Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Traumebevisst omsorg RVTS i barnehøyde 5. juni, 2012 Inger Lise Andersen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Traumebevisst omsorg RVTS i barnehøyde 5. juni, 2012 Inger Lise Andersen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Traumebevisst omsorg RVTS i barnehøyde 5. juni, 2012 Inger Lise Andersen

2 Overskrifter

3 Den tre-delte hjernen. “Reptilhjernen” Hjernestammen og det autonome nervesystem “Følelseshjer nen”. Det limbiske system “Den tenkende/reflek- terende hjerne” Prefrontal cortex Snakker gjennom kroppen og impulser Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Bruker ord, kan tenke og planlegge Ogden, 2005; Fisher, 2008

4 Hva skjer når vi blir retraumatisert / trigget? “Reptilhjernen og følelseshjernen” reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(Prefrontal cortex) om å slå seg av. Trussel “Den tenkende hjernen” slås av, for å sikre instinktiv handling Ogden, 2005; Fisher, 2008

5

6 Traumer blir husket av våre følelser og av kroppen •Mennesker ‘husker’farlige hendelser med kroppen og følelsene fordi det hjelper oss til å reagere raskere neste gang vi er i fare. Kroppen reagerer raskere enn vi klarer å tenke. •Når vi husker noe uten bilder eller ord, eller ikke husker alt, føles det ikke som et minne – det er som om det skjer NÅ. •Vi reagerer, føler og forestiller oss, uten å kjenne igjen at det er fortiden som påvirker nåtiden. Siegel, 1999, Fisher, 2009

7 Kroppslige og følelsesmessige minner oppleves som følelser, ikke som minner. • “ Jeg har det dårlig, men skjønner ikke hvorfor”. •Følelse av desperasjon – ønsker å dø. •Skam og depresjon – nummen, håpløs og hjelpeløs. Skyldfølelse, orker ikke stå opp. •Desperat etter hjelp – Klengete, forlangende, misfornøyde hvis de får “feil” type hjelp Fisher, 2008

8 “Children raised in the vortex of violence have learned that non-verbal information is more important than verbal.” Perry, 2001

9 Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller stivner Eller overgir oss Eller løper Eller skriker på hjelp.

10 Traumatisering påvirker evne/mulighet til livgivende relasjoner med andre. •Orienterer mot fare: Stoler ikke på andre, unngåelse av nye situasjoner og mennesker, en følelse av at verden ikke er trygg. •Tilstivnet ( freeze): Paralysert av redsel, ikke i stand til å snakke eller handle. Ekstrem vaktsomhet. • Sloss/flykte ( fight/flight): Raseri, selvskading, stikker av gårde, aggressiv atferd, rusmisbruk. •Overgivelse ( Submission): passiv, tomhet, skamfull, selvhat og håpløshet. •Attachment cry: Klynger seg til hjelpere, eller ber om hjelp, men mistenksomhet og mangel på tillit står i veien for muligheten til å dra nytte av hjelpen som tilbys. Fisher, 2009

11 Dissosiasjon Når barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt som skjer. De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke tilstede i hendelsen med hele seg. Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen. Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad hvordan de fremstår når minnene blir trigget.

12 Når minner trigges, vil vi kunne se at den lille jenta eller den lille gutten, som en gang måtte flykte, dukker opp igjen. Eller kanskje er det den rasende ”12 åringen” som dukker opp? Den som aldri fikk sagt i fra, og som hele tiden passer på at folk ikke kommer for nær? Barnet/ungdommen vi har foran oss forandrer kanskje både uttrykk og væremåte. Da kan det være at de rett og slett dissosierer, og selv opplever at de – her og nå - er i en reell faresituasjon, der det ikke er trygt nok å være med hele seg.

13 Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon Pre-traumatisert Personlighet “Going On with Normal Life” Part of the Personality Traumatized Part of the Personality There is always a part of us that “carries on” with normal life, no matter what happens and how bad things are But we also have to watch out in case it happens again, so there’s also a part of us that holds the emotional and body memories Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

14 Window of tolerance “Window of Tolerance”* Optimal Aktiveringssone For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. “ For lav aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller hoverende/ uinteressert Høy aktivering Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)

15 Vi ser symptomene hos oss også.. “Window of Tolerance”* Optimal Arousal Zone For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Hyperarousal Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

16 Jobbe på flere plan

17 Å regulere egne reaksjoner/følelser • Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned. •Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal: •Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun burde ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller “kapteinen har virkelig forlatt skuta nå”, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen. Fisher, 2010

18 Hva avhenger barns utvikling av?

19 Omsorgsbegrepet

20 Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Trygghet RelasjonerFølelsesregulering

21 Traumebevisst omsorg Trygghet AffektreguleringRelasjon

22 Hva skiller TBO fra andre tilnærminger?

23 TRYGGHET

24 Relasjon

25 Tilknytning

26 Affektregulering

27 Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

28 Kompetansetrekanten

29 Hvordan kan vi hjelpe?

30 Hjelpe forts.

31 Vi trenger selvtillit/ tro på oss selv!!

32 Konkrete råd

33 Råd forts.

34

35 Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger.

36 Og ikke all mulig beskyttelse:

37 Hva med oss voksne?

38 Omsorg for traumatiserte barn er en utholdenhetstest!!

39 Våg å tro på deg selv, også når det virker uoverkommelig… 

40 Nyttige linker


Laste ned ppt "Traumebevisst omsorg RVTS i barnehøyde 5. juni, 2012 Inger Lise Andersen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google