/d Udo’s/hampolje 1-2 SS/d 8-10 SS/d

26 ”Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens” (Schiller, 1802)  For mye vitamin E kan drepe deg 12. nov Av: Ingrid Spilde, journalist Pøser du på med vitamintilskudd for å forlenge livet? En ny undersøkelse peker mot at store doser E-vitaminer i stedet øker sjansene for å dø på et hvert tidspunkt i livet. 12. nov Av: Ingrid Spilde, journalist Pøser du på med vitamintilskudd for å forlenge livet? En ny undersøkelse peker mot at store doser E-vitaminer i stedet øker sjansene for å dø på et hvert tidspunkt i livet.  Forskere fra USA, Spania og Storbritannia har kikket nærmere på hva store mengder E-vitamin gjør med helsa. Etter å ha analysert resultatene fra 19 forskjellige undersøkelser med over deltagere, kom teamet fram til en urovekkende konklusjon.  Det ser ut til at folk som hiver innpå daglige doser på mer enn 400 internasjonale enheter (iu) av vitaminet, har ti prosent større risiko for å dø på et hvert tidspunkt i livet, enn mennesker som ikke spiser kosttilskudd. I tillegg finnes det ingen beviser for at så høye doser E- vitamin hjelper for noe.

27 Miller mfl. 2004: High-dosage vitamin E supplement may increase all-cause mortality  19 kliniske forsøk analysert under ett  11 ”høydose” = IE (8 lavere doser)  Forskjellig størrelse: personer i utvalgene  Ulik varighet: 1,4-8,2 år  Svært syke (hjertepasienter, Alzheimers, Parkinsons) og helt friske i gruppene  Noen studier fokuserte på helse/sykdom, andre på infarkt/hjerneslag, flere oppga ikke død av alle årsaker  ”Relativ risiko” var 1,01 ved 200 IE og 1,07 ved 2000 IE/d; men absolutt dødsrisiko økte 0,48 %  Ingen statistisk signifikant økning i risikoen med økende vitamin E-inntak

28 Hvordan bruke kosttilskudd  Ta tilskudd av næringsstoffene som kroppen ikke får tilført i optimale mengder fra maten  Bruk tilstrekkelig dose = det som skal til for å gi ønsket effekt (jf. Klenner, Pauling, mfl.)  Bruk naturlige isomerer (f.eks. vitamin E: tokoferoler, tokotrenioler; naturlig betakaroten)  Bruk forbindelser som gir høyest mulig opptak (aminosyrebundet, i oljebase, osv.)  Bruk forbindelser som gir målrettet opptak (jf. Revici)  Bruk tilskudd uten skadelige fyllstoffer (eks. fargestoffer)  Bruk konsentrater av mat/næringsstoffer i organisk matrise

29 Kosttilskuddenes 10 på topp 2004  Rød solhatt (Echinacea) lindrer forkjølelse (Goel V mfl. Efficacy of a standardized echinacea preparation (Echinilin) for the treatment of the common cold: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. J Clin Pharm Ther. 2004;29:75-83)  Omega-3-fettsyrer gir mindrehjerteinfarkt og hjerneslag (Wang C mfl. Effects of omega-3 fatty acids on cardio-vascular disease. Agen- cy for Healthcare Research and Quality Pub. No. 04-E009-2, mars 2004)  Omega-3-status viktig ved hjertesykdom (Harris WS mfl. Omega-3 Index: a new risk factor for death from coronary heart disease? Prev Med 2004;39:212-20)  Black cohosh motvirker brystkreft (Hostanska K mfl. Cimicifuga racemosa extract inhibits proliferation of estrogen receptor-positive and negative human breast carcinoma cell lines by induction of apoptosis. Breast Cancer Res Treat. 2004;84:151-60)  Glukosamin + MSM mot osteoartritt (Usha PR mfl. Randomised, double-blind, parallel, placebo-controlled study of oral glucosamine, methylsulfonylmethane and their combination in osteoarthritis. Clin Drug Invest 2004;24:353-63)

30 10 på topp forts.  Vitamin C + E gir mindre Alzheimers (Zandi PP mfl. Reduced risk of Alzheimer disease in users of anti-oxidant vitamin supplements. Arch Neurol 2004;61:82­8)  CLA (4,5 g/d) bidrar til vektnedgang (Gaullier JM mfl. Conjuga- ted linoleic acid supplementation for 1 y reduces body fat mass in healthy overweight humans. Am J Clin Nutr. 2004;79: )  Q10 motvirker skader av statinbruk (Rundek T, mfl. Atorva-statin decreases the coenzyme Q10 level in the blood of patients at risk for cardiovascular disease and stroke. Arch Neurol. 2004;61:889-92)  Lutein mot makuladegenerering (Richer S mfl. Double-masked, placebo-controlled, randomized trial of lutein and antioxidant supple- mentation in the intervention of atrophic age-related macular degene- ration: the Veterans LAST study (Lutein Antioxidant Supple- mentation Trial). Optometry. 2004;75:216-30)  Gingko biloba bedrer humør og funksjonsevn hos eldre (Trick L mfl. The effects of Ginkgo biloba extract (LI 1370) supplementa-tion and discontinuation on activities of daily living and mood in free- living older volunteers. Phytother Res. 2004;18:531-7)


Laste ned ppt "Kosttilskudd – når, hvorfor og hvordan KAM-kongressen 2005 Sundvollen hotell 22.-24. april © Dag Viljen Poleszynski."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google